Hater å være stemor

[AnonymBruker]

Her bør du nok gjøre det slutt og flytte ut for stebarna sin del. De fortjener langt mer enn å bo med noen som hater de. Det kan skade de og gjøre uopprettelig skade.

Anonymkode: d565d...0a3

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hater å være stemor.. Hater å få ungene prakket på oss annahver uke.. Hater å måtte rydde etter de, vaske klærne dems, hater at de bråker,hater at de ikke gjør en forbanna drit i huset og hjelper til, hater at de ikke spyler ned i dass etter seg, hater at barnefar ikke tåler å høre noe negativt eller kritikkverdig om dem, hater å være stemor og skal gi og gi av seg selv, hater at man ikke kan kreve noe tilbake.. 

 

Teller år til de flytter ut, og håper jammen meg de flytter ut etter videregående og ikke blir boende hjemme som noen slabbedasker langt ut i 20åra.. 

 

Måtte bare få det ut!! 

 

 

 

 

Anonymkode: 62b32...620

Hvorfor i all verden er du sammen med en mann med barn? 

[AnonymBruker]

Atter et tilfelle av folk som flytter sammen før de har blitt skikkelig kjent med hverandres barn. Slike ting finner man ut når man begynner å være litt sammen i helger og ferier - før man flytter sammen. 

Om man velger å bo sammen som en familie, så skal man ikke bare godta hverandre, men faktisk være glade i hverandre. Både barn og voksne.

Anonymkode: 2fd73...2f2

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå frustrasjonen for jeg har vært der selv. Jeg var ganske ung første runde og tror det var derfor jeg "hatet" rollen. Tenkte mye på at dette var et problem mannen hadde ordnet seg men jeg måtte betale for det. Men det var fryktelig umodent av meg! 

Det ble slutt mellom oss og noen år etter ble jeg sammen med min nåværende mann. Han har også et barn fra før. Det er noe helt annet. Mannen min er riktignok noe helt annet enn den forrige og tar mye mer ansvar for barnet så det har nok mye å si for vår relasjon men jeg tror min modenhet har mest å si. Jeg er blitt voksen. Har barn selv. Vet at det er ikke alt man kan styre og prosessen til å få dem til å rydde etter seg selv tar tid. Man kan ikke få de ferdig oppdratt. 

Anonymkode: 3ff60...9d9

[Zeruda]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hater å være stemor.. Hater å få ungene prakket på oss annahver uke.. Hater å måtte rydde etter de, vaske klærne dems, hater at de bråker,hater at de ikke gjør en forbanna drit i huset og hjelper til, hater at de ikke spyler ned i dass etter seg, hater at barnefar ikke tåler å høre noe negativt eller kritikkverdig om dem, hater å være stemor og skal gi og gi av seg selv, hater at man ikke kan kreve noe tilbake.. 

 

Teller år til de flytter ut, og håper jammen meg de flytter ut etter videregående og ikke blir boende hjemme som noen slabbedasker langt ut i 20åra.. 

 

Måtte bare få det ut!! 

 

 

 

 

Anonymkode: 62b32...620

Derfor dater jeg som barnfri (frivillig barnløs) kvinne bare menn uten barn. 
 

 

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Det er DU som blir prakket på dem. Det er deres FAR. 

Du er bare hun far tilfeldigvis knuller på atm. Flytt. For barnas del. 

Anonymkode: d8bf4...6a6

Ts er lei av å rydde etter barn som ikke engang trekker ned i do. 

Da er hun "bare hun far tilfeldigvis knuller på". 

Bare fordi ts ikke vil fungere som gratis hushjelp og blir frustrert over rot, er hun "bare en som far knuller på". 

Har du like jævlig kvinnesyn helt generelt, eller er det kun stemødre du anser som slaver og knulledukker? 

