Mine små skritt mot et bedre liv

[Lucille]

Amatariel skrev (På 3.2.2023 den 10.47):

Jeg var litt usikker på om jeg skulle starte denne dagboken, men av erfaring vet jeg at det pleier å være fint å få nedskrevet tanker og følelser man har omkring en prosess. Det kan være fint å ha for å se tilbake på, men også motivasjon underveis dersom noen stikker innom for å hilse på. Så jeg prøver.

Jeg er 38 år, mor til fire, gift og i full jobb. Jeg har slitt med vekta i nesten 20 år. Altså hele mitt voksne liv. Jeg har rett og slett blitt den personen jeg ikke vil være. Jeg husker jeg var trist da jeg bikket 30, fordi jeg tenkte over at tyveårene hadde ‘gått bort’ til å være misfornøyd med meg selv. Jeg sverget at tredveårene ikke skulle bli slik. Men i stor grad ble de det. Nå føler jeg livet går så raskt, at dersom jeg ikke gjør endringer i livet mitt så vil førtiårene osv. også rase fra meg uten at jeg er glad i meg selv.

Min vekthistorie
Som ung voksen lå jeg rundt 60 kg. Dette endret seg da jeg ble gravid med mitt første barn. Gikk opp mye, men i løpet av noen få år så gikk jeg ned det jeg hadde lagt på meg. Men da var det som om skaden allerede var skjedd - kroppen min hadde fått nyss om andre vekttall, og jeg spratt til stadig opp på høyere tall. Jeg var 70 kg da jeg ble gravid med mitt andre barn. Gikk ikke like mye opp dette svangerskapet, men kiloene var verre å bli kvitt etterpå. Jeg kom aldri ned til det jeg var før denne graviditeten. Tvert i mot la jeg litt og litt på meg, til jeg i lang tid var på et platå på rundt 80 kg. Dette var vekten jeg hadde da jeg ble gravid med mitt tredje barn. Historien gjentok seg og jeg var 90 kg da jeg ble gravid med mitt fjerde barn. Nå er jeg akkurat ferdig med svangerskap og foreldrepermisjon og vekten er på sitt aller høyeste som ikke-gravid. Nesten 105 kg sa vekten nå over nyttår. 

Vekten har dog ikke bare tikket jevnt oppover år etter år. Jeg har vært en typisk jojo-slanker. Tenkt at dette orker jeg ikke når jeg har sett høye tall, og så har jeg tatt i et tak. Har gått ned noe i vekt, men i løpet av tid fremover gått det opp igjen (++). Jeg er på et punkt der jeg føler at jeg har forsøkt alt. Jeg har bl.a deltatt på fysisk Grethe Roede kurs, jeg har lest tonnevis av bøker og fulgt forskjellige kostholdsfilosofier slavisk som f.eks Atkins og Fedon. Jeg har kjørt LCHF (streng lavkarbo), og jeg har hatt flere medlemskap i VGs vektklubb der jeg har ført inn alt jeg har spist i app og holdt meg slavisk til utdelte kalorier. Fellesnevneren er at jeg klarer å gå ned noen kilo uavhengig av hvilken metode jeg har fulgt, men jeg blir så lei til slutt og motivasjonen holder ikke ut slik at jeg aldri har nådd mine mål. Dette har resultert i enormt mye skuffelse over meg selv, som speiler seg i dårlig selvtillit, dårlig selvfølelse og tanker som at jeg ikke fortjener bedre.

Mine utfordringer
Jeg har i årenes løp hatt mange unnskyldninger til hvorfor jeg har spist usunt og mosjonert lite. Det som spesielt gikk igjen var dårlig tid. Jeg har ikke tid til å lage sunn mat eller gå en tur. Men så kom pandemien og jeg fikk vel så mye tid til overs som jeg aldri hadde hatt. Men på tross av dette så skjedde det ingen endringer i min livsstil. Jeg ble bare daff og brukte tiden på andre ting. Jeg innså da at tid ikke er et problem, men helt andre ting som må tas tak i. Jeg har sakte men sikkert klart å legge bort unnskyldningene som ikke er reelle, og er mer klar over de faktiske.

