Dere som IKKE ville ha barn

[Gjest Vitalogy]

Hvorfor svarer mange som valgte å få?

Jeg har ikke, og kommer aldri til å angre. Det ville nesten vært ulogisk, for det har aldri vært et valg eller en vurderingsprosess.

Har aldri lett etter grunner til ikke å få, siden der aldri har vært grunner til å få. Jeg hadde det jo ikke i utgangspunktet og kjente aldri behov eller lyst. En oversett logikk i en del sammenhenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Seriøs? Jeg ønsket ikke barn men fikk likevel da mannen hadde så stort ønske. Og jeg kan bare si at den type kjærlighet jeg har for barna mine er helt enestående. Jeg hadde drept for mine barn, prostituert meg hvis nødvendig. Det hadde jeg ikke gjort for andre.

Anonymkode: 114d2...979

 

Pås skrev (5 minutter siden):

Helt enig! Jeg kunne gitt mitt eget liv for å redde barna, men ikke for noen andre...

Vel da er jo eneste forskjellen at dere ikke elsker andre like høyt. Jeg hadde gledelig gitt livet mitt for de jeg faktisk elsker, som familie, bestevenninna, barna mine og dyra mine. Hadde gjort alt for de jeg elsker, uavhengig om de er et biprodukt av meg eller ikke - kjærligheten som teller.

Anonymkode: ef770...981

[Pås]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel da er jo eneste forskjellen at dere ikke elsker andre like høyt.

Det har du nok helt rett i! Jeg er veldig glad i søsken, foreldre, venner osv., men jeg elsker de ikke like himmelhøyt som jeg elsker barna mine.

[AnonymBruker]

Vitalogy skrev (31 minutter siden):

Hvorfor svarer mange som valgte å få?

Fordi det er et svar på det TS spør om? Står ingenting i overskrift eller hovedinnlegg om at dette gjelder de som forble barnløse?

Anonymkode: b36bf...f56

[Gjest Vitalogy]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi det er et svar på det TS spør om? Står ingenting i overskrift eller hovedinnlegg om at dette gjelder de som forble barnløse?

Anonymkode: b36bf...f56

Du har rett. I stand corrected.

[AnonymBruker]

Hadde ikke angret et sekund. Men sånn ble det ikke . Og angrer ikke på det heller. 

Anonymkode: fb2a6...f02

[AnonymBruker]

Angrer.

Vi «lever livet». Koser oss med reiser, fritid, bruker penger på det vi vil etc.

Allikevel er det et stort tomrom. Hadde jeg vært ung igjen, hadde jeg helt klart valgt annerledes. Alle «gledene» vi opplever i livet er overflatisk og slutter å bli en glede den dagen det er har blitt vaner.

Anonymkode: d1cd6...3b3

[AnonymBruker]

Jeg er 35 da, men angrer foreløpig ikke. Det er bare rett og slett ikke noe som mangler, morsfølelsen og lengselen etter barn har vært ikke-eksisterende. Hadde det dukket opp en baby i bildet hadde jeg vært rævkjørt.

Anonymkode: 8813a...7c8

[AnonymBruker]

Jeg skulle ikke ha. Fikk allikevel. Jeg er glad i ungene mine, men kunne sikkert levd et helt fint og friere liv uten barn. Hvis du ikke har et stort behov for å reprodusere deg kan du nok leve et godt liv uten. Ikke gjør det for noen andre enn deg selv iallefall. Jeg endte i terapi for å klare å godta livet mitt slik det ble etter fødselsdepresjon og følelsen av at jeg var fengslet i eget liv. 

Anonymkode: 9542a...3fe

[AnonymBruker]

Jeg skulle ikke ha barn, men så traff jeg mannen som passet i livet der og da.. han hadde et sterkere ønske om barn enn hva jeg hadde. Jeg var ikke klar(27), men det ble bare sånn. Ville oppleve det å være gravid og føde et barn. Det ble slutt med barnefar ca ett år etter barnet ble født, og har angret en del siden det. Vært mye låst til hjemme, og har ikke verdens største nettverk. Jeg gjør så godt jeg kan, men skal aldri i verden ha fle. SÅ mye jobb, blir helt stressa av tanken på å skulle ha flere barn. Man må sette seg selv i andre rekke ganske mye, i tillegg så er det bekymringer hele tiden.. gjør jeg en god nok jobb til at dette blir et bra menneske+ ett menneske trenger ekstremt mye for å kunne være velfungerende. alt du gjør har en innvirkning på barnet/barna dine. Jeg elsker barnet mitt og det er som en del av meg. Men hadde nok ikke fått, hadde jeg visst det jeg vet nå. 

Anonymkode: 59d7b...6d7

[AnonymBruker]

Jeg er bare 30, men har tatt 2 aborter. Aldri angrer et sekund

Anonymkode: ef1d7...484

[skreppamedleppa]

Jeg er barnfri ikke barnløs og har aldri angret på et liv med fri i fra barn. Det er helt fantastisk og livet mitt er slik jeg ønsker.

