Rettsløse barn og foreldre

[Paradokset]

En digresjon:

En del utlendinger/innvandrere pleier å spøke med at i den norske kulturen så veit ingen hvem som er hvems unger fordi alle puler rundt på alle.

Det er faktisk trist å si det, men slik er det tildels blitt - mange som etterhvert ha flere oppløste ekteskap/samboerskap bak seg, og opptil flere barn med ulike fedre/mødre. I tillegg har man utroskap.

[Gjest Melk]

Det er faktisk trist å si det, men slik er det tildels blitt - mange som etterhvert ha flere oppløste ekteskap/samboerskap bak seg, og opptil flere barn med ulike fedre/mødre. I tillegg har man utroskap.

←

Ja, og flere ekteskap (eks fordi ektefelle dør) og utroskap finnes jo ikke i NOEN andre kulturer....

[Paradokset]

Ja, og flere ekteskap (eks fordi ektefelle dør) og utroskap finnes jo ikke i NOEN andre kulturer....

←

I think you got my point....

[Far til 2]

Det ER likhet for loven. Man får ikke lov til å være fosterhjem om man ikke ønsker at biologiske foreldre skal få ha kontakt, der dette er intensjonen.

I henhold til dagens regelverk er det faktisk en forskjell på en biologisk mor/far og en fosterforeldrer, uansett sosial omgang de har hatt. Dette må de som styrer med denne saken ta i betraktning.

←

Likhet for loven ???

Du sier at barnet ikke får være i fosterhjem om man ønsker at biologiske foreldre ikke skal ha kontakt.

Det du mener er vel at barnet i dette tilfellet bør i fosterhjem om man ønsker at biologisk mor ikke skal ha kontakt ? Og "man" kan i dette tilfellet godt være myndighetene.

I dette tilfellet er det ihvertfall slik.

a) Det står ingenting om at symbolsk far ikke ønsker at mor skal ha kontakt.

b) Det står derimot at mor ikke ønsker at biologisk far skal ha kontakt (ettersom biologisk far ikke er oppgitt).

c) Vi vet også at mor på denne måten har en mulighet til å få omsorgen alene.

I dette tilfellet er det altså:

a) Barnet som har mistet retten til kontakt med sin biologiske far (fordi mor har unnlatt å oppgi han).

b) Barnet som har mistet retten til kontakt med sin "symbolske far" (etter at hun overlot omsorgen av barnet til han tidligere).

c) Og igjen blir konflikter brukt som middel for å frata barnet sin symbolske far ved å argumentere med konfliktnivået mellom mor og symbolsk far.

d) Denne gangen trekkes økonomi inn som et argument for å frata barnet sin symbolske far, mens dette aldri har vært brukt som argument ovenfor mødre (utifra hva jeg har hørt).

Det er med andre ord dagens regelverk som synes å være feil. Dette regelverket er basert på anbefallinger av såkalte "fagfolk" på området som omhandler barn. Samtidig har vi sett at disse såkalte "fagfolkene" har motsatt seg en fornying av regelverket.

Barnet blir også i dette tilfellet en kasteball og et offer for politikerne og fagfolkenes manglende evne til å ivareta barnet fremfor foreldrene.

[Gjest Melk]

I think you got my point....

←

Nei.

Jeg er faktisk ikke enig i at det er et større problem i Norge enn i andre land at man ikke vet hvem som er far til sine barn.

i den norske kulturen så veit ingen hvem som er hvems unger fordi alle puler rundt på alle.

Det er faktisk trist å si det, men slik er det tildels blitt

Slik har det til alle tider vært, i enormt mange deler av verden.

[Gjest Melk]

Far til 2, jeg gidder ikke svare deg utdypende, for jeg synes du som regel er så utrolig usakelig og får alt inn på ett spor.

Men jeg ser jeg har uttrykt meg noe uklart. Jeg skrev

Man får ikke lov til å være fosterhjem om man ikke ønsker at biologiske foreldre skal få ha kontakt, der dette er intensjonen.

Det jeg mente var:

Kommunen benytter seg ikke av fosterfamilier der disse motarbeider kontakt med de biologiske foreldre, der myndighetene har bestemt at barnet skal ha kontakt med disse. Da velger de et annet fosterhjem.

[Paradokset]

Nei.

Jeg er faktisk ikke enig i at det er et større problem i Norge enn i andre land at man ikke vet hvem som er far til sine barn.

Slik har det til alle tider vært, i enormt mange deler av verden.

←

Tror du seksualmoral er en konstant størrelse, både historisk og på tvers av kulturer?

En friere seksualmoral vil selvfølgelig føre til flere barn med "ukjente" fedre.

[Far til 2]

Det er ganske mange som har rettigheter som misbrukes, også fedre.