• Jeg er ekstremt glad i mat/godteri/snacks. Generelt hele opplevelsen med å spise. Jeg er en sånn som kan finne på å spise en kjeks eller twist fra en skål, selv om jeg ikke liker den. Jeg forbinder spising med glede og kos. Jeg er dog veldig lite glad i stå på kjøkkenet, så bruker minst mulig tid der. Hater å lage mat fra bunnen av, preparere, planlegge fremover osv.
• Jeg syns trening/mosjonering er kjempekjedelig. Jeg har forsøkt alt fra gruppetimer på treningssenter, til eget trimrom hjemme, til å gå tur, høre på musikk/podcast/lydbok. Jeg har pr. nå aldri klart å finne gleden med dette, og jeg blir derfor raskt lei de periodene jeg forsøker.
• Vekthistorien er i mot meg. Veldig langvarig vektoppgang kan gjøre det vanskelig å gå ned i vekt. Genene også da min mor er overvektig. Jeg har også PCOS, og dermed høyst antagelig insulinresistens.
• Jeg har fått en del smerter i kroppen og kan føle at det til dels hindrer meg. Men innser samtidig at smertene gjerne kommer av nettopp høy vekt, så de må oversees.
• Jeg mister motivasjonen dersom resultater ikke kommer kjapt.

Mine fordeler
Dette har gått så langt at det ikke føles som noen andre alternativ. Det er bare en vei å gå - og den er fremover i tid og nedover i vekt. Jeg vil virkelig leve, ikke bare overleve. Jeg innser at jeg har sagt dette flere ganger før, men nå er jeg 100% ferdig med å få barn og jeg er virkelig lei av å måtte begynne på nytt hele tiden. Jeg er spent, litt redd, men klar for endring.
Jeg har den siste tiden innsett at om jeg vil ha andre resultater enn det jeg har fått til nå, så må jeg gjøre noe annet enn jeg har gjort til nå. Det er rett og slett en livsstilsendring som må til. 

Mine mål
En livsstilsendring skjer ikke over natten. Jeg har brukt 20 år på å gå opp 40 kg. Jeg har på ingen måte tenkt å bruke 20 år på å gå dem ned igjen, men at det vil ta år - ja det tror jeg. Men forhåpentligvis ikke mer enn 2-3 år. Mitt tidligere jeg ville tenkt “innen neste år på denne siden skal jeg være slank og ha nådd målet mitt”. Det har jeg aldri klart. Tvert imot har jeg ofte veid litt mer året etterpå. Så nå er jeg realistisk. Hvis jeg veier 10 kg mindre til neste år på denne tiden enn jeg gjør nå, så er det mer enn jeg noensinne har klart og noe jeg kan være veldig stort og fornøyd med. Andre vil sikkert tenke heeerregud, for et slapt mål. Mange andre som ønsker å gå ned i vekt tenker gjerne at de skal være kvitt 10 kg før sommeren. Og det kunne jeg kanskje også ha klart - problemet mitt er at jeg nesten garantert vil gå dem opp igjen i høst. Og så står jeg på stedet hvil til nyttår. Derfor vil jeg heller fokusere på å endre livsstilen min, sakte men sikkert. Og forhåpentligvis få en vektnedgang som bivirkning av det.

Mitt mål er å bli en mamma og kone jeg kan være stolt av. Som klarer å henge med på livet. Jeg skal si mer ja og bli med på ting. Dette vil gi meg energi og glede. Men jeg er en person som liker kontroll, statistikk og tall - derfor vil vekt være viktig for meg. Jeg skal prøve å ikke la det dominere, men her vil det bli vektoppdateringer. Jeg vet dog ikke hva mitt vektmål er, nettopp fordi det ikke er det viktigste. Men jeg vet at jeg aldri vil bli 60 kg igjen, for det er for urealistisk. Jeg er tross alt ikke 18 år lenger, og kroppen har båret frem fire barn. Men at jeg kan komme ned til rundt 70 kg, det kan jeg klare. Men det er over 30 kg igjen dit, så jeg har virkelig en stor oppgave foran meg.

