Adhd og "flink pike", "perfeksjonist"?

[lillevill]

Vel @Nevrosererroser  Har du prøvd medisin da? Du som fungerer så godt og er antageligvis i overkant smart har sikkert ikke bruk for det. Men skal si deg at det er digg når du faktisk greier å bare gå i dusjen, se film, serie uten å prokrastinere eller fikle med ting. Man blir også mye mer påskrudd andre emosjonellt fordi man følger med i samtalen som en med normalt dopamin nivå, og man har mer ro og er mer tilstede for andre, ved å ikke fikle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 10.32):

Er det mulig å ha adhd og føle sterkt at man vil reise seg og gå fra et møte (eller gå vekk fra andre situasjoner det er upassende å stikke fra), men få til å bli sittende?

Altså om man i stor grad får til å fortrenge nokså sterke impulser? Eller er det sånn at om man har adhd så tenker man ikke, man bare føler at man MÅ gå vekk, så man går vekk?

For jeg har mange symptomer og føler at min people pleaser/perfeksjonisme (uten at noe jeg driver med er perfekt) gjør at jeg strever veldig, men at det ikke blir lagt merke til. Bruker masse krefter på fremstå normal, er ekstremt sliten av å ha gjort det i mange år. Og merker at det er vanskeligere enn før å la være å avbryte, svare før spm er stilt ferdig, å sitte i ro når det forventes osv. 

Utredes nå, men nevropsykologen ser ut til å mene at jeg var flink på skolen, så jeg kan ikke ha adhd. Hun tenker mer stereotyp hyper adhd, ikke usynlig flink adhd. Føler jeg er stempla og synes det er vanskelig å samle tankene og utrykke meg til henne.

Begynner nesten å tvile selv, men så vet jeg om mange som har hatt det lignende som meg og som har adhd. Felles for alle er at det ble utreda sent i ungdomsårene eller som voksen.

Anonymkode: ec96b...739

Ja , hilsen dame med add/adhd diagnose 

Anonymkode: d30bd...0e1

[Nevrosererroser]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Vel @Nevrosererroser  Har du prøvd medisin da? Du som fungerer så godt og er antageligvis i overkant smart har sikkert ikke bruk for det. Men skal si deg at det er digg når du faktisk greier å bare gå i dusjen, se film, serie uten å prokrastinere eller fikle med ting. Man blir også mye mer påskrudd andre emosjonellt fordi man følger med i samtalen som en med normalt dopamin nivå, og man har mer ro og er mer tilstede for andre, ved å ikke fikle.

Jeg har ikke prøvd medisiner, jeg vil ikke påstå at jeg fungerer på et normalt nivå, jeg er ufør (av flere årsaker enn bare ADHD og autisme) men jeg fungerer greit nok i mitt liv til at jeg ikke synes fordelene helt veier opp.

Partneren min er autist med ADHD han også og vi har ikke barn så det er lite som påvirkes negativt av meg☺️

[AnonymBruker]

On 3/9/2023 at 7:50 PM, AnonymBruker said:

Ble du utreda gjennom dps/offentlig? Hvilke symptomer hadde du som gjorde at utreder mente det ikke var noen tvil?

Føler jeg blir stilt spm som ikke har med mine vansker å gjøre. Men spm er visst fra skjema som viser kriterier for å få diagnosen.

"Kom du hele tida/ofte for sent på skolen?" Nei. (Så og si aldri. Mamma vekka meg, masa for å få meg til å stå opp, minnet meg på å gå i rett tid osv. Bodde rett ved skolen, så det var ingen steder å fjase seg vekk. Brukte som sagt masse krefter på å være flink og pliktoppfyllende. Så jo mer ansvar jeg tok jo eldre jeg ble, jo mer fokusert var jeg på å møte opp som avtalt osv.)

"Hadde du problemer med å stå i kø/vente på tur?" Nei. (Eller jeg kunne være utålmodig, synes det var kjeedelig å stå i kø. Og kunne droppe å gjøre noe om jeg måtte stå i kø for det. Kan ikke huske jeg sto i så mange køer som barn.. 🤔)

"Gikk du bort til noen som stod og snakka og busa ut med sine ting, samme hva de opprinnelig snakka om" Nei. (Bortsett fra med folk jeg var veldig trygge på, mamma eller en god venn. Om jeg hadde noe viktig å si.)

