Hater å være stemor

[AnonymBruker]

Bli særboer, og vær med kjæresten annahver uke. Flytt sammen igjen når drittungene er utflyttet. Jeg hadde ikke giddet! 

Anonymkode: c547c...b5d

[Carrot]

Jeg klarer overhode ikke mønstre medlidenhet med noen som legger ungene for hat for en situasjon de selv har satt seg i.. Beklager TS, men denne er det kun du som er ansvarlig for. 

[AnonymBruker]

Jeg føler så med deg. trodde sånn seriøst at jeg skulle holde ut noe særlig lenger. Var på nippet til å ta med meg minstemann og flytte. Kunne ikke nevne for samboer at han kunne ta seg en prat om at de kunne hjelpe til mer hjemme en gang, før han ble sur. Så løsningen til slutt, for å slippe krangling, var å være ufrivillig slave for disse ungene. Dette gikk ut over min tid med baby og småbarn.  Men så kom vi til en magisk grense. Eldste flyttet ut, minste ble så gammel at hun ikke orket flyttingen mellom far og mor og endte opp hos mor som bor nærmere skolen.

Nå gleder jeg meg til de skal komme hjemom og inviterer de ofte på middag.  Samboer går å irriterer seg over ene som er arbeidsky og som maser i ett sett om penger, mens jeg koser meg med å si at han bare får vippse jenta litt penger, det er da ikke noe gøy å være blakk sier jeg 😛  Hun hater mamma som er irriterende og digger å kunne komme til meg som er yngre og kan se på serier og sånn sammen. Eldste krangler med kjæresten sin om husarbeid, og sniker seg hjem til oss fra nabohuset fordi her er det så stille og koselig sier han. Og så spiller vi spill og har det gøy. De sitter endelig gjeeerne, og frivillig, barnevakt for småsøsknene sine også som de savner så veldig.

Så alt i alt.  Nå får jeg igjen for å være slaven deres i disse åra, og per i dag kan jeg si at jeg elsker å være stemor, selv om det var mørkt tilbake i tid  

Anonymkode: 86e2f...7c4

[viren]

Du høres ikke helt god ut. Du er et voksent menneske som må ta ansvar for eget liv. Om du ikke takler hverdagene og heller ikke får til en dialog med mannen som gjør det levelig - så avslutt forholdet. Som noe så treffende sa det - du er bare en random dame ungenes far pøker på. I motsetning til barna så har du hver eneste dag muligheten til å gå - det er de som må leve med deg og ikke motsatt.

[AnonymBruker]

Stakkars barn 💔 

Hjerteskjærende å tenke på at de må vokse opp med en slik stemor 💔

Ta til fornuft og flytt. Ta ansvar for deg selv og slutt å spille offer.

Barna fortjener mye bedre enn deg ❤️

Jeg oppfordrer deg til å vise innlegget ditt til far til barna. Det er viktig. 

Anonymkode: 5505c...9a0

[AnonymBruker]

Trodde du han plutselig skulle slutte å være glad i ungene sine og adoptere de bort eller noe sånn når han møtte deg? 

Anonymkode: 04262...41e

[Gjest Jon Are]

Du flytter ut. Vær ærlig med deg selv.  Dette passer ikke deg  folk med barn bør bo alene til barna har flyttet ut.  Mest praktisk sånn 

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (17 minutter siden):

Du flytter ut. Vær ærlig med deg selv.  Dette passer ikke deg  folk med barn bør bo alene til barna har flyttet ut.  Mest praktisk sånn 

Du har nok rett i at dette ikke passer for ts, det passer heller ikke for stemor til mitt barn, men det stemmer ikke for alle. Det finnes steforeldre som passer i, og liker, rollen. 

Anonymkode: f2707...6e5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes steforeldre som passer i, og liker, rollen. 

Det gjør det sikkert. Men jeg tror det forutsetter at hun ikke blir behandlet som et annenrangs menneske og familiemedlem, og at mor også er litt raus. 

Anonymkode: d8c69...22f

[AnonymBruker]

Her var det mye dritt slengt din vei, noe du sikkert regnet med. 

