Betaling for å gjøre det bra på skolen

[Tralte]

Klart det er opp til foreldrene selv hvordan de vil gjøre det, jeg har da ikke sagt at jeg bestemmer!

Men jeg syns det er en veldig korttenkt form for motivasjon å gi penger hver gang ungen har gjort noe bra.

*Veldig glad jeg kan kunsten å motivere meg selv!*

[coda]

gjøken sa det jeg hadde tenkt å si i mitt første innlegg. Godt at noen er bedre på formuleringsevnen enn undertegnede...

[Gjest Anonymous]

Belønningen for å gjøre det bra på skolen er til syvende og sist en god jobb. Det er belønning for mange års hardt arbeid og den som holder ut og klarer å motivere seg i så mange år, får prisen.

Hvorfor skal det ikke da være ok for foreldre og gi belønning for del mål??

Jeg synes det er ok og vil finne en måte å gjøre dette på når mine barn blir større. Jeg vil nok ikke begynne å praktiser dette før i 8-10 klasse og jeg kommer heller ikke til å belønne etter hver prøve, men heller for gode standpunkts karakterer.

Da klarer man også å se hvor gos innsats barnet legger ned i lekser på sikt. MEN... det er et men her, hva hvis et av barna får M lett som ingenting og den andre må slite for en G. Hva gjør en da?? Jeg kan ikke svare på det, men vil tenke grundig igjenom det for å finne en rettferdig løsning. Heldigvis har jeg ivertfall 7 år til det blir aktuelt.

Å gå på skole i 10-13 år er knall tøft, det skal mye til at barn ikke blir skoleleie og mister motet til tider, belønning kan da være lyset i mørket.

Man kan ikke kreve av en 13-14 åring at de skal være klar over hvor mye de må jobbe for å bli det de drømmer om eller å vite hva de vil bli som voksen, da er det greit med motivasjon.

Belønning trenger nødvendigvis ikke være penger det kan være en tur på sommeren hvis barna har gjort en bra innsats, det kan være noe de ønsker seg veldig eller mindre symbolske summer.

Selv fikk jeg 100,- for hver M da jeg gikk ut av 9 klasse for 12 år siden, det ble en fin slump med penger som jeg kunne kose meg med i ferien.

Så selv om barna er pliktoppfyllende og flinke i utgangs punktet, kan det jo være at de gjorde en ekstra innsats hvis de hadde noe å se frem til.

[Pearl]

Det var meg som skrev det siste innlegget som gjest, var ikke klar over at jeg ikke var innlogget før nå.

[Gjest Zalomine]

Dette MEN som reises i siste innlegg, det er det jeg har tenkt på mens jeg leste alle de andre innleggene. Slik var det hjemme hos oss. Min bror fikk lett G, og M i noen fag om han jobbet for det. Selv fikk jeg M uten å tenke meg om, og S på veldig mange prøver. Betalt for dette fikk vi aldri, men vi fikk ros av våre foreldre, etter INNSATS! (Jeg fikk dog en langstilket rød rose av min far den dagen jeg fikk S i muntlig eksamen)

Men tilbake til dette store MEN! Skulle min bror fått det samme for G som jeg fikk for M, fordi vi fikk det omtrent like lett? Han gikk bare to klassetrinn under meg, dette ville jeg jo vært meget klar over. Ville jeg syntes det var urettferdig at han fikk det samme for dårligere resultat? Ville HAN følt at man ikke forventet like mye av ham?

Skulle vi fått de samme "satsene" for de ulike karakterene, noe som ville resultert i at jeg fikk mye mer penger enn ham? Slik betaling for skoleresultater trur jeg bare er mulig om man har enebarn, barn med STOOOOR aldersforskjell (så den eldste helst ikke bor hjemme når den neste begynner å få betalt, og at man uansett utarbeider nye satser pga "inflasjon"), alternativt at ungene er "like gode". Men hvem har unger som er det?

Hos oss var betaling for skoleresultater heldigvis aldri et tema, og det blir det neppe når jeg får unger heller. Vi fikk ros, og det synes jeg er nok. Pappa spurte alltid ved middagsbordet "Hva har du lært på skolen i dag da?" noe som innledet en samtale om skoledagen.

Tydeligvis har de måttet lykkes i den måten de behandlet dette på hjemme. Jeg følte meg aldri SMARTERE enn min bror, selv om jeg fikk bedre karakterer. (Nå skal det legges til, da han begynte på vgs gikk karakterene sterkt opp. En lærer på u-skolen sa til ham "Jeg gir deg en G i matte, og det er det beste du noen gang kommer til å oppleve", ett år senere fikk han 6 på vgs i nettopp matte) Mitt poeng er, vi fikk skryt for resultater, aldri penger. Det var motivasjon nok. Kanskje også fordi vi hadde engasjerte foreldre. De hørte oss til prøver, så lenge dette var aktuelt. Spurte alltid om leksene var gjort, hjalp oss alltid om det var problemer. Penger, det fikk vi for å vaske romma våre, gangen, trappa, badet eller hva nå enn vi ble satt til.

Men, det er og blir opptil de enkelte foreldre hvordan de vil velge å gjøre dette. Vil du betale din unge for å gjøre det bra på skolen, så er ikke det mitt problem. Jeg kan bare si, det blir ikke aktuelt her i huset i alle fall. Har du enebarn unngår du jo dette MEN'et som vi nevner, men jeg ser likevel andre ulemper, allerede nevnt av andre her.

Lykke til, i alle fall.