Fant broren min død

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg, men for 3 mnd siden fant jeg broren min død hjemme på gulvet iskald.. vi sto hverandre svært nært og snakket sammen hver eneste dag og var med hverandre flere dager i uken. Han slet psykisk og med rus, og natten før fikk jeg beskymrende meldinger og anrop. Jeg valgte å tenke at vi kunne ta dette dagen etter.. jeg kjørte inn til ham og fant ham gulvet helt blå. Jeg sliter så enormt og savnet er så ufattelig stort at jeg vet ikke om det er til å holde ut. Jeg går til samtaler, men ser ikke håpet… eneste jeg vil er å ha ham tilbake, han var uerstattelig. Klok, empatisk, alltid der for meg og vi kunne snakke timevis om ting kun jeg og ham forstod sammen. Jeg er både traumatisert, samtidig klarer jeg ikke se at dette på noen måte skal bli bedre, tvert imot. Døds årsak er ukjent, men det er nok en kombinasjon av trøtt på livet og uhell med for mye rus… noen som har erfaring med sorg?

Anonymkode: ec42b...168

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe liknende, men jeg var bare barn den gangen. Det har tatt meg mange år å komme over sorg og skyldfølelse. Din sorg er ennå fersk. Det høres banalt ut, men du må ta tiden til hjelp. Tillat deg å føle, kjenne og bruk de rundt deg til samtaler. Prester er faktisk veldig gode sjelesørgere, selv om man ikke er personlig kristen. Jeg har fått mye hjelp av presten i bygda. Husk at uansett hva som skjedde, så var ikke dette din feil.

klem ❤️ 

Anonymkode: 60e18...9b4

[AnonymBruker]

Ta kontakt med rusinfo.no. De vil kunne hjelpe deg å finne rette instans for deg som pårørende. Selv i etterkant av et dødsfall. 

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 6e40c...a11

[AnonymBruker]

Det du opplever er en kombinasjon av sorg, og traume. I begynnelsen sauset jeg sammen disse følelsene. Traume er noe man må bearbeide, ta inn over seg hva man opplevde, og jobbe seg gjennom bevisst. Mens for meg var sorgen noe jeg bare måtte gi tid, å gå gjennom fasene, og la det bli en del av resten av mitt liv. 

Det blir bedre med tiden. Men merker du at du stagnerer, eller at det går feil vei, må du søke mer profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 115cf...111

[Aristoteles]

Jeg er så lei for at du måtte oppleve dette. Både å miste en kjær bror, og, det som for meg ser ut som, dårlig samvittighet for at du ikke svarte på telefonen den natten.

Den verste sorgen blir lettere å hanskes med etter hvert. Man begynner å fokusere på gode minner og fine stunder. Man føler et savn så klart, men det er ikke så rått og hudløst. Hvor lang tid det tar varierer nok fra person til person.

Når det gjelder en dårlig samvittighet og/eller tanker om at ting kunne vært annerledes om man bare hadde gjort sånn og slik, så må man tilgi seg selv. Man handler bestandig ut fra en situasjon der og da, men etterpå så er det altfor enkelt å tenke at man skulle gjort noe annet. Du handlet ut fra det du visste og forsto der og da, og ingenting etterpå endrer på det.

Kondolerer så mye, TS. Du kommer gjennom dette uansett hvordan det føles nå. Prøv å ta vare på deg selv, og det vil komme en dag hvor det du sitter igjen med er gode minner og et godt savn ❤️ 

[minister-mio]

Kondolerer. Det er ikke din feil!

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️ Stor klem!

Anonymkode: c4bb6...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 11.40):

Jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg, men for 3 mnd siden fant jeg broren min død hjemme på gulvet iskald.. vi sto hverandre svært nært og snakket sammen hver eneste dag og var med hverandre flere dager i uken. Han slet psykisk og med rus, og natten før fikk jeg beskymrende meldinger og anrop. Jeg valgte å tenke at vi kunne ta dette dagen etter.. jeg kjørte inn til ham og fant ham gulvet helt blå. Jeg sliter så enormt og savnet er så ufattelig stort at jeg vet ikke om det er til å holde ut. Jeg går til samtaler, men ser ikke håpet… eneste jeg vil er å ha ham tilbake, han var uerstattelig. Klok, empatisk, alltid der for meg og vi kunne snakke timevis om ting kun jeg og ham forstod sammen. Jeg er både traumatisert, samtidig klarer jeg ikke se at dette på noen måte skal bli bedre, tvert imot. Døds årsak er ukjent, men det er nok en kombinasjon av trøtt på livet og uhell med for mye rus… noen som har erfaring med sorg?

Anonymkode: ec42b...168

Kondolerer så mye 🌹 så trist. Jeg mistet også broren min for litt siden. Sender deg varme klemmer. Det er så ufattelig trist og overveldende å miste et søsken. Man tenker så mye på alt man ønsket for sitt søsken i livet. Hva man ønsket de kunne få oppleve av gode ting. Det føles så urettferdig at noen skal dø unge, mens andre får dø gamle. Savnet er stort etter tilstedeværelsen av sitt kjære søsken. Dette er ting jeg føler mye på. En sorg vil man alltid bære på. Tenk at all den sorgen du føler er den kjærligheten du har til din bror. En dag vil mye av den kjærligheten gå fra sorg, til å sette pris på den tiden dere hadde sammen. Men det vin ta tid. 
Ta en dag av gangen. Time for time. Dag for dag. Sorg er kjærlighet. Ikke gi opp. Klarer du å fungere greit i hverdagen? 

Anonymkode: ff4c0...274

[Andro]

Har også mistet en av mine nærmeste slik. Den døde ble funnet av sin kjæreste, som hadde freaka helt ut, og ikke fikk til å tilkalle hjelp. Hadde trolig sittet der i flere timer da en nabo banket på, og oppdaget hva som skjedde. Det var også relatert til dårlig psyke og rus, og vi venta ti lange uker før obduksjonsrapporten kom. Konklusjonen var litt uklar. Ingen direkte overdose, men slitasje på kroppen over tid. 
Vi hadde prata i telefonen dagen før, og h*n var ute og spiste på restaurant med mine foreldre den kvelden før dødsfallet.

Sorgen var lang og seig, og alle følte vi nok at vi burde vært der, men det er jo bare tull å torturere seg selv med slike tanker. Hvem kunne ant at en hyggelig kveld skulle ende i slik tragedie?
Jeg har lurt på om jeg kunne gjort noe for å hjulpet til mer med å skaffe et bedre liv, men jeg er ikke magiker.

Savnet var sårt og tungt, og jeg gråt hver kveld og natt i mange måneder. - Og lot som om livet gikk videre mens jeg var på jobb. Etter hvert ble sorgen og savnet til å bære. Det tok lang tid, og det går aldri helt over. Etter hvert har de gode minnene tatt plassen til det meste av det vonde og all tvilen om hva som kunne vært gjort bedre.

[Sirah]

Stor klem til deg ❤️