13 års eksteskap i dass?

[AnonymBruker]

Jeg er så oppgitt og rådløs. Jeg er mann. 

Vi har vært gift i 13 år. 3 år i lag før det. Ble i lag under studiene og holdt gjennom. Flyttet opp og ned landet. Fått en 3 åring i hus. 

Omkring når 3åringen kom fikk jeg en depresjon, og derifra har det vært nedover siden. Han startet med prematur, så kolikk og er mye oppe om natten enda. Står opp senest kl 5. Vi er begge ganske slitne. Og jeg kjenner at en natt her og der ordner ikke problemet selv om vi forsøker å avlaste innimellom.

Vi har sluttet helt med sex for sikkert... 6 måneder siden. Hun skylder på manglende sexdrift fra meg men jeg synes egentlig at sexlivet har vært ganske trasig fra dag 1. Og jeg forsøkte å ha en prat med henne om at jeg spesielt nå trenger en klem i ny og ne, trenger litt nærkontakt. Det varte en god uke.

Hun er kjempe god, varm og snill. Men jeg føler vi mister hverandre på en del ting om hvordan man skal takle dette. Hun skal heller ta all nattebiten og kjøre seg i grus enn å la meg hjelpe når jeg har overskudd og lyst (ikke minst). Dette gjør igjen at hun ikke har overskudd til å prate noe særlig på kveldene og jeg føler vi er venner som bor i lag. Jeg sliter enda med depresjon men går til behandling. Jeg føler meg alltid som siste prioritet da ungen selvfølgelig går først, og hun må være nr 2 fordi hun er så sliten. Jeg er lei av å ikke bli sett og hørt...  

Har mest lyst å pakke sammen sakene mine, men er redd for å bli alene. Tror en uke med 3åringen og en uke "fri" høres forlokkende ut... Samtidig, det er  50% av livet hans jeg ikke får oppleve.

Noen som kan gi noen tips, råd, innspill, erfaringer.. Hva som helst... Jeg er så oppgitt og frustret. 

Anonymkode: ba4d1...d55

[Andro]

Oppsøk terapi. Du kan ikke bare flykte. Ingenting blir bedre av at du surver et anna sted.

[AnonymBruker]

6 måneder siden sex betyr langt i fra "sluttet helt med sex". Du ser på dette fra et veldig egoistisk perspektiv. 

Du sier du er deprimert og lei av å ikke få sex (når DU vil?) men sier at du også har manglende sexdrift pga depresjonen. Skjønner du ikke at sex også må skje når hun vil, og at du er syk og går utover hennes sexlyst? 

Dere fikk et barn som var prematur, skjønner du ikke at hun som fødende kan lide i ettertid av dette som for mange er et traume? Du presterer til og med å irritere deg over at barnet blir prioritert foran deg! 

Det er veldig mye meg, meg, meg her og du føler deg lei, men virker ikke som at du tenker noe på at hun også er et menneske? Det er ikke bare deg i sentrum av verden. 

Anonymkode: 00c20...8fa

[AnonymBruker]

Du får trøste deg med at de fleste ekteskap går i dass.

Anonymkode: 7f1c7...ad4

[AnonymBruker]

Dere er begge slitne etter en hard start med den lille og din langvarig depresjonssykdom. Vær tålmodige med hverandre, dere har det ikke lett nå. 

Anonymkode: a96e7...650

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

6 måneder siden sex betyr langt i fra "sluttet helt med sex". Du ser på dette fra et veldig egoistisk perspektiv. 

Du sier du er deprimert og lei av å ikke få sex (når DU vil?) men sier at du også har manglende sexdrift pga depresjonen. Skjønner du ikke at sex også må skje når hun vil, og at du er syk og går utover hennes sexlyst? 

Dere fikk et barn som var prematur, skjønner du ikke at hun som fødende kan lide i ettertid av dette som for mange er et traume? Du presterer til og med å irritere deg over at barnet blir prioritert foran deg! 

Det er veldig mye meg, meg, meg her og du føler deg lei, men virker ikke som at du tenker noe på at hun også er et menneske? Det er ikke bare deg i sentrum av verden. 

Anonymkode: 00c20...8fa

Jeg var kanskje ikke god her i fremstillingen. 

