Hva har vært deres traumer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Så da er dere ikke traumatisert? Eller dere er det uten å vite at dere er det? For hvorfor skulle dere ellers gå inn i tråden og fortelle? 

Anonymkode: 7384d...930

Jeg klikker meg inn i mange tråder. Deler om jeg har noe å dele.

Her var spørsmålet om man har opplevd traumer, og hvordan det har påvirket deg i retrospekt. 

Ikke om man fortsatt er traumatisert. 

Er det en grunn til at du blir trigget av svarene våre? 

Anonymkode: 969a8...b5e

[AnonymBruker]

Ikke alle blir traumatisert av å oppleve traumatiske hendelser. Det kommer mye an på hvorvidt man har noe trygghet i livet, sånn ellers.  Og medfødte temperamentsforskjeller. Noen blir knust av 1 voldtekt som voksen, andre opplever grove gjentagende voldtekter som barn.men klarer å leve greit nok med det. 

Mine traumer er sadistisk vold, overgrep,  vokse opp i flere hjem, dødsfall av foreldre i barndom, mobbing. Ofte så følger ett type traume av flere, dessverre. Jeg var godt voksen før jeg klarte å snu mønsteret,  dessverre. 

Anonymkode: c1fa3...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

 

https://sml.snl.no/traume
 

Så da er dere ikke traumatisert? Eller dere er det uten å vite at dere er det? For hvorfor skulle dere ellers gå inn i tråden og fortelle? 

Anonymkode: 7384d...930

Jo, jeg er skadet av det og har hatt lange perioder med psykisk lidelse i forskjellige former, men jeg dveler ikke ved fortiden min. Jeg lever et godt liv tross mine belastninger. 

Anonymkode: 3a3d4...78b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

 

https://sml.snl.no/traume
 

Så da er dere ikke traumatisert? Eller dere er det uten å vite at dere er det? For hvorfor skulle dere ellers gå inn i tråden og fortelle? 

Anonymkode: 7384d...930

Jeg er egentlig enig med deg. Når man ser trådtittelen i sammenheng med underforumet tråden ligger i så er det nærliggende å tenke at det som etterspørres er traumer i medisinsk forstand. Ikke "bare" det å ha opplevd noe man selv anser som traumatisk (som jo ikke behøver å være det samme).

Anonymkode: 8220b...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Er det en grunn til at du blir trigget av svarene våre? 

Anonymkode: 969a8...b5e

Ja, siden du spør, faktisk. Jeg reagerer ganske sterkt følelsesmessig på de som alltid må påpeke hvor mye dritt de har opplevd, men hvor lite det har skadet dem. Da lurer jeg alltid på HVORFOR de føler så sterkt behov for å fortelle dette. For å vise at de selv er flinke/sterke/dyktige osv? For å trykke ned de som ikke er like flinke/sterke/dyktige? 

Og, ironisk nok, så tenker jeg at de som må fortelle så veldig om det som ikke preger eller berører dem i det hele tatt, er både preget og berørt, de bare forstår det ikke selv. 

Men altså, traume, et sår eller en skade, det betyr ikke «hva er det jævlige som har skjedd deg», men «hvilke sår og skader har du fått emosjonelt av ting du har opplevd». Er svaret ingenting, så er det jo bare å gå videre. 

Anonymkode: 7384d...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, siden du spør, faktisk. Jeg reagerer ganske sterkt følelsesmessig på de som alltid må påpeke hvor mye dritt de har opplevd, men hvor lite det har skadet dem. Da lurer jeg alltid på HVORFOR de føler så sterkt behov for å fortelle dette. For å vise at de selv er flinke/sterke/dyktige osv? For å trykke ned de som ikke er like flinke/sterke/dyktige? 

Og, ironisk nok, så tenker jeg at de som må fortelle så veldig om det som ikke preger eller berører dem i det hele tatt, er både preget og berørt, de bare forstår det ikke selv. 

Men altså, traume, et sår eller en skade, det betyr ikke «hva er det jævlige som har skjedd deg», men «hvilke sår og skader har du fått emosjonelt av ting du har opplevd». Er svaret ingenting, så er det jo bare å gå videre. 

