Hvordan takle skuffelsen når mannen ikke frir

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kan ikke du lese hele tråden før du kommenterer? Hun har lyst å fri selv MEN får ikke lov! 

Anonymkode: 9ab96...2e4

Er da ingenting som hindrer henne. Ingen kan nekte henne det. Eller er han er tvilsom purk som setter henne bak lås og slå om hun frir? Da er han i så fall ingenting å samle på. 

Anonymkode: c3280...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan ikke du lese hele tråden før du kommenterer? Hun har lyst å fri selv MEN får ikke lov! 

Anonymkode: 9ab96...2e4

Selvsagt har hun lov. Mannen er vel ikke sjefen hennes. Hun har like mye "lov" som han å fri. 

Anonymkode: bf328...9e0

[ItchyBitchySpider]

Denne mannen er skikkelig teit, føler jeg. Det går ikke an å ikke finne ett eneste øyeblikk på ni år som er spesielt nok til å fri. Det er også blitt populært å gifte seg "plutselig" under dåpen til barnet, slik at man sparer masse penger til et ekstra selskap, lokaler, kaker, mat osv. Du må rett og slett presse ham til å være ærlig - er det sånn at han egentlig aldri så for seg giftemål, men holdt deg for narr for å få de barna han ville? Jeg synes det er helt greit at enkelte menn ikke vil gifte seg, men da må de være ærlige og si det, ikke pine samboeren sin i flere år. Jeg hadde rett og slett sagt at jeg forstod det slik at han ikke ville gifte seg overhodet, og at vi skulle legge ballen død. Ingen flere snakk om giftermål, bare fortsette som før. 

[AnonymBruker]

Gammeldags er han i hvert fall ikke, da hadde han ikke satt tre barn til verden i et utenomekteskapelig forhold. Dette er rett og slett ikke viktig for han og han bryr seg tydeligvis ikke  om at det er viktig for deg heller TS, det er det som er de kalde fakta. 

Anonymkode: 98b17...fb5

[AnonymBruker]

Har han fridd, TS?🫶🏼

Anonymkode: a3a50...650

[AnonymBruker]

Du må alliere deg med barna.

La de spørre hvor for dere ikke er gift og gjerne hjelpe pappa fri!

Det var da barna spurte om hvorfor vi ikke giftet oss vi fant ut at vi skulle det.

Anonymkode: 1a627...100

[AnonymBruker]

Kun min historie.  Kona var utro etter 2 år i forholdet.  Vi fortsatte sammen og jeg tilga , trodde jeg. Men i ettertid ser jeg at mye ubearbeidet hang igjen selv om jeg utad ikke ga uttrykk for det. Fridde 14 år og 2 barn senere. Har vært gift nå i 19 år. 

Trygghet og tillit tar tid.

 

 

Anonymkode: 01f33...70f

[AnonymBruker]

Han har i hvert fall ikke fridd eller sagt ja til ditt frieri, TS. Min forlovede (hvis jeg kan kalle ham det) har gjort det kunststykket å si ja til mitt frieri, med påfølgende "du kom meg i forkjøpet med en uke, jeg tenkte å fri uka etter", for så å la hele greia renne ut i sanden. Det synes jeg er verre enn å ikke fri fordi man ikke vil gifte seg. Du må rett og slett bestemme om det er viktig for deg å være gift, eller om det viktigste er denne mannen. Jeg forstår ikke at folk planlegger barn uten å gifte seg først, all den tid rettigheter ved blant annet død er vidt forskjellige for samboere og gifte. Det er også gratis å gifte seg, men man bør gjerne ha advokat for å skrive de uendelige avtalene som sidestiller samboere og ektefeller. I tillegg er det lettere for parter med cirka lik lønn å dele eiendeler ved brudd som ektefeller, i stedet for å spare på kvitteringer, bankutskrifter osv som samboere for å dokumentere hvem som kjøpte sofaen, kjøkkenmaskinen og veggpynten.

Anonymkode: 3987f...29e

[AnonymBruker]

Du har min store sympati TS. Ikke ta til deg kommentarer fra single feminister som prøver å si at dette ikke er noe å føle på. 

Jeg kjenner selv på frykten av å ikke bli fridd til av min kjære i fremtiden, og vi har bare vært sammen 1 år. Jeg har tidlig uttrykt hvor mye jeg har lyst til å gifte meg, at det er viktig at mannen frir når jeg minst venter det, og at jeg ikke vil være en for gammel brud. Han har ikke gitt noen indikasjoner på at han ikke vil gifte seg, tvert i mot har jeg inntrykk av at han er på helt samme side som meg når det gjelder dette. 