Du er bare et menneske du, som har havnet i en vond situasjon. Noen tenker nå: "Man havner bare ikke en slik situasjon". Og nei, man gjør egentlig ikke det, men samtidig så gjør man det. For jeg tenker du var stormende forelsket i mannen din, la alle negative sider unna og gjorde det du kunne for å være bra nok for han og barna. Men så går denne forelskelsen over, du ser plutselig de negative siden for godt. Det er et slit, for du skal jo ordne og fikse alt, men nåde deg hvis du "blander deg" i oppdragelse eller kommer til mannen din med et problem som omhandler barna. For er jo faen ikke din plass! Du skal jo bare bo der og godta alt som kommer din vei, for barna kommer først. Å ja, barna kommer først. Men de kan ikke oppføre seg som drittunger fordi om. Far og mor må sette grenser. Og uteblir det og "barna kan aldri gjøre noe galt"-holdningenen blir uoverkommelig når man tydelig ser at; jo, barna gjør faktisk noe galt. 

Jeg er ikke stemor eller stefar. Men skjønner godt at det kan bli et hat når ting blir sånn. Å det må være lov. Kan hende du og mannen din har det fantastisk når barna ikke er hos dere, men at alt endrer seg når de kommer. Da blir det hat da. For mannen du elsker er ikke den samme plutselig. Du forbinder barna med noe vondt, å kanskje ikke så rart. Men VIKTIG å huske på at det ikke er barnas feil! Det er faktisk mannen din sin. 

Anonymkode: 342ee...068

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon, og vurderer særbo. 

Stebarna (rundt 20) gjør ikke en skitt husarbeid, gutten vasker ikke hender etter å ha vært på do, og går rett på kjøkkenet for å ordne seg mat. 

Har jeg kjøpt inn ekstra god/dyr mat forsvinner det fra kjøleskapet med en gang. 

Har sagt i fra til mannen, for han har hovedansvaret for å oppdra sine barn, men det skjer -ingenting-. Han er opptatt av at mine barn skal bidra i huset (de er 8 og 10,og bidrar faktisk ) 

Mannen har også vist seg å være en slask når det gjelder husarbeid. Har sagt fra på rolig og tydelig måte at jeg ikke kan leve som det her, med å handle mat, lage mat, vaske opp, vaske og støvsuge hus. Og btw: Han var ikke sånn i starten! Skrøt av hvor mye mer husarbeid han gjorde enn eksen bl.a.

Men ja. Føler meg som elskerinne og hushjelp. Og fy faen så provoserende når voksne folk går fra ting og forventer at andre skal rydde opp etter dem. Jeg sliter meg jo ut, er kronisk syk og jobber 50%. Har konkludert med at han ikke kan respektere meg særlig mye.. Og jeg hater dette livet. 

Anonymkode: 53b98...cfd

[AnonymBruker]

Det er bedre å få det ut her enn hjemme…

du har min fulle sympati, og til dere som tror at man kaprer en mann med barn og okkuperer huset hans så er det ikke slik det fungerer.

Jeg er selv stemor og det er vanskelig, og barna er med oss stort sett hele tiden.

Jeg er selv barnløs og hadde ingen anelse om hva jeg gikk til, og barnefar pakket tilværelsen pent og pyntelig inn før jeg møtte barna. Hadde ingen ønske om å møte noen med barn fra før, men skjebnen ville det annerledes. 

Det går sånn tålig greit antar jeg, men hadde ikke valgt det igjen selv om han er kjærligheten i mitt liv.

Har byttet jobb, flyttet til en ny by og solgt leiligheten min for å satse på forholdet.

Man gir så inderlig mye til noe som ikke er sitt eget.. Det er ekstra sårt når vi har prøvd i 1 år å få et fellesbarn uten hell..

Et såpass involvert i livet til barna at jeg kan irettesette de ved behov, men det må være veldig frustrerende om man ikke har den muligheten.

Dette ble min lille utblåsning🫣

Anonymkode: 285b5...e7f

[Gjest Sprite]

Skjønner deg godt ts. Hatet det selv. Beste jeg noen gang har gjort er å flytte ut fra det helvete 

[AnonymBruker]

Dette kunne vært min stemor for 20 år siden. Hun gjorde aldri noe direkte galt, men hun brydde seg overhodet ikke om meg. Selv om det ikke ble sagt, så visste jeg at hun ikke likte meg. Hun forskjellsbehandlet meg og sine egne barn med omsorg, interesse og materielt. Jeg mener at hun er  hovedårsaken til at jeg som voksen har slitt med lav selvfølelse, vansker med å hevde meg selv, vansker med å sette grenser og flere år med terapi. Fordi jeg innerst inne visste at jeg ikke var verdt å elske for den jeg var. 

