Har Asperger syndrom, hvordan skal det påvirke den min fremtind?

[AnonymBruker]

Har diagnosert med Asperger, og jeg la merke til at jeg har alltid vært litt forskjellig at ikke gode relasjoner med mennesker som de andre, litt forskjellig tenke måte og akademisk. Faktisk, det ser ikke så forskjellig ut, men jeg lurer på om de andre her kan dele erfaringene sine med personer som har Asperger (kjæreste, venner, familie)?

Anonymkode: b539e...2ef

[AnonymBruker]

Veldig mange har Asperger uten at de vet det. Asperger er det samme som høytfungerende «autisme»  Litt på lik linje med de som har adhd. Trenger ikke påvirke livet ditt i det hele tatt. Men bruk evnene dine godt. Du er flink akademisk, og det må du utnytte til det fulle. 
Ellers - bare vær deg selv ❤️

Anonymkode: 5ceaa...617

[AnonymBruker]

Som du skriver så slår asperger veldig ulikt ut. Angående dette med kjæreste og venner. Jeg er mann på 35 og har aldri hatt asperger, men jeg har noen venner jeg treffer noen ganger i året. Pappa har asperger og han har åpenbart hatt både kjæreste og barn. I tillegg har han noen venner han treffer en gang i uka. 

Anonymkode: e5d57...667

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig mange har Asperger uten at de vet det. Asperger er det samme som høytfungerende «autisme»  Litt på lik linje med de som har adhd. Trenger ikke påvirke livet ditt i det hele tatt. Men bruk evnene dine godt. Du er flink akademisk, og det må du utnytte til det fulle. 
Ellers - bare vær deg selv ❤️

Anonymkode: 5ceaa...617

Det er ingen som blir diagnostisert med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse uten at "det påvirker livet i det hele tatt". Det sier seg selv.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Tvillingsjel said:

Det er ingen som blir diagnostisert med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse uten at "det påvirker livet i det hele tatt". Det sier seg selv.

Enig, man fikk diagnsoen av en grunn. Når det er sagt blir vi aspergere veldig ulikt rammet og noen får også langt bedre tilrettelegging enn andre.

Anonymkode: e5d57...667

[Lykkedykker]

Jeg har asperger syndrom. Eller ASF/ASD som det skal kalles nå. Har jo de problemer det medfølger. 
 

Var først som 30åring at jeg fant meg en jobb jeg overlever sånn noenlunde i. Har nok hatt 20+ jobber. Ble diagnostisert som 34åring. Litt i frykt for hva som skjer om jeg skulle miste jobben jeg har nå, har ikke bare meg selv å tenke på lengre, kone, barn, osv. Med diagnosen i boks så får jeg ekstra hjelp fra NAV om jeg skulle ha behov for det. 
 

Hadde det ikke vært for en bekjent som introduserte meg for min kone så hadde jeg nok fremdeles vært singel. 

[AnonymBruker]

Hvordan aspergeren påvirker fremtiden din, er det ingen som kan si. 

Jeg liker disse figurene: 

 

På hvilken måte autismen er til hinder og hjelp for deg, er det umulig å si. 

Både jeg og nevøen min har asperger, men vi har ganske så ulike utfordringer og styrker (for ja, autisme er ikke bare negativt, det er også styrker og positive sider ved det). 

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, som så mange kvinner gjør. Kvinner er flinkere til å maskere enn menn, og blir dermed ikke plukket opp på samme måte i systemet. 

Jeg har full jobb, mann, to barn, osv. Men jeg har ingen venner. Det har jeg aldri hatt. Heldigvis har jeg heller aldri hatt noe stort behov for å ha venner, så det har igrunnen aldri plaget meg 😛

Jeg slet veldig sosialt hele oppveksten, men nå, i førti-årene og som tobarnsmor, har jeg fått så mye trening i både å sosialisere, og maskere, at jeg klarer meg helt fint i sosiale settinger. Kolleger og andre foreldre i bhg/skolesettinger oppsøker meg for å slå av en prat, og jeg får positive responser på sosiale ferdigheter på jobb. 

Mens det jeg merker jeg sliter mer og mer med, er rigid tankemønster, og mer og mer sanse-prosesseringsproblemer. Jeg måtte slutte i min forrige jobb fordi jeg bare ikke klarte free seating og åpent kontorlandskap - men nå har jeg en jobb hvor jeg kan sitte på hjemmekontor så mye jeg vil, og da er de problemene der borte. 

Anonymkode: 374c8...bda

[Hjelpsom]

Jeg var gift med en jente som har asperger. Det er ikke verdens undergang, men det påvirket oss helt klart i relasjonen fordi vi ofte kunne komunisere på forskjellig måte. Hun kunne også overanalyser for mye og slet med å få venner, som også fikk meg til å endre meg for å gjøre det enklere for henne. Det finnes kurs man kan ta for å lære seg å leve med en som har asperger og der en som har asperger også lærer litt om å forstå neurotypikere. Nå er det så mange grader av asperger at det er vanskelig å gi noen råd til noen, annet en at det kan være utfordrene innimellom. Men spiller begge på lag så skal det gå fint. 

Det er også lurt at du hele tiden forklarer de rundt deg om dine reaksjonsmønstre, for neurotypikere kan også bli usikre rundt en med asperger siden de responderer forskjellig fra neurotypikere. Sier ikke at du skal si det til alle, men gjerne venner, familie og kjæreste.