Synes du det var rett av Bondevik å refse O.J ??

[Gjest Khalid Hagen]

Det er rart at ikke dobbeltmoralismens yppersteprest Bondevik ser at han selv er en mobber. Jeg blir kvalm når jeg ser hvordan han ellers misbruker sykdommen sin for å skaffe seg sympati og/eller autoritet, alt ettersom hvem han diskuterer med. Dessuten burde han ha reagert før, dersom han var imot slik mobbing.

OJ er hemningsløs, men pilletrillerpresten burde heller gjort som Nils Arne Eggen når han fikk en betydelig grovere salve: Tatt det med godt humør!

Problemet er jo at OJ har et poeng når det gjelder akkurat Bondevik, så kanskje det var derfor han ble litt sur og sår??

[Gjest Anonymous]

personlig liker jeg ikke OJ no særlig... og derfor ser jeg ikke på han!! var ikke det en genial idè?

det at politikere skal begynne å blande seg opp i hva som foregår på TV synes jeg ligger faretruende nær å tukle med ytringsfrihete...

vi vil vel ikke ha den type "kontroll" av hva som får komme på TV og ikke.. da får det bare være med allskens prinsesser og statsministere...

jeg ser på torsdagsklubben, men går (ikke slår av for kjæresten digger OJ og vil se) når "sluttalen" til OJ kommer.. for den er ikke min type humor!

for valgfriehet og ikke sensur! velg på dine egne vegne og ikke for andre!

[Tusenfryd]

Hvor mange år er det siden Bondevik var sykemeldt pga depresjon?

Nå må vi da snart bli ferdig med dette? Det blir dratt frem når det er viktig at "også sånne som han" kan ha psykiske problemer - i forbindelse med Verdens Dag for psykisk helse eller noe sånn. Det er viktig og riktig.

Og så blir det dratt frem når i utgangspunktet intelligente humorister er tomme for ideer. Det OJ sa i denne saken var stygt og hadde ingenting med ironi å gjøre. Og man skulle tror at både Bondevik og resten av regjeringen gjør nok av ting som kan vris på og gjøres morsomme uten at man må stikke fingeren så til de grader i øyet på folk. Personhets.

Savner fortsatt gamle OJ.

(Ler dere når gamle damer detter på isen og brekker lårhalsen også? Det ser jo ganske morsomt ut der de ligger og kaver etter rullatoren sin...)

[Gjest gurimalla]

Det er ikke slik at alt som er ironi automatisk er morsomt og bra humor. Noen ganger bommer man stygt, slik som deler av OJs innlegg på torsdag. Det var første gangen jeg så torsdagsklubben i år, jeg synes ikke at de er særlig morsomme eller dyktige.

Det å spøke med at vi bør hyre inn Christer Petterson for å skyte Bondevik er ikke særlig moro.

[aline]

Jeg lurer på om Bondevik pleier å se på torsdagsklubben jeg?

og dersom han har sett det før, har han kanskje trukket litt på smilebåndet når det kommer noen salver mot enkeltpersoner som faktisk har satt seg selv, helt frivillig, på hoggestabben? For når man selv velger å være en så offentlig person som han og mange andre er, helt selvvalgt, så må man da vittelig være oppegående nok til å fatte at man ikke bare blir sagt stakars, lille syke pus til!!!

Greit at hans sykdom ikke hadde noe med politikken å gjøre, men dette dreier seg om en mann som (i mine øyne) er omtrent sykelig PR-kåt!! Selvfølgelig vil det bli pratet om, på alle mulige måter, når han får psykiske problemer!

Jeg har ikke fått med meg OJ.s siste "harselas", men jeg pleier ellers å få med meg hele torsdagsklubben, også OJs avslutningstale. Jeg må si jeg reagerte litt på den talen hans til Nils Arne Eggen, lo jeg, men tenkte litt sånn "he-he.. lurer på hvordan han tar dette..." (er ikke alltid sikker på om Nils arne eggen er en mann med masse humor, og ble dermed litt forberedt på at det nå kom til å bli tatt opp.)

