Barnefar lar ikke barnet ringe hjem

[AnonymBruker]

Hvem er det som sier at barnet savner deg mye og at samværet bærer preg av dette? Barnefar? Eller barnet selv?

Jeg tenker det i utgangspunktet er greit å ringes noe, men en 45 min samtale er veldig lenge. Og jeg er helt enig med barnefar at en slik samtale ikke trenger å bestå av at du forteller barnet at du davner ham og er ensom. Det gjør det ikke lettere for barnet på noen måte. 

Tenker det kanskje er riktig å begrense ringingen, slik at barnet kan fokusere på å være hos far fremfor å kjenne på savnet etter mor. Eventuelt prøv å ring 5 min midt i uka å se hvordan det går. Å ringes morgen og kveld vil jeg sterkt fraråde. Det vil sannsynligvis gjøre savnet sterkere.

Anonymkode: 34bb2...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han begrenser det til engang. 

Han ga meg beskjed at det er greit men da må samtalene være oppmuntrende og ikke vri det til at mamma er ensom hjemme og savner han. Jeg synes det er helt villt.

 

Anonymkode: 982b0...1b4

Og det har jo far helt rett i. Du skal hjelpe barnet,  ikke det motsatte. Dersom det er slik du opptrer i telefonsamtalen er det bedre at dere ikke ringes den tiden barnet er hos far. 

Anonymkode: 5c032...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Han begrenser det til engang. 

Han ga meg beskjed at det er greit men da må samtalene være oppmuntrende og ikke vri det til at mamma er ensom hjemme og savner han. Jeg synes det er helt villt.

 

Anonymkode: 982b0...1b4

Det er jo du som ikke er voksen her. Om barnet ikke selv ber om å ringe, og du insisterer på å ringe for at barnet ditt skal hjelpe deg til å takle savn og vonde følelser, er du helt på tur. Jeg skjønner godt at far ikke ønsker slike samtaler i sine (stort sett, med unntak av ferie) korte samvær .

Anonymkode: 27864...336

[AnonymBruker]

Det har alltid vært oss to mest av veien. Far har hatt slikt samvær. 

Det er klart jeg forteller barnet at barnet er savnet hjemme og at jeg er glad i deg og gleder meg til barnet kommer hjem. 

Det er jo å vise barnet at det er godt likt og elsket. Jeg synes det er alt for lenge å være en uke borte uten å prate med meg. Da vi var på ferie i sommer, 5 uker uten samvær, så hadde barnet det så kjekt og spurte ikke etter far. Så da ble det ingen telefonsamtaler med far. 

Anonymkode: 982b0...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det har alltid vært oss to mest av veien. Far har hatt slikt samvær. 

Det er klart jeg forteller barnet at barnet er savnet hjemme og at jeg er glad i deg og gleder meg til barnet kommer hjem. 

Det er jo å vise barnet at det er godt likt og elsket. Jeg synes det er alt for lenge å være en uke borte uten å prate med meg. Da vi var på ferie i sommer, 5 uker uten samvær, så hadde barnet det så kjekt og spurte ikke etter far. Så da ble det ingen telefonsamtaler med far. 

Anonymkode: 982b0...1b4

Du ødelegger barnet ved å holde på sånn. Og jeg tror han kommer til å forstå det selv også når han blir eldre.

Han koser seg hos far, slutt å gi ham dårlig samvittighet for at du er alene.

Han spør ikke om å ringe fsr hos deg, og spør ikke far om å ringe deg. Hvorfor maser du da om det?

Kan høres ut som om gutten har veldig godt av litt avstand fra deg.

Anonymkode: ca85d...5fd

[AnonymBruker]

Hvis det ikke var viktig å ringe far i løpet sv 5 uker hos deg, (synes du). Hvorfor da viktig med samtale i løpet av en uke hos far?

What goes around comes around…

La gutten få ro!

Anonymkode: ca85d...5fd

[andy capp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det har alltid vært oss to mest av veien. Far har hatt slikt samvær. 

Det er klart jeg forteller barnet at barnet er savnet hjemme og at jeg er glad i deg og gleder meg til barnet kommer hjem. 

Det er jo å vise barnet at det er godt likt og elsket. Jeg synes det er alt for lenge å være en uke borte uten å prate med meg. Da vi var på ferie i sommer, 5 uker uten samvær, så hadde barnet det så kjekt og spurte ikke etter far. Så da ble det ingen telefonsamtaler med far. 

Anonymkode: 982b0...1b4

Dette er DINE behov, ikke barnets. Du må finne en måte å håndtere savnet på på egen hånd, ikke bruk barnet på denne måten. Du gir barnet dårlig samvittighet, og en opplevelse av at det er barnets oppgave å holde deg lykkelig og glad. Dette kommer til å skape et dysfunksjonelt forhold mellom dere om du ikke endrer adferd.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt. Vil barnet ringe, og så sier far nei? Eller er det du som initierer samtaler? 
 

45min telefonsamtale er hinsides uansett. Hold det kort. Hvis barnet sier det savner deg, så svarer du «jeg savner deg også, men er glad du kan kose deg med pappa i noen dager og så sees vi snart». Du må oppmuntre barnet til at samvær med far er gøy, og at du har det BRA mens hen er hos far. Stakkars unge rives vel i stykker av dårlig samvittighet. Skjerp deg!

Anonymkode: 811f5...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det har alltid vært oss to mest av veien. Far har hatt slikt samvær. 

Det er klart jeg forteller barnet at barnet er savnet hjemme og at jeg er glad i deg og gleder meg til barnet kommer hjem. 

Det er jo å vise barnet at det er godt likt og elsket. Jeg synes det er alt for lenge å være en uke borte uten å prate med meg. Da vi var på ferie i sommer, 5 uker uten samvær, så hadde barnet det så kjekt og spurte ikke etter far. Så da ble det ingen telefonsamtaler med far. 

Anonymkode: 982b0...1b4

Må legge til at du ødelegger for relasjonen mellom far og barn med det du skriver her. Det kan godt være barnet ikke spør etter far for å skåne deg. Din jobb som forelder er å hjelpe barnet å håndtere følelsene sine og oppdra det til å ha trygge og gode relasjoner med andre mennesker. I løpet av en så lang periode bør du oppmuntre til noen korte samtaler med far fordi han er faren - enkelt og greit.

Anonymkode: 811f5...0eb

[Carrot]

Hvordan fører du samtalene med barnet TS når det blir "Følelsesmessig" - nærer du denne "lei seg" eller forsøker du få fokus over på ting barnet kan gjøre for å få det bedre hos pappa osv? Kan du og far ha en avtale om at far informerer deg for eksempel om en ting de skal gjøre som er positivt i forkant av at dere snakker sammen slik at du kan hjelpe barnet til enpositiv fokusering på samværet i steden for å fokusere på at det savner deg? 

[AnonymBruker]

Skjønner at du savner barnet ditt og at du kanskje tenker far er urimelig. Oppfordrer deg til å snakke med Familievernkontoret, de vil sannsynligvis råde deg til det samme som noen av oss har gjort. De vil muligens svare noe slikt som at barn selv regulerer behov for kontakt og at det ikke er noe dere trenger å initiere når det er snakk om korte samvær. Se litt på det som når man leverer i barnehagen og barnet gråter når mamma eller pappa drar. Da råder barnehagen oss til å si raskt ha det, ikke vise at vi synes situasjonen er vanskelig. Så går det noen minutter og barnet er i godt humør.

Anonymkode: 34bb2...b05