«Kan vi ikke bare bo sammen uansett da?»

[AnonymBruker]

Vi har slitt i mange år, og summa sumarum lever vi nå sammen i et sexløst samboerforhold, som venner. Han klarer seg fint uten intimitet påstår han, jeg lengter etter noen andre. Jeg klarer ikke å være intim med han, tro meg, jeg har prøvd i mange år.

Istad spurte han meg hva jeg tenkte om fremtiden og jeg sa jeg fremdeles syntes det var vanskelig. «Kan vi ikke bare bo sammen uansett da?» spurte han.

Noen som gjør det? Kan det gå?

Anonymkode: daf52...cf0

[AnonymBruker]

Hva er vitsen? Felles økonomi? Komfortsonen? 

Er ikke verdt det. 

Anonymkode: 38049...7f9

[Hippogriff]

Nei jeg gjør ikke det. Men jeg vet hvordan et annet liv kan være, og anbefaler det på det sterkeste  

[Andro]

Det vile jeg aldri ha gjort. Ville følt at vesentlige livsområder ble frarøvet meg.

[svartkatt]

Får du treffe andre da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er vitsen? Felles økonomi? Komfortsonen? 

Er ikke verdt det. 

Anonymkode: 38049...7f9

Felles økonomi. Prosjekt Familien AS, barn. Alt av eiendeler, som hus, biler, båt mm.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (Akkurat nå):

Får du treffe andre da? 

Nei.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Felles økonomi. Prosjekt Familien AS, barn. Alt av eiendeler, som hus, biler, båt mm.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Ikke verdt det 

Anonymkode: 38049...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har slitt i mange år, og summa sumarum lever vi nå sammen i et sexløst samboerforhold, som venner. Han klarer seg fint uten intimitet påstår han, jeg lengter etter noen andre. Jeg klarer ikke å være intim med han, tro meg, jeg har prøvd i mange år.

Istad spurte han meg hva jeg tenkte om fremtiden og jeg sa jeg fremdeles syntes det var vanskelig. «Kan vi ikke bare bo sammen uansett da?» spurte han.

Noen som gjør det? Kan det gå?

Anonymkode: daf52...cf0

Har dere barn så kan det gå. 

Anonymkode: 547fe...78d

[Hjelpsom]

Siden du ikke får treffe andre og dere egentlig ikke har noe form for samliv annet en familien AS og bare bor under samme tak, knapt nok som venner, så er det vel kanskje best å bryte ut. Aner ikke hvordan jeg selv hadde tenkt så er vanskelig å si annet en at du vet nok kanskje best selv hvordan du ønsker å ha det i framtiden.

[AnonymBruker]

Useless skrev (7 minutter siden):

Siden du ikke får treffe andre og dere egentlig ikke har noe form for samliv annet en familien AS og bare bor under samme tak, knapt nok som venner, så er det vel kanskje best å bryte ut. Aner ikke hvordan jeg selv hadde tenkt så er vanskelig å si annet en at du vet nok kanskje best selv hvordan du ønsker å ha det i framtiden.

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

[Hjelpsom]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Skjønner at den er vanskelig. Jeg forstår deg godt, da jeg nettopp har vært gjennom et brudd selv der hun valgte å gå. Synes mest synd på barnet, men foreløpig så eier vi huset sammen ennå, så han kan bo 50% i huset han kjenner som "hjemmet" sitt, og uansett så er jo mors nye hjem også hans "hjem" også nå. Hvis dere ikke krangler og hverdagen går på "skinner" uten at barna påvirkes så skjønner jeg jo godt at det er vanskelig å gå og snu verden til barna på hodet, hadde dere gått å kranglet hele tiden og det hadde vært dårlig stemning så hadde det jo sikkert vært litt lettere.

Du står ved et vanskelig valg. Men du kan jo legge fram for han at du trenger noe mer ellers føler du at du må forlate forholdet. Se hva han eventuelt sier da.

[AnonymBruker]

Useless skrev (12 minutter siden):

Skjønner at den er vanskelig. Jeg forstår deg godt, da jeg nettopp har vært gjennom et brudd selv der hun valgte å gå. Synes mest synd på barnet, men foreløpig så eier vi huset sammen ennå, så han kan bo 50% i huset han kjenner som "hjemmet" sitt, og uansett så er jo mors nye hjem også hans "hjem" også nå. Hvis dere ikke krangler og hverdagen går på "skinner" uten at barna påvirkes så skjønner jeg jo godt at det er vanskelig å gå og snu verden til barna på hodet, hadde dere gått å kranglet hele tiden og det hadde vært dårlig stemning så hadde det jo sikkert vært litt lettere.