OJ er en av de få som tør, og "får lov" til å fleipe med ting andre er forsiktig med, dette nettopp fordi vi vet at dette er ironi og at det er yderst lite av det som kommer ut av OJs munn som han faktisk står for selv!! Han har fleipet utrolig mye med utlendinger, men er han på noen måte rassist? Nope, heller stikk motsatt etter hva jeg har fått med meg!

Han fleiper med kongehuset, (uten å vite om han er monarkist eller ikke) så tror jeg definitivt ikke han har noe imot kongefamilien vår!

Han, og resten, tar opp ting, personer og saker som er i søkelyset (den medisingreia til Bondevik er kanskje litt gammel sånn sett.), og harselerer med det!

Mange som i det hele tatt SER på OJ, har vel flira litt av ham når han har løpt rundt som missbruker, dopa og sliten (det gamle opplegget hans), og vi godtar og ler av at han fleiper med svakere grupper! Hvorfor han da ikke kan fleipe med kjendisene våre, er over min fatte evne.

og nei Tusenfryd, selv om jeg ikke har samme syn på OJ, ironi og humor, så ler jeg ikke av gamle damer som faller og brekker lårhalsen!! Man trenger ikke være ond selv om man har annerledes humor en deg!!

[Tusenfryd]

og nei Tusenfryd' date=' selv om jeg ikke har samme syn på OJ, ironi og humor, så ler jeg ikke av gamle damer som faller og brekker lårhalsen!! Man trenger ikke være ond selv om man har annerledes humor en deg!![/quote']

Nei, jeg sier ikke at man er ond om man ikke har samme humor som meg. Jeg anerkjener da også masse greier som humor, selv om jeg ikke finne det det minste flirfullt selv. Men det OJ sa om Bondevik i den settingen og på den måten - det synes jeg var ondt. Selv om jeg også skjønner at han ikke mener det bokstavelig. Og ingen, uansett hvor pr-kåt, noen synes å finne Bondevik, fortjener et spark i balla på den måten. Snakk om meningsmålinger, gjør narr av dressen hans - men ikke la ham angre på at han har vært ærlig om en ting som er så sårt og som fortsatt oppfattes som vondt og tabubelagt i samfunnet i dag.

Ja, jeg har sett mye OJ, og ja, jeg har flirt mye av ting og tenkt ooops, den var kanskje litt drøy. Men jeg har sett mye hvor det har vært latterliggjøring av ting på en elegant og raff måte. Hallo i uken - ikke alt er morsomt, men det de sier er ikke over grensen eller ondskapsfullt.

Thomas Gjertsen - ikke morsom, bare dum. Men holder seg stort sett innenfor en grense. Du er ikke ond selv om du synes han er morsom.

[Frk Doodad]

Har alltid likt humoren til OJ, showene han har hatt poå NRK med alle karakterne (tårnfrid, bonden +++) er bare genial.

Men, jeg liker ikke OJ i torsdagsklubben, synes det blir for drøyt når humor dreier seg om å latterliggjøre enkeltpersoner så til de grader. Og jeg kan velge å ikke se torsdagsklubben, noe jeg faktisk nå gjør.

Likevel synes jeg det er en prinsipielt viktig sak, er det virkelig så morsomt å basere humoren på nedrakking av andre personer?? Jeg synes ikke 'gamlegutta' er helt på jordet når de sier at de nye komikerne må passe seg litt med tanke på den nye humoren, personhetsing og grensesprengning!

[OppNed]

Er helt på frekvens med Tusenfryd her.

Det at en person tar på seg et verv eller en oppgave som politiker (eller blir valgt til rollen), gifter seg med en kjent person, står frem med bruddstykker av personligheten sin som andre kan assosiere seg selv med og til og med dra positiv nytte av skal da ikke være ensbetydende med at du automatisk skal benyttes som skyteskive for alle PR-kåte Smuget-entusiaster.

