Alternativt syn mht psykisk helse

[Humas]

Jeg prøver og feiler meg frem. Jeg har hatt ubevisste traumer. Min ekstreme opplevelse/reaksjon når alt raknet var at ‘noe’ tok tak i meg og reddet meg, som en kjærlighetskraft. Jeg ble ekstatisk av dette og havnet der sånne havner.. På psykiatrisk, for det ble for mye på en gang .. Men nå har det gått lang tid, jeg har nøstet opp tråder.. Min angst slapp taket av dette, men kom tilbake når psykiater og behandlere latterliggjorde det.. Sluttet der og har m hjelp av alternative og religion i kraft av nestekjærlighet igjen blitt kvitt angsten (som jeg hadde hatt i ‘alle år’.) Nå vil jeg gjerne hjelpe andre.. Hva foreslår dere? Foredrag, kurs, veileder? (Har tatt litt utdanning som coach og veileder nå, men har jo ikke sagt bakgrunnen min) 

[Topsi]

Så du vil hjelpe andre basert på en erfaring med noe udefinert åndelig?  Jeg synes det høres creepy ut. Fint at du føler deg bedre, men jeg er svært skeptisk til slike krefter

[AnonymBruker]

Så du vil ta ansvar for andres psykiske helse og problemer basert på dine ikke-vitenskaplige, anekdotiske erfaringer? Hva tenker du om etikken i dette?

Å hjelpe traumatiserte og psykisk syke er et ekstremt komplekst fagfelt fordi mennesker er så ulike og reagerer ulikt på ulik behandling.  Hvordan kan du vite at hjelper og ikke gjør ting verre? Orker du å ha på samvittigheten at du ødela noens liv? Det er jo det som er ytterste konsekvens av det du vil gjøre. 

Flott dette ble løsningen for deg. Det betyr ikke at det er forsvarlig å begynne som behandler. 

 

Anonymkode: b2d4f...e9f

[Humas]

Jeg har blitt hjulpet av noen som opplevde det samme. Men hun også må skjule bakgrunnen, fordi det blir latterliggjort. Jeg tenker ev mer på å snakke med personer som opplever det samme (og ev har forsøkt selvmord) Vet om flere som har fullført selvmord i mangel av å bli forstått. Jeg fullførte det nesten på bakgrunn av psykiaterens oppførsel. Er det ikke noen som er enig i at psykiatrien er på ville veier. Og så blir jeg kalt creepy. Ja, skjønner jeg må trå varsomt og skjule bakgrunnen min, jeg hjelper flere nå, fordi jeg trår varsomt og ikke dømmer de for litt ‘rare’ opplevelser. Krever jo ikke at de skal ‘oppleve’ det samme som meg så klart. 

[AnonymBruker]

Finn en institusjon eller rehab du kan jobbe på(evt bli buret inne i) 

Anonymkode: 5d2de...685

[Humas]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Finn en institusjon eller rehab du kan jobbe på(evt bli buret inne i) 

Anonymkode: 5d2de...685

Takk for hyggelig råd 😉 

[AnonymBruker]

Det er jo fare for liv og helse om du, som ikke har noen form for helseutdanning, skal hjelpe folk som har alvorlig psykiske lidelser kun med erfaring og et kurs. Nei, det tror jeg ikke er lurt. 

Om du ønsker å hjelpe så skaff deg utdanning.

Anonymkode: d4d96...295

[Pippi Lotta]

Det er bra du ønsker og hjelpe, du kan hjelpe som medmenneske på frivillighetssentralen eller hos Røde kors. Du kan gå på kafe besøk hos ensomme mennesker, hjelpe med lekser eller gå på besøk hos eldre mennesker på sykehjem.
 

Det du ikke bør er å ta på deg behandlingsansvar for pasienter når du ikke er helsepersonell. Det at du har fått det bedre betyr ikke at du kan gjøre andre bedre. Du risikerer å gjøre ting være selv om du har gode intensjoner. 
 

Jeg synes også det er veldig vanskelig å forstå hva som egentlig har gjort deg bedre, og hva du ønsker å gjøre for andre syke mennesker? 

[Humas]

Takk for svar. Ville bare ‘lufte’ hvordan folk reagerer ved å nevne ‘alternativt’ . (man blir litt på stedet hvil når man ikke tenker at annet enn medisiner og utdannet personell er det som hjelper, eller ikke hjelper slik jeg har erfart). Det er mest i tillegg til, ikke bare istedenfor. Det er innen frivillig og ‘nestekjærlighet’ jeg hjelper nå ja. Det viktigste skjønner jeg, er at jeg skaper resultater, ikke å snakke om hva som hjalp meg. Har bare hatt gode resultater per nå, så det motiverer meg til å fortsette ihvertfall.

[AnonymBruker]

Humas skrev (55 minutter siden):

Takk for svar. Ville bare ‘lufte’ hvordan folk reagerer ved å nevne ‘alternativt’ . (man blir litt på stedet hvil når man ikke tenker at annet enn medisiner og utdannet personell er det som hjelper, eller ikke hjelper slik jeg har erfart). Det er mest i tillegg til, ikke bare istedenfor. Det er innen frivillig og ‘nestekjærlighet’ jeg hjelper nå ja. Det viktigste skjønner jeg, er at jeg skaper resultater, ikke å snakke om hva som hjalp meg. Har bare hatt gode resultater per nå, så det motiverer meg til å fortsette ihvertfall.

