Gå til innhold

Jeg finner "feil" ved alle..


Fremhevede innlegg

Skrevet

Tusen takk for alle som har tatt dere tid til å svare meg, skal ta med meg alt videre❤️

Anonymkode: 8f663...0d0

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at du overtenker. At du har blitt opphengt i perfeksjonisme og kontrollbehov, at alt skal være likt, plettfritt og "riktig". At dette er en flukt fra noe annet vanskelig i livet ditt. 

Kjenner meg igjen i deg. Jeg fikk behandling for OCD, og med det fikk jeg også en del bukt med perfeksjonismetankene og de høye kravene jeg har til andre og meg selv. For det er jo ikke uttrykk for mine egentlige verdier. Det er ikke sånn at jeg mener at folk er dårlige mennesker hvis de gjør noe feil, umoralsk osv. 

Det jeg har gjort i det siste er å fokusere på hva verdiene mine er. Jeg har jobbet med ACT på egenhånd og fokuserer hver dag på å ta steg i retning av det livet jeg vil leve. Og når jeg tenker meg om så ønsker jeg ikke være en kravstor og kontrollerende bitch som må ha perfekt standard hverken på det jeg selv gjør, eller det andre gjør. Før hadde jeg bare toppkarakterer og en enormt høy standard på jobb og studier, men det jeg innså var at å være flink er faktisk ikke viktig for meg. Nå bruker jeg mye tid på å slappe av, nyte naturen og har fått meg hund som jeg trener agility med. Livet er mye bedre, fordi jeg er faktisk i kontakt med hva JEG vil, ikke hva jeg følte meg burde eller måtte. Før hadde jeg en tvangspreget press om at ting måtte være slik eller sånn. Og jeg ble plaget av slike "slemme tanker" om andre. Nå kan jeg få de samme tankene, men jeg innser at de bare er tanker, og så går jeg videre. Jeg setter mer grenser, om folk behandler meg dårlig sier jeg fra, men om de bare er teit så tenker jeg "okei, nå var du teit" og går videre med dagen og livet mitt. 

Lykke til! ACT anbefales på det sterkeste, har gjort at livet mitt er verdt å leve hver eneste dag, og at jeg føler at jeg lever et meningsfylt og godt liv hver dag ❤️ 

Anonymkode: 36522...049

Tusen takk❤️ Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Burde kanskje nevnt det i hovedinnlegget, men har tidvis slitt med OCD. Det kommer og går litt, så har egentlig ikke helt tenkt over at det også kan være en slags tvangsmessig atferd.. Kanskje det henger mer sammen enn jeg har forstått. Det er veldig godt å høre at det går bedre med deg 🥰 Kan jeg spørre hvordan du har jobbet med ACT?

Anonymkode: 8f663...0d0

Skrevet
Bieter skrev (2 timer siden):

Hva er det du er redd for?

Jeg tror ikke det er høye krav eller perfeksjonisme som ligger i grunn, jeg tror det er frykt for noe. Muligens skjedde det noe i tenårene dine som trigget en viss type frykt, og det sitter så ubevisst i deg at du ikke vet at det er det du er redd for/ stresser over. Jeg klarer ikke sette fingeren på nøyaktig hva problemet er utifra innlegget ditt.

Det er noe som heter rejection sensitive dysphoria, kanskje du ville kjent deg igjen i det? Om du leser deg opp på ulike tilknytningsadferder, kanskje det gir en pekepinn? https://tidsskriftet.no/2008/06/kronikk/omsorgssvikt-og-personlighetsforstyrrelser Det finnes lettere informasjon å finne på engelsk

Jeg kjente meg faktisk igjen i ganske mye av det.. Var i et av og på forhold i tenårene, alltid på hans premisser og jeg gikk rundt og var redd for å bli dumpet på nytt i flere år.. Endte i utroskap. Men klarer ikke helt se for meg at det er dette som har medført hvordan jeg er den dag i dag. Naturligvis har det nok påvirket meg en del, men at det skal sitte så dypt? Det er det eneste jeg kan komme på som har hendt i tenårene som kan ha påvirket meg negativt hvert fall. 

Anonymkode: 8f663...0d0

Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Tusen takk❤️ Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Burde kanskje nevnt det i hovedinnlegget, men har tidvis slitt med OCD. Det kommer og går litt, så har egentlig ikke helt tenkt over at det også kan være en slags tvangsmessig atferd.. Kanskje det henger mer sammen enn jeg har forstått. Det er veldig godt å høre at det går bedre med deg 🥰 Kan jeg spørre hvordan du har jobbet med ACT?

