«Kan vi ikke bare bo sammen uansett da?»

[AnonymBruker]

Useless skrev (1 time siden):

Han overlever,jeg overlever og jeg var helt knust, det var så ille at jeg seriøst vurderte andre løsninger en å komme meg videre. Men uansett skal du ikke tenke på det for dere har barn og det vil forhåpentligvis gi han vilje til å stå på egne ben selv hvor knusende bruddet vil være for han. Vil vel anbefale at dere tar delt foreldreansvar om barna ikke er for små, da det vil gjøre det lettere for han. Bare gjør bruddet verdig og ikke la han tro at alt er i orden for din del intill du går ut døra. 

Dette er jo også noe å tenke på. Men hvis hun ønsker intimitet og ikke finner det hos mannen sin så hjelper det jo ikke å bli.

Det er godt mulig han finner en ny ja, vi menn er vel kjent for å hoppe rett inn i noe nytt når man blir forlatt, det døyver vel smerten litt og man håper å finne lykken igjen. Så hun må være klar over at det fort kan skje. 

Han må gjerne finne ei ny. Det unner jeg han. Om jeg ikke finner det, neivel, men jeg vil iallfall ikke finne hvis jeg forblir sammen med nåværende. 
TS

Anonymkode: daf52...cf0

[Hjelpsom]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Han må gjerne finne ei ny. Det unner jeg han. Om jeg ikke finner det, neivel, men jeg vil iallfall ikke finne hvis jeg forblir sammen med nåværende. 
TS

Anonymkode: daf52...cf0

Du har rett i det, du finner ikke en ny så lenge du er "fast" i det forholdet du er og du skal jo helst bryte ut før du leter etter en ny. 

Men ikke si til han at han finner seg sikkert ei ny og bli lykkelig med hvis du bryter, det blir som å gi han et ekstra spark mens han ligger nede og er knust etter som jeg har forstått at du tror skjer, Sånn som det virker nå så er du den han vil ha, og da blir det bare en ekstra sten på byrden hans.

Tror nok du finner ut av dette og at du egentlig har bestemt deg, men rett og slett ikke vet når du er klar for å ta steget.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Verdt å ta med i beregningen at dere er rollemodeller for barna og de vil bruke deres forhold som mal for hvordan et kjærlighetsforhold skal se ut.

Anonymkode: 21ad2...598

[Ginny]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Verdt å ta med i beregningen at dere er rollemodeller for barna og de vil bruke deres forhold som mal for hvordan et kjærlighetsforhold skal se ut.

Anonymkode: 21ad2...598

Dette! 

Husk at ungene deres lærer av dere hvordan et parforhold skal fungere. De lærer av det dere gjør mer enn det dere sier. 

Du har ett liv, TS. Skal du bruke det på å være i et vennskapslignende forhold og lære ungene dine at det skal være sånn, eller skal du prøve å faktisk ha det bra? 

[AnonymBruker]

Skaff deg en elsker i det minste 🥰

Anonymkode: 286c6...c7e

[AnonymBruker]

Har dere prøvd parterapi? Er det en spesiell grunn til at du ikke klarer å være intim med han? Hva har endret seg, siden dere har barn må det vel ha vært en tid da sexlivet funket, eller? 

Anonymkode: a3379...25d

[AnonymBruker]

Det kan gå, dersom begge er tilfreds med det. Men det virker ikke helt som om du er det? 

 

Anonymkode: 053ea...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Da må du jo velge mellom din egen lykke og barnas lykke.

Anonymkode: 7320a...50e

[AnonymBruker]

De aller fleste lange forhold er som ditt. Det eneste som skiller par som skiller seg og de som ikke gjør det er at de som skiller seg … faktisk gjør det. De har ikke dårligere forhold enn andre. Du må bare finne ut av hva du ønsker. 

Anonymkode: 1e9cd...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Ja, da sier det seg selv at du velger barna. Frihet til å elske den du vil kan du gjøre når ungene har flyttet ut. 

Anonymkode: d6af7...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, da sier det seg selv at du velger barna. Frihet til å elske den du vil kan du gjøre når ungene har flyttet ut. 

Anonymkode: d6af7...037

Gjør det? Sier det seg selv?
Hva med anonym her over som sa «Husk at du er rollemodell for barna. Vil du at de skal lære at det er slik man lever i et parforhold? Holder ut? Eller skal du lære dem viktigheten av å ha det bra?» 

Jeg syns ikke dette sier seg selv.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Jeg hadde blitt for ungene og stabiliteten det gir dem. Foreldre liker å tro at det viktigste for unger er «lykkelige foreldre». Det er liksom unnskyldningen alle som skal skilles bruker for å forsvare det de gjør. Faktum er at ungene skades betydelig av det rotløse livet en skilsmisse fører til og det preger dem langt inn i voksenlivet. 
en barndom er kort. Og hvis det kunnet at det mangler krydder og piff for dere voksne, så har dere mulighet til å gi det litt tid. 
men det er min mening. Jeg vet jeg får en storm av beskyldninger fordi mange får dårlig samvittighet nå……

 

Anonymkode: 5a294...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjør det? Sier det seg selv?
Hva med anonym her over som sa «Husk at du er rollemodell for barna. Vil du at de skal lære at det er slik man lever i et parforhold? Holder ut? Eller skal du lære dem viktigheten av å ha det bra?» 

