Er dette grei barneoppdragelse?

[AnonymBruker]

Leste dette i en mammagruppe

  «I det siste har minstemann fått mye direkte eller indirekte kjeft av fremmede for oppførselen sin - selv om jeg har vært sammen med han. På venteværelset hos fastlegen orket ikke en annen pasient minstemanns skrik og gråt, okket seg over han gjentatte ganger og mente han burde ha fått noe beroligende medisin. På apoteket en annen gang han var syk og vi skulle hente resepten han nettopp hadde fått av legen, kjeftet den som ekspederte oss på at han hadde vært og var urolig, løp rundt og tok på alt mulig mens vi ventet en evighet i kø. På restaurant fikk vi først kjeft av både servitør og andre gjester på restauranten fordi han så på YouTube med litt lyd. Da vi forsøkte å skru av lyden begynte han som forventet å hyle og gråte og sprelle rundt, det fikk vi også kjeft for. Da vi var på en lang flytur fikk han kjeft av flere fordi han løp frem og tilbake i midtgangen, støyet og sto og hoppet litt i setet. For meg er dette helt normal og forventet oppførsel av små barn. Jeg vil ikke kjefte på mine barn fordi andre mener at de oppfører seg dårlig, når det i mine øyne ikke er noe dårlig oppførsel i det heletatt. Da skulle de ha visst hvordan de oppfører seg når jeg synes de oppfører seg dårlig! Skulle jeg ha kjeftet på dem for hver gang de ikke oppfører seg eksemplarisk så hadde all tid gått med til kjefting og det hadde ikke vært noe hyggelig for noen. Er det flere som opplever dette? Som får eller gir kjeft til/fra fremmede barn? Hvordan håndterer dere det isåfall? På forhånd tusen takk for svar!»

 

I motsettning til om jeg hadde lest det på KG, så tror jeg ikke dette er en trollehistorie.  Medlemmet som skrev dette fikk MASSE tilbakemeldinger om at dette var uakseptabel atferd, men jeg må si jeg er enig med ts i at jeg reagerer på at så mange føler det er ok å kjefte på barnet foran moren, gjerne fordekt som «it takes a village”, men hvordan skulle det hjelpe situasjon at fremmede kjefter?  
 

tanker? 

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

Jeg hadde også reagert på slik oppførsel. Det er uakseptabelt. Det er bare bra at fremmede korrigerer, det er nok tvingende nødvendig for slike barn. Ellers ender de opp totalt uspiselige.

Jeg aksepterer ikke slik oppførsel av egne barn. 

Snakk om hvilepute for ikke å grensesette. Ser veldig mye av dette, skremmende.

 

Anonymkode: 349c4...b62

[AnonymBruker]

Oppdra trollene så får de ikke kjeft heller. Det er helt uakseptabelt at et barn skriker, løper, hopper og oppfører seg ufordragelig i full offentlighet. Det er til plage for alt og alle. Selv om man har småbarn må man ta hensyn til andre rundt seg.

Mvh: mor til 4 barn som aldri hadde fått lov til å oppføre halvparten så ille.

Anonymkode: 6bfc7...753

[AnonymBruker]

Ingen av disse eksemplene er akseptabelt selv fra et barn. At det ikke blir koselig for mor å irettesette barnet spiller i gen rolle, man gjør det, det kalles å oppdra og skape et omgjengelig menneske.

Man lar ikke barn løpe rundt i butikker og ta på alt, ei heller i midtgangen på fly. Å hoppe i stoler er uakseptabelt alle andre steder enn hjemme og på restaurant bruker man høretelefoner hvis de må se på skjerm.

Jeg sier lett ifra til både barn og mor, fori slike settinger er det er ikke bare barnet som trenger oppdragelse.

Anonymkode: e4801...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Leste dette i en mammagruppe

