Bonusbarn er vanskelig

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

Problemet ditt er jo ikke barna men faren - altså mannen du er sammen med! Det er HAN som legger opp til at denne problemstillingen er OK, og han vil du leve med fordi du er "45 år og det er vanskelig å finne noen"? 
Da har du jo valgt dette da så da velger du også bort retten til å klage.. 

jeg skrev for jeg er så glad i han.og vanskelig å finne en man blir så glad i

Anonymkode: b11b6...e5b

[Carrot]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg skrev for jeg er så glad i han.og vanskelig å finne en man blir så glad i

Anonymkode: b11b6...e5b

Men er han like glad i deg? Har han omsorg for deg på samme måte som du har for han? Hvis du aksepterer og føyer deg, hvorfor skal han da prioritere ulikt når du forer denne ubalansen med alltid å la "gla i han" være det som veier tyngst for deg?  

[Miss.Hol]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Faren til disse barna har funnet en ny kjæreste, som attpåtil har et barn de delvis må bo sammen med helt uten å ha bedt om det. Dette er vanskelig for dem! De tester dere og i stedet for å kalle dem vanskelige og mislike å være sammen med dem burde du heller vise at du er den voksne og at du står støtt ved deres side uansett hva. Da vil de slappe av og åpne seg fordi de vet hvor dere står. Vis forståelse i stedet for forakt. Så lenge du ikke har denne evnen skal dere selvfølgelig ikke flytte sammen. Du er den voksne, vis det! 

Anonymkode: e774f...038

Nå er jo det ene "barnet" voksen, og det velger helt selv om det vil bo med far eller ikke. Det er helt hinsides at en 20åring skal "teste" stemor. Det stiller seg selfølgelig annerledes med den på 13.

Viser ts forakt?

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg skrev for jeg er så glad i han.og vanskelig å finne en man blir så glad i

Anonymkode: b11b6...e5b

Men du er vel mer glad i, og opptatt av barnet ditt? Barnet ditt har ikke valgt dette, faktisk har hn ingenting hn skulle sagt, men må bare finne seg i det. 

Jeg var alene med mitt barn i 9 år, og når jeg traff mannen, var hun i fokus hele tiden, både hos meg, og hos mannen. Det var vanskelig for henne å plutselig ha en ny person som kom inn og potensielt kunne ødelegge vår dynamikk, men mannen brukte mye tid med henne og lot henne bli kjent med han. Alt var på hennes premisser og i hennes tempo. Hun ble også involvert når vi begynte å snakke om å flytte sammen, og hadde hun ikke vært komfortabel med det, så tror jeg ikke vi hadde flyttet sammen. Mannen var svært opptatt av dette, og viste på alle måter at han ikke kom til å ta hennes plass, men at han ble en ny voksen person som også ble "hennes". I dag har de et nært og godt forhold, og de er veldig glad i hverandre. 

[AnonymBruker]

Miss.Hol skrev (13 timer siden):

Nå er jo det ene "barnet" voksen, og det velger helt selv om det vil bo med far eller ikke. Det er helt hinsides at en 20åring skal "teste" stemor. Det stiller seg selfølgelig annerledes med den på 13.

Viser ts forakt?

Men du er vel mer glad i, og opptatt av barnet ditt? Barnet ditt har ikke valgt dette, faktisk har hn ingenting hn skulle sagt, men må bare finne seg i det. 

Jeg var alene med mitt barn i 9 år, og når jeg traff mannen, var hun i fokus hele tiden, både hos meg, og hos mannen. Det var vanskelig for henne å plutselig ha en ny person som kom inn og potensielt kunne ødelegge vår dynamikk, men mannen brukte mye tid med henne og lot henne bli kjent med han. Alt var på hennes premisser og i hennes tempo. Hun ble også involvert når vi begynte å snakke om å flytte sammen, og hadde hun ikke vært komfortabel med det, så tror jeg ikke vi hadde flyttet sammen. Mannen var svært opptatt av dette, og viste på alle måter at han ikke kom til å ta hennes plass, men at han ble en ny voksen person som også ble "hennes". I dag har de et nært og godt forhold, og de er veldig glad i hverandre. 

Når det gjelder mitt barn så snakker vi mye pm alt og hun er involvert i alt. Hun blir alltid spurt og hennes nei respekteres.hun er ivaretatt og hørt.hun er veldig trygg på meg og har god relasjon med kjæresten min

Anonymkode: b11b6...e5b

[Tussemor47]

Her bør mannen din sette seg ned med barna å forklare hva som menes med gjensidig respekt og normal folkeskikk. Vi satte oss ned på hver vår kant å forklarte at vi hadde møtt hverandre men at barna alltid vil være første pri, vi har ikke navngitt barna men hans barn er like viktig for meg som mine egene og motsatt så er jeg ute med hans barn som “går utover“kjæreste tiden vår må han vente, men med dette så har vi alle en raus og romslig tone oss imellom. Vi er først og fremst foreldre. Yngste i flokken vår er 18 år og vi har ikke opplevd noe sjalusi. Alle barna er glade på våre vegne og er opptatte med sitt eget liv utenom oss. Håper det løser seg for deg, men da må far sette med foten. 

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen! Barna hans er noen drittunger!

Anonymkode: 6863a...1f8

[AnonymBruker]

Hallo, det ene «barnet» er en 20 åring, altså voksen! Slik oppførsel er ikke greit av et voksent barn. Bor denne 20 åringen 50/50 enda? Veldig spesielt. 

Anonymkode: 81d2a...fca