Store forskjeller mellom menn

[AnonymBruker]

Forskning viser at det er store forskjeller mellom menn når det kommer til arbeid, helse og utdanning. Noen menn tjener mindre enn andre menn selv om de gjør samme jobb. Noen menn har dårligere helse og blir dårligere behandlet i helsevesenet enn andre menn. Noen menn sliter stort med utdanning som ikke er tilpasset deres livssituasjon og evner. 

Forskjellene innad mellom menn er større enn forskjellene mellom menn og kvinner. Forskjellen innad blant kvinner er også mindre. 

Hvordan skal vi tettet dette gapet? 

Det er en underklasse av menn i samfunnet som taper på alle områder. De er de mest ressurssvake i samfunnet, samtidig som de må betale for den historiske uretten noen menn har utsatt kvinner for. 

Anonymkode: b5e78...6e5

[AnonymBruker]

Kan du dokumentere disse påstandene? 

Anonymkode: 57dc3...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du dokumentere disse påstandene? 

Anonymkode: 57dc3...cbf

Kan du dokumentere dette spørsmålet?

Anonymkode: b5e78...6e5

[Example]

Det må nok gjøres noe for å fange opp gutta som sliter i ung alder. Å ha en horde med unge menn utenfor samfunnet er alltid farlig for alle. Det fører fort til ekstremisme, vold, kvinnehat osv. Det snakkes mye, men hvor mye gjøres det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan du dokumentere disse påstandene? 

Anonymkode: 57dc3...cbf

De er jo strengt tatt dokumentert når det er skrevet.....

Anonymkode: be755...1fa

[Anonymburker]

Example skrev (3 timer siden):

Det må nok gjøres noe for å fange opp gutta som sliter i ung alder. Å ha en horde med unge menn utenfor samfunnet er alltid farlig for alle. Det fører fort til ekstremisme, vold, kvinnehat osv. Det snakkes mye, men hvor mye gjøres det?

Enig.

Jeg skulle ønske det var et nettverk rundt meg da jeg var 19 år. Noen som fortalte meg at det å gå arbeidsledig over flere år gjør at man blir fraløpt av sine jevnaldrende og faller utenfor. At det nesten er umulig å hente seg inn igjen og at det gir store psykiske ringvirkninger.

Som 19-åring vet man ikke alltid konsekvensene av valgene man tar. Kanskje forstår man det ikke før man er langt oppi 20-årene. Da er skaden allerede skjedd og det er vanskelig å komme "ovenpå" igjen.

Jeg hadde aldri de rette menneskene rundt meg. Pappa døde før jeg ble ungdom, og min mor var mer av den fåmælte og litt likegyldige typen. Jeg ble ikke satt noen krav til. Jeg var heller ikke god til noe eller hadde ressursene til å ta tak i eget liv.

Hadde jeg vært en sosial person kunne jeg fort ha oppsøkt og kommet i feil miljø på denne tiden. Men jeg isolerte meg heller. På en måte hadde det kanskje vært bedre å komme inn i et eller annet miljø og ikke brukt hele det unge voksenlivet på å være ensom.

Selv i dag som snart 37-åring er jeg langt unna mine jevnaldrende. De fleste har 10 år med fast jobb på "baken", hus, partner og barn. Jeg ble ferdig med et fagbrev i 2018 som 32-åring, og fikk først fast jobb i 2022 som 36-åring. Er singel og barnløs og eier heller ingenting. Fagbrevet gir meg også kun knappe 400k i årsinntekt.

[Bombasi]

Ja det tror jeg nok på. 

Men dette er et tema som det kan det kan forskes mye på, og som alltid viser samme resultat, uten at noe gjøres med det. 

Akkurat som kvinnehelse. Det prates om hvert år på kvinnedagen, men ellers er det tyst. Og varsku-rapporten fra Kvinnehelseutvalget var nærmest en kopi av rapporten et annet større utvalg leverte for 20 år siden om det samme. 

Årene bare går i taushet uten at noe blir gjort. Og så har samfunnet en tendens til å sparke nedover, altså at skylden legges på de gruppene som ikke lykkes like godt, som om at de er ansvarlig for deres egen elendighet fordi de ikke lykkes. En form for gaslighting.

Norge har blitt et samfunn der det legges opp til vellykkethet, og forskjellene nedover bare øker og øker, for innsatsen rundt de utsatte, "lavere" gruppene er laber. 

Endret 13. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (18 minutter siden):

Enig.

Jeg skulle ønske det var et nettverk rundt meg da jeg var 19 år. Noen som fortalte meg at det å gå arbeidsledig over flere år gjør at man blir fraløpt av sine jevnaldrende og faller utenfor. At det nesten er umulig å hente seg inn igjen og at det gir store psykiske ringvirkninger.

Som 19-åring vet man ikke alltid konsekvensene av valgene man tar. Kanskje forstår man det ikke før man er langt oppi 20-årene. Da er skaden allerede skjedd og det er vanskelig å komme "ovenpå" igjen.

