Betaling for å gjøre det bra på skolen

[Gjest Anonymous]

Det er så godt når sønnen min kommer hjem med bare 1 feil på prøven. Læreren hadde satt et smil nederst på prøven, og det gleder meg. JEg er glad det går så bra med min sønn på skolen, at han henger med. For jeg hører om de elever som henger etter og har problemer med både det ene og det andre i min sønns klasse. Men min sønn trenger også å pugge og øve for å henge med. Han tar ikke alt så lett,og noen ganger er han fortvilt for han ikke får til leksene sine. Men jeg føler likevel at det går fint med han.

Når han kommer opp i ungdomskolen, har jeg tenkt å gi han belønning for hver prøve han ihvertfall får 'Meget bra' på. Dersom karaktersystemet enda er slik.

Belønningen han skal få er penger. Jeg tror det vil hva effekt for hvor mye han orker å jobbe på skolen og prøver å henge med i alle fag.

Når han kommer opp i videregående skal han også fortsette med å få penger av meg for hver prøve han gjør det godt på.

Hva synes dere om dette?? Er det en dum ide, eller tror dere dette kan bidra til at min sønn vil gjøre det best mulig på skolen. Jeg vil selvsagt oppmuntre han på andre måter og støtte han igjennom skolegangen. Men får han "betaling" for å gjøre det bra på prøver, må vel det være en motiverende faktor også!!

Eller hva mener dere, er jeg helt på jordet med min ide??

Chica

:D

[Gjest Starya]

Hei du.

Tja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om et slikt system. Selvsagt er det nok godt for ham å få en oppmuntring når han gjør det bra, men risikerer du samtidig at han føler seg "straffet" når han sliter?

Hva om du hovedsaklig belønner ham for å ha gjort en god, og ærlig innsats, og så heller gir bonus for god karakter?

Starya -som fortsatt ikke får logget inn på SOL: AARGH!

[coda]

På ungdomsskolen satt jeg på gruppe med en skoleflink gutt. Alle fire klarte oss veldig godt, og var aktive i arbeidet.

Denne ene gutten fikk penger for karakterer. Av og til var han best av oss fire, av og til ikke. Kanskje jeg var barnslig, men jeg opplevde det litt sårt at han fikk penger for å gjøre det bra. Jeg vet at hans kamerat, som også satt med oss, synes det var skikkelig urettferdig, og jobbde ekstra hardt for å få bedre karakterer - slik at han i alle fall fikk ha det.

For denne ene guttens del var det sannsynligvis en fordel å få betaling - han hadde noe å se frem til. Men det var også ulemper, han hadde klart seg like godt uten noe mer belønning enn karakteren i seg selv. Dessuten gikk det litt til hodet på ham, så det ble litt hoverering når han viftet med 50-lappen dagen etter.

Jeg ser både pluss og minus, men jeg tror jeg hadde latt signaleffekten vært det avgjørende, både overfor eleven selv og for andre.

[Majken]

Jeg syns det er en god ide (men ta det med en klype salt, jeg er ingen ekspert på området). Da har han noe å strebe etter, om ikke karakteren i seg selv motiverer han. Å bli belønnet etter innsats som Starya foreslår syns jeg høres litt rart ut, selv om tanken er jo fin den. Jeg er mer for p bli belønnet etter resultat. Jeg hadde en venninne på u-skolen som slet veldig med matte og naturfag. Hun fikk belønning hjemme for resultat på skolen. I matte og naturfag fikk hun belønning hvis hun klarte å få en G, i de andre fagene som hun taklet bedre fikk hun belønning for Meget. Og hun viftet ikke med pengene dagen etterpå! Ikke kan jeg huske å ha vært misunnelig på henne heller.

Bare en liten notis: Karaktersystemet på u-skolen er forandret så man får ikke Lite Godt og Meget lenger, nå får man 1-6 slik som på videregående.

[Gjest Starya]

Å bli belønnet etter innsats som Starya foreslår syns jeg høres litt rart ut, selv om tanken er jo fin den.

Det er ikke alle som har forutsetninger for å få svært gode resultater, og noen presterer veldig forskjellig på ulike områder.