Jeg syns ikke dette sier seg selv.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Du vet vel at den frasen bare er tidenes rettferdiggjøring av egne behov. Fakta er at barns psykiske helse går dramatisk ned etter en skilsmisse og fortsetter å gjøre det i minst ti år. 

Anonymkode: b113a...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Verdt å ta med i beregningen at dere er rollemodeller for barna og de vil bruke deres forhold som mal for hvordan et kjærlighetsforhold skal se ut.

Anonymkode: 21ad2...598

Tror du barna bryr seg om foreldrene har sex eller ikke? Så lenge de er gode venner?

Anonymkode: b113a...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjør det? Sier det seg selv?
Hva med anonym her over som sa «Husk at du er rollemodell for barna. Vil du at de skal lære at det er slik man lever i et parforhold? Holder ut? Eller skal du lære dem viktigheten av å ha det bra?» 

Jeg syns ikke dette sier seg selv.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Selvsagt. Er ikke barnas lykke viktigere enn at mor skal forelskelse seg på ny, deretter må barna dine dele hjem 50%, få nye halvsøsken, mest sannsynlig må mor og stefar få et kjærlighetsbarn for å bevise at dette forholdet er ekte kjærlighet? Ser dette hele tiden på skolen jeg jobber på, foreldrene i nye forhold er strålende lykkelige mens barna deres blir innesluttede og triste. Har enda til gode å se et skilsmissebarn som setter pris på valget foreldrene tok. 

Nei, får man barn må de komme først. Jeg mener fremdeles at deres lykke kommer før din. Om du har det forferdelig i forholdet ditt så sier det seg at du flytter ut - men dropper å lete etter kjærligheten til ungene flytter ut. 

Anonymkode: d6af7...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror du barna bryr seg om foreldrene har sex eller ikke? Så lenge de er gode venner?

Anonymkode: b113a...d98

Barna legger merke til frustrasjonen 

Anonymkode: 38049...7f9

[Hjelpsom]

Just now, AnonymBruker said:

Barna legger merke til frustrasjonen 

Anonymkode: 38049...7f9

De legger merke til det hvis foreldrene er kalde mot hverandre, småkrangler og er direkte fiendtlige mot hverandre. Det vil ikke legge merke til det om foreldre av og til kysser hverandre, er snille mot hverandre og snakker vennlig med hverandre osv.

Det er derfor det er mange Familien AS der ute hvor barna får et sjokk når foreldrene går fra hverandre fordi for dem har alt sett helt perfekt ut siden foreldrene har vært gode "skuespillere" overfor barna. Eller at sett bort fra ren sex så har foreldren hatt et godt samliv sammen som venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barna legger merke til frustrasjonen 

Anonymkode: 38049...7f9

Man kan godt være frustrert som enslig mor også, og ikke minst som stemor i en «ny» familie.  Det er vel en grunn til at ekteskap nummer to ryker mye oftere.

Anonymkode: b113a...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er du sikker du finner noen ny eller er det ok at du kanskje blir alene  resten av livet? 

Er du klar at  han finner en ny . Og det skjer nok fort siden han virker som han ikke vil være alene?

Da kan du seriøst tenke på det? 

 

 

Anonymkode: ff0a8...01f

Dette syns jeg at var noen rare argumenter for å fortsette et samliv hvor man åpenbart mistrives.

«Er du sikker på at du finner en ny?» Jeg kan bare snakke fir meg selv, men det må da være 100.000 ganger bedre å leve lykkelig alene enn å leve med noen man ikke har følelser for i det hele tatt. Det er ikke sunt for hverken ts eller barna å være en del av et samliv hvor foreldrene ikke har eller viser kjærlighet seg i mellom. For barnas del kan det være direkte skadelig for relasjoner senere i livet. For ts betyr å fortsette samlivet at hun forsaker seg selv.

Hvis ts er «ferdig» med samboer og ikke har følelser for han mer, så burde det heller ikke være noe problem om han finner seg en ny. Hun bryr seg åpenbart om han (i den forstand at hun er redd for at han blir «knust» hvis hun drar). Da er det gjerne godt å tenke på at han finner noen andre. 

Sist: Så lenge foreldrene har et godt forhold, kommuniserer og samarbeider godt om barna, så er det ikke et problem å skilles eller bo hver for seg. Barna tar ikke skade av det. Den holdningen om at skilsmisser er ødeleggende for barn er et vemmelig gufs som henger igjen fra fortiden. Det er ikke at mor og far bor under samme tak som skaper trygge og lykkelige barn, det er hvordan forholdet mellom mor, far og barn generelt er. Hensynet som bør tas er at foreldrene fortetter å bo i relativ nærhet til hverandre slik at logistikken forblir enkel. Men er man allerede etablert med et nettverk og jobb, så er dette heller ikke et problem.

Anonymkode: 351bc...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man kan godt være frustrert som enslig mor også, og ikke minst som stemor i en «ny» familie.  Det er vel en grunn til at ekteskap nummer to ryker mye oftere.

Anonymkode: b113a...d98

Det stemmer faktisk ikke 

Anonymkode: 38049...7f9