Svært skuffet over dattera vår (21)

[lillevill]

Tror du må få hodet ut av den gjørma og være den som hjelper henne med løsninger nå. Ikke pålegg henne skyldfølelse. Skulle du Kansje ringe henne og si at du var svææært skuffet? At pengene skulle gått til andre ting? Eller skulle du ringe henne for å si at ja kom hjem! Men snakk med lærer først. Og dette ordner seg vi finner en løsning!  Kansje burde hun snakke med en lege? Hva handler problemene hennes om? Motivasjon? Konsentrasjon? Kansje finnes det hjelp. Så finn ut hva som har forårsaket problemet og skap en god forandring for jenta di. Og si til henne at det går bra, men alle må stå på i livet, og jobbe for det som de drømmer om. Tenk om hun fant ut at hun ikke drømte om det yrket egentlig? Se hva som interesserer henne. 

Endret 9. februar 2023 av lillevill

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Jammen SERIØST.

Du lurer ikke på hva som ligger bak? Dette er jo trolig en enorm byrde for henne.

Snakk med henne først. Og med en sånn umiddelbar innstilling er det jo ikke så underlig at dere ikke er først i rekka å åpne seg til om vanskelige ting?

Hun kan jo ikke droppe ut etter 3 år uten å ha bestått et kvekk, så noe har hun vel opparbeidet seg. For lån og stipend får man ikke i 3 år. 

[lillevill]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Jammen SERIØST.

Du lurer ikke på hva som ligger bak? Dette er jo trolig en enorm byrde for henne.

Snakk med henne først. Og med en sånn umiddelbar innstilling er det jo ikke så underlig at dere ikke er først i rekka å åpne seg til om vanskelige ting?

Hun kan jo ikke droppe ut etter 3 år uten å ha bestått et kvekk, så noe har hun vel opparbeidet seg. For lån og stipend får man ikke i 3 år. 

Jaa tenk å gå tre år og ikke plukke opp at ens datter rett og slett ikke studerer. Da snakker man vel ikke sammen? Har man i det hele tatt øyekontakt, leser kroppspråk når man spør hvordan det går..  🤔

[AnonymBruker]

Wow. Da jeg "ga opp" og reiste hjem til mamma og pappa så var jeg helt ødelagt inni meg. Klarte ikke fortelle hva som var galt eller hvorfor det hadde gått som det gjorde. Lå apatisk i senga mi en uke. Det eneste jeg husker er at pappa kom og holdt rundt meg som om jeg var fire år igjen, hver eneste dag. Det hadde sine grunner at ting gikk som det gikk og jeg måtte få lov til å komme over skuffelsen over meg selv før jeg orket å snakke med noen om det. Mamma og pappa ventet tålmodig til jeg var klar. 

Skjønner skuffelsen, men før du vet hva som har skjedd så hold den litt tilbake ovenfor jenta di. 

Anonymkode: ed056...976

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Jeg forstår at du er "svært skuffet" over din datter. Hun har tydeligvis ikke greid en universitetsutdannelse. Er dette noe hun selv ville eller noe dere prakket på henne? Mange foreldre presser barna til å ta en høy utdannelse, dette kan man bli syk av. Forøvrig har jeg ikke fullført vgs men er happy med en butikkjobb

Anonymkode: 9a012...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår at du er "svært skuffet" over din datter. Hun har tydeligvis ikke greid en universitetsutdannelse. Er dette noe hun selv ville eller noe dere prakket på henne? Mange foreldre presser barna til å ta en høy utdannelse, dette kan man bli syk av. Forøvrig har jeg ikke fullført vgs men er happy med en butikkjobb

Anonymkode: 9a012...ef9

Vi ville bare det beste for henne siden ingen av oss hadde mulighet til å ta utdanning ved universitetet selv. Hun slet veldig på videregående med fravær. En gang spurte hun om våre tanker rundt det å ta friår. Vi sa det var en dårlig idé å utsette utdanningen. Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg hvor vi kan ha gjort feil... Vi har planer om å kjøre til henne i morgen og snakke sammen. Jeg skal ikke si at jeg er skuffet. Jeg vil at hun skal være ærlig og føle at hun kan være åpen med oss.

Anonymkode: 49b79...1be

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi ville bare det beste for henne siden ingen av oss hadde mulighet til å ta utdanning ved universitetet selv. Hun slet veldig på videregående med fravær. En gang spurte hun om våre tanker rundt det å ta friår. Vi sa det var en dårlig idé å utsette utdanningen. Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg hvor vi kan ha gjort feil... Vi har planer om å kjøre til henne i morgen og snakke sammen. Jeg skal ikke si at jeg er skuffet. Jeg vil at hun skal være ærlig og føle at hun kan være åpen med oss.

