Han ringte meg nå

[Gjest Elskerinnen]

Ja, det bare ble sånn. Jeg svarte ikke på telefonen i går da han ringte, og satt lenge hos venninnen min slik at jeg skulle unngå å møte han på veien...

Så stod han på trappa og ringte på døra mi da jeg rundet hjørnet..

Og da ble jeg glad, forvirret, og det endte med middag ute og helaften...

Nå vet jeg ikke. Jeg angrer ikke på det i går. Det ble så tilfeldig. Det var ikke planlagt. Det var som en ONS...

Samtidig er jeg betatt av han og glad i han og han har draget på meg...

Jeg håper ikke han blir singel. Selv om han passer best som singel.

Det ville jo vært logisk å håpe på det, slik at ting ble enklere, men tenk om han vil ha meg som samboer?! Da får jeg samme rollen som hans nåværende, og vil vite at han har andre (det vet jeg at han vil ha). Samtidig får jeg selv friheten til å ha andre, men jeg har merket at han har tendenser til sjalusi, så det spørs hvilken frihet han unner den andre parten...

Har mest lyst til å gi meg selv en tupp i ræva nå, og reise bort for en stund, men jeg vil møte han uansett når jeg kommer hjem...

Da vi møttes på trappa, hadde jeg ingen baktanker, ikke engang da han ba meg på middag. Jeg tenkte jeg kunne sette en grense.

Det greide jeg ikke.

Nå vet jeg ikke. Jeg vet at dette er håpløst, og jeg vet han er trist fordi han er glad i sin samboer, som har det vondt nå. Hun vet ikke om meg, men det er sannsynlig at han har andre og rykter sprer seg som ild i tørt gress. Dessuten kan hun sikkert høre når han er edru og når han har tatt seg en whiskey.

Jeg tror ikke hun er dum. Jeg vet at hun er både pen, sexy, hyggelig, empatisk og intelligent osv. Han skylder på pendelertilværelsen. Det er derfor han vil være sammen med meg. Han er en mann med sterke kjønnsdrifter. Det vet jeg jo alt om, og jeg kan forstå han også på en måte...

Og siden jeg er erke-singel og ikke vil binde meg, mener han vi er et perfekt team... I teorien er vi jo det. Men dette setter meg litt ut.

Jeg vil bare ha en helt vanlig dag...

[Gjest eks-elskerinne1(?)]

Å, NEI!!! Uff........det var ikke bra...

Men skal han gå fra samboeren nå? Hva er årsaken til dette siden han tidligere ikke ville gå fra henne? Hvor lenge har dere to hatt et "forhold"? Får jeg spørre hvor gamle dere er?

[Gjest Elskerinnen]

Jeg er cirka 38 og han er ti år cirka ti år eldre enn meg. Dvs. vi er voksne, men jeg vil ikke si eksakt alder pga. at ikke noen skal tro jeg roter med deres samboer.

Jeg vet ikke helt sikkert hvorfor det ser ut som det blir et brudd mellom dem, men det er hun som vil det. Han har jo vært utro før, men jeg vet ikke så mye om relasjonen mellom dem.

Jeg sendte melding til han i sted og sa at vi kanskje skal ha litt avstand nå slik at han får ordnet opp på hjemmebanen... Det gjorde jeg av egosistiske grunner også, men jeg er forvirret nå igjen. Han har ikke svart på sms, men han pleier ringe. Jeg regner med at han ennå er opptatt med jobben etc.

Hvorfor måtte han stå på trappa mi da jeg trodde jeg var trygg og klar til å stikke nøklene i låsen!

Klokka er snart halv fire og jeg vet ikke om jeg hører fra han i dag etter meldingen jeg sendte han. Det er kanskje like greit å ikke høre noe. De har barn og jeg vil ikke stjele pappaen til noen...

Men jeg er heller ikke klar for å inngå noe forhold til han, men HVIS han blir singel og begynner å invitere til et forhold så vet jeg ikke om jeg klarer å stå i mot...

Fornuften min sier jo at jeg må holde meg langt vekk fra han, både slik situasjonen er i dag og uansett hvordan den blir framover. Men å lytte til fornuften er jeg ikke alltid like flink til. Det har jo vist seg tydelig i 2005 og i går...

