Kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

For flere mnd siden stakk samboeren min og jeg har på en måte bedt om det, så det er min egen skyld også. Vi har hatt mange krangler, hvor jeg er den som har startet disse, men han har vært pådriver til å skape situasjonene som har lagd krangler. Prøvd å få han til å møte meg litt på ting, han har aldri møtt meg på noe som helst. Da har jeg tenkt at vil du ikke være en del av familien så har du ikke nør her å gjøre. Håpet det ville gå opp et lys for han, men nei det skjedde aldri. Uansett så er jeg så glad i han, ville aldri at han skulle dra.

Han nekter å snakke ut om ting, nekter å svare på viktige spørsmål, men når jeg spør om han ikke elsker meg så får jeg: jo, jeg gjør det. 

Hvor vanskelig er det da å legge inn litt innsats for å redde forholdet og familien sin? 

Han har det tungt med gjeld og slikt, men er opptatt av å ha mest mulig penger til andre ting, enn å betale det han har avtale om på gjelden. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal nå inn til han. Han innrømmer jo at han fortsatt elsker meg! Etter mange mnd borte så burde han jo da ha mannen seg opp til en skikkelig prat, bestemt seg for at dette vil jeg jeg fikse, jeg vil ikke miste familien min, men nei. 

Jeg har det så tungt fordi jeg gjennom forholdet også opplevde at han stakk flere ganger å var borte timer, netter, dager, uker. Føler han bare fortsetter i samme sti som han har gått hele veien. Bare sklidd lenge rog lenger unna. 

Er det rart jeg kjenner på følelsen av å ikke bety like mye for han som han betyr for meg?

Jeg hadde en drøm om å gifte meg med fyren og ha hele livet med han. Jeg klarer ikke å komme meg videre, jeg har prøvd på flere måter. Vi hadde det så fint i starten og før vi ble sammen, men så utartet det seg til å bli en kamp om oppmerksomhet, føle seg elsket og føle at han vil det samme som meg. Følte han stilte mer opp for andre enn meg og familien sin. Og at alle andre betydde mer. Hvis jeg prøvde å snakke om følelsene jeg hadde med han så fikk jeg null forståelse. 

Jeg skjønner ikke hvorfor han skal bety så mye for meg når jeg ikke føler at han bryr seg, at jeg føler han er opptatt av alle andre eller når jeg har vært så misfornøyd med hvordan han har behandlet meg 🥺😭

Det burde vært så enkelt å komme seg over en fyr man er så misfornøyd med, men så er det jo ting jeg elsker ved han å. Det har bare blitt veldig borte da jeg følte han ikke brydde seg så veldig om familien sin. 

Han er fast bestemt på å ikke komme hjem, at han skal bli kvitt gjelda og ikke vil dra oss inn i det, men føler han bruker det som unnskyldning. Han hadde gjelda da vi ble sammen, da vi flytta sammen. Så hvorfor skal han plutselig ikke dra oss inn i det? 

jeg skjønner ikke hvordan jeg skal nå frem til han. Han gikk flere mnd uten å ville svare meg på meldinger eller noe som helst, men snapstory som jeg la ut sjekket han. 

Føler han har det tungt, men virker som det er pga gjelda, ikke pga han "mistet" meg og familien sin. Men kommer ikke innpå han siden han er så lukket for kommunikasjon heller 😔

Hva kan jeg gjøre? Føler jeg burde snakket med noen da jeg har det veldig tungt og ikke får hverdagen til å gå rundt. Hverken med økonomi, familielivet, jobb, orden eller noe. 

Ville han skulle elske meg like høyt som jeg elsket han 😭

 

Anonymkode: 06d13...7ed

[Hjelpsom]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Ville han skulle elske meg like høyt som jeg elsket han 😭

Av og til blir det bare ikke sånn. Jeg er nettopp separert og mistet min kjære pga krangler og mitt sjenerelle sinne og negative syn på livet. Jeg slo aldri, men det ble vanskelig for henne at jeg var ofte sint og ble urimelig i krangler. Vi sluttet rett og slett og komunisere. Hennnes kjærlighet gikk over til kun forakt for meg og hun mente hun fortjente noen bedre.

