Monogame???

[Gjest Anonymous]

Er vi mennesker egentlig skapt for å være monogame???

Er det naturlig egentlig?

:-?

Undrende

[Gjest Anonymous]

for meg føles det veldig naturlig

jeg har funnet en gutt som jeg vil ha i fred..

og jeg vil ikke ha noen andre...

når jeg ser på andre gutter, så tenker jeg bare på han

og slik har det vært i 4 år nå..

hvorfor skulle det ikke forbli slik for alltid..

bare vi er flinke til å "stelle med" forholdet vårt?

hilsen

"fremdeles nyforelsket"

[Mathias]

Tja, de gangene det "slir ut" kommer det alltid en dødelig kjønnssykdom, eller sivilisasjoner går til grunne pga dekadense og orgier...

Kanskje det er tegn på at vi må holde oss til en?

[Gjest Duchess]

For noen: Ja

For andre: Nei

[Gjest Anonymous]

8)

Hvis vi stammer fra apene, så vet vi jo hvordan de holder på!

Eller se på oss mennesker idag, det er vel ikke akkurat så mange i nyere generasjoner som KUN har hatt EN PARTNER????

Bra innlegg!

[Gjest Janna]

Det er en diskusjon jeg ikke gidder å ta.

Sier som Duchess jeg... For noen, ja. For andre, nei.

[aline]

Godt spørsmål ja!

Ikke hva som passer for hver enkelt av oss, for som det mennesket vi er, i utvikling, så vil forskjellige ting passe forskjellige mennesker.

Men sånn fra bunnen av, var arten menneske naturlig monogamt? Som svanen og endel kråker f.eks.?

Eller er arten menneske ikke monogamt, at det er noe vi har "blitt" ettersom vi fant ut at vi syntes det virket ok?

hm.. hvordan finner man ut sånt da?

[aline]

eh.. må bare sette inn noe jeg fant i min søken etter visdom..

"Effekt av hannhjelp hos fugler:

Næring Hannhjelp Forpl.syst.

Frukt Unødvendig (tropene) Leik

Insekter Ikke absolutt nødvendig Delvis polygyni

Fisk o.l. til havs Absolutt nødvendig Monogami "

Dette vil da kanskje si det slik, at så lenge man er absolutt nødvendig med Hannhjelp, så lever man som monogame, for å sikre fremtiden til avkommet.

Men dersom det ikke er absolutt nødvendig med hannhjelpen, så lever man i delvis polygyni, for det er ikke like nødvendig å holde seg til èn for å sikre fremtiden til avkommet.

Og dersom hannhjelp er unødvendig for å sikre fremtiden til avkommet, så lever man som endel mennesker gjør i dag, "forplantningssystem = Leik" !! fordi man klarer å sikre fremtiden selv, og derfor ikke er avhengig av èn fast/stabil partner.

Og det sier vel kanskje litt om hvorfor vi får mer og mer utroskap også? fordi vi ikke lenger er avhengige av å være to for å sikre fremtiden til avkommet? eller oss selv?

hm... :-?

[Gjest Anonymous]

Meget bra svar Aline..

Du skjønner litt av hvorfor jeg kom med dette innlegget.

Har lest masse innlegg her inne om utroskap og folk som blir betatt av andre enn den de har som kjæreste/samboer/ektefelle.

Samfunnet har vel på en måte skapt disse 'rammene' om at vi skal leve med en og være h*n trofast, både fra kristenhistorien og utviklingen ellers.

Men er det egentlig naturlig? Det er jo selvsagt forskjellig fra individ til individ, men generelt så undertrykker vi mennesker naturens gang i forhold til lyster og seksuelle behov.. Er det riktig da? 8)

[aline]

dersom jeg skal forfølge min egen tenkte teori, så var det viktig med monogami for mennesket tidligere. Når ikke hunnen ville klart å fø opp oppkommet uten nødvendig hannhjelp!

Så det vil si at vi kanskje var monogame, som art, tidligere.

Men slik vi, som art, har utviklet oss, så er vi ikke lenger avhengige av hannhjelp for å skaffe mat og beskyttelse, slik at avkommet får en trygg fremtid, derfor så er forplantingsprosessen kanskje gått fra monogai til leik? Fordi hunnen klarer å fostre opp avkommet uten hannhjelp?