  «I det siste har minstemann fått mye direkte eller indirekte kjeft av fremmede for oppførselen sin - selv om jeg har vært sammen med han. På venteværelset hos fastlegen orket ikke en annen pasient minstemanns skrik og gråt, okket seg over han gjentatte ganger og mente han burde ha fått noe beroligende medisin. På apoteket en annen gang han var syk og vi skulle hente resepten han nettopp hadde fått av legen, kjeftet den som ekspederte oss på at han hadde vært og var urolig, løp rundt og tok på alt mulig mens vi ventet en evighet i kø. På restaurant fikk vi først kjeft av både servitør og andre gjester på restauranten fordi han så på YouTube med litt lyd. Da vi forsøkte å skru av lyden begynte han som forventet å hyle og gråte og sprelle rundt, det fikk vi også kjeft for. Da vi var på en lang flytur fikk han kjeft av flere fordi han løp frem og tilbake i midtgangen, støyet og sto og hoppet litt i setet. For meg er dette helt normal og forventet oppførsel av små barn. Jeg vil ikke kjefte på mine barn fordi andre mener at de oppfører seg dårlig, når det i mine øyne ikke er noe dårlig oppførsel i det heletatt. Da skulle de ha visst hvordan de oppfører seg når jeg synes de oppfører seg dårlig! Skulle jeg ha kjeftet på dem for hver gang de ikke oppfører seg eksemplarisk så hadde all tid gått med til kjefting og det hadde ikke vært noe hyggelig for noen. Er det flere som opplever dette? Som får eller gir kjeft til/fra fremmede barn? Hvordan håndterer dere det isåfall? På forhånd tusen takk for svar!»

 

I motsettning til om jeg hadde lest det på KG, så tror jeg ikke dette er en trollehistorie.  Medlemmet som skrev dette fikk MASSE tilbakemeldinger om at dette var uakseptabel atferd, men jeg må si jeg er enig med ts i at jeg reagerer på at så mange føler det er ok å kjefte på barnet foran moren, gjerne fordekt som «it takes a village”, men hvordan skulle det hjelpe situasjon at fremmede kjefter?  
 

tanker? 

Anonymkode: ecd6e...906

Tenk på hvor ille barnet faktisk skal oppføre seg for at andre skal gripe inn i et så "passe sine egne saker"-land som Norge faktisk er. Det opplever jo faktisk de aller færreste. 

Anonymkode: cb494...87f

[AnonymBruker]

I hvilken verden er det normal oppførsel at barn løper opp og ned midtgangen på fly eller galematias på apotek? 

Anonymkode: 0716d...118

[AnonymBruker]

Det koster meg ikke en kalori å gi beskjed til både barn og foreldre om sånn oppførsel. Om foreldre ikke liker det, så får de gå litt i seg selv om den oppdragelsen de gir barna.

Anonymkode: 79f9b...049

[AnonymBruker]

Hadde barna vært oppdratt ville de ikke hoppet opp og ned i flysetet og løpt i midtgangen. De ville ikke ha laget et helvete fordi YouTube ble mutet, de ville ikke sprunget rundt og tatt på alt mulig i apoteket. 
 

Med mindre dette er en ettåring eller det er noen bokstaver eller andre diagnoser involvert så burde unger kunne oppføre seg. (Har selv en med diagnose og vi løser restaurantbesøk ved å ha med head-set, lang kø på apoteket unngår vi, og på lange flyturer har vi alltid med en ny og interessant leke. Det er lov å ta hensyn.)

Anonymkode: 81e38...5f9

[AnonymBruker]

Når ikke foreldrene påser at barna oppfører seg, så må resten av ‘village’n ta på seg oppgaven. 
 

Alle de situasjonene du beskriver har foreldrene vært for slappe og barnet fått tiltale. Uakseptabel adferd ja. 

Anonymkode: 7755d...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det koster meg ikke en kalori å gi beskjed til både barn og foreldre om sånn oppførsel. Om foreldre ikke liker det, så får de gå litt i seg selv om den oppdragelsen de gir barna.

Anonymkode: 79f9b...049

Hva hjelper det? Du oppnår neppe at foreldrene «går i seg selv» (og faktisk endrer oppdragelsen), de blir bare sure.

 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

Og en liten ting til: det er jo ikke barneoppdragelse, men mangel av sådan som gjør at barnet oppfører seg ufordragelig 

Anonymkode: 7755d...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva hjelper det? Du oppnår neppe at foreldrene «går i seg selv» (og faktisk endrer oppdragelsen), de blir bare sure.

 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

Men om barnet endrer adferden, så hjelper jo det. Slappe foreldre er dårlige på selvinnsikt 

Anonymkode: 7755d...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når ikke foreldrene påser at barna oppfører seg, så må resten av ‘village’n ta på seg oppgaven. 
 

Alle de situasjonene du beskriver har foreldrene vært for slappe og barnet fått tiltale. Uakseptabel adferd ja. 