Jeg lurer fortsatt på hva du tenker om etikken i dette - og ikke minst hva du tenker om å bære ansvaret for andres helse ved å være deres behandler uten at du har noe fagkompetanse på dette. Hvordan kan du være sikker på at du ikke skader noen mer enn du hjelper? 

Anonymkode: b2d4f...e9f

[Humas]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg lurer fortsatt på hva du tenker om etikken i dette - og ikke minst hva du tenker om å bære ansvaret for andres helse ved å være deres behandler uten at du har noe fagkompetanse på dette. Hvordan kan du være sikker på at du ikke skader noen mer enn du hjelper? 

Anonymkode: b2d4f...e9f

Som jeg skrev sist her, jeg kommer ikke til å behandle. Så akkurat det kan ikke være etisk uansvarlig. Å lytte og vise nestekjærlighet er ikke etisk uansvarlig. Det hjelper personer å bli lyttet til. Jeg sier ikke at man ikke skal kaste medisinene sine, hvis man bruker det. Jeg merker at det virker veldig provoserende å bare nevne ordet ‘alternativt’, så jeg bruker ikke det ordet, annet enn å teste det her.

[AnonymBruker]

Humas skrev (2 timer siden):

Jeg prøver og feiler meg frem. Jeg har hatt ubevisste traumer. Min ekstreme opplevelse/reaksjon når alt raknet var at ‘noe’ tok tak i meg og reddet meg, som en kjærlighetskraft. Jeg ble ekstatisk av dette og havnet der sånne havner.. På psykiatrisk, for det ble for mye på en gang .. Men nå har det gått lang tid, jeg har nøstet opp tråder.. Min angst slapp taket av dette, men kom tilbake når psykiater og behandlere latterliggjorde det.. Sluttet der og har m hjelp av alternative og religion i kraft av nestekjærlighet igjen blitt kvitt angsten (som jeg hadde hatt i ‘alle år’.) Nå vil jeg gjerne hjelpe andre.. Hva foreslår dere? Foredrag, kurs, veileder? (Har tatt litt utdanning som coach og veileder nå, men har jo ikke sagt bakgrunnen min) 

Foredrag! Så lenge du vinkler det tydelig at du ikke er utdannet innen helse og at dette er din historie, så hadde det vært noe jeg gjerne hadde gått på  

Har du forresten også konkrete ting som du kan lære bort? Teknikker, øvelser osv? Da er det straks mer interessant. Informasjon om "få nok søvn, lys, riktig mat og mosjon" er det for mange av allerede. ❤️ 

Anonymkode: d22a4...76a

[AnonymBruker]

Humas skrev (1 time siden):

Som jeg skrev sist her, jeg kommer ikke til å behandle. Så akkurat det kan ikke være etisk uansvarlig. Å lytte og vise nestekjærlighet er ikke etisk uansvarlig. Det hjelper personer å bli lyttet til. Jeg sier ikke at man ikke skal kaste medisinene sine, hvis man bruker det. Jeg merker at det virker veldig provoserende å bare nevne ordet ‘alternativt’, så jeg bruker ikke det ordet, annet enn å teste det her.

Det spiller jo sånn sett ingen rolle om du tenker «alternativt» hvis du bare skal lytte og være nestekjærlig. Da er det jo helt irrelevant hva du selv måtte mene, fordi du ikke skal bruke det til å gi råd eller være behandler. Men står kanskje litt i kontrast til hva du innledet med, nemlig at du vil være veileder eller kurse andre?

Anonymkode: b2d4f...e9f

[Humas]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det spiller jo sånn sett ingen rolle om du tenker «alternativt» hvis du bare skal lytte og være nestekjærlig. Da er det jo helt irrelevant hva du selv måtte mene, fordi du ikke skal bruke det til å gi råd eller være behandler. Men står kanskje litt i kontrast til hva du innledet med, nemlig at du vil være veileder eller kurse andre?

Anonymkode: b2d4f...e9f

Takk, da har du lest ‘ganske’ grundig. Jeg sa jeg ønsket å hjelpe andre. Og så kom jeg med div forslag som jeg ba om tilbakemelding på- og det har jeg fått. Å være en veileder er noe jeg kan utvikle meg i, jeg fortsetter med å ta mere utdanning også, parallelt. At jeg har tatt utdanning som veileder betyr jo at jeg kan vise til forskning og teknikker også. Å ha hatt på ‘skoa’ selv pleier å være en god ting, når man kommer seg gjennom det.  Har flere jobber fra tidligere hvor jeg tar med erfaring fra også. Men, det er flere muligheter, kan prøve meg frem.

[Humas]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foredrag! Så lenge du vinkler det tydelig at du ikke er utdannet innen helse og at dette er din historie, så hadde det vært noe jeg gjerne hadde gått på  

Har du forresten også konkrete ting som du kan lære bort? Teknikker, øvelser osv? Da er det straks mer interessant. Informasjon om "få nok søvn, lys, riktig mat og mosjon" er det for mange av allerede. ❤️ 

Anonymkode: d22a4...76a

Takk for st du er positivt innstilt🤗 Ja, tenker å lage et utkast, og få noen til å vurdere det, har gode kontakter innenfor feltet.  Jeg har noe konkret å lære bort, utover det du nevner.  ‘Hverdagsglede’-foredrag o.l. er hyggelig nok, men tenker å gå litt ‘dypere’ i materien, Det du nevner pirker mest i overflaten, er min erfaring.  Skal ikke ta rådene mine her, men vet om flere som har foredrag og har stiftet organisasjoner innenfor feltet psykisk helse, hvor min vinkling blir litt annerledes, men likevel gjenkjennbar i forhold til disse. Tiden vil vise hva det blir.