Er sånne ting kriterier, så blir det ikke diagnose på meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal måtte være synlig for andre for å kunne være adhd på en måte. Er det ubehagelig/forstyrrende/plagsomt for andre så er det adhd. Er man anspent, konstant bremser seg for å ikke buse ut med ting, avbryte osv. så "har man ikke adhd".

Føles jo bare ekstra kjipt å ha prøvd så godt jeg kunne å fremstå "som andre". Å vende alt innover istedet for å vise hvordan jeg er "umaskert", og slite meg ut sånn..

Anonymkode: ec96b...739

Jeg kommer alltid for sent, jeg mister meg selv og kortslutter helt på vei ut døra, uansett hvor mye ekstra tid jeg legger inn. Jeg fikk kallenavnet snegla eller skilpadde da jeg var liten, fordi jeg alltid har kommet for Sent. Fikk smykker med disse dyrene selv i voksen alder. Selv i dag kommer jeg 10 min for sent til behandling og alt utenom rutine. Det bare GÅR ikke fordi "kortslutning".. Jeg kom mye forsent på skolen. Og siste året på vgs hvor jeg bodde for meg selv så fikk jeg med nød og neppe vitnemål pga en 35 dager og 110 timer fravær (kom ikke opp om morgenen eller i seng om kvelden), men de så jo at jeg jobba på og fikk toppkarakterer. 

Om jeg har problemer med å stå i kø. Ja, veldig. Jeg blir skikkelig hissig og går hvis det er det minste snev av urettferdig køkultur. Og det er det jo som regel. Så da går jeg ut like fort som jeg kom inn hvis jeg ser det er kø i en butikk. I en lang kø som jeg må stå i, så blir jeg helt uvel og får lyst til å legge meg ned eller henge meg over et eller annet for å slippe å stå oppreist. Eller jeg må småvrikke og trippe fordi jeg blir uutholdelig rastløs. 

På jobben (sykehus) så er det mye som skjer, og jeg MÅ avbryte andre for å gi en viktig beskjed hvis ikke kan du banne på at jeg glemmer det og jeg får akutt angst. Og klarer ikke tenke klart. Jeg vet at andre klarer å ta et avbrekk og motta beskjeder midt i en samtale bedre enn jeg kan vente. Så sånn får det bare bli. Jeg har heller ikke tålmodighet til å vente med innspill når samboer er i telefonen og prater i vei. 

Jeg trodde jeg hadde adhd jeg også siden fem nære familiemedlemmer også har det. Men jeg ble utredet og har det ikke. Jeg er bare uforskammet 👹 så disse spørsmålene er nok ikke en god rettesnor på om man har adhd eller ikke, er det jeg mener å si. 

Anonymkode: bd477...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 22.45):

Hei!

Det er absolutt mulig å være "perfeksjonist"/"flink pike" og ha ADHD. Jeg fikk diagnose som 30-åring for et år siden. Har hatt medium pluss karakterer stor sett gjennom all skolegang. Begynte å slite litt mer på siste delen av bachelorgraden. Merket mer og mer at "noe var galt med meg" etter at studiene var ferdig og "voksenlivet" lå foran meg.

Anonymkode: 84429...1cc

Hvordan var du som barn? Hvor mye vekt la utreder på barndommen din?

Anonymkode: ec96b...739

[AnonymBruker]

Andro skrev (På 9.3.2023 den 20.01):

Hyperfokus er også en greie.

Nevropsykologen kan umulig ha ny kunnskap om hvordan ADHD ser ut i kvinner. Jeg har aldri anstrengt meg eller gjort hjemmelekser, men har sklidd pent gjennom skolen.
Hyperaktiviteten kan skje i eget hode uten å vises så mye på utsiden, og jeg tipper at du selvstimulerer på ett eller annet vis, der du må holde ut i kjedsomhet (et dirrende bein, en finger som skraper mot de andre, plukking i håret, tegning eller fikling med telefonen f.eks.)

"Begynner nesten å tvile selv, men så vet jeg om mange som har hatt det lignende som meg og som har adhd. Felles for alle er at det ble utreda sent i ungdomsårene eller som voksen."
Du kan evt. bytte behandler eller be om en second opinion, for du beskriver noe som er veldig typiske symptomer og belastninger ved det å være en voksne kvinne med ADHD.