Du står ved et vanskelig valg. Men du kan jo legge fram for han at du trenger noe mer ellers føler du at du må forlate forholdet. Se hva han eventuelt sier da.

Ja, det er neste steg. Og dette «mer» finner jeg ikke hos han lenger dessverre. Det kommer til å knuse han. 💔

TS

Anonymkode: daf52...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er neste steg. Og dette «mer» finner jeg ikke hos han lenger dessverre. Det kommer til å knuse han. 💔

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Har det helt likt som deg og har hatt det i flere år. Må ta en avgjørelse snart.

Anonymkode: bf0e7...188

[Loboto]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg veier opp barnas stabilitet med to foreldre under samme tak, vs mitt eget følelsesliv. 

I det ene blir jeg å leve uten intimitet og nærhet, men med barn som bor i huset sitt og med de vante rutinene. 
I det andre må barna flytte mellom oss, men jeg får frihet til å elske den jeg vil med all den nærhet og intimitet som medfølger.

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Hva vil du at dine barn skal velge i samme situasjon som deg når de er voksne?

Lær dem det nå. Velger du å bli så velger du å lære dem at det er slik du forventer at de lever senere.

[AnonymBruker]

hvis han er snill og dere ikke krangler, ikke utro osv så syns jeg dere skal fortsette. dere har barn også. tenk det styret med å bryte opp. sex er virkelig ikke alt. 

Anonymkode: f4280...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Vi har slitt i mange år, og summa sumarum lever vi nå sammen i et sexløst samboerforhold, som venner. Han klarer seg fint uten intimitet påstår han, jeg lengter etter noen andre. Jeg klarer ikke å være intim med han, tro meg, jeg har prøvd i mange år.

Istad spurte han meg hva jeg tenkte om fremtiden og jeg sa jeg fremdeles syntes det var vanskelig. «Kan vi ikke bare bo sammen uansett da?» spurte han.

Noen som gjør det? Kan det gå?

Anonymkode: daf52...cf0

Nei, det kan ikke gå. Flytt for deg selv. 

Anonymkode: 8f62b...037

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? De kan ikke være helt små ut fra det du skriver. Kan det være et alternativ å holde ut et par år til de er eldre/voksne?

Og hvordan er forholdet deres ellers, krangler dere / er mye uenige, eller? For barn merker mye mer enn foreldre ofte tror. Hvis det er dårlig stemning mellom dere, er det nok bedre å bryte opp enn å holde ut.

Anonymkode: 12fdb...af7

[AnonymBruker]

Er du sikker du finner noen ny eller er det ok at du kanskje blir alene  resten av livet? 

Er du klar at  han finner en ny . Og det skjer nok fort siden han virker som han ikke vil være alene?

Da kan du seriøst tenke på det? 

 

 

Anonymkode: ff0a8...01f

[Hjelpsom]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er neste steg. Og dette «mer» finner jeg ikke hos han lenger dessverre. Det kommer til å knuse han. 💔

TS

Anonymkode: daf52...cf0

Han overlever,jeg overlever og jeg var helt knust, det var så ille at jeg seriøst vurderte andre løsninger en å komme meg videre. Men uansett skal du ikke tenke på det for dere har barn og det vil forhåpentligvis gi han vilje til å stå på egne ben selv hvor knusende bruddet vil være for han. Vil vel anbefale at dere tar delt foreldreansvar om barna ikke er for små, da det vil gjøre det lettere for han. Bare gjør bruddet verdig og ikke la han tro at alt er i orden for din del intill du går ut døra. 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du sikker du finner noen ny eller er det ok at du kanskje blir alene  resten av livet? 

Er du klar at  han finner en ny . Og det skjer nok fort siden han virker som han ikke vil være alene?

Da kan du seriøst tenke på det? 

 

 

Anonymkode: ff0a8...01f

Dette er jo også noe å tenke på. Men hvis hun ønsker intimitet og ikke finner det hos mannen sin så hjelper det jo ikke å bli.

Det er godt mulig han finner en ny ja, vi menn er vel kjent for å hoppe rett inn i noe nytt når man blir forlatt, det døyver vel smerten litt og man håper å finne lykken igjen. Så hun må være klar over at det fort kan skje.