Det som er positivt er at vi hadde det hyggelig sammen i går og at han vil forstå om jeg NÅ gjør slutt på dette bedraget. Happy ending for oss, og kanskje han klarer berge forholdet sitt.

Men jeg tror ikke det forestående bruddet /trusselen om brudd har noe med meg å gjøre uten at jeg kan vite det sikkert.

Akkurat nå vil jeg at han skal ringe meg, så vi kan møtes og fortsette dette, men samtidig vil jeg det ikke. Det setter meg bare ut, og et samliv med han kan ikke bli noe annet enn en berg og dalbane med mistrohet.

Jeg har mest lyst å sende en melding om at jeg ikke makter dette mer. Samtidig sier jeg jo at jeg ikke er en støttespiller, men å være en støtte som har fått det skjeve tårn i Piza til å ramle ned..?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Nå er jeg der igjen. Venter på telefonen. Kanskje han ringer eller kanskje han ikke gjør det. Jeg har jo ikke noe eget liv på denne måten. Jeg er kun et objekt, en som like gjerne kunne sittet inntil veggen på tidligere tiders dansefester som ingen ville danse med...

En gledelig nyhet har jeg i alle fall, men jeg vet ikke om den er realistisk. Jeg er blitt betatt av en jeg har kjent i mange år. Jeg kjenner han såpass godt at jeg vet han vil bruke tid for å finne ut av det før vi evt. har sex, men vi har snakket om at tiltrekningen var tilstede på en fest helt til en felles venninne av oss brøt inn i samtalen og overtok med å prate om seg og sitt.... Så lenge jeg kun har betraktet han som en venn, vil jeg gjerne se om vi egentlig passer sammen og bruke tid.

På søndag var jeg på besøk hos han, og da var også dragningen tilstede.

En venninne av meg har spurt hva jeg føler for han. Hun er også hans venninne. Jeg sa at jeg må bruke tid men at det ikke er utelukket...

*Kom og hjelp meg noen*

Men jeg kan ikke bruke han som noen trøst. Faktisk trenger jeg ikke trøst. Jeg er klar for å være singel, men ikke klar for å være ELSKERINNEN!!!

[Gjest Elskerinnen]

Gi meg et råd, et spark i ræva, moral, kjennepreking. Hva som helst!

Jeg ER forelsket i han. Det visste jeg ubevisst med en gang jeg så han på trappa i går. Jeg ble så glad, så lykkelig...

Hvorfor i hel.... skulle dette hende meg? Det finnes ingen krisetelefon for elskerinner. Kanskje jeg skal ringe en venninne som ikke kjenner han, men som vet om mitt forhold til han og oppdatere. Men jeg føler at jeg plager andre med mine problemer. Jeg er vant til å ordne opp i livet mitt selv, om det ikke er helt akutt...

Har skjebnen sendt meg denne mannen slik at jeg skal lære meg moral?

Jeg er litt overtroisk og litt clairvoiance, men i dette tilfellet er jeg helt rådløs. Fornuft. Jada. Jeg tok ikke telefonen i går, men ironisk nok presterte jeg å møte han på trappa mi...

[Gjest Sexy Sadie]

Fortjener du ikke bedre enn at en fyr puler på deg når kjerringa hans er sliten?

[Gjest Elskerinnen]

Sexy Sadie er på banen. Jeg har savnet deg men nå motsa du deg selv. Du sa faktisk to ting på en og samme tid...

At jeg fortjener noe bedre sex pga at han har det bra og kjerringa hans er sliten?

Det er ikke min feil at hun er sliten. Den får han ta. Jeg er ganske sliten selv. Han klarer å slite ut to damer på samme tid.

Men jeg forstod hva du mente. Jeg fortjener noe bedre, og det gjør hun også.

Hvor vi skal plassere denne utroe mannen vet jeg ikke. Men notoriske løgnere burde søkt asyl i Trøndelag og bare fått karsk?

[Gjest Elskerinnen]

Nå er jeg kokke. Er det noen som har lyst å overta rollen? Han er sliten etter natta og gårsdagen og jula osv og sover, så jeg lar han sove.

Egentlig burde jeg begynne en dagoberta-bok her... Går det an Moderator?

Bare overføre denne tråden, og fortelle hvordan det er å være en idiot.

Men når Orkla har overtatt, vil jeg selvsagt ha mine 25 prosenter om det blir brukt i andre sammenhenger.