Jeg hadde aldri de rette menneskene rundt meg. Pappa døde før jeg ble ungdom, og min mor var mer av den fåmælte og litt likegyldige typen. Jeg ble ikke satt noen krav til. Jeg var heller ikke god til noe eller hadde ressursene til å ta tak i eget liv.

Hadde jeg vært en sosial person kunne jeg fort ha oppsøkt og kommet i feil miljø på denne tiden. Men jeg isolerte meg heller. På en måte hadde det kanskje vært bedre å komme inn i et eller annet miljø og ikke brukt hele det unge voksenlivet på å være ensom.

Selv i dag som snart 37-åring er jeg langt unna mine jevnaldrende. De fleste har 10 år med fast jobb på "baken", hus, partner og barn. Jeg ble ferdig med et fagbrev i 2018 som 32-åring, og fikk først fast jobb i 2022 som 36-åring. Er singel og barnløs og eier heller ingenting. Fagbrevet gir meg også kun knappe 400k i årsinntekt.

Gratulerer med fagbrev ❤️

Anonymkode: 670e4...b8e

[AnonymBruker]

Jeg tror vi må hjelpe hverandre, vi vanlige folk....

Anonymkode: 670e4...b8e

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (27 minutter siden):

Enig.

Jeg skulle ønske det var et nettverk rundt meg da jeg var 19 år. Noen som fortalte meg at det å gå arbeidsledig over flere år gjør at man blir fraløpt av sine jevnaldrende og faller utenfor. At det nesten er umulig å hente seg inn igjen og at det gir store psykiske ringvirkninger.

Som 19-åring vet man ikke alltid konsekvensene av valgene man tar. Kanskje forstår man det ikke før man er langt oppi 20-årene. Da er skaden allerede skjedd og det er vanskelig å komme "ovenpå" igjen.

Jeg hadde aldri de rette menneskene rundt meg. Pappa døde før jeg ble ungdom, og min mor var mer av den fåmælte og litt likegyldige typen. Jeg ble ikke satt noen krav til. Jeg var heller ikke god til noe eller hadde ressursene til å ta tak i eget liv.

Hadde jeg vært en sosial person kunne jeg fort ha oppsøkt og kommet i feil miljø på denne tiden. Men jeg isolerte meg heller. På en måte hadde det kanskje vært bedre å komme inn i et eller annet miljø og ikke brukt hele det unge voksenlivet på å være ensom.

Selv i dag som snart 37-åring er jeg langt unna mine jevnaldrende. De fleste har 10 år med fast jobb på "baken", hus, partner og barn. Jeg ble ferdig med et fagbrev i 2018 som 32-åring, og fikk først fast jobb i 2022 som 36-åring. Er singel og barnløs og eier heller ingenting. Fagbrevet gir meg også kun knappe 400k i årsinntekt.

Du ser dem har hus, du ser dem har bil
Du ser dem bare glir forbi
Du kan se de har jobb, og at de aldri har fri
Du ser dem bare glir forbi
Du ser dem har kids, du kan se dem har et liv
Du kan se dem bare glir forbi
Du kan se de har alt, det vi driter så i
At vi lar dem bare gli

Jeg bare sitter her og følger med på verden
Er fem og tyve år og men føler meg som 16
Åpner øya og får realiteten i fleisen,
Jeg burde vært oppe i toppen,
Er ikke halveis opp i heisen

 

Anonymkode: 6acef...851

[Gorgonzola]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2023 den 13.43):

Forskning viser at det er store forskjeller mellom menn når det kommer til arbeid, helse og utdanning. Noen menn tjener mindre enn andre menn selv om de gjør samme jobb. Noen menn har dårligere helse og blir dårligere behandlet i helsevesenet enn andre menn. Noen menn sliter stort med utdanning som ikke er tilpasset deres livssituasjon og evner. 

Forskjellene innad mellom menn er større enn forskjellene mellom menn og kvinner. Forskjellen innad blant kvinner er også mindre. 

Hvordan skal vi tettet dette gapet? 

Det er en underklasse av menn i samfunnet som taper på alle områder. De er de mest ressurssvake i samfunnet, samtidig som de må betale for den historiske uretten noen menn har utsatt kvinner for. 

Anonymkode: b5e78...6e5

Alt dette stemmer, det var senest en forsker på radion forleden dag som verifiserte funnene. Men ingen bryr seg, heller ikke meg, fordi jeg ikke kan huske hva forskeren het, ei heller om det finnes linker til forskningen. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi det som rammer menn er av en helt annen karakter enn det som rammer kvinner. 

[Rebecca30]

For å tette gapet mellom menn i ulike situasjoner trenger vi mer målrettet innsats og politikk som tar hensyn til disse ulikhetene. Vi kan ikke bare se på kjønn, men må også ta hensyn til andre faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, utdanning og helse. Å anerkjenne at menn også kan være ofre for urettferdighet og diskriminering er viktig for å skape et mer likestilt samfunn. 💪🏼👩🏻‍🤝‍👨🏽🌟