Svært skuffet over dattera vår (21)

[Majer]

Jeg tenker i utgangspunktet at hun sikkert har angst, depresjon eller konsentrasjonsvansker som hun ikke har fått hjelp med. Ville nok tatt en sjekk innom alle tre. Utelukk konsentrasjonsvansker først for det fører ofte til angst eller depresjon om det ikke gjøres noe med. Da blir det ofte mulig å ta opp en eksamen for fjerde gang dersom hun i utgangspunktet ikke har flere forsøk.

Foreldrene mine var og veldig pushete på utdanning siden de færreste i familien hadde tatt det. Sånn var tante og onkel for sine barn og. Det gikk bra for alle med unntak av en kusine som startet og sluttet på to studier før hun traff med et tredje. Hun trengte en liten pause for å få tilbake gnisten.

Ville og sett på muligheten for å ta en fri bachelor. Da kan hun dytte inn fag hun allerede har tatt og samtidig få en "ny" start. Håper du kan holde oss eller meg oppdatert videre. Kjenner at dette engasjerer sterkt. Dere handlet i beste mening og er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Endret 12. februar 2023 av Majer

[AnonymBruker]

Hvorfor sårer det deg? Mener du at dattera di går på studiet for din skyld. Dette er jo tydelig at du lever gjennom henne, ikke tar ansvar for eget liv og har lagt et enormt press på dattera di, og dette er grunnen til at det nå er vanskelig for henne å fortelle det til deg. 

Hadde skjønt om du var bekymret og følte omsorg for datteren din i en vanskelig situasjon. Det er jo åpenbart at det ikke går så greit, eventuelt at dette studiet absolutt ikke er det hun ønsker, og hun føler seg skvist. 

Ta tak i deg selv. Slutt å lev gjennom barnet ditt, og få prioriteringene dine på plass. 

Anonymkode: 55ec9...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Men herrejesus da menneske, dette er så enormt tydelig at du ikke eier grenser for deg selv. Om du ikke har råd til å hjelpe dattera di økonomisk: SÅ IKKE GJØR DET DA!

Dette er ekkelt. Det du har gjort er å betale din datter for å leve hennes liv for deg. Du har gitt henne pengegaver med det kravet at hun skal studere, UTEN å si fra at det er den betingelsen du har. Æsj. Igjen: du må ta grep om DITT liv, begynne å sette grenser for DITT liv, ikke ødelegge din datter. 

Anonymkode: 55ec9...b27

[AnonymBruker]

Den eneste du bør være skuffet over er deg selv. Du bør jobbe med deg selv, lære deg at dine følelser ikke er det viktigste i verden. Når du har barn MÅ du sette dem først, og du må skape en trygg havn for dem. Du er nødt til å slutte å støte datteren din vekk fra deg. Antagelig er mye av grunnen til at hun sliter, og åpenbart har slitt i 4–5 år, din oppførsel. 

Anonymkode: 0dc41...b35

[AnonymBruker]

Universitetet er ikke for alle. Og man kan fint klare seg i livet uten høye attraktive utdannelser. Mange som ikke engang har fullført videregående, men likevel fant seg jobber og klarer å holde det gående i livet. Det viktigste her er at du ikke krisemaksimerer at hun velger å droppe ut, men heller er åpen for at hun ønsker å gjøre noe annet. Jeg forstår jo at det er vanskelig at hun ikke har fortalt sannheten om hvordan hun har hatt det, men tenker at fokuset nå er at dere finner en løsning hvor datteren din får det livet hun ønsker, og at hun får gjøre noe som er bra for henne (om det f.eks. er å droppe ut og finne en jobb). Ser du skrev at du var skeptisk på friår, men her kunne jo det absolutt være det rette.

Anonymkode: 89726...b9d

[AnonymBruker]

Kanskje hun har godt av at dere slipper taket så hun kan stå litt på egne bein? Det er helt normalt å jobbe deltid ved siden av studier. Virker kanskje som om livet er litt for tilrettelagt for henne, og at det blir vanskelig for henne å finne struktur i hverdagen. Tror unge voksne i dagens samfunn trenger at foreldrene gir slitt mer slipp, sånn at de faktisk kan kjenne litt på hvordan livet er. Man skal streve, det er helt vanlig. 
 

Jeg flyttet ut som 15-åring, og har aldri fått ei krone av foreldrene mine etter at jeg flyttet ut. Fikk støtte av Lånekassen, og jobbet i en 30% stilling . Fullførte lærerstudiet (mastergrad), men brukte to ekstra år. Hadde massevis av fritid, og den dag i dag er jeg utrolig stolt over hva jeg har klart og fått til. Det er nok derfor jeg er såpass sterk og selvstendig den dag i dag! 