Sønnen min lærte å lese på denne måten: For hver gang han satte seg ned og gjorde en skikkelig innsats, så fikk han en liten belønning. Jeg forlangte ikke at han skulle få det til, bare at han skulle prøve. For ham ble dette den rette motivasjonen. Slik er det med ham også i dag: han får en stjerne for hver gang han gjør lekser uten å sutre/klage, og gjør en skikkelig innsats. Klarer han ikke oppgavene, så er ikke det det avgjørende. Hadde det vært resultatet som hadde telt, så hadde han gitt opp med en gang, for av og til er han ganske enkelt ikke i stand til å komme igjennom oppgavene. (og et visst antall stjerner gir en overraskelse...)

[Majken]

Joda, jeg skjønner hva du mener, Starya. Men hvordan måle innsats da, når denne gutten går på u-skole og vgs. Da henger gjerne ikke mamma over han for å sjekke hvordan innsatsen hans er. Så det foreldrene til venninna mi gjorde var å jekke ned kravet til resultat i matte og naturfag til G, som hun hadde bedre forutsetning for å klare. Hadde kravet vært Meget, hadde hun nok gitt opp. Det funket det også, hun klarte faktisk å få inn en Meget minus en gang i blant også.... Det er mange veier til Rom......

[Gjest Starya]

Joda, jeg skjønner hva du mener Majken også.. Men, mødre har vel sine metoder, eller? Jeg skal komme tilbake til den problemstillingen om 4 år..

Joda, man må nok legge lista et sted der den blir overkommelig.

[Gjest Anonymous]

Hei Starya og dere andre som har svart

Jeg vil ikke at han skal føle seg straffet dersom han ikke får god karakter på prøvene sine. Da vil jeg bare hjelpe han og oppmuntre han til bli bedre.

Jeg tenkte bare at penger blir noe han får ekstra for sitt strev på skolen etter gode karakterer. JEg vil at han skal ha noe å se frem til dersom han jobber hardt. Så kan han spare pengene han får til noe han virkelig ønsker seg. Det kan hende jeg tenker helt feil, at dette ikke er en metode

som er bra. Men jeg må tenke på det. Jeg har luftet dette for han,og selv synes han det er en kjempe ide. Han sier han virkelig skal gå inn for skolen da. Men han er liten ennå og dette er noen år til. Jeg får se hva det blir til, om vi setter dette "ut i livet". Jeg synes det er greit å høre hva andre mener om dette.

Vennlig hilsen Chica

[Gjest Starya]

Hvor gammel er han forresten? Husker ikke om du nevnte det.. Uansett, så klarer du sikkert å gjennomføre det på en måte som ikke gir han "straffølelse" når du er oppmerksom på det. Det er jo også positivt at han selv mener det er en god idè...

---

Du blir nok fort vant til hvordan dette forumet henger sammen..

Jeg synes ikke det gjør noe at innleggene ikke kommer som svar på ulike tråder slik som på sol. Med litt trening henger man med likevel.. Også et det jo tidsbesparende å slippe å klikke seg inn på hvert sabla svar

[Gjest Janna]

Jeg husker at når jeg gikk på ungdomsskolen var det noen få i klassen som fikk penger hjemme når de gjorde det bra på prøver. (Over G+)

Jeg vil ikke gi min sønn det. Synes det er unødvendig...

Husker at jeg ikke akkurat tenkte på de som fikk penger for å gjøre leksene ordentlig som særlig smarte

Hvis ungen min ikke vil gjøre lekser, så skal han. Når han blir stor nok skjønner han uansett hvorfor, og ser fornuften i å gjøre det bra på skolen.

[Gjest Anonymous]

Min sønn er 9 1/2 år og går i 4. klasse.

Joda jeg finner vel ut etterhvert hvordan dette forumet henger sammen :kgblunk: .... Litt spennende er det å delta i forskjellige forum på nettet, og ikke bare være på SOL hele tiden

Takk for dine svar

Vennlig hilsen Chica

[Gjest Tristessa]

Jeg har alltid gjort det bra på skolen, og har aldri fått penger for det. Hvis jeg kommer hjem med en 4 på en prøve, er det min dårlige samvittighet som oppmuntrer meg til å gjøre det bedre neste gang, og blir det en 5+ eller 6, blir jeg ekstra motivert til å gjøre noe videre. Betaling for gode karakterer er en uting! Det er opp til den enkelte å avgjøre hva en vil gjøre ut av skolen.