Det er vel ikke myndighetene som har skyld i at mor oppgir feil far. Så vidt jeg vet er ikke tallet over 10 % (som i seg selv er alt for høyt).

Ellers så ler jeg meg i hjel av deg far til 2. Hver gang du deltar i en diskusjon handler det om mødre som oppfører seg helt sinnsykt og disse blir brukt som argumentasjon for omsorgsfordeling. De fleste norske kvinner er ikke klin sprø. Det blir for patetisk.

←

Det er ingen tvil om at også fedre misbruker sine rettigheter. Men det bør ikke være et argument for å frata barn rettigheter på andre områder.

Naturligvis er det ikke myndighetene som er skyld i at mor oppgir feil far. Men om det er 10% (eller 30% som andre påstår) synes det som om antallet løgner mht hvem som er far er så høyt at det er på tide å å vurdere tiltak som kan bedre på dette. Når en 3 år gammel gutt mister kansje den eneste "foreldren" og "besteforeldre", "tanter", "onkler", etc som han kjenner og er glad i er sansynligheten stor for at det skjer igjen (og kansje stadig skjer). Dette uegnede lovverket har altså myndighetene laget fordi de vil akseptere mors løgner mht hvem som er far.

I dette tilfellet synes det som om myndighetene har definert mor som uegnet til daglig omsorg. Nå nekter hun også barnet omsorg fra sin tidligere samboer som hun er i konflikt med. Hvem som generer denne konflikten kommer ikke frem, men det er etter all sansynlighet ikke den 3 år gamle gutten. Det betyr i klartekst at myndighetene også i dette tilfellet har laget et lovverk som igjen bekrefter at loven ivaretar mor i dette tilfellet, og ikke barnet som mister sin omsorgsperson (i tillegg til sin mor).

Men det er ikke mødrene jeg vil ha fokus på. Det er lovverket som er så totalt uegnet til å ivareta barna. Ofte ved at en av foreldrene lager konflikt ved å nekte barn omsorg fra begge de biologiske foreldrene. I dette tilfellet gjelder det i tillegg en mor som ikke oppgir far og som i ettertid vil frata barnet sin omsorgsperson etter å ha holdt tilbake informasjon.

Jeg synes det er på tide å få på plass et lovverk som ivaretar barna. Barnas behov for trygghet med godt definerte rammer under hele oppveksten har imidlertid ikke vært sentralt i myndighetenes "arbeid". Isteden har det å ivareta foreldrene og mulighet til å opprettholde konflikt mellom foreldrene vært det viktigste. Av den grunn er det ihht St.Meld. 29 2001-2002 ? kansje så mange som 70.000 barn som savner en samværsforelder. Det synes som om arbeidet med å frata disse 70.000 barna en forelder, kombinert med å styrke foreldrenes rettigheter, har vært viktigere enn alt annet.

[Gjest Melk]

Tror du seksualmoral er en konstant størrelse, både historisk og på tvers av kulturer?

En friere seksualmoral vil selvfølgelig føre til flere barn med "ukjente" fedre.

←

Nei, jeg tror ikke det er en konstant størrelse.

Men jeg tror det er mer åpenhet om graviditet og barnets rette far nå, og jeg tror folk har bedre tilgang på prevensjon og mer kunnskap om sykluser slik at man kan regne seg frem. Mao bedre mulighet til å finne ut hvem far er.

DERFOR tror jeg ikke problemet er særlig større nå enn før. At folk har mange samboerskap er da heller ingen grunn til å si at man ikke vet hvem rette far er.

Du skrev forøvrig:

mange som etterhvert ha flere oppløste ekteskap/samboerskap bak seg, og opptil flere barn med ulike fedre/mødre. I tillegg har man utroskap.

Er det et land der kvinner står fritt til nettop å IKKE inngå flere ekteskap, så er det Norge. I mange mange land er det å gifte seg flere ganger helt vanlig, da kvinnen ikke kan bo alene/forsørge seg selv. Disse får også barn med sine nye menn. Jeg ser ikke forskjellen på dette og det at norske kvinner har flere samboerskap bak seg (og barn med disse), når det gjelder problemstillingen mht å få barn med flere menn.

Utroskap finnes også verden over, ikke kun i Norge.

Endret 22. desember 2005 av Melk

[Paradokset]

Nei, jeg tror ikke det er en konstant størrelse.

Men jeg tror det er mer åpenhet om graviditet og barnets rette far nå, og jeg tror folk har bedre tilgang på prevensjon og mer kunnskap om sykluser slik at man kan regne seg frem. Mao bedre mulighet til å finne ut hvem far er.

DERFOR tror jeg ikke problemet er særlig større nå enn før. At folk har mange samboerskap er da heller ingen grunn til å si at man ikke vet hvem rette far er.