Min metode
Fordelen med å prøve og feile er at jeg vet veldig godt hva som ikke fungerer for meg. Jeg er ikke i tvil om at visse ting fungerer utmerket for andre, men for meg gjør det ikke det. Strenge regler for kosthold, telling av kalorier og dietter fører meg bare lenger vekk fra dit jeg ønsker å komme. Jeg må finne metoden min, en balanse mellom disse tingene, men samtidig ikke havne i fallgruven der jeg ikke har noe oversikt og spiser alt jeg kommer over. Jeg startet over nyttår nå, og vips har det nå gått èn måned. Og jeg har klart å ta noen grep som enn så lenge fungerer. En av tingene er at jeg øver på å ikke tenke ja-mat og nei-mat. For fra vi var veldig små barn har vi lært at nei-mat er forbudt = fristende. Jeg har brukt denne setningen mye hittil denne måneden, og den har faktisk fungert: Jeg kan spise alt jeg vil, når jeg vil og så mye jeg vil. Men jeg velger å ikke gjøre det i dag.

Ellers øver jeg på å ta bedre valg for meg selv når måltidene først er der. Unngå godteri/snacks i ukedagene, moderere i helgene. Egentlig sunn fornuft, men prøve å gjøre dette til en vane slik at det til slutt vil bli livsstilen min. Det er heller ingen tvil om at jeg må mosjonere mer. På sikt tror jeg at jeg kan finne gleden med det, for det husker jeg tilbake var mulig. Jeg må bare holde ut nå når jeg syns det er kjedelig.. er i gang med å gå kveldsturer nå og da.

Dette ble en lang intro, men den føltes nødvendig. Blir greit å ha å se tilbake på.

her var det mye å kjenne seg igjen i. Særlig det du skriver om at årene går mens man er misfornøyd med seg selv kjenner jeg meg godt igjen i. Skal bli spennende å følge prosessen din. Jeg heier  på deg!

[Amatariel]

Tusen takk @Lucille! Ofte føler jeg at jeg kan trenge alle heiarop som er mulig. Det er spesielt dette med motivasjonen som erfaringsmessig er vanskelig for meg å opprettholde. Derfor håper jeg at endringen min om å kutte alt som heter dietter, men heller gå for en varig livsstilsendring er det som skal til.

[Amatariel]

I går fikk jeg den nye turbuksen! Spent på om jeg fikk denne på meg da... og det gjorde jeg! Fikk knappene igjen, og det føltes greit. Litt 'posete' bak lårene og rundt rumpa, så sånn sett så satt den andre i en mindre størrelse bedre. Men den igjen manglet jo myye for å få knappene igjen 😲 Så det er den hersens magen min. Skikkelig bilring som er vanskelig å stappe ned i bukser. Men jeg fikk altså denne nye på meg. Minuset er at den ikke var så flatterende akkurat. En slik tynn bukse med mye stretch fikk virkelig vist frem "hva jeg har" 🙈 Hver eneste valk kom skikkelig godt frem. Ser rett og slett ikke ut. Men nå er dette en turbukse, og ikke noe jeg skal gå på jobb i, så da går det egentlig greit. Og med jakke som går litt nedenfor hengemageområdet så er det ingen som ser det. Jeg fikk prøvd å gå tur med den også i går kveld, og det føltes veldig greit. Så glad for kjøpet! 

Endret 22. februar 2023 av Amatariel

[Amatariel]

I dag har jeg forsøkt meg på en gruppetime på det nyfødte senterabonnementet mitt  Følte meg litt ukomfortabel, men jeg gjennomførte og glad jeg dro. Neste gang blir det lettere. Selve timen var en yogagreie, noe jeg kjenner at jeg virkelig trenger. Denne kroppen er så stiv og støl etter flere år med stillesitting, så knirker bokstavelig talt. Så det å bøye og strekke seg var virkelig deilig.

[Amatariel]

Da var det jammen fredag igjen, og det er lurt å tenke over hvordan man skal gripe helgen fatt.

Fredag
I dag er det mange bursdager rundt meg. En typisk dag jeg tidligere ville fråtset og overspist veldig mye kake og godteri. Ettersom jeg ikke er på diett, men i gang med en livsstilsendring så skal jeg absolutt smake på noe. Men innser at det finnes en forskjell på å smake og det å fråtse. Jeg har derfor bestemt meg for å ta en liten bit av det jeg blir servert. Skal ikke ta mye, eller flere ganger. Og så tar jeg fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg må (av plikt til verten). Det er spesielt viktig. 