Nå skal det sies at jeg ikke leser lekser hele dagen lang, og jeg tillater meg selv å ta helgene helt fri. Men skolen er for meg en viktig ting.

[Gjest Starya]

Morsomt!

Sønnen min blir straks ni, og går også i 4. klasse..!

Får jeg lov å skryte litt? Jo, jeg tar meg den friheten.. Før jul i fjor hadde han en lesehastighet og forståelse som lå på bunnskiktet av klassen. Til våren hadde dette bedret seg til en hastighet på 71 ord i min (forventet på det nivået er ca 60), og nesten full leseforståelse. Nå i høst er hastigheten på 121 , med full leseforståelse.. Kry mamma. Likevel kan det veksle mye hvor mye han presterer fra dag til dag, da han har add.

[Gjest sexysadie]

Belønninger for å gjøre d godt på skolen er en veldig "arbeiderklassemåte " å motivere barna på: D er fordi at "arbeiderklasseforeldre" ikke klarer å sosialisere barna sine til å fatte at d å være god på skolen er belønning i seg selv. De må gi barna en "gulrot" foran nesen for at de skal gidde å gjøre noe.

[Gjest gjøken]

Hei! som noen andre på dette forumet, er jeg en av dem som alltid har gjort det kjempebra på skolen uten å få penger for det. Jeg synes det er en dårlig idè. For det første er det med på å støtte opp under materialsimen som verdi. Og dessuten kan det bli dyrt for foreldrene At jeg kommer hjem med femmere og seksere er blitt en "vane", og det er litt trist, fordi det vanker ikke mye ros eller belønning for det. Jeg ville synes det var mye bedre å få anerkjennelse og oppmerksomhet av foreldrene, heller enn et klapp på skulderen og en femtilapp. Man bør absolutt belønne ungene, det er jeg fullstendig enig i, men kan det kun gjøres med penger? Hva med å overraske sønnen når det gjelder belønningen og rosen, heller enn enn fast kontant sum? Si at i dag har du vært så flink at du kan få bestemme hva vi skal ha til middag, og en god dessert etter ønske. Tilby deg å kjøre ham til en venn, eventuelt sponse kino, bowling og liknende. Når man har arbeidet hardt fortjener man å ha det litt gøy, istedet for å tjene penger og ferdig med det. Kanskje er det noe ungen din ønsker seg? et dataspill, en video. Gi dem en periode der de skal gjøre seg fortjent til det. Gjør en innsats på skolefronten, eller hjemme.

I de fleste tilfeller vil jeg si at rosen er det viktigste og at det holder. smør på tykt, en setning holder ikke

Anerkjennelse og respekt er nok motivasjon i seg selv, til og med oppmerksomhet fra foreldrene betyr masse. Å høre dem si at de er stolte av deg er kjempeherlig. i hvertfall når du hører at de mener det. Belønninger i form av noe handfast er nok mest på sin plass der det er tydelig at dette er noe ungen har jobbet hardt for. Og husk nå på at det ikke bare er skolearbeid som kan belønnes! Man på passe på at ungene har verdier utover penger og utdanning..

[Madison]

Jeg syns det er helt greit jeg.

Å gi en liten belønning er ofte lurt for å få det siste "piffet".

Og hvis det er så ille for andre i klassen at din sønn/datter blir belønnet, så be h*n om å holde det for seg selv.. Forde at ikke alle har det sånn.

Jeg fikk aldri penger for min innsats(og den var vel ikke helt på topp alltid heller.), men er ikke imot det fordet.

Skjønte ikke helt hva du mente jeg sadie.. arbeiderklassefenomen?

Hva mener du med det?

[Gjest Anonymous]

Hvem skal belonne gutten din dagen han er ferdig paa videregaaende og kanskje skal begynne aa studere eller jobbe???

Jeg er vel igjen en av de som alltid har lest veldig mye og jobbet hardt i alle aar paa skolen, og gjort det bra uten belonning. Men jeg gjorde det ikke fordi foreldrene mine maste om det, jeg gjorde det fordi jeg tidlig forsto at jeg ville ha en utdannelse, og en bra jobb (etter 18 aar paa skolebenken har jeg faatt det).

Jeg tror det er mye viktigere aa faa barna til aa forstaa hvor viktig det er aa gjore det bra paa skolen saann at de faktisk gjor en innsats uten belonning, selv om jeg er for ros og stotte, men IKKE i form av penger.