Anonymkode: d8c69...22f

[AnonymBruker]

Det hender seg innimellom at jeg også hater å være stemor. Jeg hater ikke stebarnet mitt, men jeg misliker noen ganger sterkt rollen som stemor. Jeg skal liksom ikke si noen ting, bestemme noen ting og jeg skal iallfall ikke bry meg. Men jeg skal være glad i henne, og behandle henne likt som våre to felles, for noe annet er helt feil. Jeg gjør jo selvfølgelig det, og moren hennes synes nok også at jeg tidvis bestemmer for mye - men i vårt hus, er både far og jeg likestilte, så jeg bestemmer like mye som han. Den delen av å være stemor hater jeg, men jeg hater ikke stebarnet mitt eller noen av de tingene jeg gjør for min stedatter. 
 

Men hvis du hater å være stemor så mye som du beskriver, så hadde jeg valgt å flytte ut. Dere kan være særboere også, det høres ut som om det ville være det beste for dere begge to. 

Anonymkode: 7f7b0...809

[AnonymBruker]

Jeg er i lignende situasjon, men jeg hater egentlig ikke å være stemor. Det jeg hater er konstant trakassering, mobbing og terrorisering fra barnas mor. Det er aller verst den uka de er her, det gjør at jeg naturligvis trekker meg litt unna dem.  Jeg tror jeg hadde følt det annerledes hvis hun ikke gjorde livet mitt surt. Jeg har ikke gjort henne noe galt enn å flytte sammen med Exen hennes🙈

Men selve rollen som stemor synes jeg er ok, jeg gleder meg til den dagen jeg klarer å ignorere barnemor og knytte meg mer til de. De er veldig glad i meg.

 

Anonymkode: e5349...3f0

[AnonymBruker]

Du har min fulle støtte. Det må være tøft å være stemor.

Anonymkode: 3ca14...a0a

[AnonymBruker]

Men hvorfor flytter du ikke bare da? Han er jo ikke riktig mann for deg, for han er jo en del av en pakkedeal som du hater. Du må jo ta ansvar for eget liv.

Anonymkode: 9f809...867

[AnonymBruker]

Særboer 😁 med mindre du har planer om å ha egene barn med denne mannen.

Anonymkode: 837d0...fc0

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i noe, men det er egentlig bare det med at jeg teller dager til de blir eldre på en måte. Og det er ikke fordi bonusbarna mine er noe problem, men mammaen! Hun elsker å blanda seg o hvordan vi har det hos oss, vi kan ikke forskjellsbehandle bonusbarn og fellesbarn, det er felles regler her som er noe annerledes hos mor. Og dette er hun så sint for og må kjefte på far for hele tiden. De krangler så mye, og jeg ser hvor mye bonusbarna misliker dette. Hun ene sa en gang «jeg skulle ønske du var mammaen min fordi pappa krangler ikke med deg»… 

Anonymkode: a41bf...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hater å være stemor.. Hater å få ungene prakket på oss annahver uke.. Hater å måtte rydde etter de, vaske klærne dems, hater at de bråker,hater at de ikke gjør en forbanna drit i huset og hjelper til, hater at de ikke spyler ned i dass etter seg, hater at barnefar ikke tåler å høre noe negativt eller kritikkverdig om dem, hater å være stemor og skal gi og gi av seg selv, hater at man ikke kan kreve noe tilbake.. 

 

Teller år til de flytter ut, og håper jammen meg de flytter ut etter videregående og ikke blir boende hjemme som noen slabbedasker langt ut i 20åra.. 

 

Måtte bare få det ut!! 

 

 

 

 

Anonymkode: 62b32...620

Jeg er en mann i et forhold med ei som har to fra før av. Skjønner at det er ting med å være ste-forelder som du synes er vanskelig og utfordrende. Det er fort gjort å havne i en situasjon hvor du må ha nesten like stort ansvar som å være forelder, men du får ikke de samme ''godene'' som en mor eller far får i form av du er mamma eller pappa. Du må gi nesten det samme av deg selv som foreldrene, men vil aldri oppnå det samme. 

