Når du innser at venninna di ikke er særlig empatisk 😳

[AnonymBruker]

Ja det er kjedelig når du ser hvordan folk egentlig er. Etter 14 år så begynner det å bli ganske tydelig for meg. 

Anonymkode: 882f3...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I dag igjen… Hun bryr seg virkelig ikke eller bare ler hvis noe plager meg/ er irriterende eller jeg er i noe som er krevende. Nada! Ikke en bitteliten ting. Jeg kan faktisk ikke huske det var så ille før, eller kanskje jeg husker feil?! Om jeg sier fra så holder hun bare kjeft og er i gang igjen på samme måte senere. 

Anonymkode: 04588...80f

Kanskje dere har forandret dere, du forandret deg i en retning du fikk mer kontakt med egne følelser og ble bevisst på hva som skjer, hun ble mer selvsentrert og ego...

Anonymkode: 035f0...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Og maten min er ikke kvalm. Jeg er flink til å lage mat. Det er hun som hater mat og overfører det på meg. Jaggu spesielt. 

Anonymkode: 04588...80f

Men hvorfor sender du snap av mat til en som hater mat? Det er iallfall spesielt.

Anonymkode: 8039e...0e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvorfor sender du snap av mat til en som hater mat? Det er iallfall spesielt.

Anonymkode: 8039e...0e1

Hun hater ikke mat ser du, hun evner bare ikke å glede seg over noe venninnen får til, fatter du det nå?

Anonymkode: 035f0...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje dere har forandret dere, du forandret deg i en retning du fikk mer kontakt med egne følelser og ble bevisst på hva som skjer, hun ble mer selvsentrert og ego...

Anonymkode: 035f0...6e3

Ja, kanskje. 

Anonymkode: 04588...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kanskje. 

Anonymkode: 04588...80f

Uansett fortjener du langt, langt bedre! 

Anonymkode: 035f0...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja det er kjedelig når du ser hvordan folk egentlig er. Etter 14 år så begynner det å bli ganske tydelig for meg. 

Anonymkode: 882f3...323

Rart hvordan man kan være så svaksynt i mange år. Men bedre sent enn aldri. 

Anonymkode: 04588...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uansett fortjener du langt, langt bedre! 

Anonymkode: 035f0...6e3

Takk. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men ja! 

Anonymkode: 04588...80f

[AnonymBruker]

Har du skrevet flere innlegg om det samme før, virket så gjenkjennelig? 

Kutt henne ut om du vil. Ingen skam i å "oppdage" hvem ens venner egentlig er. Man ønsker jo å se folk i beste lys. 

Kjenner meg veldig igjen. Har hatt en slags oppvåkning siden i høst da jeg fikk noen alvorlige helseproblemer, og jeg har sett nøyere på alle deler av livet mitt og guri jeg ser mine venner i et helt annet lys. Mange av dem liker jeg faktisk ikke en gang. Noen av dem har jeg ikke hatt kontakt med, og andre har jeg erkjent at må få en helt annen rolle i livet mitt. Er i den prosessen nå. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har vært så blind for disse tingene egentlig. Jeg tror jeg har ønsket å se dem i positivt lys, og jeg har nok vært så opptatt med livet, alltid noe, at jeg ikke har tatt meg så veldig god tid til å reflektere over hvilke mennesker jeg har i livet. 

Det føles godt å oppdage, og å gjøre noe med det. Jeg merket det ikke før, men nå merker jeg at de nok har tappet en del krefter. 

Anonymkode: c2fd3...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du skrevet flere innlegg om det samme før, virket så gjenkjennelig? 

Kutt henne ut om du vil. Ingen skam i å "oppdage" hvem ens venner egentlig er. Man ønsker jo å se folk i beste lys. 

Kjenner meg veldig igjen. Har hatt en slags oppvåkning siden i høst da jeg fikk noen alvorlige helseproblemer, og jeg har sett nøyere på alle deler av livet mitt og guri jeg ser mine venner i et helt annet lys. Mange av dem liker jeg faktisk ikke en gang. Noen av dem har jeg ikke hatt kontakt med, og andre har jeg erkjent at må få en helt annen rolle i livet mitt. Er i den prosessen nå. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg har vært så blind for disse tingene egentlig. Jeg tror jeg har ønsket å se dem i positivt lys, og jeg har nok vært så opptatt med livet, alltid noe, at jeg ikke har tatt meg så veldig god tid til å reflektere over hvilke mennesker jeg har i livet. 