Du skrev forøvrig:

Er det et land der kvinner står fritt til nettop å IKKE inngå flere ekteskap, så er det Norge. I mange mange land er det å gifte seg flere ganger helt vanlig, da kvinnen ikke kan bo alene/forsørge seg selv. Disse får også barn med sine nye menn. Jeg ser ikke forskjellen på dette og det at norske kvinner har flere samboerskap bak seg (og barn med disse),  når det gjelder problemstillingen mht å få barn med flere menn.

Utroskap finnes også verden over, ikke kun i Norge.

←

For det første kan jeg presisere at det var satt på spissen i forhold til at man ikke vet hvem som er far. Selvfølgelig er det mulig å finne det ut - men var det ikke en undersøkelse nylig som viste at 30 prosent av "fedre" ikke var biologisk far likevel?

Hele familiestrukturen er i stor grad borte i Norge, og svært mange "familier" består av barn fra en rekke forskjellige mødre/fedre. Selvfølgelig er dette pussig for folk som kommer fra andre kulturer hvor familiestrukturene er helt annerledes.

I mange andre kulturer er det forbundet med stor skam å skille seg, så mann/kvinne henger i større grad sammen livet ut - på godt og vondt.

Utroskap/skilsmisse/løssluppen sex er forbundet med MYE større skam enn her i Norge - så jeg tror man med stor sikkerhet kan fastslå at det skjer i langt mindre grad enn her. Selv om det selvfølgelig forekommer.

En annen ting er at muligheten for å være utro er langt større i vårt samfunn/kultur - noe som igjen påvirker frekvensen.

[Gjest Melk]

var det ikke en undersøkelse nylig som viste at 30 prosent av "fedre" ikke var biologisk far likevel?

Nei.

Det var en undersøkelse som viste at blant de som var i TVIL om de var rette far, så fikk 25 % rett i sine antakelser.

[Paradokset]

Nei.

Det var en undersøkelse som viste at blant de som var i TVIL om de var rette far, så fikk 25 % rett i sine antakelser.

←

Stemmer.

Men det var en annen undersøkelse, basert på tilfeller hvor et familiemedlem trengte en donor for en operasjon, og familiemedlemmene ble sjekket opp mot hverandre. Da viste det seg at 10 prosent av fedrene ikke var biologisk far.

Uansett så er ikke tallet viktig - poenget er at det er en del norske barn som har "feil" far.

Endret 22. desember 2005 av Paradokset

[Paradokset]

dobbelt

Endret 22. desember 2005 av Paradokset

[Gjest Melk]

poenget er at det er en del norske barn som har "feil" far.

←

Selvsagt. Slik er det jo i de fleste land, ligger jo litt i sakens natur.

[Far til 2]

Far til 2, jeg gidder ikke svare deg utdypende, for jeg synes du som regel er så utrolig usakelig og får alt inn på ett spor.

Men jeg ser jeg har uttrykt meg noe uklart. Jeg skrev

Det jeg mente var:

Kommunen benytter seg ikke av fosterfamilier der disse motarbeider kontakt med de biologiske foreldre, der myndighetene har bestemt at barnet skal ha kontakt med disse. Da velger de et annet fosterhjem.

←

Hvem som motarbeider hvem må avgjøres i en rettsal. Ikke av en sosiolog eller annen fyllmasse i kommunen som ser på saken med subjektiv øyne.

I norske rettsaler blir den av foreldrene som motarbeider barnets ønske om samvær stadig oftere fratatt omsorgsmuligheten. Men det gjennomføres ikke ukritisk. For fortsatt støtter myndighetene bostedsforelders ønske om å flytte og på den måten frata barnet reelle muligheter til samvær (med påfølgende konflikt). Men alt dette er egentlig en annen diskusjon. Det jeg ønsket å si var at vi ikke kan akseptere av enkelte kommune ansatte skal sitte med retten til å frata barn samvær med den andre forelderen, vurdert utifra et svært så subjektivt grunnlag.

[Caramba]

Det var et stort problem at denne faren (som ikke var far) hadde et dårlig forhold til barnemoren. Dermed er det vanskelig å godkjenne ham som fosterforelder. Det er nå desverre slik at denne mannen IKKE er faren. Hadde han derimot vært far til barnet så hadde han jo fått omsorgen for gutten. Derfor er dette et vedlig dårlig eksempel for en diskusjon om samboeres rettigheter ved brudd. Denne saken er ikke helt representativ.

Ellers er jeg enig i at par som har vært registrerte samboere bør få like rettigheter ved brudd som gifte par. Så lenge det ikke er sånn i dag så bør folk sette seg godt inn i jussen når de velger stifte gjeld sammen eller å få barn sammen uten å gifte seg.

[Paradokset]

Rimelig spesiell sak.

Det som er trist er at det er barnet som sitter igjen som den store taperen her...