Lørdag
Denne dagen skal vi overnatte borte hos gjester. Da blir ting automatisk litt annerledes på matbordet. Jeg vet ikke hva vi får servert, men tror det blir pizza på kvelden og så blir det nok brødvarer til frokostbordet. En perfekt dag for øvelse i å ikke spise for mye. Det er ingen tvil om at det er der jeg har stort forbedringspotensiale. Jeg syns moderering av mengde har gått bra hittil de siste ukene i hverdagene, men helgen er vanskeligere. Spesielt når man ikke er hjemme hos seg selv.

Søndag
Har et mål om å komme meg på treningsenteret denne kvelden.

[Lucille]

Amatariel skrev (11 minutter siden):

Da var det jammen fredag igjen, og det er lurt å tenke over hvordan man skal gripe helgen fatt.

Fredag
I dag er det mange bursdager rundt meg. En typisk dag jeg tidligere ville fråtset og overspist veldig mye kake og godteri. Ettersom jeg ikke er på diett, men i gang med en livsstilsendring så skal jeg absolutt smake på noe. Men innser at det finnes en forskjell på å smake og det å fråtse. Jeg har derfor bestemt meg for å ta en liten bit av det jeg blir servert. Skal ikke ta mye, eller flere ganger. Og så tar jeg fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg må (av plikt til verten). Det er spesielt viktig. 

Lørdag
Denne dagen skal vi overnatte borte hos gjester. Da blir ting automatisk litt annerledes på matbordet. Jeg vet ikke hva vi får servert, men tror det blir pizza på kvelden og så blir det nok brødvarer til frokostbordet. En perfekt dag for øvelse i å ikke spise for mye. Det er ingen tvil om at det er der jeg har stort forbedringspotensiale. Jeg syns moderering av mengde har gått bra hittil de siste ukene i hverdagene, men helgen er vanskeligere. Spesielt når man ikke er hjemme hos seg selv.

Søndag
Har et mål om å komme meg på treningsenteret denne kvelden.

lykke til!! jeg har veldig tro på at planlegging som du gjør her er nøkkelen!

[Amatariel]

Jeg fikk lyst til å skrive litt om trening.

Jeg er veldig dårlig trent, og jeg har aldri vært en person som liker trening. Gym var verste faget på skolen, og selv om jeg var medlem på treningsenter som tenåring så var det mer for å være sosial med venner. Jeg har aldri vært flink, og ble alltid valgt sist til ballsport og kom alltid sist på ulike løp/tester. Man får et slags hatforhold.
Men var ikke overvektig som barn/ungdom, da jeg holdt meg i normal aktivitet som å gå mye og likte å sykle rundt.

Men da jeg var ung voksen og faktisk hadde lagt på meg og skulle bli kvitt dette så oppdaget jeg at jeg klarte å gå ned i vekt på lavkarbo, uten å behøve å trene et minutt. Jeg la alt mitt fokus på kostholdet, og var såre fornøyd med det. Men som kanskje mange vet så er ikke dietter holdbart i lengden og ettersom jeg ikke klarte å leve med det kostholdet på fast basis så skled jeg helt tilbake igjen (+++).

Man han jo blitt pepret med i årenes løp at for å gå ned i vekt så må man 'bare' spise mindre og bevege seg mer. Og jeg har prøvd mye forskjellig. Jeg har i perioder vært aktiv på gruppetimer på treningsenter som spinning, aeorobic, zumba, styrkesirkel. Men også egentrening med hjelp av PT som har vist frem apparater o.l. Jeg har fått med venninner på squash-leketrening, prøvd en bedriftssport, gått turer i skog og fjell med venner/bekjente og deltatt på løpegruppe for ikke-løpere. Jeg har investert i treningsmaskiner hjemme som jeg har plassert en TV foran. Jeg har til og med blitt koblet opp til en gruppe med instruktør via fastlegen min, for dårlig trente folk.

Det har vært varierende grad hvor gøy jeg syns disse øktene har vært, men felles er vel strengt tatt at jeg ikke har syns det har vært noe særlig. Jeg er rett og slett ikke en person som finner mye glede i å bevege meg. Jeg elsker simpelthen å være hjemme i sofaen og se på en god tv-serie. Og denne følelsen blir selvsagt forsterket jo tyngre jeg har blitt...