Kan du beskrive hvordan hyperfokus er for deg? Hvordan var det som barn?

Hvordan funka ting på skolen? Var du ukonsentrert uten at det ble lagt merke til? Rota du bort/glemte ting du trengte?

Utreder spurte om jeg alltid hørte når noen sa navnet mitt. Og det gjorde jeg, var ikke blant de som var helt paralysert og ikke svarte om noen gjentatte ganger prøvde å få kontakt. Men det gikk/går ofte tregt med å oppfatte hva de sa. Jeg kunne/kan svare først, og så tenke over hva de spurte om etterpå.

Aldri gjort lekser skriver du. Hvordan reagerte lærere på det? 

Jeg tegna masse på skolen, hadde alltid en tyggis i munnen (jeg var veldig flink pike, men ga blaffen i akkurat tyggisforbudet, bare passa på å være diskret), lå/satt rart på stolen noen ganger, andre ganger satt jeg som et lys. Kan hende jeg har gjort flere ting uten å tenke over at det er stimulering.

Så det er fint å lese eksempler. Så husker jeg at sånn hadde jeg det og. Eller sånn var det ikke for meg.

Anonymkode: ec96b...739

[Andro]

"Kan du beskrive hvordan hyperfokus er for deg? Hvordan var det som barn?"
Når jeg først kommer igang med en oppgave eller aktivitet så forsvinner jeg helt inn i det, og glemmer alt annet. Jeg glemmer å spise, gå på do etc til jeg er ferdig, eller til det er helt krise - og jeg må løpe.
Som barn var jeg også slik. Jeg leste en hel bokserie ett strekk f.eks. eller svømte fram og tilbake til noen henta meg opp.
Det er slik nå også, men jeg har bedre system til å takle det. Jeg har alarm på pauser f.eks. og bruker masse kalenderfunksjoner.

"Hvordan funka ting på skolen? Var du ukonsentrert uten at det ble lagt merke til? Rota du bort/glemte ting du trengte?"
I lange økter tror jeg at jeg sov med åpne øyne, eller at jeg bare sank inn i min egen fantasiverden. Skribla, tegna og vred meg, og var en klovn som hviska mye og sendte lapper og denslags. Ettersom jeg var skoleflink slapp jeg billig, og gikk under radaren. Jeg fikk lov å gjøre lekser i et anna fag enn det vi hadde undervisning i, slik at jeg kunne sitte stille når læreren snakket.
Noterte tema og struktur på undervisningen punktvis, og leste selv etterpå, fordi jeg ikke fikk med meg detaljene i den muntlige overleveringen på skolen. Alt jeg har lært har jeg lest selv, tror jeg.

"Utreder spurte om jeg alltid hørte når noen sa navnet mitt."
Jeg har en forsinket sanseoppfatning, og det er ganske typisk ved ADHD. Det kan gå til midt i en setning før jeg får med meg innholdet, og da må jeg spørre om igjen før jeg får med alt. Har opplyst mine omgivelser om at de må få kontakt med meg før de begynner å snakke. Er jeg i hyperfokus så må det gjentas noen ganger før jeg hører, så det er egentlig best å berøre armen min f.eks.

"Aldri gjort lekser skriver du. Hvordan reagerte lærere på det?" Jeg gjorde skriftlig skolearbeid, men ikke hjemme. Jeg gjorde det unna på skolen stort sett, eller på bussen. Unntaket var sånne større innleveringer, som jeg gjorde de siste nattetimene før jeg kom på skolen.

Jeg har lært meg å egenstimulere diskret for å ikke være så diskret. Jeg har utslitt hud på fingrene fordi jeg gnisser dem, og jeg sitter og spenner og slapper av i muskler. Fikler med telefonen og andre lydløse ting. Da kan jeg sitte stille og følge en samtale, men uten disse greiene så går det ikke.

[AnonymBruker]

Her stå det en del om hvordan jenter ikke har blitt fanget opp eller blir avvist når det kommer til Adhd fordi de var flink pike på skolen. 