Anonymkode: 8f663...0d0

Gir mening at du har OCD ja. :P For mitt vedkommende så føler jeg at den tvangsmessige måten å tenke rundt obsessions og compulsions går litt over på andre ting i livet også, sånn som kontrollbehov, kontrollatferd og f.eks perfeksjonisme. Etter at jeg var ferdig med ERP-behandling gikk jeg inn i ACT på egen hånd fordi jeg opplevde at "men jeg er jo fortsatt STUCK" og jeg hadde en enorm sånn "men hva SKAL jeg gjøre da" siden jeg sluttet å gjøre tvangshandlinger hele dagen. Etter mange år med en terapeut som ikke forstod at jeg hadde OCD hadde jeg likevel heller ikke funnet ut hvorfor jeg skulle bli frisk. Hva skulle livet mitt handle om når jeg ble frisk, alt handlet om å bli fri fra depresjon, angst og tvang. Så ble jeg frisk fra OCD og følte likevel at alt søg. 😆 Nå med ACT føler jeg at hver dag gir glede, takknemlighet og retning. Retning og verdier har vært det som har manglet fra livet mitt. Etter en barndom der jeg tidlig lærte å fokusere på alle andre lærer jeg nå å fokusere på meg, og å leve det livet JEG ønsker meg. Og det gir ACT meg. (Dette var jo IKKE svar på spørsmålet ditt, mer en "confessional" hehe, jeg er bare så takknemlig for ACT!)

Måten jeg jobber med det. Jeg leste boken Å leve et liv, ikke vinne en krig, Anna Kåver. Helt enkel og lettlest innføring. Så begynte jeg å gjøre den øvelsen derfra hver dag. Jeg gjør mellom 30-90 minutter, avhengig av hvor mye tanker, eventuelt hvor mye verdiutforsking jeg ønsker å gjøre. Man kan helt sikkert også gjøre det 10 minutter. Men som med alt så er det praksis, hjelper ikke å bare lese det. Etter hvert leste jeg mer om ACT, leste Steven Hayes sin innføring, "Get out of your Mind and into your Life" (finnes også på norsk) og begynte å integrere noen av hans øvelser inn i min daglige øvelse fra den første boken. Og jeg gjorde en rekke av hans øvelser fra boken. Jeg følte at jeg hadde godt grep om aksept av tanker og å la de fly, brukte mindre tid på å akseptere, og integrerte noen ideer fra metakognitiv terapi, ikke bruke mye fokus på å jobbe med å separere meg fra tankene, men rett og slett bare legge merke til dem og la dem gå, helt enkelt (men synes ACT-teknikker hjelper om man synes tanken om å "bare la dem gå" virker umulig i begynnelsen). Deretter kom jeg til at jeg trengte mer info om å finne mine verdier, for jeg var sånn "men hva ER viktig for meg". Så jeg leste The happiness drap av Russ Harris. Han har noen øvelser og noen worksheets som ligger på nett (http://thehappinesstrap.com/wp-content/uploads/2017/06/The_Complete_Happiness_Trap_Worksheets.pdf) og så jobbet jeg med dem. Tar for tiden for meg ett og ett domene av livet, og undersøker hva som er viktig for meg der. Skriver mye dagbok, og utforsker. Og deretter tar jeg steg mot det livet jeg ønsker hver dag! Jeg får av og til ikke sove fordi jeg gleder meg så mye til en ny dag der jeg kan skape det livet jeg ønsker. (Helt sprøtt å lese meg selv skrive det, jeg som hadde en så invalidiserende livsførsel pga OCD, angst, perfeksjonisme osv.)

Så som du ser på det jeg skriver så bruker jeg en del tid og fokus på dette. Men jeg opplever at den aksept-, mindfulness- og verdi- og forpliktelsesøvelsen jeg gjør hver morgen revolusjonerer livet mitt. Det er en form for meditasjon. Noen vil si at jeg kaster bort tiden min, men aldri har jeg følt at tiden min var så vel anvendt. Jeg er mer til stede i alt jeg gjør, og jeg har måtte revurdere en hel del om hvordan jeg lever. Jeg har tatt noen store grep og valg. Den største endringen er at jeg stoler på meg selv. Jeg stoler på at livet mitt vil skje. Tidligere ville jeg gruble og være utrygg på alt. Jeg mente at alt som kunne gå galt ville gå galt for meg. Jeg mente oppriktig at hvis jeg ikke holdt fast i alt, kontrollerte alt, så ville alt gå til helvete. Nå tror jeg oppriktig at jeg vil takle alt som kommer min vei og jeg har tillit til at livet mitt vil skje om jeg lar det. 