Jeg er grinete og sur. Men ikke på han som ligger og sover nå. Man kan bare ikke være sur på folk som sover...

Jeg er mest grinete på meg selv. For ikke så lenge siden tok jeg ikke telefonen da en venn ringte...

Pga. dette. Jeg klarer ikke. I morn er det over.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du burde slutte å skrive at du er en idiot, og heller slutte å oppføre deg som en.

*vennligsinnet spark i rumpa*

[Xora]

Hvor mange av slike liknende mannfolk finns det egentlig? Har ei venninne som har røra med en og samme fyr nå i 7-8 år. Hun kommer seg aldri ut av det. Og slik du beskriver han så kunne det like gjerne vært samme mannen.

Hvor lenge har du vært "elskerinnen" hans egentlig?

Håper du finner ut av det og klarer å frigjøre deg. Er litt usikker på hva du egentlig vil, bli fri fra mannen, få et ordentlig forhold til han, være singel, være elskerinna eller kjæresten?`

Nei, dette her er ikke enkelt å gi råd om - du styrer selv hva som vil skje.

Men masse lykke til med valgene dine.

[Usikker]

Fordømmer ingen jeg - vært der selv

Men jeg synes dette viser at følelser og fornuft er to forskjellige ting. Man vet så godt hva man bør gjøre/ikke gjøre.............. men så er det de følelsene da. Konflikter hele tiden

[Gjest Elskerinnen]

Jeg vet at jeg må kutte forholdet. Han gjør det den dagen han blir lei og finner seg noe mer spennende. Det har pågått i ni måneder, minus de periodene det har vært slutt.

Jeg klarer ikke holde fokus når jeg har vært sammen med han. Tankene kverner rundt situasjonen og jeg bruker mye bortkastet tid på å gruble.

Jeg klarer meg som singel og er vant til å sove alene og være alene. Når det har vært slutt har jeg savnet han i begynnelsen men frustrasjonene har blitt borte.

Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil være singel til jeg møter en som jeg faller for som er singel og som har gjensidige følelser. Dette er den fornuftige siden. Den følelsesmessige er verre, men jeg innser at jeg ikke takler å være en elskerinne.

Jeg skal slutte å kalle meg selv for en idiot. Det jeg mente var at jeg oppfører meg som en...

Jeg er lei av hele temaet og føler at jeg må få fokus over på noe annet. Men jeg går ikke rundt og tenker på han 24 timer i døgnet. Frustrasjonen bare ligger der og gnager i bakgrunnen, og når han har vært her blir jeg minnet om han i min egen leilighet.

Jeg spurte ikke når han skulle hjem igjen i dag tidlig, så jeg vet ikke hvor han er og om vi møtes i dag.

Jeg har ikke orket å ringe han. Han kan jo være hjemme. Jeg er så lei at jeg egentlig håper han er hjemme og at jeg kan få en tid for meg selv uten å måtte forholde meg til han akkurat nå.

I morn har jeg et viktig møte og må forberede meg og være mentalt på topp.

En av grunnene til at jeg skriver om dette på Kg, er fordi noen som ennå ikke har elskerinnerolle eller som står på stadiet til å få det, kanskje får seg en oppvekker før de sitter i saksa.

[Gjest Gjest]

Du elsker såpe og såpe har du fått!

Skaff deg en hobby.

[Gjest Elskerinnen]

Du må elske såpe, gjest, siden du har lest denne tråden?

Jeg har en hobby som også er en livsstil og jeg har jobb og venner og venninner og jeg trives i mitt eget selskap.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke. Det er mitt svar.

[Gjest Elskerinnen]

Du vet ikke og det er ditt svar. Mitt svar er at jeg er kone nummer to eller tre, men i dette samfunnet er det ikkke åpnent for det.

Sjalusi er tilstede, men det er så lenge åpenhet ikke eksisterer. Det kan eksistere hvis det var legalt også, men da var det reelt. Det er mulig jeg er en overlevning fra syttitallet, men jeg drømmer ikke om barn og et A4-forhold.

Jeg drømte ikke om dette heller. La meg være i fred. Du tror jeg er den onde kvinne som ødelegger et forhold?

Men det er jeg ikke. Så langt trangsynet ditt ikke er verre, vil det vil sikkert gå bra.