Hyperaktivitet delen hos jenter og voksne viser seg gjerne i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, emosjonell reaktivitet, kroppslig og mental overaktivering og overdreven pratsomhet ( det er her mange leger trår feil, for de tenker hyperaktivitet som kun kroppslige uroligheter) 

https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner

https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-og-hormoner-hos-kvinner

https://adhd.oslo.no/

 

Anonymkode: 96ca2...362

[Rauha ja rakkaus]

.

Endret 15. mars 2023 av Rauha ja rakkaus

[AnonymBruker]

(Husker forresten at mamma var helt fortvilt da vi var på stranda i glovarmt vær. Jeg nekta å drikke vann. Fikk dermed igjen og igjen hodepine.

Vet ikke om det kan ha noe med adhd å gjøre?)

Jeg var undervektig, tror ikke jeg følte verken sult eller tørste som normalt.

Føler jeg leser noe hver dag og får aha-ooplevelse for diverse ting er typisk adhd. Jeg spiser og har spist syke mengder godteri og snacks. Det er visst vanlig ved adhd, men det er en av mange ting utreder ikke ser ut til å ha hørt om.

Anonymkode: ec96b...739

[AnonymBruker]

Jeg skal skrive mer senere, og svare flere

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

 

Hyperaktivitet delen hos jenter og voksne viser seg gjerne i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, emosjonell reaktivitet, kroppslig og mental overaktivering og overdreven pratsomhet ( det er her mange leger trår feil, for de tenker hyperaktivitet som kun kroppslige uroligheter) 

Hvordan kan det komme til uttrykk? Skjønner det kanskje står litt om det i linkene, skal se på de senere, men jeg trenger eksempler for å huske hvordan det har vært hos meg.

 

Andro skrev (1 time siden):

"Kan du beskrive hvordan hyperfokus er for deg? Hvordan var det som barn?"
Når jeg først kommer igang med en oppgave eller aktivitet så forsvinner jeg helt inn i det, og glemmer alt annet. Jeg glemmer å spise, gå på do etc til jeg er ferdig, eller til det er helt krise - og jeg må løpe.
Som barn var jeg også slik. Jeg leste en hel bokserie ett strekk f.eks. eller svømte fram og tilbake til noen henta meg opp.
Det er slik nå også, men jeg har bedre system til å takle det. Jeg har alarm på pauser f.eks. og bruker masse kalenderfunksjoner.

Det er ikke før nå nylig jeg har hørt om hyperfokus. Tror jeg hadde det noen ganger når jeg satt til "langt på natt" for å få ferdig en innlevering f.eks. Eller jeg leste/spilte i timevis uten å tenke på hvor lang tid som hadde gått. Å plutselig være skjelven av sult.

Men dette med å gå på do.. Mener å huske at jeg pleide å kjenne at jeg måtte på do, men så var jeg opptatt og ville vente litt. Så gikk det over, det samme skjedde kanskje igjen og så plutselig MÅTTE jeg på do med en gang.

De i klassen min pleide å rekke opp hånda og spørre om de kunne på do. Jeg rakk noen ganger opp hånda, men flere ganger bare reiste jeg meg og bare sa ifra om at jeg gikk på do. Spurte ikke, for på do måtte jeg.

Regner med det er endel ting jeg hatt hyperfokus på, uten å tenke over at det kan kalles det. Men så er det flink pike-greia som kommer inn igjen da. Jeg visste at jeg ikke kunne la meg bli totalt oppslukt, så det hendte nok ikke så ofte. Med diverse rutiner og foreldre som passa på endel, så var det begrensa hvor totaloppslukt jeg kunne bli tror jeg. Nå kan jeg glemme tid og sted til en viss grad, men jeg må som regel legge meg i sånn passe grei tid og sitter ikke våken til 3-4 som jeg kunne gjøre da jeg var yngre. Om jeg hadde hatt en avtale sent på kvelden, mens jeg holdt på med innlevering så er jeg ganske sikker på at jeg hadde holdt den. Så det var kanskje ikke helt hyperfokus jeg hadde?

Hvor lenge kan hyperfokus vare? Føler jeg på en måte er "konstant" hyperfokusert på jobb. Ihvertfall i perioder, glemmer å ta pause. Plutselig er klokka så mange at jeg snart skal hjem. Har ikke full stilling, men ELSKER jobben min.