Tror dette skremmer mange ellers dyktige folk fra å ta på seg slike oppgaver, og dere må jo være enige i at dette er fryktelig synd? Det er altså viktigere å bevare ytringsfriheten i en slik form enn å legge tilrette for at folk skal få utøve jobben sin på en human måte?

Hvis vi skal følge denne tankegangen om at Bondevik eller andre selv har valgt en offentlig rolle, så må man samtidig være enig i at følgende eksempler er helt greit å ironisere over og bruke som underholdning:

En voksen med Downs Syndrom blir intervjuet i VG og forteller om hvor gøy han synes det er å spille trompet i korps. OJ kan så lage en masse gøy rundt dette, skjære grimaser, spille falskt på en trompet mens han danser rundt på scenen for underholdningens skyld. Helt OK. Det er jo bare ironi såallikavæl. Gøy?

En kvinne står frem i Aftenposten og forteller om sine traumatiske opplevelser og kampen mot forsikringsselskaper for å få dekt tapt arbeidsinntekt i forbindelse med at hun mistet sine to barn i en brann for to år siden. OJ kan så raljere over dette, le av brente barn, tåreperser av noen mødre. Ironi, helt OK.

Hvis dere mener at disse menneskene fortjener å bli latterliggjort fordi de selv har valgt å stå frem i media, så bør dere pinadø gå litt i dere selv. Fordi at hvis dere syntes disse eksemplene var å gå for langt, så gjør dere samtidig dere selv til selvoppnevnte grensesettere for hva hver enkelt av oss oppfatter som sårende og harsellerende.

Hvor går grensene for å skille sak og person? Hva skiller en spilloppmaker fra en mobber?

Tenk litt.

Maiken

[Viking]

Maiken, nok en gang:

STÅENDE APPLAUS

Også applaus til Tusenfryd, som vanlig kommer du med saklige argumenter i en mild tone....

[Gjest Delilah]

Jeg syns OJ i det siste har vist tendenser til å gå altfor langt over streken for hva som kan aksepteres. Syns han har noe som er morsomt, blant annet de ulike figurene hans, men i hovedsak syns jeg han var mer morsom før. Det er en forskjell på å lage et typegalleri, hvor man overdriver en del kjennetegn på denne gruppen, og å regelrett mobbe navngitte enkeltpersoner - som blant annet i tilfellet med Bondevik.

Man kan si og mene hva man vil om både Bondevik og Krf's politikk, men å bruke en persons ærlighet og åpenhet rundt en personlig og sår ting som psykiske problemer - er direkte stygt gjort. Tenk så mange mennesker han sikkert har hjulpet litt, nettopp med å være åpen om dette. Mange med psykiske problemer føler seg jo mindre verdt enn dritt, selvfølelsen kan være totalt borte, og mange føler seg unormale og helt alene om problemene. Når da en kjent person og lederskikkelse som statsministeren står fram og forteller om sine erfaringer, så er det klart det gir andre både mot og håp. Og da snakker jeg ikke om at man nødvendigvis må like politikken hans, stemme Krf o.l. Men om å gi han kreditt for å tørre å vise åpenhet om et tema som lenge har vært og til dels er veldig tabubelagt.

Mange her sier at de ikke fatter at så mange ikke skjønner at det OJ sier er bare tull og ironi. Jeg tror de fleste her faktisk gjør det. Det som er poenget er at man kan jo få lov til å mislike det han sier fordi om man forstår det? Har selv opplevd å bli utsatt for såkalte "morsomheter" fra en kollega, gang på gang. Ting jeg enten hadde sagt eller gjort, ble vridd og vendt på - og var bare såååå morsomt (i hennes øyne). Det har ingenting med at man mangler selvironi å gjøre, men det blir slitsomt i lengden når det aldri er fred å få. Man begynner til slutt å legge opp planer å strategier for å unngå å få noen kommentarer. For min del har det resultert i at jeg sier minst mulig om meg og mitt. Hvis hun begynner å slå av en prat så sier jeg som regel bare ja og ha...for ikke å risikere å bli lokket ut på glattisen. Synd, men den personen har selv lagt opp til det med sin såkalte "humor". Dette her dreier seg gjerne om "svakheter", feil og ting med meg selv som jeg ikke har vært fornøyd med. Det har altså kommet tilbake, gang på gang, som en rekyll i form av "morsomme" kommentarer. Gjerne med flere kolleger til stede - som et publikum... Noen som ser en likhet her?....Som sagt har det nesten blitt helt slutt på det for min del, fordi jeg har fjernet meg nesten totalt fra det sosiale, holder kjeft og jobber med mitt.

