Svært skuffet over dattera vår (21)

[AnonymBruker]

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Hun er nok nervøs for reaksjonen deres, og sånn som du skriver at du er såra og skuffa skjønner jeg hun ikke tar den eller svarer. Så når dere møtes ta det pent og spør henne hva som skjedde. Hjelper ingen å være skuffa. Jeg klarte ikke å fullføre videregående,  gikk kun 1 år, men heldigvis ingen skuffa mamma av det.

Anonymkode: 012f7...732

[AnonymBruker]

Klart det sårer deg. 

Hvordan tror du hun har det? Neppe klar for kjeft fra mor og å stå i mors følelser. Tipper hun har det jævlig 

Anonymkode: f90a6...8e4

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Nå vet ikke jeg hvor eller hva hun studerer, men det er kanskje en bachelor, og kanskje en med praksistid også. Jeg anbefaler å ta ferie straks og besøke henne.  Å bomme på mange fag er veldig tungt. Hun har ikke fått det til og det er sannsynlig at hun i stedet for å fokusere på det faget hun egentlig skal ha har holdt på med å lese seg opp til og ta gamle eksamener om igjen.

Det hun trenger nå er maksimal hjelp og støtte. Hun vet veldig godt at hun er mislykket. Dere må ikke kritisere henne og gni det inn.Hun kan ha hatt tilleggsmotgang også, f.eks. uheldig med gutter.

[AnonymBruker]

Tenk nå heller på hvordan hun har det. Herregud 🙄 Hva om det har skjedd noe? Kanskje hun ikke har det bra? Kanskje hun har «stått i det» nettopp for at du ikke skulle bli skuffet… skjønner godt at hun ikke svarer. 

Anonymkode: ebfc5...af3

[AnonymBruker]

Det er enda verre for henne enn for dere. Ikke rart at hun ikke svarer dere når man ser hvordan du skriver. 

Anonymkode: 19ab3...fb9

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker et forhold der hun tør å fortelle dere hvordan hun har det og sier ifra når hun sliter, så ser det ut som du har en vei å gå. Dette kommer ikke gratis, du må virkelig jobbe for det.

Første steg tenker jeg er å gi henne masse omsorg og finne ut hva dere kan gjøre for å hjelpe henne med å komme seg opp på beina.

Anonymkode: 6083f...2d8

[Hareena]

Ikke alle passer / ikke ønsker / ikke burde studere på universitet. Tenk om hun hadde fått seg en fagutdanning heller, men det var det ingen som tenkte på? Mange er veldig lite opplyste om det brede spekteret fagskoler kan tilby, men det er ikke for sent, gi dattera en klem og be henne etter hvert sjekke ut fagskoler.

https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/fagskoleutdanning/innsiktsartikler/hva-er-en-fagskole/id2353818/

[servitrise&suppe]

Kan du vente med å bli skuffet til du vet noe mer? 

Send melding og skriv at du ble overrasket og regner med at hun har en grei forklaring og at du håper hun har tillit nok til å forklare den til deg. Så avslutter du med "glad i deg." 

Så får du høre og kan vurdere etter det. Lytt da så hun når frem. Så kan dere snakke om det.

[Macro]

IKKE kjeft på henne. Ikke lemp over henne hvor skuffet og såret du er, for det er strengt tatt hennes liv som er trått nå. Hjelp henne med å se løsninger og finne en plan videre. Det skal alltid være trygt og oppløftende å henvende seg til foreldrene sine.

Endret 9. februar 2023 av Macro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi fikk ei melding fra dattera vår i dag morges. Hun vil droppe ut av studiet. Vi prøvde å ringe med en gang, men hun tar ikke telefonen. Vi sender meldinger, men får ikke flere svar nå. Det siste hun sendte er at hun tenker å reise hjem neste måned. Tydeligvis har hun ikke klart å bestå mer enn et fag. Dette er hennes tredje år på universitetet. Jeg er rett og slett sjokkert. Jeg trodde hun gjorde det greit på studiet. Vi har sendt henne penger hver måned for at hun ikke skulle slite med jobb og få mer tid til å studere. Jeg skulle ønske hun hadde sagt noe tidligere. Det sårer meg.

Anonymkode: 49b79...1be

Backup henne og oppmuntre. Ikke bidra til følelsen av alt går nedenom og hjem. 

Anonymkode: 245b0...e89

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

[AnonymBruker]

Det er hennes liv. Jeg forstår at du er skuffet, men samtidig så legger det noe bak. Det kan være så enkelt som om at dette er feil.