Men for å få resultater man ikke har fått før, så må man endre noe. Jeg skjønner det. Og jeg vil gjerne BLI en person som liker å være i aktivitet. For jeg vil jo kunne takle helt vanlige ting som å leke med barna mine, løpe til bussen, bære handleposer uten å dø liksom

Så en del av livsstilsendringen min er å forstå dette og ta til meg at trening til en viss grad er nødvendig. Dette er hva Beck sier om trening:

► Trening hjelper deg til å holde kostholdsplanen. Når man trener sier man til seg selv at man mener alvor - jeg er villig til å gjøre en innsats. På den måten kan det endre spisevanene, fordi besluttsomheten kan smitte over på å spise riktig.
► Trening kan hjelpe deg til å kontrollere appetitten. Regelmessig trening hjelper ofte å regulere kontrollen av følelsen av sult.
► Trening gir bedre humør og reduserer stress. Hvis man har for vane å spise når man er urolig, frustrert, eller har andre negative følelser, kan trening gi et utløp for dette. 
► Trening forbrenner kalorier. Ved trening forbrenner musklene kalorier raskere enn ellers for å tilføre energi til den økte aktiviteten. Man fortsetter å forbrenne kalorier i en noe høyere hastighet også etter treningen, mens kroppen henter seg inn igjen og bygger ny muskelmasse.
► Trening bevarer muskelvev. Når man går ned i vekt mister man vanligvis en kombinasjon av fett og muskelvev. Men trening hjelper med å opprettholde muskelmassen, slik at vektreduksjonen hovedsakelig kommer fra fettet.
► Trening styrker selvtilliten. Ettersom man kommer i bedre form så blir man trolig mer tilfreds med seg selv og sine evner. Ofte er man mer positiv til sitt eget utseende og mindre engstelig for kroppen.
► Trening gjør at du føler deg bedre fysisk. Jo mer man beveger seg, jo mer får man lyst til å bevege seg. Regelmessig trening styrker lungene, hjertet og andre muskler. Fordi trening kan forbedre søvnen, er det ofte at man føler man får mer overskudd.
► Trening bedrer helsen og forebygger sykdommer. Studier viser en nær sammenheng mellom regelmessig trening og nedsatt risiko for hjerte-karsyksommer, diabetes osv.

Så ok, så syns jeg at trening er noe av det kjedeligste i hele verden. Men jeg kan klare å gjennomføre det for å få alt det over. Og forhåpentligvis så vil trening bli en del av livsstilen min, og da kan jeg komme til å like det.
Jeg er i alle fall i gang med å ha bestemt meg for at jeg skal gå minst 6000 skritt hver dag, og har meldt meg inn i det lokale treningsenteret. Det hjelper også at jeg tenker at jeg ikke må dra dit flere ganger i uken (for da blir jeg stresset og lei), men at jeg kan dra når jeg ønsker selv. Jeg merker også at tankegangen min har endret seg sakte men sikkert de siste ukene her når det gjelder ekstra bevegelse i hverdagen. Før gikk jeg helt automatisk mot en heis når jeg var i en bygning, mens nå ser jeg etter en trapp. Hvis jeg har glemt noe på butikken så akker og stønner jeg ikke over det, men tenker at da får jeg meg en liten gåtur for å kjøpe det jeg mangler. Bare slike småting. Men til sammen tror jeg det kan endre mye - spesielt mentaliteten min.

[Luka_S]

Fine planer for helgen! Jeg pleier også å legge planer for helgen, men de faller som regel i grus. 🤡😛

Gode tips om trening! Hvordan liker du å gå på treningssenter, nå som du har begynt igjen? Jeg har alltid likt gruppetimer, men hater egentrening og styrketrening. Må ha noen som pusher meg, og gjerne noe morsom bevegelse til rytmisk musikk. (Apropos, irriterer meg fillete over folk på spinning som tydeligvis ikke har evne eller vilje til å finne takt i musikken. Det er jo ganske mye av poenget med spinning - å følge takten og rytmen i musikken! Ja, enkelte ganger faller jeg selv ut av takta fordi jeg rett og slett ikke klarer å henge med når det går for fort for lenge, men jeg mistenker at disse damene som er helt ute av takt gjør det fordi de skal sykle tyngre og/eller fortere enn alle andre. Kremt.)