Anonymkode: 49b79...1be

God plan, men fokuser mer på kjærlighet enn snakking akkurat nå. ♥️ Det er viktig at dere bryr dere om henne og stiller opp , særlig nå som hun åpenbart er i en krise.

[Tanuki]

5 hours ago, servitrise&suppe said:

Kan du vente med å bli skuffet til du vet noe mer? 

Send melding og skriv at du ble overrasket og regner med at hun har en grei forklaring og at du håper hun har tillit nok til å forklare den til deg. Så avslutter du med "glad i deg." 

Så får du høre og kan vurdere etter det. Lytt da så hun når frem. Så kan dere snakke om det.

Det høres veldig nedlatende ut. Ville heller skrevet noe sånn som "Det var leit å høre at du har hatt det vanskelig, vi får snakke om det og tenke på veien videre. Glad i deg." eller noe. 

[Tanuki]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Vi ville bare det beste for henne siden ingen av oss hadde mulighet til å ta utdanning ved universitetet selv. Hun slet veldig på videregående med fravær. En gang spurte hun om våre tanker rundt det å ta friår. Vi sa det var en dårlig idé å utsette utdanningen. Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg hvor vi kan ha gjort feil... Vi har planer om å kjøre til henne i morgen og snakke sammen. Jeg skal ikke si at jeg er skuffet. Jeg vil at hun skal være ærlig og føle at hun kan være åpen med oss.

Anonymkode: 49b79...1be

Har en søster som ikke fullførte en bachelor, gikk i minst 2 år uten å si noe før det ikke lenger var mulig å holde det skjult. Det var virkelig et sjokk for foreldrene  våre, MEN det har ført til mer åpenhet, de visste ikke at hun slet veldig med angst og depressjon. Nå, 2 år senere går hun på en utdanning hun elsker, og har det mye mye bedre enn før.

[servitrise&suppe]

Tanuki skrev (4 timer siden):

Det høres veldig nedlatende ut. Ville heller skrevet noe sånn som "Det var leit å høre at du har hatt det vanskelig, vi får snakke om det og tenke på veien videre. Glad i deg." eller noe. 

Nedlatende? Det ser jeg ikke, men det er jo mulig at du har rett. Hvis det kan oppfattes sånn så er det ikke så lurt å skrive det nei. 

[AnonymBruker]

Hei, jeg forstår skuffelsen din. Det har du lov å være, ihvertfall når hun ikke har sagt noe om det før. Men dersom hun snart har gått 3 år og kun bestått 1 fag, så tror jeg det er svært fornuftig å hoppe av nå. På høy tid. Tydelig at dette ikke er noe for henne. Ikke bare bare og få en 21 år gammel datter hjem igjen heller. Hadde det vært at hun dumpet i ett fag eller to kunne dere presset,  men her ser det ut til å være fullstendig skivebom i studiet. La henne komme hjem og søke jobber, så kan hun finne en annen retning som passer henne bedre. Lykke til, håper du/ klarer å komme over skuffelsen og gamle forventninger og at dattera finner noe annet kjekt å gjøre. Hun er ennå svært ung!

Anonymkode: 1053a...30e

[AnonymBruker]

Så din datter, som slet med mye fravær på videregående og egentlig ønsket seg et friår - satte ikke det i gang noen alarmbjeller hos dere…?

Relativt åpenbart at hun slet med noe alt da. Og dere prøvde ikke hjelpe henne til å finne ut av det og ta tak før evt hun skulle flytte for seg selv og takle livet på egenhånd…?

Og så, så har jo din datter - som i utgangspunktet ikke hadde det helt greit - vært student i korona-årene, med alt det innebærer av sosial isolasjon, nettundervisnining, stengte sosiale tilbud.

Og du spør deg ikke engang hvordan hun har hatt det…?

Tenk så jævlig hun har det nå!

TS, du virker forunderlig selvsentrert og korttenkt oppi dette, det må jeg si.

Dere må få tak på hva situasjonen virkelig er her. Har hun kun tatt ett fag på alle tre årene, eller kun dette siste året? Hun ville ikke fått studielån i tre år om hun ikke bestod noen fag. Pass på at hun betaler semesteravgift og ikke sier fra seg studieplassen. Hun kan få en legeerklæring og be om å få permisjon/beholde studieplassen. Bare sånn at hun ikke brenner alle broer i fortvilelse, men holder dører åpne til å ta valg når hun er på er bedre sted mentalt.

Og ja, jeg skjønner at dette kommer som et sjokk på dere. Pengene har tross alt gått til å forsørge deres datter, så bortkastet er de nå ikke.

Men fokuser mer på å ta vare på henne nå. Overøs henne med kjærlighet.

Ikke forlang åpenhet, eller forvent at hun kan komme med rasjonelle forklaringer. Det kommer etterhvert, om dere gir henne trygghet og omtanke i bøtter og spann. Akkurat nå er det nok fryktelig mye følelser, fortvilelse, redsel - og hun er ikke nødvendigvis i stand til å snakke om det. Gi det tid, og bry dere om henne først og fremst.