Men fy søren jeg hadde slitt etter 9 år uten frieri altså... Det er jo omtrent det samme som å uttrykke sin kjærlighet og si at du ønsker kjærlighet i retur, men får den ikke.

For et frieri planlagt fra mannen sin side, på et tidspunkt som er riktig (innen 4 år spør du meg) er en enorm kjærlighetserklæring! Jeg tror jeg hadde blitt så rørt og glad at jeg hadde begynt å gråte, bare av lykke for at jeg hadde en mann som ønsket å uttrykke sin kjærlighet så tydelig til meg. Så mye betyr det for meg, og sikkert også for deg.

De som sier noe annet har ikke forståelse for tradisjon naturlige kjønnsroller. 

Kjempedilemma du sitter i om du synes forholdet ellers er bra. Jeg hadde nok blitt så såret etter å ha gått og ventet så mange år, at jeg hadde ikke klart å sette pris på et frieri som kom på bakgrunn av et ultimatium... 

Anonymkode: deb1b...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du har min store sympati TS. Ikke ta til deg kommentarer fra single feminister som prøver å si at dette ikke er noe å føle på. 

Jeg kjenner selv på frykten av å ikke bli fridd til av min kjære i fremtiden, og vi har bare vært sammen 1 år. Jeg har tidlig uttrykt hvor mye jeg har lyst til å gifte meg, at det er viktig at mannen frir når jeg minst venter det, og at jeg ikke vil være en for gammel brud. Han har ikke gitt noen indikasjoner på at han ikke vil gifte seg, tvert i mot har jeg inntrykk av at han er på helt samme side som meg når det gjelder dette. 

Men fy søren jeg hadde slitt etter 9 år uten frieri altså... Det er jo omtrent det samme som å uttrykke sin kjærlighet og si at du ønsker kjærlighet i retur, men får den ikke.

For et frieri planlagt fra mannen sin side, på et tidspunkt som er riktig (innen 4 år spør du meg) er en enorm kjærlighetserklæring! Jeg tror jeg hadde blitt så rørt og glad at jeg hadde begynt å gråte, bare av lykke for at jeg hadde en mann som ønsket å uttrykke sin kjærlighet så tydelig til meg. Så mye betyr det for meg, og sikkert også for deg.

De som sier noe annet har ikke forståelse for tradisjon naturlige kjønnsroller. 

Kjempedilemma du sitter i om du synes forholdet ellers er bra. Jeg hadde nok blitt så såret etter å ha gått og ventet så mange år, at jeg hadde ikke klart å sette pris på et frieri som kom på bakgrunn av et ultimatium... 

Anonymkode: deb1b...c3a

Jeg er feminist, og jeg ønsker å gifte meg. Fordi jeg også er jurist, og forstår (i motsetning til mange andre) hva som er de juridiske forskjellene mellom samboere og gifte. Jeg forstår ikke hvorfor mange menn synes det er helt i orden med en livslang forpliktelse (barn), men utrolig skummelt og farlig med en midlertidig forpliktelse (giftemål), som kan reverseres ved skilsmisse når som helst.

Anonymkode: 3987f...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du har min store sympati TS. Ikke ta til deg kommentarer fra single feminister som prøver å si at dette ikke er noe å føle på. 

Jeg kjenner selv på frykten av å ikke bli fridd til av min kjære i fremtiden, og vi har bare vært sammen 1 år. Jeg har tidlig uttrykt hvor mye jeg har lyst til å gifte meg, at det er viktig at mannen frir når jeg minst venter det, og at jeg ikke vil være en for gammel brud. Han har ikke gitt noen indikasjoner på at han ikke vil gifte seg, tvert i mot har jeg inntrykk av at han er på helt samme side som meg når det gjelder dette. 

Men fy søren jeg hadde slitt etter 9 år uten frieri altså... Det er jo omtrent det samme som å uttrykke sin kjærlighet og si at du ønsker kjærlighet i retur, men får den ikke.

For et frieri planlagt fra mannen sin side, på et tidspunkt som er riktig (innen 4 år spør du meg) er en enorm kjærlighetserklæring! Jeg tror jeg hadde blitt så rørt og glad at jeg hadde begynt å gråte, bare av lykke for at jeg hadde en mann som ønsket å uttrykke sin kjærlighet så tydelig til meg. Så mye betyr det for meg, og sikkert også for deg.

De som sier noe annet har ikke forståelse for tradisjon naturlige kjønnsroller. 

Kjempedilemma du sitter i om du synes forholdet ellers er bra. Jeg hadde nok blitt så såret etter å ha gått og ventet så mange år, at jeg hadde ikke klart å sette pris på et frieri som kom på bakgrunn av et ultimatium... 