[Lillrex]

Så imponert over planleggingen din! Håper du finner treningsgleden etterhvert, om det så bare er de positive bivirkningene som gir mest glede 🤞😊

[Amatariel]

Uke 8: skrittmål 7 av 7 dager ✅
Treningsenteret: 2 økter 💪

Veldig fornøyd med helgen egentlig. Som forventet ble det litt kake og snacks pga. alle festlighetene, men jeg modererte meg veldig i forhold til før. Og klarte fint å stramme inn på andre måltider. Spiste en godt sammensatt frokost og lunsj på lørdag f.eks, i forkant av at jeg visste det ville bli litt ekstra på kvelden.

Middagen i dag er jeg spesielt fornøyd med. Det hender at vi rett og slett har frossenpizza fordi det er det eneste vi orker, eneste familien vil ha osv. I dag har egentlig vært en litt sånn tung slapp dag (har en 1-åring som får tenner, så sover knapt om natten 😑). Så da ble det frossenpizza. Og jeg har rett og slett ingen problemer med å spise en hel grandiosa alene. Pleier å spise med hendene og bare trøkke innpå (...) Men i dag tok jeg grep, og hadde masse grønn salat på. Så mye at jeg nesten ikke så pizzastykket på fatet under det 😅 Og så spiste jeg jeg det med kniv og gaffel. Sakte men sikkert. Ble til sammen 3-4 stykker tror jeg. Og etterpå følte jeg meg SÅ mye bedre enn jeg pleier.

Og jeg kom meg på treningsenteret som planlagt i kveld! Det hadde jeg nok aldri orket om jeg hadde spist en hel grandis!

Nå har jeg vært på treningsenteret tre ganger siden jeg meldte meg inn @Luka_S, og det går greit. Famler meg litt frem og prøver å finne ut hva jeg liker nå. Hittil er det egentrening jeg har gjort (litt kondisjon først, og så noen styrkeapparater) og så har jeg vært på to gruppetimer med yoga. Litt sånn enkel yoga (tror jeg) ,for det er mye fokus på strekk og de gjør faktisk øvelser som min store kropp klarer. Akkurat det kjenner jeg er sååå godt for kroppen, for føler meg mye stiv og støl.
Men ja, egentrening er ikke noe stor favoritt. Kjeder meg raskt, men så langt har jeg gjort bare noen få apparater og over kort tid. Prøver å unngå å bli skikkelig lei. Nå tror jeg at jeg snart må prøve å finne en spinningstime som kan passe min (og familiens) timeplan. Det var noe jeg gikk mye på ved mitt forrige senter for noen år tilbake. Så skjønner hva du mener der Luka_S ang. takt og sånn 🤣 det er litt vesentlig ja. Musikken på spinning er for meg alfaomega... er det dårlig musikk kan jeg føle at hele timen er en pine, mens er den bra så går den lekende lett. Men ja, er som sagt noen år siden og jeg tror rumpa mi kommer til å dø når den kommer seg opp på en sykkel igjen. Men er jo lurt å bare komme i gang.

[Luka_S]

Ja, i starten er det en bokstavelig talt pain in the ass å gå på spinning. 😂 Men det går seg heldigvis fort til.

Håper du finner ut av hva du trives med, både på treningssenteret og ellers. Det er alfa og omega hvis man skal orke å fortsette med noe. Og så er det lov å bytte litt på innimellom hvis man plutselig blir drittlei.

[Wit]

Så bra tall @Amatariel 👏

Du kommer nok snart til å syns det er veldig gøy på treningssenteret også. Det er bare å komme seg gjennom de første timene, så kjenner du mestringen kommer 👍

[Amatariel]

Vekt: 
2.jan: 104,2 kg
9.jan: 104,7 kg
16.jan: 102,7 kg
23.jan: 102,1 kg
30.jan: 101,9 kg
6.feb: 101,4 kg
13.feb: 101,8 kg
20.feb: 100,0 kg
27.feb: 99,7 kg
Sum: - 4,5 kg

Det ble ned 0,3 kg! Helt greit syns jeg. Minner meg på om at jeg før jeg startet prosessen her om at alt som viser nedgang er bra. For alt motsatt er så kjipt - og det er jeg veldig vant til. Men om jeg tikker sakte men sikkert nedover så vil jeg nå målene mine til slutt. Og så hjelper det også at jeg gikk ned så utrolig mye sist uke. Er sååå fornøyd med - 4,5 kg til sammen hittil i år i alle fall.