 

Anonymkode: b290e...266

[AnonymBruker]

Det er lov å være skuffet, men barna  våre støtter vi uansett om de (som datteren din har gjort her) har driti på draget.

Anonymkode: 80520...268

[AnonymBruker]

Hun har vært treig med å legge kortene på bordet fordi presset hjemmefra har vært for stort. Stakkars hun har sikkert slitt over lengre tid og når man ikke har skikkelig trygghet innen familien så er det nok vanskelig å forteller hvordan man virkelig har det- Virker som om dere ikke har vist nok interesse heller for henne og den faglige utviklingen for da hadde dere nok fått med dere at hun ikke hang med.

Anonymkode: 1f409...b2a

[Hareena]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hun slet veldig på videregående med fravær.

Au da. Hun slet med fravær og ønsket et friår. Da var det muligens en smule naivt å tro at selvdisiplinen til oppmøte på forelesninger og systematikk på lesingen som ved et trylleslag skulle krystallisere seg når ungjenta flyttet på hybel på nytt sted uten tilsyn og oppfølging som på vgs.

Fordi om foreldrene følte de ikke hadde mulighet til å studere, kan man ikke leve sitt liv gjennom sine barn.

Det er lov å feile både som foreldre og som ung. 

Nå er det støtte, realitetsorientering og det å se nye muligheter sammen som gjelder.

[AnonymBruker]

Slik som du skriver her skjønner jeg godt at hun ikke svarer deg. Du er så opptatt av hvordan dette er for DEG. Hvordan tror du det er for henne?

Anonymkode: ba9cd...763

[AnonymBruker]

Reagerer på at du ikke har skrevet ett eneste sted at du lurer på hva som har skjedd eller hvordan hun har det. Er jo en grunn for at hun ikke har bestått mange av fagene. Forstår det er skuffende for dere men det må være hennes avgjørelse i en alder av 21 år. Si det går bra og dere skal finne ut av det sammen. Det er ikke verdens undergang. De pengene er brukt uansett, hjelper ingenting å dvele over de. Gjort er gjort spist er spist. Se fremover hva dere kan gjøre. 

Anonymkode: b689b...1b6

[AnonymBruker]

Det siste du må gjøre nå er å fortelle henne om DINE sårede følelser! Hun er åpenbart i en krise, hvor hun bare trenger å komme hjem til mamma og pappa. At du er skuffet, er totalt unyttig for henne nå. Hun har nok skuffet seg selv rikelig. Du må støtte, støtte, støtte. Dere har tid til å analysere hva som har skjedd senere! 

Viser det seg at hun har vært umoden og uansvarlig, drukket opp pengene og skulket forelesning - da tar dere den alvorspraten da. Men det kan jo like godt være at hun sliter psykisk og har gått på en knekk. Det er direkte uansvarlig å legge din sårethet og skuffelse som sten til byrden hennes nå. Hun har faktisk sterkt ut en hånd og bedt om hjelp, selv om hun trolig er livredd for din reaksjon. Ta i mot henne med varme, spør hvordan hun har det og hva du kan gjøre for henne. Vis at du er glad i henne uansett. Send en sms og si at hun er velkommen hjem og at dere kan finne ut av dette sammen. En trenger en trygg havn når problemene en har havnet i er selvforskyldt også...

Anonymkode: a6f0d...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Wow. Da jeg "ga opp" og reiste hjem til mamma og pappa så var jeg helt ødelagt inni meg. Klarte ikke fortelle hva som var galt eller hvorfor det hadde gått som det gjorde. Lå apatisk i senga mi en uke. Det eneste jeg husker er at pappa kom og holdt rundt meg som om jeg var fire år igjen, hver eneste dag. Det hadde sine grunner at ting gikk som det gikk og jeg måtte få lov til å komme over skuffelsen over meg selv før jeg orket å snakke med noen om det. Mamma og pappa ventet tålmodig til jeg var klar. 

Skjønner skuffelsen, men før du vet hva som har skjedd så hold den litt tilbake ovenfor jenta di. 

Anonymkode: ed056...976

Så heldig du er som har en støttende far og mor 🤍 synes de gjorde riktig i situasjonen du var i 

Anonymkode: a5f43...720

[AnonymBruker]

Har selv sett flere lignende tilfeller som din datter. En av ulempene med å gi barna penger er at de kan holde det gående uten studieprogresjon og uten jobb. Og det blir jo også vanskeligere og vanskeligere for barnet å si ifra om at hun lever en løgn. Og kanskje levde hun i håpet m at hun skulle klare å fikse studiene slik at hun ikke trengte å si ifra.

Anonymkode: c3aa0...b2f