Prov heller aa hjelpe med lekser og gjor det mere spennende. Jeg mener det bor bli satt krav til barn uten at de alltid skal belonnes naar de gjor det bra. (ros og motivasjon er alltid positivt)

Men samtidig er det jo ikke alle som det passer for aa tilbringe aarevis paa skolebenken og det maa en jo bare godta, da har de helt sikkert andre talenter.

[Bettie]

Det er mange veier til Rom - helt sikkert, men er du sikker på at pengeveien fører til Rom?

Hva lærer du sønnen din hvis har får belønning for 5-ere og 6-ere?

Lærer han at det pengene som er motivasjonen - underforstått når det ikke er penger inne i bildet er det ikke bryet verd å jobbe? - og hvilken overføringsverdi får det seinere?

Lærer han noe om selvmotivering, eller må han stimuleres med noe utenfra?

Lærer han at penger er den eneste belønningen, eller den viktigste, - eller lærer han at et godt stykke arbeid utført er belønning i seg selv- fordi man kan være fornøyd med å ha gjort sitt beste?

Jeg sier ikke at det er galt med belønningssystemer, men noen ganger er det greit å problematisere litt også......

[Tralte]

Betaling for å få bra karakterer på skolen???? Nei, det syns jeg er dårlige greier! Selv får jeg ikke en klapp på skulderen en gang for mine femmere og seksere, men hvis jeg hadde fått penger for det, hadde jeg gitt blaffen i å gjøre noe jeg vet jeg ikke hadde fått penger for, tror jeg. Jeg er glad jeg har lært meg å motivere meg selv, bare så det er sagt.

Skal penger være motivasjonen, kommer du til slutt å få en unge som bare bryr seg om penger. Hvis det er sånn at det er kun pengebelønninger som motiverer han til å gjøre lekser, så har du alt fått en unge som bare bryr seg om penger.

[Gjest Hilde]

Det er da opp til foreldrene selv hvordan de vil gjøre dette - det finnes ikke noe som er riktig og noe som er galt.

Jeg for min del har to sønner - den yngste går i 6. klasse og den eldste går 1. året på videregående.

Da eldstegutten gikk på ungdomsskolen havnet han i et veldig "uheldig miljø" og fra å være en skoleflink og grei gutt - snudde plutselig alt seg i 9. klasse. Karakterene dalte til langt under middels - det spøkte for orden- og oppførselskarakteren - han begynte å stjele hjemme osv... Vi måtte sette hardt mot hardt - tok ham med til samtale med skole-lege, fast-legen, skjerpet kraftig inn på inne-tidene, krevde at han måtte vise kvitteringer for alt han kjøpte .. osv. ikke minst så hadde vi lange samtaler med ham om hvor viktig det er å gjøre det bra på skolen, slik at han skulle klare å oppfylle sine ønsker for videregående skole og yrkesliv.

Underet skjedde - han tok seg kraftig sammen - gikk tilbake til sine gamle kamerater, det sluttet å forsvinne penger og sigaretter hjemme og ikke minst så begynte han å gjøre lekser skikkelig igjen. Da bestemte min mann og jeg oss for å belønne ham for hvert semester dersom han klarte å få karakterene oppover igjen. Vi sa ikke noe til ham på forhånd, men gav ham belønning til jul og sommer i tiende - fordi han virkelig viste at han hadde forandret seg og ikke minst forbedret seg kraftig.

Selv er han sjeleglad for at vi gjorde som vi gjorde den gangen - for den største belønningen var nok å komme inn på den linjen på videregående som han lenge hadde drømt om .

Når det gjelder min yngste sønn, så er det litt verre. Han er en helt annen type enn storebroren og han liker ikke å gjøre lekser i det hele tatt. Det er sååå mye kjekkere å sparke fotball, være ute med kamerater og PlayStation2 enn å gjøre matematikk-leksene ... Så jeg ser med skrekk fram til han skal begynne på ungdomsskolen og hvordan i all verden det skal gå ... Med ham så har jeg også faktisk vurdert belønning for forbedringer på prøver og slik ... vet ikke hvordan jeg skal gjøre det enda.

Nei, det skal ikke være lett - små barn, små problemer - store barn, store problemer ...