Og så til en liten elefant på tabellen min... Jeg har i dag gått fra tresifret til tosifret.

Må dele de tankene jeg har omkring det. Litt vanskelig å begynne syns jeg, for jeg er redd for at de skal komme feil ut og at jeg skal bli misforstått. For må jo bare si det i klartekst med èn gang: jeg er kjempeglad for at vekten i dag sa tosifret! Alternativet er jo utelukkende negativt og noe jeg vil laangt bort fra! Så tosifret er helt klart en nødvendighet.

Men samtidig klarer jeg ikke føle overveldende glede over dette. Av flere årsaker. En av dem er at jeg har vært igjennom overgangen fra tre til tosifret flere ganger før. Dette blir vel tredje gang nå tror jeg… og begge de andre gangene var jeg veldig fornøyd og proklamerte høyt “bort med tresifret, hit skal jeg aldri igjen!”. Og så ja… feilet jeg

En annen årsak er at jeg ikke har vært tresifret så lenge. At folk som har levd store deler av livet sitt som tresifret og så endelig etter mye jobb og slit kommer seg til tosifret blir ekstremt glad for det - skjønner jeg så utrolig godt. En enorm prestasjon og føles nok som en million kroner. Men jeg har levd det meste av livet som tosifret, og så av og til bikket litt over når jeg har vært på mitt tyngste. Så da blir det automatisk til at jeg trekker meg ned når jeg bikker over til tre, og ikke applauderer meg selv når jeg faller ned på to.
Disse kiloene mine som har vært tresifret en stund nå er det jeg kaller “nye kilo”. Som har kommet på i nyere tid, og som jeg føler er helt unødvendige. Det er nok garantert en usunn måte å tenke på, for alle kilo som er over en idealvekt er vel strengt tatt “unødvendige”. Og man kan bli sint på seg selv for at de kom på overhodet. Men ja, sånn er nå tankene uansett. Sånn i rene vekttall så kan jeg jo fortelle at i fjor på akkurat dette tidspunktet så veide jeg 95 kg. Og det var i november at jeg bikket over på tresifret. Så at jeg nå er over på to - igjen - genererer tanker som “men det skal da f*** bare mangle!” selv om jeg heller burde rose meg selv

Men innerst inne forstår jeg heldigvis at mange av tankene mine er irrasjonelle og at det er mye psykisk her med tre- og tosifret. Jeg er jo i kategorien alvorlig fedre uavhengig om jeg veier 100 eller 99 kg. Og nå begynner jeg å bli flinkere til å tenke at det er en livsstilsendring jeg holder på meg, ikke slanking, og da er det ikke tallet på vekten som veier tyngst. Jeg får noen glimt og aha-opplevelser innimellom i prosessen her på nettopp det, så jeg er ikke et tapt tilfelle enda *puh*  Jeg registrerer i dag at det går riktig vei på vekten, og jeg føler meg bedre. Så får jeg bare fortsette slik.

[Amatariel]

I går kveld dro jeg på en pilatestime (!) på treningssenteret. Føler meg ganske tøff nå. Og det er heldigvis en allsidig gjeng der - folk i alle størrelser og aldere. Og det gikk jo greit, en bra time og i dag verker jo hele kroppen 😅 Men kroppen henger jo ikke med på alt. Det er noen øvelser som bare ikke er mulig for meg å få til. Der føler jeg egentlig skam og har litt lyst til å bli usynlig. Tenker jo at på sikt så skal jeg også klare det... for kroppen min er rett og slett for stor for visse øvelser, og musklene for svake nå.

[Luka_S]

Gratulerer med tosifret! Og snart 5 kg ned! Det er jo superbra jobba!

Jeg er også helt ubrukelig på slike styrketimer på treningssenteret, tror ikke jeg eier en muskel i kroppen. 😂
Men jeg tenker at alle må jo starte et sted, og hvis man fortsetter jevnlig, så blir man forhåpentligvis sterkere etterhvert.