Jeg skulle selvfølgelig også ønske at hun elsket meg like mye som jeg elsket henne. Men sånn er livet av og til så blir ikke ting som vi ønsket og ofte er vi skyld i det selv. 

Skjønner at hverdagen blir tung økonomisk sett, sitter i samme situasjon med delt foreldreansvar og laveste trygd. Dyr strøm, huslån, dyr mat og på toppen internett, bil og aktiviteter til barnet. Familielivet ditt vil nok ordne seg etter hvert, samme med jobb og lignende, du må bare gjennom en fase der alt virker helt håpløst der du har mistet en del av din identitet. 

Det kan jo hende dere finner sammen igjen hvis det virkelig er slik at han følte han var en belastning for deg og og ikke talklet alle kranglene. Men som du sier så likte du jo ikke mannen på mange områder og han oppførte seg jo merkelig. Ta deg tid og se om du ønsker han tilbake. 

[AnonymBruker]

Useless skrev (5 timer siden):

Av og til blir det bare ikke sånn. Jeg er nettopp separert og mistet min kjære pga krangler og mitt sjenerelle sinne og negative syn på livet. Jeg slo aldri, men det ble vanskelig for henne at jeg var ofte sint og ble urimelig i krangler. Vi sluttet rett og slett og komunisere. Hennnes kjærlighet gikk over til kun forakt for meg og hun mente hun fortjente noen bedre.

Jeg skulle selvfølgelig også ønske at hun elsket meg like mye som jeg elsket henne. Men sånn er livet av og til så blir ikke ting som vi ønsket og ofte er vi skyld i det selv. 

Skjønner at hverdagen blir tung økonomisk sett, sitter i samme situasjon med delt foreldreansvar og laveste trygd. Dyr strøm, huslån, dyr mat og på toppen internett, bil og aktiviteter til barnet. Familielivet ditt vil nok ordne seg etter hvert, samme med jobb og lignende, du må bare gjennom en fase der alt virker helt håpløst der du har mistet en del av din identitet. 

Det kan jo hende dere finner sammen igjen hvis det virkelig er slik at han følte han var en belastning for deg og og ikke talklet alle kranglene. Men som du sier så likte du jo ikke mannen på mange områder og han oppførte seg jo merkelig. Ta deg tid og se om du ønsker han tilbake. 

Takk for et fint svar. At forhold skal være så vanskelig. Følte ikke mine forventninger var for høye heller, at de fleste burde klart å imøtekomme på noe i hvertfall.  Jeg er ikke veldig opptatt av å få det som jeg vil, men er veldig opptatt av at det går an å finne løsninger som gjør at ting kan fungere. Men her har jeg blitt overkjørt gang på gang. 

Vanskelig når man elsker en som ikke kan kommunisere om ting. 😔😪 

Ts

Anonymkode: 06d13...7ed

[Elly22]

Hvordan gikk det? Fikk dere ordnet opp? 

[AnonymBruker]

Elly22 skrev (1 time siden):

Hvordan gikk det? Fikk dere ordnet opp? 

Nei, fremdeles ikke snakket ut eller noe som helst. Han har fremdeles ikke hentet alle tingene sine. Får heller ikke noe svar på når de blir hentet, så jeg har gitt opp. Gidder ikke bruke mer av min tid på en som ikke bryr seg ett sekund 😏 har i hvert fall fått bekreftet mye gjennom oppførselen hans.

Ts

Anonymkode: 06d13...7ed

[Elly22]

Høres ut som det går litt bedre?😊Noen tips til meg? Akkurat gått ut av et forhold som varte i 10 år, og nå er jeg så langt nede og bare gråter, alt minner meg om han. Dette endte pga mye krangling fra min side, noe jeg angrer på nå( litt for sent) vi prates innimellom på tlf. Men nå er han helt tom innvendig og føler ingen ting. Han sier han må komme seg på bena igjen, og kanskje frem i tid så er det håp. Jeg har rippet opp idet hver gang vi har pratet, for da nevner jeg alltid det som er dårlig, og det er vel ikke akkurat det beste å gjøre for å håpe det blir bedre på sikt. Jeg savner han så masse, har helt vondt innvendig nå😭