Anonymkode: 7755d...78c

Men de gjør jo ikke det! «Villagen» her er jo bare en sur kjærring som er frekk mot mor, ikke en som faktisk hjelper til og avlaster mor i det å oppdra ungen. «it thkes a village” betyr jo at flere enn foreldrene er med å støtter og avlaster, det er jo hverken støtte eller avlasting for mor at folk kjefter på ungen hennes i mens hun er der.
 

Helt enig i at det er uakseptabel atferd, men denne moren trenger jo støtte og hjelp, ikke at noen kjefter på ungen i mens de selvgodt klapper seg selv på skulderen for «it takes a village”. Det er ikke en «god gjerning» å trykke denne moren ned. 
 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men om barnet endrer adferden, så hjelper jo det. Slappe foreldre er dårlige på selvinnsikt 

Anonymkode: 7755d...78c

Ingen barn endrer atferd av kjeft. 
 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og en liten ting til: det er jo ikke barneoppdragelse, men mangel av sådan som gjør at barnet oppfører seg ufordragelig 

Anonymkode: 7755d...78c

Fri opp dragende er vel en form for oppdragelse det også? 
 

altså misforstå meg rett, jeg er helt enig i at dette ikke er ok oppførsel, jeg tror bare ikke at kjeft fra fremmede fører til noe positivt.

 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

Det står ikke hvor gammelt barnet er, det har jo betydning. Et barn under 2-3 år må sitte i vognen på apoteket om det ikke er rolig. Litt uro og fikling kan tåle, men man må jo hjelpe barnet i riktig retning. Jeg har selv et veldig aktivt og nysgjerrig barn. Aldri har jeg kjeftet på henne for ting som beskrives i HI, men mange av situasjonene ville jeg ikke utsatt hemne for heller. For barn under 3 år handler det i veldig liten grad om «oppdragelse», men mer om hva slags rammer vi lager for barna. Selv har jeg aldri fått kommentarer fra fremmede, så jeg lurer litt på om forelderen i HI lukker øynene i litt for stor grad

Anonymkode: e711c...4ba

[AnonymBruker]

Jeg tviler sterkt på at barnet faktisk får kjeft fra fremmede. Kjeft = hevet stemme, sint, pekefinger, strengt uttrykk og lange setninger.. Tilsnakk eller korrigering kanskje heller. Som faktisk er bedre enn ett stygt blikk og kan hjelpe å korrigere barnet og få moren til å gå inn i seg selv og tenke over oppdragelsen.

Grensesetting er mangelvare i dagens samfunn desverre. Jeg jobber med barn og ser konsekvensene daglig. Barn som ikke evner å tenke på andre enn seg selv, tilpasse seg andre, regulere følelser. 

Anonymkode: a785c...8bf

[AnonymBruker]

Det eneste eksempelet her hvor jeg forstår moren, er det med legekontoret. Tenker det er naturlig at barnet gråter når det er sykt/har det vondt. 

Men resten er virkelig ikke ok... 

Anonymkode: 0ff43...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det står ikke hvor gammelt barnet er, det har jo betydning. Et barn under 2-3 år må sitte i vognen på apoteket om det ikke er rolig. Litt uro og fikling kan tåle, men man må jo hjelpe barnet i riktig retning. Jeg har selv et veldig aktivt og nysgjerrig barn. Aldri har jeg kjeftet på henne for ting som beskrives i HI, men mange av situasjonene ville jeg ikke utsatt hemne for heller. For barn under 3 år handler det i veldig liten grad om «oppdragelse», men mer om hva slags rammer vi lager for barna. Selv har jeg aldri fått kommentarer fra fremmede, så jeg lurer litt på om forelderen i HI lukker øynene i litt for stor grad

Anonymkode: e711c...4ba

Ja og nei føler jeg. Ja, en toåring kan ikke forventes å skjønne at han ikke skal ta på alt, men da kan jo heller ikke mor la han løpe rundt. 

Det tror jeg absolutt hun gjør, og hun skjønner det tydeligvis ikke heller ettersom hun spør. 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva hjelper det? Du oppnår neppe at foreldrene «går i seg selv» (og faktisk endrer oppdragelsen), de blir bare sure.

 

ts

Anonymkode: ecd6e...906

Det korrigerer oppførselen til barnet. Barnet må lære at andre rundt reagerer på oppførsel. Det blir et stort sjokk å begynne på skolen hvis man har lært at man ikke skal høre på andre enn mamma.

Anonymkode: 5528f...f18