Men endel av oss velger å leve "serie.monogamt" fordi endel følelser og tanker henger tilbake i monogamitiden. Og er man glad i sin partner, så tar man det hensynet!

[Gjest Thor Divel]

Jeg er overbevist om at monogami ikke er naturlig for oss mennesker.

Vi vil så gjerne at vårt eget trygghetsbehov, våre barns oppvekst, drømmen om et livslangt lykkelig liv med èn partner osv, skal være forenelig med vår natur, men slik er det dessverre ikke for svært mange.

Naturen har plassert noen "rare" mekanismer i oss, som gjør at vi "går lei" av samme partner, men mange, svært mange velger å fortrenge det, og heller leve videre i et kaldt forhold, hvor vi tror/syns at ovenfornevnte trygghet, barnas oppvekst, drømmen om èn partner, er ivaretatt...

I dag har jo heller ikke kvinnen, slik som det er nevnt her, det samme behovet for mannen som "stødig far" til sine barn. Mannen oppfyller i dag, mye mer enn før, rollen som seksualpartner for kvinnen, den tiden hun fortsatt har lyst på han, og slik er det for oss menn også.

Jeg spår at vi får en rask utvikling de nærmeste 100 årene, der hele familiebegrepet, den livslange monogami, blir avløst av forhold som varer den "naturlige" tiden, dvs fra 3 til 7-8 år, og at vi bytter partner flere ganger i livet. Selve foreldrerollen kommer vi nok til å ivareta med ansvar og omsorg, men man får en mye sterkere "oppblanding" enn i dag, av barn fra flere av partnernes forhold.

Det vil være en helt naturlig måte å leve om en del år.

[Gjest Anonymous]

De aller fleste av oss er i beste fall SERIE-MONOGAME!

Svært-svært få mennesker er helt monogame. Det faller ganske enkelt ikke naturlig for oss.

Det vil i praksis si at vi kun har ÉN partner gjennom hele livet.

Ingen før, og ingen etter.

Nei, DET tror jeg ikke på.

Kun svært unge eller over-romantiske personer velger bevisst å tro på dette våset!

De aller fleste mennesker har faktisk gjerne 2 partnere på én og samme tid.

Det vil vel i praksis si at vi på en måte "sikrer" oss med en annen person i livet vårt.

Romantiske eller unge mennesker vil helt sikkert ikke høre på dette øret.

Men jeg garanterer at også DERES tid kommer, - da dere vil begynne å revurdere en del standpunkter og holdninger dere har "lagt dere til" gjennom livet. Lykke til med oppvåkningen.

Og husk - dette er ikke ment kynisk. Jeg er bare blitt realist etterhvert.

Man har vel ikke noe valg kanskje.

Hvis man da ikke foretrekker å bli såret gang på gang!

Noe jeg personlig blir spart for, siden jeg nå kjenner menneskets sanne natur. Har mistet noen illusjoner underveis, men jeg foretrekker uansett å ha et realistisk syn på livet. Ikke rosenrødt. Da oppnår man bare å lure seg selv. Det er et selvbedrag uten sidestykke. Som man kunne le av, om det ikke var så tragisk.

Noen tanker fra meg.

[monja]

For noen: Ja

For andre: Nei

Synes dette svaret passa godt jeg

[OppNed]

Jeg liker tanken på serie-monogami...

Fryktelig vanskelig å uttale seg om annet enn ens egen erfaring, men etter tre-fire mer eller mindre over-tid-forhold så er min erfaring at dette fungerer bra.

Som enkelte etterhvert kanskje begynner å forstå, så synes jeg det alleraller viktigste i et forhold er dette med å ikke fucke opp den andre på den måten at løgner og lureri skal bli en altoverskyggende faktor og årsak til brudd.

Min erfaring er at behov endrer seg over tid. Den mannen som oppfylte mine krav for ti år siden ville ikke holdt mål i dag. Tilfeldigheter gjorde sitt til at dette tok slutt. Den mannen som oppfyller mine krav i dag er helt perfekt for meg. Jeg liker tanken på at han skal være der om ti år. Men hvem vet???