Nå må folk få opp øynene for at mobbing og hetsing av andre ikke kan kamufleres som "humor" lenger. Det er å se denne grensen her mange av dagens humorister ikke klarer. De går på ting som folk selv er misfornøyde med, lyter, sykdom, nederlag osv. Det er klart at det kan såre veldig! De som ikke skjønner det, har et stort problem. Hva med barn og unge som ser mer og mer av denne ironien? De klarer jo ikke å sjelne mellom hva som er ironi og hva som er alvorlig ment. Og de skal vi oppdra til å ikke mobbe andre??...!! Jommen sa jeg smør....

Dessuten syns jeg ikke det er noe beundringsverdig i den humoren som går på bekostning av andre menneskers feil og mangler. Det er jo den letteste ting i verden å finne kjente, offentlige personer man kan henge ut for et eller annet. Det blir langt mer jobb og mye mer intellilgens som skal til for å finne på god humor som går på et helt annet plan.

Robert Stoltenberg skjønte det og klarte det glimrende i "Borettslaget".

Satire og ironi er helt ok, men ikke la det gå direkte på enkelt personers sårbare og svake sider.

[aline]

det er da vitterlig en gidigen forskjell på en privatperson som er med på en reportasje i en avis, kanskje for å informere, til hjelp for andre, og en som velger ett yrke hvor han som person står som "leder" for hele landet!!

I mine øyne så er det faktisk ikke sammenlignbart!

OJ har fra det første programmet jeg har sett av ham, tror det var noe intervju-greier på åpen gate under OL for mange år siden, eller noe sånt, alltid "mobbet" enten enkeltperson på åpen gate, fått mennesker til å stille i ett "teit" lys, mobbet grupper, alt fra kriminelle og narkomane, til utenlandske og gamle. Og kvinner, og politikere, og kongelige, og idrettskjendissene våre etc etc etc etc.

Jeg synes ikke alltid han er morsom, men generelt sett, så synes jeg hans harselering, både med grupper og med enkeltpersoner, er morsom!

Jeg syntes det var urfestlig når han kalte håret til ho derre teaterdama for "bikinilinje utenfor kontroll"... Hva kan man kalle slikt dersom man ser på et uten ironi? Mobbing.

Setting, situasjon, måte, er vesentlig! Og ja, han drar ting langt!

Men hvem brydde seg om å skrike om det når faren til Mette Marit gikk ut å klaget på OJs harseleringer om han som person? Folk LO! av hans klager! "han måtte da ta en spøk"

[Tusenfryd]

Men hvem brydde seg om å skrike om det når faren til Mette Marit gikk ut å klaget på OJs harseleringer om han som person? Folk LO! av hans klager! "han måtte da ta en spøk"

Vi var ganske mange som brydde oss om det. Og vi var mange som ikke lo. Vi var mange som syntes det var flaut og trist.

Men det er noe med å blåse oppunder også da, som ikke alltid tjener saken. I denne diskusjonen synes jeg det går saklig for seg - men vi har hatt noen diskusjoner her om SveinO som ikke bare ble stengt, men som måtte fjernes. Og da er det ingen hensikt å forsvare.

Forsvarer vi Bondevik nå? Jeg er ikke sikker på det. Det er vel heller en diskusjon om hvilket konsept man skal legge seg på. Og forskjellen på satire og harselering, ironi vs. hets etc som opptar oss. I hvert fall meg. Det klarte vi aldri når det gjaldt det eksempelet du tok opp Aline.