[Wit]

Kjempebra jobbet med å komme på 2-sifret 👏👏👏

Om en liten stund vil disse øvelsene gå kjempefint. Alle sliter litt i starten, og dette vil du også etterhvert få til. Syns du er kjempeflink 👍

[Amatariel]

Fredag igjen, og i dag fant jeg meg selv plutselig oppå vekten for en snikveiing! Skjønner ikke hva som skjedde, det pleier jeg aldri å gjøre 😳 Og resultatet var nøyaktig det samme som på mandag. Ble litt sånn smådeprimert over det, men ristet raskt av meg. Gjøre en ekstra innsats i helgen, så kanskje jeg får littegrann nedgang. Er ikke mange hundre gram jeg har som ønske/mål, så håper det går 🤞

Fredag
Ofte tillater jeg meg en liten smak av fredagskosen på jobb, har jo vært fornøyd med å ta et tynt kakestykke i motsetning til å ta flere store. Men i dag er planen å droppe det helt. For det første ble det et lite stykke på tirsdag her pga. en feiring, og for det andre har jeg mer lyst på et godt resultat på mandag enn den lille korte lykkefølelsen et kakestykke gir.
Taco i kveld blir som vanlig, samme med å prøve å moderere mengde. Tenke på hvor deilig det er å være mett, ikke overmett.

Lørdag
Skal prøve å komme meg på første spinningstime på en del år! Grugleder meg...
Matmessig er det ingen planer enda, men forsøke å ta gode valg. Vi skal dog ha et kaffebesøk, og jeg vet en sjokoladekake i fryseren skal opp da. Kommer til å ta et lite stykke da, men skal fokusere på å spise det veldig sakte.

Søndag
Ingen planer eller kjente utfordringer. Men skal prøve å huske/få til å bake en ny runde med proteinrundstykker da det er tomt i fryseren.

[Amatariel]

I går leste jeg litt (Beck) om å skille mellom sult, lyst og sug.

Mange har vansker mellom å skille mellom ekte sult, lysten til å spise og sug (følelsesmessig intens trang til å spise).
Hvordan vet man at man virkelig er sulten? Tenk igjennom dette:
- Jeg har ikke spist på mange timer og føler meg helt utsultet. Den tomme følelsen i magesekken, som ofte følges av romling i magen, er sult.
- Jeg spiser et stort hovedmåltid og vil allikevel fortsette og spise mer. Det er lysten på mat.
- Jeg har en veldig sterk trang til å spise, samtidig som jeg er anspent, og føler et ubehagelig sug i munnen, halsen eller kroppen. Dette er et sug. 

For å bedre kunne skille mellom disse følelsene er det lurt å være observant. Legg merke til hvordan magen føles før jeg setter meg ned for å spise et hovedmåltid. Tenk igjennom det halvveis ut i måltidet. Hvordan føles det når måltidet er ferdig? Har jeg fortsatt lyst på mer mat? Føler jeg en fysisk fornemmelse i magen, eller er den mer i munnen eller halsen? Har jeg lyst på en bestemt type mat (som trolig betyr at jeg har begjær eller sug), eller vil hvilken som helst type mat være greit (som vanligvis betyr at jeg fortsatt er sulten)?

Det kan ta hjernen opptil 20 minutter å sende beskjed til kroppen om at man er mett. Det er greit å vite... lurt å se an etter måltidet om det egentlig er behov for mer mat. Hvis jeg da tenker jeg er ikke sulten, jeg har bare lyst til å spise mer... så kan jeg lettere ta valg om å ikke gjøre det. Jeg vil kunne føle meg mett og tilfreds, og bli glad for at jeg ikke spiste for mye.

[Luka_S]

Jeg er veldig slem til å veie meg nesten hver dag, og jeg vet at det er dumt, men det er så fristende! Og så skummelt å bare skulle vente til veiedag, det er så nedtur hvis man ikke har en pekepinn på hvilken vei det går... Må skjerpe meg.

[Amatariel]

Luka_S skrev (51 minutter siden):

Jeg er veldig slem til å veie meg nesten hver dag, og jeg vet at det er dumt, men det er så fristende! Og så skummelt å bare skulle vente til veiedag, det er så nedtur hvis man ikke har en pekepinn på hvilken vei det går... Må skjerpe meg.

Det går nok mye på vane det der. Jeg har veid meg kun på mandager hele livet egentlig. Innser at vekten kan svinge såpass og små marginer telle (drukket vann, vært på do osv) at det ikke er vekt oftere enn én uke som kan være gjeldende.