Anonymkode: deb1b...c3a

Eller av press "når du minst venter det"

Anonymkode: ce6a1...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2023 den 19.35):

Kan ikke du lese hele tråden før du kommenterer? Hun har lyst å fri selv MEN får ikke lov! 

Anonymkode: 9ab96...2e4

Men for f… han kan vel ikke bestemme hva hun «får lov til» eller ikke?

Anonymkode: 3ee1a...9a9

[AnonymBruker]

Dere har 3 små barn, og mulig ikke han føler det er rette tidspunktet? 
Kan ikke du fri da? 
Jeg hadde også lyst å gifte meg, men mannen var ikke så giret på kirkebryllup og masse greier. 
Så vi ble enig om å reise til utlandet og gifte oss. Da gjorde vi det. 
Med masse gjester, kjole og greier. 
Når dere har vært sammen så lenge og har barn, så er det ofte slik at man bestemmer seg sammen for å gifte seg, ikke nødvendigvis dette frieriet. 
 

Anonymkode: c1aeb...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2024 den 14.16):

Jeg er feminist, og jeg ønsker å gifte meg. Fordi jeg også er jurist, og forstår (i motsetning til mange andre) hva som er de juridiske forskjellene mellom samboere og gifte. Jeg forstår ikke hvorfor mange menn synes det er helt i orden med en livslang forpliktelse (barn), men utrolig skummelt og farlig med en midlertidig forpliktelse (giftemål), som kan reverseres ved skilsmisse når som helst.

Anonymkode: 3987f...29e

Rart du ikke forstår… den juridiske avtalen er svært finansiell- og vil komme den fattigste parten til gode. Med ekteskapsavtalen vil den rikeste part måtte dele mer penger med den fattige… 

 

Og, rent statistisk sett, er jo mannen den rikeste og kvinnen den fattigste. 
 

You do the math. 

Anonymkode: ddfa5...81d

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare fri til ham, da? 

Men det er ikke så gøy å måtte gifte seg hvis man ikke vil. Glad jeg slipper. (Etter snart 20 år som samboere og med 3 barn.)
 

Anonymkode: 06c1b...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2024 den 18.53):

Rart du ikke forstår… den juridiske avtalen er svært finansiell- og vil komme den fattigste parten til gode. Med ekteskapsavtalen vil den rikeste part måtte dele mer penger med den fattige… 

 

Og, rent statistisk sett, er jo mannen den rikeste og kvinnen den fattigste. 
 

You do the math. 

Anonymkode: ddfa5...81d

Du skjønner, at i et forhold kan mange ting skje. I mitt første ekteskap var mannen utrolig gnien på egne penger, han skulle ha ektepakt, jeg fikk ikke lov til å kjøpe meg inn i huset, bla bla bla. Da var jeg student, og han tok det største forsørgeransvaret. Så ble jeg ferdig med studiene, og innen 2 år tjente jeg 250 000 mer enn ham. Da fikk pipa en helt annen lyd - jeg måtte dele av pengene mine, alt jeg kjøpte var "vårt" og så videre.

Så den rikeste parten er ikke garantert å være rik livet ut. Den rikeste parten kan miste jobben, bli syk, ufør og så videre. Den fattigste parten kan ta utdanning, få seg mye bedre betalt jobb, arve penger, investere i noe som skyter fart eller vinne i lotto.

Når det gjelder rent statistisk, så er det flest kvinner som jobber deltid eller tar ulønnet permisjon når barna er små. Det er også kvinner som tar ut flest sykt barn-dager, planleggingsdager og lignende, og det er flest damer som gjør det meste av husarbeidet i felles hus. Så bare fordi mannen jobber lange dager og tjener mer, betyr det ikke at kvinnens innsats ved å ta unna alt husarbeid, kjøre barn hit og dit, bidra med lekser osv. og jobbe deltid, er noe mindre verdt. Det er hele greia med norske menn - de vil gjerne snylte på kvinnen ved å la henne tilrettelegge (ulønnet) for hans karriere, samtidig som han ikke gir noe tilbake - de er jo bare samboere, og pengene hans er hans. Det forholdet at hun er den som muliggjør hans karriere, driter han i. Så blir det brudd, og plutselig ser han at han ikke bare kan jobbe like mye når han har barna 50 prosent av tiden. Oops.

Anonymkode: 3987f...29e

[AnonymBruker]

Håper TS ser tråden snart og kan svare at det har ordnet seg på en eller annen måte.

Anonymkode: 4a4fe...8fa