Når du får kontakt, så spør heller hva planene hennes er fremover. Hun har sikkert gjort seg noen tanker. 

Anonymkode: 7162d...5c3

[AnonymBruker]

Egoistiske unge som bare tar pengene sånn og lyver... Skjønner godt hvorfor du er skuffet. Hun skjønner at hun har oppført seg som en drittunge og det er sikkert derfor hun ikke tar telefonen. 

Anonymkode: 3f3e0...a77

[AnonymBruker]

Må få seg jobb og bolig da. Eller skal hun bo hos dere og fortsette å bli forsørget i evig tid? Kanskje det er på tide og slutte å gi henne penger og stille noen enkle krav i så fall. Noe må hun i alle fall gjøre. 

Anonymkode: b6cb3...a1f

[Macro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Det er jo ikke sikkert det har gått dårlig i alle 3 årene. Det er utrolig vanlig at studenter går på en smell i løpet av studiet. Dette finner dere løsninger på.

 

Jeg mente ikke å antyde at du er en dårlig mor. Da har jeg ordlagt meg teit og beklager det.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Jeg forstår at du er såret, men det må du drite litt i akkurat nå. 

Jeg stod i en ganske lik situasjon som din datter. Jeg dealet med overgrep og fysisk sykdom, og turte ikke si noe til mamma. Hun var jo så stolt over at jeg var så flink...

Syv år etter har jeg mastergrad og lederjobb. Støtt datteren din! 

Anonymkode: f90a6...8e4

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Hvis hun har løyet så kan det være fordi hun er flau eller at det var ubehagelig å si det som det er.

Men dersom hun faktisk studerer på tredje året så har hun bestått ganske mange eksamener, og da er ikke alt helt så galt som beskrevet i startinnlegget.

Hvis hun ikke har begynt på år tre, så er det noe som er veldig problematisk. Gi henne en god klem og støtt henne i nye planer som ikke er mer krevende enn at det vil gå greit. Men ikke press fram nye planer. Ting må ikke gå så fort at hun mister grepet. Ro, tålmodighet, kjærlighet og omtanke er min anbefaling.

PS: Det siste semesteret på en bachelor kan være det tyngste, fordi det er da man har mest  etterslep (kontinueringseksamener) å ta igjen, og det er da man er mest sliten etter å ha samlet opp motgang over tid.

Endret 9. februar 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

TS her.

Jeg er ikke en dårlig mor, som noen av dere har fått inntrykk av her. Dere må tilstå at dere også hadde vært overrasket. Vi er ikke økonomisk sterke, og har bidratt mye til at hun skal ha det bra. Det blir litt surt når man finner ut at det kunne gått til mat og regninger istedenfor. Allikevel skjønner jeg at dette er tungt for henne, og jeg har ikke planer om å kjefte. Hun har alltid vært introvert og holdt ting for seg selv. Jeg er såret, men det er ikke hennes skyld. Jeg er flau over at hun ikke stoler nok på meg til å ha kommet med dette tidligere. Vi fant jo nettopp ut at hun har løyet til oss i tre år.

Anonymkode: 49b79...1be

Fullt forståelig at du er skuffet, helt klart. Det betyr selvsagt ikke at du er en dårlig mor.  Men jeg tenker at datteren din nok er mye mer skuffet over seg selv enn det dere er av henne. Hun er sikkert klar over at dere ikke er økonomisk sterke, men likevel har gjort mye for å hjelpe henne. Hun har sikkert utrolig dårlig samvittighet for det allerede. Det er vel ikke sikkert at hun har løyet til dere i tre år? Sier som flere andre her, nå trenger hun helt sikkert bare støtte. 

Anonymkode: 126ef...55f

[Gjest Anonymus Notarius]

Forstår at du er skuffa, spesielt når dere har støtta henne mye økonomisk. Hun har jo på en måte ført dere bak lyset. Er hun vant til å få mye rett opp i hendene generelt?

Hvis hun ikke har klart å bestå mer enn ett fag, er årsaken enten manglende motivasjon/latskap, manglende evner eller vanskelig livssituasjon. Kanskje en blanding av alle tre. 

Ville latt henne være i fred noen dager nå, og så prøve å ta kontakt når hun har roa seg litt. 

Du skriver at hun "tenker å reise hjem neste måned". Hva skal hun gjøre der? Forventer hun at dere bare forsørger henne på ubestemt tid?