Men hvorfor gidder jeg å diskutere med deg`vi er milevis borte fra hverandre.

Han har sitt annet hjem her, men jeg føler meg ikke bekvem mht det. Men jeg snekket med en venninne og hun ga meg flg. råd:

- enten være et offer og komme seg ut

- enten være klar for han og bli i forholdet

- enten være usikker og vingle og begge deler

Jeg ER i forholdet, og så lenge jeg er der vingler jeg ikke. Du må ikke tro at vi knuller hver natt. Eller er du helt naiv?

Jeg ser at jeg går i selforsvar, mn er det rart i denne bløyta?

[Vilje]

Stakkars deg....du høres ganske fortvilet ut...er litt av en suppe du har rotet deg i, i og med at du tydeligvis følser deg hjelpesløst tiltrukket av denne mannen. Det skinner litt igjennom at dette ikke er en ønskesituasjn for deg, og at du ønsker deg ut av den. Hva kan jeg si som kan få deg til å våkne...? Det er du og bare du som styrer din egen skute, ditt eget liv. Det høres ikke ut som om du vil ha et forhold til denne mannen, fordi du aldri kan stole på ham...? Samtidig forrådes du av dine egne følelser og det sliter deg i stykker...?

Jeg føler med deg, og synes det er positivt at du har funnet en annen som kanskje kan vekke dine følelser.

Kanskje du kan gå litt i deg selv og tenke over hvorfor du har slike følelser for denne mannen? Hva er det egentlig ved ham som tiltrekker deg? Kan det være uoppnåeligheten? Den kan lure mange vet jeg....

Nå sitter du ganske i saksa iallefall og det tror jeg ikke du fortjener..!!

[Gjest Elskerinnen]

Vilje jeg aner ikke... mine beveg-grunner er sikkert ego.

Men jeg er overtroisk, og når han er født på nøyaktig samme dag som min eks. Da blir det ekstra svimmelt.

Han sier det samme, ordrett noen ganger...

Må krype i senga nå, men fy flate for en situasjon. KLart jeg savnet eksen min selv om jeg gjorde det slutt.

Så møtte jeg han....

[Gjest Elskerinnen]

Dette blir verre og verre. Jeg hadde akutte smerter i magen i romjula og tenkte på spiralen. Men smertene forsvant og da glemte jeg det...

Nå er det ingen tråder som kjennes i vagina. En eks av meg var innom og dobbeltsjekka (ikke noe seksuelt). Spiralen er borte og i denne uka hadde jeg eggløsning.

Jeg ringte legevakta og de ba meg kjøpe angrepille, men jeg har ikke penger. Det koster litt over hundre kroner, mens jeg har 34...

Alle mine venninner er på jobb. Og legevakta sa 72 timer og helst før...

En eks av meg vil gå på apoteket, men han skal først på Gardermoen, så til legen så de timene renner ut som salt i havet.

Eksen min var innom meg og jeg hadde mest lyst til å gi han en symbolsk en på trynet. Elskeren min sitter i møte og bryr seg ikke om dette. Jeg vet jeg er overhysterisk nå, men jeg er veldig lett å få gravid...

Jeg kan ikke få barn nå så om ikke den angrepillen eksen min kjøper etterpå i dag hjelper, hvis jeg er gravid da, vet jeg fanden ikke hva jeg gjør.

Jeg vil få skyhøyt barnebidrag men det er ikke poenget.

Det er ikke noe poeng i denne historien. Alt faller på minus.

Er jeg gravid så leverer jeg babyen på døra til han og hans samboer mens de begge er hjemme.

Min psykiske helse tatt i betraktning, så kan jeg ikke ta omsorg for et barn.

Det blir vel en abort og helst en spontanabort.

Å levere en baby på døra til hans samboer er for sykt.

Men jeg kan jo ringe å spørre om prøven blir positiv? Når sjokket har lagt seg vil hun kanskje godta...

Nei.

Det er feil.

Ville noen av dere godtatt en slik situasjon?

[Gjest Gjest]

Bryr han seg ikke sier du?

Send han en sms du og si det du frykter.

[Gjest Elskerinnen]

Sende sms? Men hva skal jeg skrive da? Noen gode forslag mottas med takk.

Skal jeg skrive at om jeg er pregment, overleverer jeg babyen på døra deres om ni måneder?