Anonymkode: e2b5d...962

[AnonymBruker]

Stakkars jente❤️. Hun er nok bekymret for reaksjonen deres. Ville sendt henne en melding og sagt at dere er glad i henne. Hun trenger det nå. Om du er skuffet så er nok det lite mot hvordan hun føler seg. Det at hun ikke har fortalt noe kan jo tyde på at hun har vært redd for å skuffe dere. Generelt Mye press på de unge og det er ikke for alle å studere på universitet. Det at hun ikke består kan jo ha mange årsaker og ikke nødvendigvis at hun ikke er skoleflink. 

 

Anonymkode: 24d22...40e

[Tradegy]

Livet skjer... Det kan være bakenforliggende ting som er grunnen. Om hun blir møtt med et åpent sinn, kan det være hun forteller hvorfor hun hoppet av  Det er lov å være skuffet, men hadde det å visst tidligere hjulpet noe særlig? Antageligvis hadde hun blitt forsøkt overtalt og hadde risikert en ekstra belastning. Nå har hun tatt et valg, så finner dere ut av resten senere  Selv om hun er voksen, så er det ei som trenger mammaen sin nå

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

«Det sårer meg», virkelig det sårer deg? Hva faen har dine følelser med dette å gjøre? Er du nacisisst? Du høres ut som min egen mor, huff. Snakker ikke med hun om noe da alt bare blir så dramatisk og hun klarer alltid å bli offeret. Få deg bakkekontakt; jenta opplever det å bli selvstendig det er en utfordring og hun må leve med konsekvensene. Du kan være der å guide og gi råd. Bare ikke spinn det til å bli buhu deg. 

Anonymkode: 719bd...b3e

[Anciol]

Hadde et slikt forferdelig sammenbrudd under studier i nord etter en del uheldige opplevelser , at jeg ikke orket å stå opp, lå bare i sengen og spilte WoW og sims for å glemme, gikk inn i min egen verden , så mannen min måtte ta seg av ungene som var små . Turde heller ikke fortelle det til foreldrene mine, fordi jeg allerede hadde skuffet de med å droppe ulike studier og stryke. Hadde heldigvis bror min og mannen min til å støtte, fortalte foreldrene mine alt etter jeg fikk bachelorgraden min i dok.vit . Etter det har de støttet meg selv om det helst skal hysjes ned at jeg har asperger og mitt å slite med fortsatt!

[Eili]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Her tror jeg du må selv prøve å tenke på hvordan du ville blitt møtt? 
 

send datteren fin en mld hvor du forteller henne at det var uventet, men at dere støtter hennes valg. Og at dere er glade i henne og at det ordner se. 
 

Regner med at hun har det helt forferdelig selv og at hun er så redd for reaksjonen deres at hun ikke tørr å ta telefonen. I denne situasjonen behovet hun støtte, ikke kjeft. Da skal du se at hun åpner seg og forteller hvorfor etterhvert. Kanskje dere da kan motivere henne til å fortsette, eller ta et år permisjon mens hun tenker seg om. 
 

Det samme skjedde med sønnen min, det gikk noen måneder så fant han seg en jobb han trives godt i. Utdanning får komme om han ønsker det senere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 20.53):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Skjønner at dere er skuffa, og hun har det nok heller ikke bra. Ta rundene med dere hjemme, snakk deretter med henne hvor dere støtter henne. Deretter så må dere nok sette krav på en fin måte. Høre med henne hva hun tenker videre, kanskje hun har en plan? Å gå hjemme uten å gjøre noe går ikke.. om hun sliter kan hun finne seg noe «enkelt» som ikke krever så mye så hun kan betale for seg, hjelpe til hjemme (ikke som mor/datter, mor bestemmer reglene, men som et kollektiv) eller flytte for seg selv. Og få hjelp fra lege? Kanskje et år på folkehøyskole? En plan for voksenlivet må hun sette seg, selv om det betyr å begynne på ny, på vgs eller på høyere utdanning. Studielivet kan være vanskelig, med både ensomhet, eksamensangst, forelskelser, skuffelser og andre ting. Lykke til!

Anonymkode: c9d35...21e

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært i din datters situasjon, bortsett fra at jeg ikke hadde studert like lenge før jeg ga meg. Jeg kan fortsatt, 20 år senere, huske nøyaktig hvordan det så ut i rommet jeg var i da jeg ringte hjem for å fortelle. Det var min største krise så langt i livet. Jeg kan også huske lettelsen da jeg mottok reaksjonen «vi er så glad for at du endelig fortalte det til oss, vi har skjønt at noe var galt og er så lettet for at det ikke var noe verre enn dette».