Jeg ønsker sex, jeg er fleksibel på tid, hvordan og ja... det mest. Hun har ikke overskudd og er ikke ivrig. Når det skal skje så oppleves det som plikt. Jeg mener vi begge har et ansvar om å initiere og å gjøre det ønskelig. Jeg føler jeg har prøvd, hun har før telt antall dager siden sist som et argument for å ha sex. 

Jeg mente aldri å si at jeg skal prioriteres foran barnet. Han er først. Alltid. Uansett. 

Anonymkode: ba4d1...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

6 måneder siden sex betyr langt i fra "sluttet helt med sex". Du ser på dette fra et veldig egoistisk perspektiv. 

Du sier du er deprimert og lei av å ikke få sex (når DU vil?) men sier at du også har manglende sexdrift pga depresjonen. Skjønner du ikke at sex også må skje når hun vil, og at du er syk og går utover hennes sexlyst? 

Dere fikk et barn som var prematur, skjønner du ikke at hun som fødende kan lide i ettertid av dette som for mange er et traume? Du presterer til og med å irritere deg over at barnet blir prioritert foran deg! 

Det er veldig mye meg, meg, meg her og du føler deg lei, men virker ikke som at du tenker noe på at hun også er et menneske? Det er ikke bare deg i sentrum av verden. 

Anonymkode: 00c20...8fa

Dette.

TS er en typisk mann som bare ser hva han ikke får av partner istedenfor å tenke over hva han gir til partner.

Man må yte for å nyte.

Anonymkode: f039a...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har ikke overskudd og er ikke ivrig. Når det skal skje så oppleves det som plikt.

Anonymkode: ba4d1...d55

Hvordan kan hun vise lyst og overskudd når hun reint faktisk er sliten og den som skal friste henne i senga er deprimert? 

Anonymkode: a96e7...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan kan hun vise lyst og overskudd når hun reint faktisk er sliten og den som skal friste henne i senga er deprimert? 

Anonymkode: a96e7...650

Enig. Jeg tror dere begge trenger alenetid til å gjøre ting som gir dere energi. Du trenger å jobbe med depresjon. Og så jobbe på å komme nærmere, kanskje ved hjelp av terapi

.

Anonymkode: 192ef...97f

[AnonymBruker]

Med en 3 åring 13 år som gift og en 3 åring i hus er det ikke unormalt å stå opp kl 5, og med 6 måneder uten sex. 

Mitt tips er å prøve ca 1 år med terapi begge 2, så er det mulig du finner mening i livet ut over underholdning her inne igjen. 

Anonymkode: 29e66...ed9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Jeg tror dere begge trenger alenetid til å gjøre ting som gir dere energi. Du trenger å jobbe med depresjon. Og så jobbe på å komme nærmere, kanskje ved hjelp av terapi

.

Anonymkode: 192ef...97f

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Med en 3 åring 13 år som gift og en 3 åring i hus er det ikke unormalt å stå opp kl 5, og med 6 måneder uten sex. 

Mitt tips er å prøve ca 1 år med terapi begge 2, så er det mulig du finner mening i livet ut over underholdning her inne igjen. 

Anonymkode: 29e66...ed9

 

Takk til dere to. Jeg håpet på litt motiverende ord, noe som hjelper på eller kan peke en positiv retning. 

Anonymkode: ba4d1...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Takk til dere to. Jeg håpet på litt motiverende ord, noe som hjelper på eller kan peke en positiv retning. 

Anonymkode: ba4d1...d55

Tipset mitt er som tidligere; start å leve ditt liv i den virkelige verden. Søk venner, og noe som gir deg innhold og glede. Da vil du nok begynne å se det positive i livet. Med ekte relasjoner. 

Anonymkode: 29e66...ed9

[erter]

Typo

Endret 13. mars 2023 av erter

[AnonymBruker]

  Det er litt av depresjonen min... Men jeg aner ikke hva som gir meg innhold og glede. Er totalt flat. Ingenting frister. Har i lag med behandler begynt å prøve en mer positiv tankeretning og å trene når det går an.. .Men alt er så utrolig tungt å gjøre. 