Ønsker deg igjen lykke til på veien, og håper at noe av det som har hjulpet meg kan hjelpe deg også! ❤️ 

Anonymkode: 36522...049

  • Liker 2
Skrevet

PS: ACT har også gjort at jeg i større grad er i stad til å komme i kontakt med mine følelser. Så har vært en heavy periode der mye traumer og gammel skit og gamle smertefulle følelser har kommet opp. Kan være godt å ha noen å ta dette sammen med om du bærer på mye vondt fra fortiden. ACT har hjulpet meg å takle det, å vite at jeg kan tåle, og også en ro som gjør at jeg ikke pusher for mye eller skynder meg. Men samtidig ble det viktig å få en psykolog jeg også kunne snakke om noen av traumene fra fortiden med, selv om jeg gjør ACT på egenhånd og hennes fokus er et annet. 

Anonymkode: 36522...049

Skrevet

Vil tro det kan være for å beskytte deg selv mot andre. Finner du feil kan du beskytte deg selv mot det, slippe å bli såret eller ta avstand.

Også selvtillit. Har man lav selvtillit kan man finne feil ved andre for å heve seg selv  mentalt. Selv om man ikke mener noe vondt med det. 

Har du blitt såret mye ts? 

Anonymkode: 5266a...1d3

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Gir mening at du har OCD ja. :P For mitt vedkommende så føler jeg at den tvangsmessige måten å tenke rundt obsessions og compulsions går litt over på andre ting i livet også, sånn som kontrollbehov, kontrollatferd og f.eks perfeksjonisme. Etter at jeg var ferdig med ERP-behandling gikk jeg inn i ACT på egen hånd fordi jeg opplevde at "men jeg er jo fortsatt STUCK" og jeg hadde en enorm sånn "men hva SKAL jeg gjøre da" siden jeg sluttet å gjøre tvangshandlinger hele dagen. Etter mange år med en terapeut som ikke forstod at jeg hadde OCD hadde jeg likevel heller ikke funnet ut hvorfor jeg skulle bli frisk. Hva skulle livet mitt handle om når jeg ble frisk, alt handlet om å bli fri fra depresjon, angst og tvang. Så ble jeg frisk fra OCD og følte likevel at alt søg. 😆 Nå med ACT føler jeg at hver dag gir glede, takknemlighet og retning. Retning og verdier har vært det som har manglet fra livet mitt. Etter en barndom der jeg tidlig lærte å fokusere på alle andre lærer jeg nå å fokusere på meg, og å leve det livet JEG ønsker meg. Og det gir ACT meg. (Dette var jo IKKE svar på spørsmålet ditt, mer en "confessional" hehe, jeg er bare så takknemlig for ACT!)

Måten jeg jobber med det. Jeg leste boken Å leve et liv, ikke vinne en krig, Anna Kåver. Helt enkel og lettlest innføring. Så begynte jeg å gjøre den øvelsen derfra hver dag. Jeg gjør mellom 30-90 minutter, avhengig av hvor mye tanker, eventuelt hvor mye verdiutforsking jeg ønsker å gjøre. Man kan helt sikkert også gjøre det 10 minutter. Men som med alt så er det praksis, hjelper ikke å bare lese det. Etter hvert leste jeg mer om ACT, leste Steven Hayes sin innføring, "Get out of your Mind and into your Life" (finnes også på norsk) og begynte å integrere noen av hans øvelser inn i min daglige øvelse fra den første boken. Og jeg gjorde en rekke av hans øvelser fra boken. Jeg følte at jeg hadde godt grep om aksept av tanker og å la de fly, brukte mindre tid på å akseptere, og integrerte noen ideer fra metakognitiv terapi, ikke bruke mye fokus på å jobbe med å separere meg fra tankene, men rett og slett bare legge merke til dem og la dem gå, helt enkelt (men synes ACT-teknikker hjelper om man synes tanken om å "bare la dem gå" virker umulig i begynnelsen). Deretter kom jeg til at jeg trengte mer info om å finne mine verdier, for jeg var sånn "men hva ER viktig for meg". Så jeg leste The happiness drap av Russ Harris. Han har noen øvelser og noen worksheets som ligger på nett (http://thehappinesstrap.com/wp-content/uploads/2017/06/The_Complete_Happiness_Trap_Worksheets.pdf) og så jobbet jeg med dem. Tar for tiden for meg ett og ett domene av livet, og undersøker hva som er viktig for meg der. Skriver mye dagbok, og utforsker. Og deretter tar jeg steg mot det livet jeg ønsker hver dag! Jeg får av og til ikke sove fordi jeg gleder meg så mye til en ny dag der jeg kan skape det livet jeg ønsker. (Helt sprøtt å lese meg selv skrive det, jeg som hadde en så invalidiserende livsførsel pga OCD, angst, perfeksjonisme osv.)