Synes alltid at tida går fort. Hvis jeg har en avtale kl 14 eller 15 og bare er hjemme før det, tror jeg at jeg skal rekke alt mulig først. Og så blir det stress for å rekke avtalen. Så noen ganger er jeg klar til å dra veldig tidlig, har alarmer som teller ned i ny og ne og kommer meg ut i god tid. Så det blir endel dødtid av å vente på å komme seg til "sene" avtaler.

Føler også periodevis hyperfokus på et tema og leser masse om det. Eller er veldig fokusert på en hobby f.eks. Men så dabber det av eller det blir for mye å drive med på en gang.

En annen ting er at det er veldig typisk å ha en bunke med bibliotekbøker som må leses innen en viss tid, å ha en genser liggende som skulle vært strikka ferdig, ha noen episoder klare av favorittserien. Vet ikke hva jeg skal gjøre først. Burde jeg i tillegg ha rydda og vaska klær, pakka inn en gave og vanna planter, så er sjansen stor for at jeg dropper alt og blir sittende å se søppeltv resten av kvelden f.eks.

Veldig overveldet, slapper aldri helt av.

Typisk at jeg begynner å svare på et spm og så bare pøser jeg ut med alt mulig som ikke er relevant, og så husker jeg ikke spørsmålet engang. Når jeg er hos utreder.. Vanskelig å begrense seg, og tenker ikke før etterpå at jeg hadde fokus på feil ting hvis ikke noen "henter meg inn" når jeg beveger meg langt bort fra temaet.

Anonymkode: ec96b...739

[Andro]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vet ikke hva jeg skal gjøre først. Burde jeg i tillegg ha rydda og vaska klær, pakka inn en gave og vanna planter, så er sjansen stor for at jeg dropper alt og blir sittende å se søppeltv resten av kvelden f.eks.

Veldig overveldet, slapper aldri helt av.

Veldig typisk og veldig gjenkjennelig, men det ble litt lettere å slappe av med medisiner.
Foreløbig har jeg ikke fått så mye mer evne til initiativ, men jeg tror det er fordi jeg var sliten.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2023 den 9.46):

Kan du finne noe faglig forskning/artikkel som sier noe om akkurat dette med at jenter kan maskere diagnosen på annen måte enn gutter? Som du tar med. Gjerne bare konklusjonen, så det blir kort.

Leita etter utredningsskjema. Finner bare det man får av legen før evt. henvisning.

Jeg har bestilt noen bøker og jeg må søke litt på nett. Hvis noen har link til pålitelig forskning/artikkel om dette, settes det stor pris på!

Som jeg husker, så brukte jeg mye tid på noen lekser. Mens andre gjorde jeg fort unna. Slurvet på en måte, stort sett uten at noe ble feil.

Det var som regel ikke sånn at når vi hadde tentamen, og dagen straks over, hadde jeg ikke kommet ordentlig igang eller trengte mer tid (nevropsykologen spurte om det pga. dette med tidsblindhet og adhd). Jeg kunne noen ganger bruke tid på å komme igang, men hoppa helst bare over oppgaver jeg ikke fikk til å konsentrere meg om, og gikk tilbake til de da jeg hadde gjort unna andre oppgaver. Men stort sett brukte jeg maks halve dagen på disse prøvene i fag jeg likte. Skrev mye, så det var vel litt hyperfokus, og karakterene var greie/bra.

Men dette sa jeg ikke til nevropsykologen, for jeg tenkte ikke på det før etter siste time.

Nesten alle eksemplene hun kom med som typisk ADHD var ting jeg ikke kjente meg igjen i. Som å ofte glemme vått håndkle i garderoben. Alt mitt hadde fast plass på en benk der. Å huske å ta med gymbagen hjemmefra så jeg deltok i gymtimen var et verre problem enn å huske enkelte ting da gymtimen var ferdig.

Ting bare stokker seg helt noen ganger. Nå har jeg f.eks. ikke sett i denne tråden på noen dager, selv om jeg føler det er viktig å dele noen ting og få råd om hvordan jeg kan forklare til nevropsykologen så hun forstår.

Eksemplene hun kom med (f.eks. om jeg ofte/hver dag kom for sent på skolen) viste jo at hun helt så bort ifra at ingenting ble lagt merke til da jeg gikk på skolen.