[aline]

Jeg klarer nok dessverre ikke å forklare hvor jeg synes grensen går mellom satire og hets. hva som er lov og ikke lov, er vanskelig å begrunne synes jeg.

for ja, det er det som vel er diskusjonen. Bondevik ble spurt om det, hans svar var: "Grensen går ved ondskapsfull omtale, for eksempel når man kritiserer noen for deres utseende, eller for deres sykdom."

Om det kan karakteriseres som ondskapsfullt, er jo forsåvidt også en diskusjonssak, er det ikke? Du synes det, jeg synes det ikke. Ord mot ord. Hvordan finner vi ut hvem som har fasiten?

Dersom man ikke skal drive satire med folks utseende eller sykdom, er det da noe bedre å drive satire med "svakerestilte" grupper i samfunnet? som innvandrere, alenemødre, politikere, kongefamilien, kvinner etc?

Hvem skal bestemme hvilke grupper som kan fleipes med og ikke? Hvem skal bestemme hvordan det skal kunne fleipes med de enkeltes grupper?

Jeg tror rett og slett det er skrekkelig vanskelig å komme til noen logisk svar, som begge "gruppene" (for og mot) er ok med, fordi det oppfattes så forskjellig av partene.

(men sånn sett så kan det jo faktisk oppfattes ganske forskjellig også , når f.eks bondevik "bruker" sin sykdom i politikken. For det oppfattes som det av flere, om han kan bruke sin egen sykdom, så burde han vel kanskje tåle at det samme blir brukt av andre?)

Litt distrè i dagens innlegg, så jeg beklager om ikke jeg forsvarer mine tidligere utsagn, eller holder noen særlig rød tråd.

[OppNed]

Hvorfor er det en stor forskjell på eksemplene aline? Det dreier seg om uttalelser som går på folks svakheter, sykdomsbilde, utseende.

OJ har ikke sett de hårfine linjene som går på det å skille sak og person.

Jeg tør påstå at det som OJ og andre driver på med nå, er hemmende for ytringsfriheten. Fordi enhver person som velger å utlevere noe som helst av sine svake sider, sykdomsbilde, uansett, må først ta høyde for at h*n risikerer å bli gjort til latter for alle som måtte gidde å se på. Med det formålet å øke seertallet for en kommersiell TV-stasjon.

M.a.o så legges det nå opp til en generell oppfatning som tilsier at enhver person som ikke greier å le høyt av seg selv når h*n blir fremstilt som en riksgris på grunn av for eksempel et utseende som ikke svarer til det helt bildeskjønne ikke har noe som helst i det offentlige liv å gjøre. Hva blir så det neste?

Hvis vi som befolkning skal diktere hvem som skal tåle hva av latterliggjøring før de påtar seg oppgaven med å uttale seg offentlig, så er dette det samme som å legge restriksjoner på ytringsfriheten i vel så høy grad som det er å be OJ og hans likemenn dempe seg noen hakk.

Maiken

[aline]

hvorfor jeg synes det er forskjell på en privatperson i en reportasjen kontra f.eks norges statsminister? Tja... fordi jeg synes at man, som en offentlig person, MÅ akseptere endel mer synsing og meninger, både om en selv som person, og om ens meninger, privatliv etc etc.

Hvorfor? fordi det står for meg som helt menneskelig at mange interesserer seg for, og blander seg i kjente/ offentlige menneskers liv og væren! Vi er nysgjerrige. Vi vil gjerne få mene og synes om det vi kan.

Det er f.eks. mange som har sagt ting som f.eks. "jeg er egentlig glad jeg ikke er i Mette Marits sko!" Hvorfor det? fordi hennes hele liv og tidligere "problemer" vil bli gnidd ut i offentlighetens lys, nettop fordi hun valgte å satse på sin kjærlighet til en offentlig person!

Mange mennesker mener at vi har "all mulig rett" til å få vite om, mene og synes hva vi vil om offentlige menneskers liv og fortid.