Så som du ser på det jeg skriver så bruker jeg en del tid og fokus på dette. Men jeg opplever at den aksept-, mindfulness- og verdi- og forpliktelsesøvelsen jeg gjør hver morgen revolusjonerer livet mitt. Det er en form for meditasjon. Noen vil si at jeg kaster bort tiden min, men aldri har jeg følt at tiden min var så vel anvendt. Jeg er mer til stede i alt jeg gjør, og jeg har måtte revurdere en hel del om hvordan jeg lever. Jeg har tatt noen store grep og valg. Den største endringen er at jeg stoler på meg selv. Jeg stoler på at livet mitt vil skje. Tidligere ville jeg gruble og være utrygg på alt. Jeg mente at alt som kunne gå galt ville gå galt for meg. Jeg mente oppriktig at hvis jeg ikke holdt fast i alt, kontrollerte alt, så ville alt gå til helvete. Nå tror jeg oppriktig at jeg vil takle alt som kommer min vei og jeg har tillit til at livet mitt vil skje om jeg lar det. 

Ønsker deg igjen lykke til på veien, og håper at noe av det som har hjulpet meg kan hjelpe deg også! ❤️ 

Anonymkode: 36522...049

Tusen takk! Er veldig takknemlig for at du tok deg tid til å dele og skrive dette ❤️ Dette må jeg sjekke ut. Synes det høres ut som at vi har slitt med mange av de samme tankene og mønstrene, og er så fint og motiverende å høre at det går så mye bedre med deg! Det unner jeg deg 🥰 Har bestemt meg for at dette er det året jeg virkelig skal jobbe med meg selv, er derfor jeg startet denne tråden. Har begynt å gå i terapi, men setter så stor pris på at du deler dette, da man må gjøre mye av jobben selv. Har skjønt at ingen andre enn meg selv kan "fikse" meg, så skal lese disse bøkene. Igjen, tusen takk og i like måte, ønsker deg alt godt på veien❤️

Anonymkode: 8f663...0d0

Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vil tro det kan være for å beskytte deg selv mot andre. Finner du feil kan du beskytte deg selv mot det, slippe å bli såret eller ta avstand.

Også selvtillit. Har man lav selvtillit kan man finne feil ved andre for å heve seg selv  mentalt. Selv om man ikke mener noe vondt med det. 

Har du blitt såret mye ts? 

Anonymkode: 5266a...1d3

Det gir veldig mening, for innerst inne vet jeg nok at de fleste av disse feilene er irrasjonelle å henge seg opp i. Har blitt såret et par ganger i livet, men ikke noe mer enn mange andre vil jeg si. Så sliter litt med å sette fingeren på hva det er som har fått meg til å havne i dette mønsteret. Kan gi mening at et utrygt forhold da jeg var yngre, samt kjærlighetssorgen jeg hadde satte spor, fordi mange av tankene sentrerer rundt forholdet mitt. Bare sliter med å forstå at det skal ha påvirket meg så mye. Mange går jo gjennom lignende ting. Føler meg vel aldri helt trygg på noen områder kanskje, vil på en måte fjerne all tvil - noe som er umulig.

Anonymkode: 8f663...0d0

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det gir veldig mening, for innerst inne vet jeg nok at de fleste av disse feilene er irrasjonelle å henge seg opp i. Har blitt såret et par ganger i livet, men ikke noe mer enn mange andre vil jeg si. Så sliter litt med å sette fingeren på hva det er som har fått meg til å havne i dette mønsteret. Kan gi mening at et utrygt forhold da jeg var yngre, samt kjærlighetssorgen jeg hadde satte spor, fordi mange av tankene sentrerer rundt forholdet mitt. Bare sliter med å forstå at det skal ha påvirket meg så mye. Mange går jo gjennom lignende ting. Føler meg vel aldri helt trygg på noen områder kanskje, vil på en måte fjerne all tvil - noe som er umulig.

Anonymkode: 8f663...0d0

Man reagerer jo ulikt på ting, så ikke sammenlign deg selv med at andre har opplevd mer. 

Men kanskje en psykolog kan hjelpe deg? Ikke noe godt å gå rundt sånn uansett årsak. 

Anonymkode: 5266a...1d3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...