[Laraa]

Angrer og angrer. Det er mange faktorer i livet mitt som tilsier at det å få barn hadde vært en katastrofal avgjørelse. Går ikke i detalj, men  helsemessige faktorer gjør at jeg tror ikke jeg hadde egnet meg i rollen som mor en plass. Så fra det perspektivet hadde jeg i mye større grad angret om jeg trosset magefølelsen og fikk barn likevel. Det hadde vært noe jeg ikke kunne reversert om det skulle gå helt skeis. Er det er et savn å ikke ha barn? Ja. Har jeg et dårlig liv uten barn? Nei på ingen måte. Jeg har tidvis ryggsmerter, søvnproblemer  og mangler motivasjon til å lage middag . Men det hadde jeg sannsynligvis hatt uten barn også , kanskje til og med i enda større grad 

Endret 13. februar 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

60 år. Og har ikke angret et eneste sekund. 

Anonymkode: c17e6...19a

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom hele livet slitt psykisk og med mye utfordringer - så jeg har ikke klart tanken på å få barn verken som yngre eller nå som voksen i en alder av 30, og alt som følger med å få barnet - alt det økonomiske og ansvaret, takle å stå i alt et barn trenger - nei det greier jeg ikke, dessverre. Hørte i en podkast at de snakket om en undersøkelse på at man ikke ble lykkeligere av å få barn, men kunne oppleve mer mening med å få barn - jeg har verken psyke eller overskudd til å få egne barn, selvom jeg gjerne skulle ønske det ikke var slik - da ville jeg gjerne hatt barn å gitt mye omsorg og kjærlighet som også ville tilført livet mitt mer❤️ Men jeg prøver å gjøre det beste ut av mitt liv uten barn, av og til er det vondt å føle på - og andre ganger er jeg glad for at jeg ikke har barn å ta vare på når jeg har mer enn nok med meg selv. Jeg syns ikke det virker lurt for end egen del eller barnet å vokse opp med en som ikke greier å være forelder, som sliter med å få det til å gå rundt fra før - og dette tror jeg også mange som selv har opplevd omsorgssvikt og lignende kan kjenne seg igjen i.

Anonymkode: eeb47...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Seriøs? Jeg ønsket ikke barn men fikk likevel da mannen hadde så stort ønske. Og jeg kan bare si at den type kjærlighet jeg har for barna mine er helt enestående. Jeg hadde drept for mine barn, prostituert meg hvis nødvendig. Det hadde jeg ikke gjort for andre.

Anonymkode: 114d2...979

Det du føler er ikke fasiten. Hvorfor følte du for å skrive «seriøst?» på noen som deler hvordan de føler det. Ufint. 

Anonymkode: 55e85...199

[Alice123]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er 46 år og angrer ikke. Og jeg vil si at jo eldre jeg blir jo mer skremt blir jeg av hva det å få barn innebærer. 

Jeg oppfatter ikke fødselsomsorgen som god nok. Jeg synes ikke noe om at mor blir trippelarbeidene. 

Det er noe veldig unaturlig med den belastningen som blir lagt på de arbeidene foreldre. Den blir ekstrem for de som får barn med utfordringer. Og det blir også fryktelig tung for de som er helt alene om ansvaret. 

Mulig jeg hadde fått barn om jeg var styrtrik og hadde råd til barnepike, hushjelp og kokk. Og selvsagt private legetjenester for god hjelp med fødselsskader. 

Men slik det er nå? Nei, fyttikatta! Det hadde jeg ikke klart. 

Jeg har det fint i livet og savner intet. 

Anonymkode: d38fa...1df

Jeg er enig det du skriver og vil supplere med at om jeg kunne blitt pappa hadde jeg definitivt fått barn! Men det å gå gravid og føde, og morsrollen, er ikke noe jeg ønsker meg.

[AnonymBruker]

32 år og tenker på det samme..

Noe I meg ønsker barn og noe ikke. 

Det krever vanvittig mye. 

Hadde jeg levd i en annen tid så tror jeg at barn hadde vært aktuelt. 

 

Anonymkode: 53e38...a83

[AnonymBruker]

Jeg respekterer at det er noen som velger å ikke få barn. 
Det jeg lurer på er hvordan det sosiale livet blir etterhvert når slekt og venner skaffer seg familie,  og blir mere utilgjengelige i sosiale sammenhenger. 
Hvordan løser dere det at dere blir alene i mange sammenhenger ? 
Ikke alle barnløse er i forhold 

Anonymkode: 2d88e...386

[AnonymBruker]

Har det ganske fint jeg! Angrer ikke. Har lyst til å sterilisere meg, men staten sier nei. 

Anonymkode: 6b75c...908