Så lenge vi er ærlige og oppriktige ovenfor hverandre, så er det meste OK. Men når unnskyldninger og ansvarsfraskrivende og vikarierende motiver tar overhånd i et forhold, så er det ideelle at folk er så selvstendige at de hekker tilværelsen uten vedkommede.

Maiken

[Gjest anonym i dag]

En biolog har svart kort på dette om mennesker som "art" er polygame på spørre siden "Spør en biolog". Det var jeg som stilte spørsmålet der, i fjor på denne tiden.

Jeg var også nysgjerrig på dette. Det er lett å finne eksempler på fugler som har samme make livet ut, men hvordan er det med pattedyr?

Føler selv at det er naturlig og "instinktivt" å holde meg til en. Jeg syns biologens svar her er interessant, siden biologi ofte, litt for ensidig, etter min menig, blir trukket inn som forklaring på utroskap.

Jeg tror biologi og instinkter kan forklare utroskap, men at det også finnes instinkter som stabiliserer parforholdet og gjør oss trofaste. F.eks behovet for trygghet og fenomenet sjalusi.

Se her

http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=30

[Hedda-78]

Om ein ser på mennesket som eit dyr (og det er vi jo), er eg overbevist om at menneska av natur ikkje er monogame. Det ligg ikkje i vår natur. Monogamien (eller: den påståtte monogamien) i vårt samfunn i dag, er tillært og påtvungen gjennom sosiale normer. Mange lid under desse normene og klarer ikkje å halde seg til dei ( og er utru). Dei aller fleste kulturar har da også ein annan samlivsform enn vi, f.eks. fleirkoneri, eller at menn bur i ein bustad og kvinner i ein annan, eller at ei kvinne kan ha fleire menn, eller at mange deler kone osv. osv. Monogami som samlivsform eksisterer stort sett berre i den vestlege verda.

Eg trur, som ein over her, at om nokre år vil dagens samlivsform ikkje eksistere lenger og vi får eit meir fleksibelt syn på kva som er utruskap og ikkje.

[Gjest Anonymous]

Bra skrevet Hedda, jeg er SÅ enig med deg! 8)

Ikke dermed sagt at jeg vet om det er riktig retning eller ikke, men det er faktisk slik samfunnet legger tilrette for forhold og samliv idag!

Så får vi se om verden blir bedre eller verre da, men naturens gang... eller var det samfunnets gang...

[Gjest anonym i dag]

Jeg er enig i at det ikke er naturstridig å være polygam. Jeg mener det er heller ikke naturstridig å være monogam.

Men polygamien er likevel tross alt både i naturen og kultur forbeholt hankjønnet.

Vår historie og biologi gir oss jenter (desverre?) lite støtte for at vi er normalt polygame. Men vi kan jo lære så klart.

Når er jeg forresten rimelig fornøyd med å tilhøre en art der i all hovedsak både hann og hunkjønn holder seg til en partner.

Sånn ser jeg verden. Og den som oppfatter det sånn at alle går rundt og har sex med alle. Hm. Han må være i en annen verden enn meg.

Selv i kulturer med flerkoneri, er det ikke sånn.

Jeg må også legge til at som biolog blir jeg rimelig irritert på hvor lett det er for folk som ikke har filla peiling på hvordan "dyr gjør det" å påstå at monogami er naturstridig :evil:

Når det gjelder gamle kulturerer er jeg ikke så stødig. Men har et eksempel fra Babylonia (3.700 år siden). Vel de hadde kultur og regler de som vi og kanskje er det "naturstridige" regler. Men en av 280 bestemmelser (Kong Hammarubis lover) hogd inn i kileskrift på en stein sier:

Sett at man finner en gift kvinne i seng med en mann, da skal man binde begge to og kaste dem i elva.

At slike regler fantes og finnes er jo selvfølgelig et tegn på at utroskap fantes og finnes.

At utroskap har eksistert i alle årtider. Er ikke noe grunn til at det er greit. Løgn, bedrageri, tyveri, drap. Har også eksistert. Det er også instinktivt og dyrisk.

Dyr dreper som kjent, også hverandre i kamp. Altså drep i vei ?

Hedda skriver at det er (har vært?) kulturer der en kvinne kan ha mange menn. Det er i så fall interessant. Kan du fortelle mer om det Hedda. Jeg går ut i fra, at det ikke er bare noe du fant på.