Anonymkode: 1f120...f60

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette kunne vært min stemor for 20 år siden. Hun gjorde aldri noe direkte galt, men hun brydde seg overhodet ikke om meg. Selv om det ikke ble sagt, så visste jeg at hun ikke likte meg. Hun forskjellsbehandlet meg og sine egne barn med omsorg, interesse og materielt. Jeg mener at hun er  hovedårsaken til at jeg som voksen har slitt med lav selvfølelse, vansker med å hevde meg selv, vansker med å sette grenser og flere år med terapi. Fordi jeg innerst inne visste at jeg ikke var verdt å elske for den jeg var. 

Anonymkode: 1f120...f60

Det er helt naturlig at man er mer interessert og gir mer omsorg til sine biologiske barn, og hvis du fikk omsorg av din mor og far så fikk du den omsorgen du kunne forvente. Du må nok skylde på dine foreldre som tydelig ikke har klart å gi deg det du trengte.

Anonymkode: 8de02...cb2

[Zurazurafina]

Da anbefaler jeg deg en mann uten barn👍🏻

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2023 den 22.23):

Hater å være stemor.. Hater å få ungene prakket på oss annahver uke.. Hater å måtte rydde etter de, vaske klærne dems, hater at de bråker,hater at de ikke gjør en forbanna drit i huset og hjelper til, hater at de ikke spyler ned i dass etter seg, hater at barnefar ikke tåler å høre noe negativt eller kritikkverdig om dem, hater å være stemor og skal gi og gi av seg selv, hater at man ikke kan kreve noe tilbake.. 

 

Teller år til de flytter ut, og håper jammen meg de flytter ut etter videregående og ikke blir boende hjemme som noen slabbedasker langt ut i 20åra.. 

 

Måtte bare få det ut!! 

 

 

 

 

Anonymkode: 62b32...620

Jeg kan forstå en viss grad at det suger å elske en mann som har barn fra før å forholde seg til dem, Men du viste om dette og det som innebærer når man blir sammen med en mann som har barn fra før. Vis de er barn har du 2 valg..

1. bli særboere, da slipper du å være med han når ungene er der i helgene.

2. La han finne seg en annen som ikke hater barna.. tro meg noen barn er helt grusomme men ikke kjekt for barna og føle at stemor «hater» dem. Dette er unger som blir del av ditt liv også, han kan ikke bare kvitte seg med dem.

Anonymkode: a730b...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 12.23):

Særboer 😁 med mindre du har planer om å ha egene barn med denne mannen.

Anonymkode: 837d0...fc0

Ingen bør planlegge å få barn med en mann som viser daglig at han ikke greier å oppdra de barna han allerede har og som også viser at han ikke tar ansvar for egne barn på andre områder, som å gi dem grunnleggende kunnskap om hygiene.

Barn fortjener bedre enn at man planlegger en slik far for dem!

Anonymkode: bd741...e67

[Katarina1919]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2023 den 22.34):

Du må flytte 

Anonymkode: 62b32...620

TS, hvorfor svarer du deg selv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er helt naturlig at man er mer interessert og gir mer omsorg til sine biologiske barn, og hvis du fikk omsorg av din mor og far så fikk du den omsorgen du kunne forvente. Du må nok skylde på dine foreldre som tydelig ikke har klart å gi deg det du trengte.

Anonymkode: 8de02...cb2

Nå var kanskje min situasjon annerledes siden jeg bodde hos min far og stemor 100%. Skal ikke gjøre denne tråden til min histore, men få frem at barn merker når de blir hatet og at det gjør noe med dem. Det er ingenting naturlig med å forskjellsbehandle barn som bor like mye hos de samme voksne menneskene. Voksne som bor sammen med barn, og har en omsorgsrolle, har ansvar for å få relasjonen til å fungere. Hvis det ikke fungerer, får den voksne trekke seg ut av situasjonen. 

Anonymkode: 1f120...f60