Dette er ting man bør være klar over når man stiller seg selv i rampelyset. Om det er "rett" i alles øyne, det er det sikkert ikke, men det er gjerne slik det er da. uansett. Man må på en måte være litt mer tykkhudet dersom man velger en slik posisjon som f.eks. Bondevik har valgt.

For å ta Bondevik videre også, så har han for meg og sikkert flere, fremstått som en som "til enhver pris" vil sitte øverst! Med makta! Det intrykket jeg har fått, er også at han vil dette fordi HAN VIL SITTE DER. Han liker seg i den posisjoenen. Ikke nødvendigvis for at han vil det beste for landet eller sitt eget parti. Da bør han være 120% klar for også å ta den tøffe siden av sin stilling, nemlig den som synes og blir snakket om!

Forskjellen mellom f.eks. han/ Mette Marit og en som en eller ett par ganger stiller opp i en reportasje om en sak, det synes jeg er forskjell. Bedre klarer jeg ikke å forklare forskjellen tror jeg. slik jeg ser det.

[Gjest Anonymous]

ved nærmere ettertanke så synes jeg faktisk nå at Otto Jespersen gikk litt for langt over streken, han sa at han ikke mente ALT bokstavelig om kjell Magne... men da mente han vel NOE om kjell magne bokstavelig da.....

Men for å kommentere en ting....Bondevik har jo kalt Norge for egoistiske hvis vi ikke skal spare til alle fremtidige generasjoner, og da han sa det, ble jeg forbannet, og tenkte at: hvordan våger han å kalle oss det???

så Bondevik er ikke så dum egentlig, nå får han sympati, og kanskje noen velger snur og stemmer på han igjen... det burde ikke Bondevik gjort, da utnytter han situasjonen.

Og Bondevik greier ikke å innse at han ikke er populær og ikke er ønsket som statsminister.... det er dårlig gjort overfor det norske folk!

[Mathias]

Dette tåler Bondevik veldig godt, og så mye hersketeknikker og latterliggjøring av andre politikere bedriver er det få andre som gjør. ..

Nå utnytter han bare situasjonen til å bli litt populær tror jeg...

Dessuten sier Otto bare det så mange andre synes å mene for tiden, er jo derfor han er så upopulær...?

[Gjest Duchess]

Bondevik er en offentlig person, og på lik linje med andre som stikker hodet sitt fram, må han regne med slikt.

Han forstår åpenbart ikke hva humor og ironi er.

[OppNed]

Ikke jeg heller, Duchess. Greier ikke for mitt bare liv å se på disse uttalelsene som hverken ironiske eller humoristiske.

Kan noen analysere ironien i dette siste utspillet som vi snakker om? Og gi den til meg med teskje? Hvis OJ lagde et sinnsykt vittig nummer av hvor feit og stygg en av våre ministre er, ville vel det også ha vært ironisk. Hvor ligger ironien hvis vedkommede faktisk er både feit og stygg ??? Jeg kaller det latterliggjøring. Er latterliggjøring og ironi det samme eller hur?

Maiken

[Gjest Anonymous]

Skulle tro man levde i middelalderen her i landet....Henge ut folk i gapestokken er visst helt ok! Jeg blir helt kvalm jeg...

Fordi en person er offentlig så er det IKKE greit å hetse de! De er mennesker de også, med følelser som alle andre.

Alle her tror at Bondevik reagerte på OJ for å få sympati og større oppslutning til Kfr. Hvor tar de det fra? Man bare tror og synser ikke sant? Er det ikke lov å reagere på noe man oppfatter som et person angrep uten å bli beskyldt for å ha sleipe baktanker som ligger under?

Vi har etterhvert fått noen politikere med innvandrer bakgrunn. Tenk om noen (som OJ) skulle harselert med deres utseende, meninger kalt de "sotrør", "pakkiser" osv...?? Det ville jo blitt ramaskrik! Men man kan altså kamuflere alt bak "humor og ironi" i dag - uten å måtte stå til ansvar for hva som kommer ut av kjeften sin.