(Hvor mange kommer egentlig for sent til skolen hver bidige dag? Er det ikke litt merkelig om det ikke settes igang noen tiltak da? Som å stille klokka og gå til skolen en time tidligere enn vanlig eller noe?)

Etter siste time huska jeg at jeg kom tidsnok til skolen, enten det var mamma som sørga for det, eller jeg selv som var nøye på å komme igang da vekkerklokka ringte (gjerne etter et visst antall slumringer). Flere ganger droppa jeg frokost for å rekke det, sånn er det nå før jobb og. Men på skolen gikk jeg noen ganger inn i tomt klasserom og måtte lete/tenke meg om for å huske hvor klassen var. Og tenkte "oi, var det nå vi skulle til gymsalen på forestilling ja" eller "oi, var det i dag vi skulle på sykkeltur". Dette skjedde nok oftere enn for andre barn, men ikke så ofte at det tydelig var noe å ta tak i hos meg da.

Anonymkode: ec96b...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2023 den 14.02):

Jeg skal skrive mer senere, og svare flere

Hvordan kan det komme til uttrykk? Skjønner det kanskje står litt om det i linkene, skal se på de senere, men jeg trenger eksempler for å huske hvordan det har vært hos meg.

 

Det er ikke før nå nylig jeg har hørt om hyperfokus. Tror jeg hadde det noen ganger når jeg satt til "langt på natt" for å få ferdig en innlevering f.eks. Eller jeg leste/spilte i timevis uten å tenke på hvor lang tid som hadde gått. Å plutselig være skjelven av sult.

Men dette med å gå på do.. Mener å huske at jeg pleide å kjenne at jeg måtte på do, men så var jeg opptatt og ville vente litt. Så gikk det over, det samme skjedde kanskje igjen og så plutselig MÅTTE jeg på do med en gang.

De i klassen min pleide å rekke opp hånda og spørre om de kunne på do. Jeg rakk noen ganger opp hånda, men flere ganger bare reiste jeg meg og bare sa ifra om at jeg gikk på do. Spurte ikke, for på do måtte jeg.

Regner med det er endel ting jeg hatt hyperfokus på, uten å tenke over at det kan kalles det. Men så er det flink pike-greia som kommer inn igjen da. Jeg visste at jeg ikke kunne la meg bli totalt oppslukt, så det hendte nok ikke så ofte. Med diverse rutiner og foreldre som passa på endel, så var det begrensa hvor totaloppslukt jeg kunne bli tror jeg. Nå kan jeg glemme tid og sted til en viss grad, men jeg må som regel legge meg i sånn passe grei tid og sitter ikke våken til 3-4 som jeg kunne gjøre da jeg var yngre. Om jeg hadde hatt en avtale sent på kvelden, mens jeg holdt på med innlevering så er jeg ganske sikker på at jeg hadde holdt den. Så det var kanskje ikke helt hyperfokus jeg hadde?

Hvor lenge kan hyperfokus vare? Føler jeg på en måte er "konstant" hyperfokusert på jobb. Ihvertfall i perioder, glemmer å ta pause. Plutselig er klokka så mange at jeg snart skal hjem. Har ikke full stilling, men ELSKER jobben min.

Synes alltid at tida går fort. Hvis jeg har en avtale kl 14 eller 15 og bare er hjemme før det, tror jeg at jeg skal rekke alt mulig først. Og så blir det stress for å rekke avtalen. Så noen ganger er jeg klar til å dra veldig tidlig, har alarmer som teller ned i ny og ne og kommer meg ut i god tid. Så det blir endel dødtid av å vente på å komme seg til "sene" avtaler.

Føler også periodevis hyperfokus på et tema og leser masse om det. Eller er veldig fokusert på en hobby f.eks. Men så dabber det av eller det blir for mye å drive med på en gang.

En annen ting er at det er veldig typisk å ha en bunke med bibliotekbøker som må leses innen en viss tid, å ha en genser liggende som skulle vært strikka ferdig, ha noen episoder klare av favorittserien. Vet ikke hva jeg skal gjøre først. Burde jeg i tillegg ha rydda og vaska klær, pakka inn en gave og vanna planter, så er sjansen stor for at jeg dropper alt og blir sittende å se søppeltv resten av kvelden f.eks.

Veldig overveldet, slapper aldri helt av.