Hvis du føler på alt dette, så er det helt naturlig. Det er også greit at du ikke visste hundre prosent hva du gikk til. Men altså, det høres ut som om du ikke hadde gjort deg noen tanker om dette før du gikk inn i dette forholdet? Det er greit å ikke vite alt, men det er ikke så vanskelig å forestille seg hvordan livet som steforelder vil bli. Du virker som du har vært fullstendig naiv og ikke forstått hva du gikk inn i det hele tatt. Det får være grenser på hvor dårlige forberedelser, vurderinger og refleksjoner du gjorde FØR du gikk inn i dette forholdet. Så selv om jeg kan se noen av de utfordringene du snakker om, så mister du min sympati når helt vanlige problemstillinger kommer som julekvelden på kjerringa på deg. 

Anonymkode: 21968...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har full forståelse for at dette med å være stemor (eller stefar) ikke passer for alle. Det er kjempekrevende, og ja - det er litt sånn at man må gi og gi, og sjelden kan kreve noe tilbake. Fordi barnas rettigheter selvsagt står sterkere og sånn må det være. Jeg synes ikke du er noe dårlig menneske bare fordi du ikke trives med denne rollen. 

MEN da må du faktisk ta ansvar, og melde deg ut av denne familien. Du kan aldri få mannen uten ungene, for han vil være pappaen deres for alltid. De har sitt hjem med faren sin, og dette visste du jo. Greit at du ikke forsto hvor vanskelig det ville bli, men du burde jo allerede da reflektert over hva som skjer om det ikke fungerer. 

For når det ikke fungerer må du gå. Av hensyn til alle involverte. 

Anonymkode: 438e8...bde

Barnas far burde da også definitivt reflektert over hvordan han skulle gått frem for å introdusere barn og samboer for hverandre. Det er ikke til å undres over at mange stemødre synes at det er vanskelig dersom far er unnlatende overfor sitt ansvar slik at stemors forhold til barna kun omhandler plikter og ingen rettigheter? Det er helt urimelig at stemor ikke skal ha noen bestemmelsesrett i sitt eget hjem også når barna er der - for når barnas far flytter sammen med stemor, så er det også blitt hennes hjem. 

Anonymkode: 09344...11c

[AnonymBruker]

Skal du bo med en far, så må du tåle bråk. Du skal derimot ikke være slave for samboeren din og barna hans, og det uten at du for lov til påpeke ting som bør jobbes med.

Start med å overlate "arbeidet" med ungene til samboeren din. Det er ikke din jobb. Spesielt når du ikke har lov til å uttale deg.

Jeg er stemor. Heldigvis så er de normalt oppdradde, og jeg er ikke slave. Hadde jeg vært det, så hadde jeg flyttet ut.

Anonymkode: eb65a...db5

[saltvann]

Har du økonomi til å leie deg et sted?
 

[Reign]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hater å være stemor.. Hater å få ungene prakket på oss annahver uke.. Hater å måtte rydde etter de, vaske klærne dems, hater at de bråker,hater at de ikke gjør en forbanna drit i huset og hjelper til, hater at de ikke spyler ned i dass etter seg, hater at barnefar ikke tåler å høre noe negativt eller kritikkverdig om dem, hater å være stemor og skal gi og gi av seg selv, hater at man ikke kan kreve noe tilbake.. 

Teller år til de flytter ut, og håper jammen meg de flytter ut etter videregående og ikke blir boende hjemme som noen slabbedasker langt ut i 20åra.. 

Måtte bare få det ut!! 

Anonymkode: 62b32...620

Jeg klarer ikke å synes synd på deg, fordi du har frivillig valgt å bli sammen med og flytte sammen med en mann med barn.

[AnonymBruker]

Jeg var i den situasjonen en gang. Trodde jeg skulle takle det, men det ble bare verre og verre for meg. Jeg avslutta forholdet til det beste for alle parter  

Anonymkode: 90441...3d3

[Honey Dew]

Det er ikke barna som skal flytte ut. Det er det du som skal.

[Gjest Anonym Brukar0]

Hvordan klarte han å skjule at han hadde barn helt til du hadde flyttet inn?