Da det hadde gått litt tid, og jeg var klar for det, begynte de å spørre om veien videre. Etter dette bestemte vi oss også for at jeg ikke skulle få pengestøtte med mindre det var krise, nettopp for at jeg skulle få leve mitt liv uten at jeg skulle føle jeg skyldte de noe. 

jeg forstår den intuitive reaksjonen av skuffelse, og tenker også at det er i orden å vise følelser, men husk at hun sannsynligvis har det mye verre enn dere. 

Lykke til, håper du oppdaterer!

Anonymkode: eb885...4a9

[AnonymBruker]

Du må seriøst ta innover deg at dette ikke handler om deg, TS. Datteren din sliter. Skjerp deg.

Anonymkode: b2fbe...04b

[AnonymBruker]

Skjønner deg TS, men nå har det blitt som det har blitt og dere må være støttende, komme gjennom dette og finne en god løsning. 

Jeg jobber på et universitet, og vet at de som jobber med slike saker alltid strekker seg svært langt for å få alle gjennom studiene finnes mye veiledning, muligheter for endring av emner, hjelp til å ordne en sammensatt bachelor, mulig å innpasse noe av det som er fullført på et nytt studie o.l. 

Finn ut hva som gikk galt og ta det derifra

Anonymkode: e1527...ff6

[MonJean]

Nei, for all del ikke støtt din egen datter. 🙄 Det er for empatisk gjerne, og dine egne følelser er selvsagt viktigere enn datteren din. 🤦‍♀️

[AnonymBruker]

Dere har en datter som allerede på vgs hadde høyt fravær, og vurderte et friår. Så flytter hun for å begynne å studere..i verste coronatiden, der alt av studier var skjermbaserte, ingen sosialisering, ingen muligheter for å bli kjent med andre studenter. Hun har sannsynligvis sittet alene på en hybel med sine tanker og kanskje angst, i snart 3 år.  ikke rart hun har falt av. Og hjemme vet hun at mor og far sitter og har høye forventninger til at hun skal få en utdannelse de aldri fikk sjansen til.  Stakkars jente. Hun har nok hatt 3 meget tøffe år. La henne komme hjem, støtt henne med å søke hjelp om hun trenger det, og gi henne masse kjærlighet. 

 

Min sønn hadde alle planene klare etter VGS.  Han har hoppet av 3 forskjellige studier i ettertid. Men jeg har aldri blitt såret av den grunn. Jeg har støttet ham, pratet med han om hvorfor, og hva han tenker, bekymret meg litt på hans vegne, og pushet han i  få hjelp for sin angst. Nå er han voksenlærling i et atypisk mannsyrke hvor han stortrives.  Og mitt mammahjerte gleder meg når jeg ser han glede.

Anonymkode: 59134...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 20.29):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Såret? Jeg foreslår at dere ikke tar det personlig og ikke får det til å handle om dere. Kanskje dere ikke har en nær relasjon og at det ikke er naturlig fir henne å dele med dere? Jeg sluttet selv på studiet veldig plutselig, jeg trengte tid på å finne ut av ting, og begynte igjen etter 1 års pause. Gi datteren din tillit og ha en åpen dialog med henne istedenfor å være kritisk.

Anonymkode: 44abf...ef2

[AnonymBruker]

Du er vel egentlig skuffet over at du ikke tok høyere utdannelse, og så prøver du og leve gjennom datteren din? Du har ingen grunn til og være skuffet. Du har jo allerede presset henne for langt. At du har gitt henne penger til og studere, når hun faktisk ønsket et friår, er jo kun ditt problem , hun skylder deg ingenting. Håper du får endret tankene dine litt før du snakker med henne. 

Anonymkode: fd4c0...af6

[AnonymBruker]

On 2/10/2023 at 2:24 PM, AnonymBruker said:

Har selv sett flere lignende tilfeller som din datter. En av ulempene med å gi barna penger er at de kan holde det gående uten studieprogresjon og uten jobb. Og det blir jo også vanskeligere og vanskeligere for barnet å si ifra om at hun lever en løgn. Og kanskje levde hun i håpet m at hun skulle klare å fikse studiene slik at hun ikke trengte å si ifra.

Anonymkode: c3aa0...b2f

Edit: Selv om jeg skjønner at foreldre ønsker å hjelpe barna økonomisk så synes jeg en del burde tenke litt over at det kan gå galt å la barna leve på penger fra foreldrene. De flytter hjemmefra for første gang, ikke gitt at det går bra. 

Anonymkode: c3aa0...b2f