Typisk at jeg begynner å svare på et spm og så bare pøser jeg ut med alt mulig som ikke er relevant, og så husker jeg ikke spørsmålet engang. Når jeg er hos utreder.. Vanskelig å begrense seg, og tenker ikke før etterpå at jeg hadde fokus på feil ting hvis ikke noen "henter meg inn" når jeg beveger meg langt bort fra temaet.

Anonymkode: ec96b...739

Min indre uro er så mye, men jeg får en rastløshet, engstelige, anspente, utilfredse og nedtryktehet (som en slags konstant bakgrunnsstøy). 

Anspent som gjør at jeg får mye hodepine da jeg spenner skuldre og kjeven mye. Så går til kiropraktor for å løse opp jevnlig. Var kiropraktoren som spurte om jeg var utredet for Adhd faktisk. 

Fikling i at jeg ikke klarer å ha hendene helt rolig, jeg fikler på en penn, strikker når jeg ser på tv for å ha noe i hendene, piller på neglene eller tapper fingrene mot hverandre, som ung satt jeg å lagde hull i en stor grønn plante vi hadde med neglene da jeg prater i tlf. 

Tankeflukt i at jeg skal konsentrere meg om en skole/jobb oppgave, og så er plutselig tankene ett helt annet sted og jeg finner ut at dette må jeg lære mer om og starter å Google det i stede. Jeg hører ofte på musikk eller lydbok med ørepropper når jeg skal gjøre sånne ting. For selv om jeg ikke får med meg musikken eller historien, så gjør det at jeg ikke begynner å lure på hvorfor marihøna har prikker. 

Emosjonell reaktivitet  er ikke noe jeg opplever, alltid fått høre at jeg veldig tålmodig og følsom. Men har veldig sterke følelser de gangene de kommer frem. 

Kroppslig og mental overaktivering, så sliter jeg med å sitte helt stille, rugger alltid litt i et bein uten å tenke over det. Hunden min er blitt så vant til det at han sovner med en gang når han ligger på fanget, og jeg starter med det. Mentalt er at det aldri er stille oppi hodet, det surrer konstant oppi der. Det tapper meg veldig for krefter og gjør meg rett og slett totalt tappet for energi. Trenger veldig mye søvn i perioder. 

Overdreven pratsomhet har jeg i bølger. Enten så er det munn diaré eller total stillhet. 

Jeg er konstant tids optimist, og alltid 5min forsinket. Fra jeg skulle sørge for å komme på skolen selv så ble det ett problem. Kan gå fra å ha veldig god tid til å plutselig oppdage at klokken har løpt i fra meg helt. 

Alltid hatt gode karakterer, men det er fordi jeg først fikk masse hjelp fra pappa med lekser med påfølgende krangling underveis. Jeg var sliten og synes ting var vanskelig. Pappa ble utålmodig, og det endte opp med at jeg kaster både penner og viskelær på han. Jeg valgte også formgivnings fag på videregående, og der satt man ikke konstant rolig. 

Dette med flink pike syndrom kjenner jeg meg også veldig igjen i fordi jeg var alltid redd for å få kjeft. Jeg fikk det jo aldri siden jeg alltid gjorde det jeg måtte, men det tok meg lang tid å få ting gjort. 

Jeg har jobber mange år i barnehage, og da har jeg ikke lagt så mye merke til ting, for der går det i ett. Men nå når jeg starter å studere som voksen så kom ting veldig tydelig frem. Jeg klare jo aldri å komme i gang med oppgaver i god tid, det er siste innspurt og da blir jeg helt oppslukt i det jeg driver med. Jeg kan tenke at nå skal jeg være flink å starte tidlig, og finner frem alt. Så skal jeg bare hente noe å drikke, og kan starte å vaske kjøleskapet i stede for så å rydde i skapene. Har aldri så ryddige skap over alt som når jeg skal levere en oppgave eller lese til en eksamen. 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det kvinnene i den første linken jeg la ved sier. Det var en sånn aha opplevelse. 

 

 

Anonymkode: 96ca2...362

[AnonymBruker]

Forvrengning, fortrenging og fornektelse er sjelden gode strategier. 

Det går an, både med og uten ADHD, å lære seg opp til å mestre følelsesmessige stormer og å handle slik man ønsker. Det er en del av emosjonsregulering som mange skulle lært som barn. Vi kan dog lære det som voksen. Både med og uten ADHD. 