Takk for at du tar deg tiden til å svare, og å prøve. Det betyr noe. 

Anonymkode: ba4d1...d55

[Carrot]

Du skriver du går i terapi, har du snakket om dette der? Eller fokuserer dere kun på depresjonen og ikke tankene rundt? 

[AnonymBruker]

Hva mener du med "jeg synes egentlig at sexlivet har vært ganske trasig fra dag 1"? Altså fra dere ble sammen? Hvorfor forventer du at noe som var ikke optimalt i utgangspunktet, skal kunne bli supert i en såpass krevende livssituasjon som dere er i med krevende barn + søvnmangel + depresjon?

Anonymkode: db58b...c3b

[AnonymBruker]

erter skrev (Akkurat nå):

Det er litt av depresjonen min... Men jeg aner ikke hva som gir meg innhold og glede. Er totalt flat. Ingenting frister. Har i lag med behandler begynt å prøve en mer positiv tankeretning og å trene når det går an.. .Men alt er så utrolig tungt å gjøre. 

Takk for at du tar deg tiden til å svare, og å prøve. Det betyr noe. 

 

Du vil nok føle deg mye bedre om du slutter å ramse opp aldere og varigheten av forhold/ekteskap daglig på KG. Å gjøre det til en så stor del av sitt liv er ganske sykelig. Og jeg forstår at det gjør deg flat. 

Anonymkode: 29e66...ed9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot said:

Du skriver du går i terapi, har du snakket om dette der? Eller fokuserer dere kun på depresjonen og ikke tankene rundt? 

Vi prater mye om det ja. Fordi jeg påvirker jo ikke positivt inn i forholdet heller. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva mener du med "jeg synes egentlig at sexlivet har vært ganske trasig fra dag 1"? Altså fra dere ble sammen? Hvorfor forventer du at noe som var ikke optimalt i utgangspunktet, skal kunne bli supert i en såpass krevende livssituasjon som dere er i med krevende barn + søvnmangel + depresjon?

Anonymkode: db58b...c3b

Forventet det egentlig ingenting... Jeg vet ikke. Jeg ønsker bare litt nærhet. Det har vært så mye annet flott at selv om sexen ikke har vært det "heftigste" så har totalpakken vært verd det. Nå er jeg mer usikker. 

Anonymkode: ba4d1...d55

[Elle Melle]

Jeg tenker dere er gjennom det tøffeste nå, det kommer til å bli sakte bedre og bedre. Barnet blir større og større og livet blir litt og litt lettere.  Det er ikke før man ser tilbake at man forstår hvor hinsides sliten og dermed ubrukelig på alle plan man kan bli av krevende småbarnstid, og dere hadde frykten med prematur og galskapen med kolikk i tillegg. 

Ikke gi opp ennå. Gi hverandre rausheten det er å ikke vurdere forholdet når det er på et lavmål på grunn av ytre ting i livet. Revurder heller  om noen år. Dere kommer til å bli bedre partnere for hverandre etter hvert, dere får sovet mer og du får jobbet med deg selv (for depresjon gjør jo ofte at man blir urimelig pessimistisk og uten håp). Så dukket den dere egentlig er som personer opp igjen når tåken letter litt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forventet det egentlig ingenting... Jeg vet ikke. Jeg ønsker bare litt nærhet. Det har vært så mye annet flott at selv om sexen ikke har vært det "heftigste" så har totalpakken vært verd det. Nå er jeg mer usikker. 

Anonymkode: ba4d1...d55

Skjønner. Det er nå likevel et godt stykke mellom "ganske trasig" og "ikke det heftigste"... Nå er det jo slik at ganske mange opplever forandringer i sexlivet etter at man har fått barn. På en måte må man skape det litt på nytt. Kanskje har det skjedd både fysiske og mentale forandringer som gjør at man må bli litt kjent på nytt.

Du skriver at hun er sliten men at du ikke får lov til å avlaste henne? Hvorfor er det slik? Kan det hende at hun er redd for at det skal forverre depresjonen din hvis du må ta mer av nattevåkingen? Kanskje dere bør legge en mer konkret plan slik at begge jevnlig får sovet en hel uforstyrret natt.

Anonymkode: db58b...c3b