Anonymkode: 7384d...930

Du blir trigget av at noen har opplevd verre ting enn deg. Men handterer det på en bedre måte? Og tenker at alle som er lykkelige "tross alt", og føler seg sterke, egentlig bare er opptatt av å trykke deg ned? 

Det er mulig en grunn til at du ikke klarer å bearbeide, og vende blikket fremover, om det er utgangspunktet ditt. 

Anonymkode: 969a8...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du blir trigget av at noen har opplevd verre ting enn deg. Men handterer det på en bedre måte? Og tenker at alle som er lykkelige "tross alt", og føler seg sterke, egentlig bare er opptatt av å trykke deg ned? 

Det er mulig en grunn til at du ikke klarer å bearbeide, og vende blikket fremover, om det er utgangspunktet ditt. 

Anonymkode: 969a8...b5e

Nei, jeg blir trigget av det jeg skriver. Du forvrenger det jeg sier og forsøker i tillegg å få det til å handle om noe som er feil med meg. Det er ikke en spesielt sunn måte å kommunisere på. 

Siden jeg ikke har fortalt noe om traumer, bearbeiding eller hvordan jeg har det, så er det siste avsnittet ditt bare merkelig. Med mindre du bare er ute etter å fortelle noen om deres antatte mislykkethet, naturligvis. 

Anonymkode: 7384d...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du blir trigget av at noen har opplevd verre ting enn deg. Men handterer det på en bedre måte? Og tenker at alle som er lykkelige "tross alt", og føler seg sterke, egentlig bare er opptatt av å trykke deg ned? 

Det er mulig en grunn til at du ikke klarer å bearbeide, og vende blikket fremover, om det er utgangspunktet ditt. 

Anonymkode: 969a8...b5e

Hvor har h*n skrevet at andre har opplevd verre ting, men håndterer det bedre? 

Anonymkode: 8947b...b49

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, siden du spør, faktisk. Jeg reagerer ganske sterkt følelsesmessig på de som alltid må påpeke hvor mye dritt de har opplevd, men hvor lite det har skadet dem. Da lurer jeg alltid på HVORFOR de føler så sterkt behov for å fortelle dette. For å vise at de selv er flinke/sterke/dyktige osv? For å trykke ned de som ikke er like flinke/sterke/dyktige? 

Og, ironisk nok, så tenker jeg at de som må fortelle så veldig om det som ikke preger eller berører dem i det hele tatt, er både preget og berørt, de bare forstår det ikke selv. 

Men altså, traume, et sår eller en skade, det betyr ikke «hva er det jævlige som har skjedd deg», men «hvilke sår og skader har du fått emosjonelt av ting du har opplevd». Er svaret ingenting, så er det jo bare å gå videre. 

Anonymkode: 7384d...930

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg reagerer på samme måte. Syns du forklarer det godt. Det er kanskje ikke så godt for andre å forstå at om man har knekki sammen av traumatiske hendelser så er det ikke til hjelp å høre "jeg også har opplevd  masse fælt, men jeg lot meg IKKE knekke sammen" som om det var et valg man tok å knekke sammen. 

Anonymkode: c1fa3...713

[AnonymBruker]

Ble seksuelt misbrukt som barn av en onkel, min mamma ba meg ikke fortelle om dette til noen fordi da kom ikke min pappa til å la meg være med henne mer (iflg henne). Det at hun ba meg skjule det gjorde mest vondt. 

Lang forhold med psykisk og fysisk vold. Nytt forhold med psykisk vold. Utroskap. 

Har oppsøkt hjelp flere ganger, får diagnosene utmattelsessyndrom, reaksjon på vanskelig stress, og generell angst. Depresjon. Ikke pstd. Husker lite fra fortiden, sliter med hukommelse "brain fog", distanserer meg fra andre - føler ofte jeg lever i en boble. Har utviklet en mild form for sosial angst. 

Er i full jobb og 100% alene med barn. Har ekstremt lite overskudd til noe annet, og innimellom må jeg ta sykedager bare for å ligge i senga å forsøke hente meg inn igjen. 

Lite hjelp i helsevesenet. Ingen oppfølging eller kontakt.. 

Anonymkode: 5e520...ce1