Som du vet er det også mange som diagnostiseres ADHD når de sliter med ringvirkninger av traumer. 

Anonymkode: 14c9c...001

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også rastløs, men å beskrive følelsen er vanskelig. Rastløs er rastløs liksom.. Og en konstant følelse av nedstemthet.

Anspent var jeg også som barn. Mye spenninger i skuldre, mage og kjeve fortsatt. Vond nakke, hodepine..

Tror jeg fikler endel uten å tenke over det. Mobilen er den store fiklegreia mi. 

Ble forresten spurt om konsentrasjon, oppmerksomhet og glemsomhet når det gjaldt "tjenester" jeg skulle gjøre for mamma eller ved fritidsaktiviteter som fotball, dansetrening osv. Og jeg kunne ikke huske jeg hadde så mange oppgaver å gjøre for mamma, men det jeg gjorde var lystbetont og gikk dermed greit. Var ikke med på aktiviteter jeg ikke likte. Samme greie med å stå i kø. Jeg gjorde så og si ikke det. Så jeg unngikk jo masse som kunne blitt problematisk.

 

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 20.49):

... det surrer konstant oppi der. 

Hva tenker du på da?

Jeg ble spurt om det. Om jeg bekymrer meg eller tenker på hva jeg skal gjøre etterpå , hvilke klær jeg skal ha på neste dag e.l.

For meg varierer det litt. Det er jo grenseløst mye som rører seg oppi der. Får ikke til å forklare hvilke tanker, for det er allslags.

Pleide å være redd for å si noe dumt, rett for å bli oppfatta som teit/angra på ting jeg sa eller følte meg treg i replikken, tenkte på hva jeg skulle sagt. Planla hva jeg skulle si, men så svarte ikke de jeg snakka med som forventa, så ble jeg bare ekstra stille.

Jeg tenker endel på noen folk jeg savner f.eks. Enten de er døde, eller vi ikke har kontakt mer/det er lenge siden jeg har møtt dem. Jeg lurer på hvordan det går med dem etc. Ellers tenker jeg på alt mulig. Det er et konstant kjør.

Hvis jeg sier noe som er feil, så kan jeg rette opp i det med den jeg snakket med etter et par uker. Så virker de overraska over at jeg fortsatt tenkte på det, eller plutselig huska det etter så lang tid. Ting er ikke så nøye for folk, føler meg litt rigid og overtenkende.

Eller hvis jeg begynner å lure på navnet til en som spiller i en film jeg ser, eller hvor jeg har sett personen før, så MÅ jeg google,  og plutselig har jeg tilfeldigvis sett hvordan filmen ender.

Og hvis jeg begynner å lure på hva en sang heter, eller om jeg blir spurt om hvem faren til en halvbekjent er, så får jeg nesten ikke til å tenke på annet. Jeg bare må finne ut.

Hvis jeg hilser på noen nå, så går navnet inn et øre og ut gjennom andre. Men jeg husker navnet til alle i klassen til en venninne på en annen skole, selv om jeg ikke kjente disse. Både for, mellom, etternavn, hvem som er søsknene deres og alt mulig. Dette er nok litt spesielt. Vet ikke om det kan ha med adhd å gjøre? Jeg mimrer endel og tenker i ny og ne på både den ene og andre, lure på hvor de er nå osv.

Tenker så og si hver dag på ene eksen min f.eks (slutt for ca 15 år siden) Og et nært familiemedlem som er død.

Jeg var veldig flink pike, men kan ikke huske å ha vært redd for å få kjeft. Fikk så og si aldri kjeft av foreldrene mine, frykta ikke dem på noe vis.

 

Jeg har problemer med å forklare hvor ekstremt stille jeg stort sett var, og at det ikke bare var pga beskjedenhet eller angst. Angst fikk jeg nok pga adhd. Har lurt litt på om jeg hadde selektiv mutisme, men tror ikke det. Men jeg kunne flere ganger tenke på hva jeg ville si, og tenke "si det da!" Men så gjorde jeg det bare ikke.

Prat på tomannshånd funka fint, stort sett, med folk jeg kjente godt hvertfall. Men så fort en eller flere andre dukka opp ble jeg veldig stille.

Anonymkode: ec96b...739