Det føles godt å oppdage, og å gjøre noe med det. Jeg merket det ikke før, men nå merker jeg at de nok har tappet en del krefter. 

Anonymkode: c2fd3...45d

Jeg har bare skrevet om hennes forhold til dyr, for jeg syntes det var så spesielt. Men så var det altså mer…. 

Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt egentlig. Så jeg burde sett det før egentlig, for dritlenge siden. Slik som du beskriver er jo klassisk. At man kommer til en vanskelig periode og så ser man det lett da. 

Anonymkode: 04588...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har bare skrevet om hennes forhold til dyr, for jeg syntes det var så spesielt. Men så var det altså mer…. 

Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt egentlig. Så jeg burde sett det før egentlig, for dritlenge siden. Slik som du beskriver er jo klassisk. At man kommer til en vanskelig periode og så ser man det lett da. 

Anonymkode: 04588...80f

Ja, men jeg også har vært gjennom tykt og tynt før, dette er folk jeg har kjent i 15-20 år. Ting har jo skjedd, sykdommer, dødsfall, sorg. Tror det var fordi jeg fikk tid til å se det, og reorientere meg hva som var viktig for meg. 

Det viktigste tror jeg er at man rett og slett gir slipp på dem. Har man levd med dem i 20-30-40 år så er det likevel ingen grunn til å fortsette med det når det ikke gir en noe lenger. 

Anonymkode: c2fd3...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har bare skrevet om hennes forhold til dyr, for jeg syntes det var så spesielt. Men så var det altså mer…. 

Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt egentlig. Så jeg burde sett det før egentlig, for dritlenge siden. Slik som du beskriver er jo klassisk. At man kommer til en vanskelig periode og så ser man det lett da. 

Anonymkode: 04588...80f

Ja, det er når det blir virkelig tøft at man ser hvordan det er, tror jeg.

Jeg opplevde et stort sjokk for en stund siden, noen som står veldig nær meg har fått en alvorlig sykdom med en garantert vond død. Det var som verden fallt ned rundt meg, som om lyset mitt ble slått av, jeg klarte nesten ikke å sette ord på det, men delte det med venninnen min. Tok ikke lang tid før hun sluttet å spørre om personen, meg, hvordan det går. Skriver mest for å snakke om seg selv, eller sender bilder, eller ting som "husk å tenke positivt, ting trenger ikke å være tungt når det kan være enkelt". Hun mener det godt, men det er først i alvorlige kriser at jeg ser hvordan hun egentlig unngår meg. Samtidig som hun kaller seg selv både varm, omtenksom og empatisk. 

Anonymkode: 035f0...6e3

[AnonymBruker]

Andro skrev (På 19.2.2023 den 0.50):

Min venn var også en praktisk deltager i alles liv. "Viste omsorg" som han kalte det, når noen trengte ham - enten det var barnevakt eller bilreparasjon. Det gikk alt for lenge før jeg skjønte at han passet på å gjøre folk tjenester når de var i vanskelige situasjoner, så de kom i takknemlighetsgjeld. Da har han stort slingringsmonn for å ellers være uspiselig.
Nå ser jeg ham bare som ekkel og beregnende, og har kontakt kun når det er nødvendig. Altså når vi møtes via andre.

Jeg tror kanskje jeg har en sånn i gjengen, han stiller opp og skal hjelpe og redde alle, jeg føler det er som en kompensasjon for at han ikke bryr seg så mye ellers. Feks han ser ikke behovene til folk for støtte eller omsorg, eller gleder seg for ting de får til eller lykkes med, men når noe skal fikses eller ordnes, kommer han og gjør det nesten før man sier det er greit. Og hvordan skal man bli irritert på noen som bare vil hjelpe...

Anonymkode: 035f0...6e3