Han ringte meg nå

[Gjest Elskerinnen]

Hvorfor tok jeg telefonen da han ringte i sted? Hvorfor sendte jeg sms til han, for to minutter etterpå å sende at det var feilsendt i morges...

Fordi jeg lå og vrei meg i senga og var kåt og ikke tenner på noen andre enn han?

Eller fordi jeg ville vite om han er sur på meg fordi jeg gjorde det slutt fordi HAN har dame?

Fordi det er lettere å be han hjem og snakke ut istedet for å møte han hvor som helst og når som helst?

Jeg trenger jo ikke lukke opp. Det rare var at han vet hvor jeg bor. Jeg har jo flyttet etter at jeg gjorde det slutt. Men vi har felles bekjente, så kanskje ikke så merkelig.

Han bor ikke her i byen, er her bare av og til pga jobb.

Han lover gull og grønne skoger, bedre jobb osv i firmaet hans. Ord.

Skal jeg stille han mot veggen etterpå? Si at han enten får betale for moroa siden jeg går på a-trygd, eller gi meg en jobb!

Eller skal jeg bare servere han kaffe (hjemme får han jo syv sorter, forrett og dessert)? Servere han kaffe og si at jeg faktisk er ute etter en jobb, og Ikke HA sex med han. (vi har møttes før uten sex pga. at jeg ikke ville)

Jeg var ute på byen i går, og var ikke våken da jeg sendte smsen, men våken nok til å sende en til: at det var feilsendt...

Men så dum er han ikke, og det visste jeg like etterpå.

Hva gjør jeg?

Kaffe, en prat og et fredelig vennskapelig farvel?

Noen som har vært i denne situasjonen og har par råd?

Moral trenger jeg ikke...

[Gjest Gjest]

Beklager kan ikke gi deg råd fra egne erfaringer, jeg har ingen på det området.

Men det høres ut som om du har en lang vei å gå med å rydde opp i livet ditt og respektere deg selv. De valgene du tar idag virker ikke som de tingene som gjør deg harmonisk og lykkelig. Av og til hjelper det å trene seg opp til at hjernen bestemmer over underlivet.

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Eks-elskerinnen]

Er trådstarter.

Måtte le av slutten på innlegget ditt gjest, men er enig med deg.

Han ringte igjen, og nevnte at han bare var kåt (har er sånn, flåsete og direkte noen ganger), men han tok det tilbake når han hørte at jeg nølte.

Det har hendt at vi ikke har hatt sex pga. at jeg ikke har villet.

Jeg kommer ikke til å ha sex med han, men det er ok hvis vi kan skvære opp. Jeg har gjort det slutt en gang tidligere. Jeg er "svak" for han, men det er ingen unnskyldning.

Jeg trodde jeg var kvitt "vente på telefon tiden" men dette ser faretruende ut. Jeg vil helst ikke tilbake der jeg var. Det var frustrerende og jeg var kvalm av hele situasjonen.

Jeg vil ikke nevne jobb for han for jeg vil ikke være bekvem med å jobbe i hans firma og ha han som sjef...

Han er morsom. Det er dumt at ikke er bare venner, men jeg håper vi kan bli det. (Kjennes umulig ut...men på talefot høres mer rimelig ut...)

Jeg kan ikke si at jeg elsker han. Men om han var singel så hadde ikke det vært mye mas fra hans side før jeg hadde vært samboeren hans...

Ikke tenke med underlivet... skal huske den. Men det er ikke så enkelt, samtidig er det akkurat så enkelt.

Takk for fornuftig svar, gjest.

[Gjest Ms.Artem]

mulig jeg er treg, men jeg skjønte ikke helt situasjonen. har dere et "vanlig" forhold, eller har de pengene og jobben en sentral plass her?

kan du forklare litt?

[Gjest Elskerinnen]

Forklaring?

Vi har det godt sammen, ler og tuller og kan prate litt alv0r og...Og han har aldri ---

[Gjest Ms.Artem]

Forklaring?

Vi har det godt sammen, ler og tuller og kan prate litt alv0r og...Og han har aldri ---

←

hm?

han er i et forhold, ok.

men hva hadde alt med penger og jobb å gjøre?

hva er det du lurer på? er problemet at han ikke avsluttet forholdet han er i?

som sagt er det mulig jeg er litt treg, men likevel...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Grunnen til at jeg ikke skrev ferdig innlegget i går var at han kom...

Problemet er meg selv og at jeg har et forhold til en mann som er opptatt.

Han har dame hjemme. Penger og jobb har ingenting med saken å gjøre, men han har selv nevnt at jeg kan få jobb i firmaet hans. Det er jo lett å si, for han vet jeg ikke vil ha han som sjef.

Jeg visste ikke at han var bundet i begynnelsen og han løy bevisst i den første tiden. Da gjorde jeg det slutt. For to måneder siden gjorde jeg det slutt igjen.

I går var jeg så dum å sende sms til han, og nå er det der det startet.

Jeg innbiller meg ikke at han forlater samboeren pga. meg eller noen annen. Han vet jeg setter pris på singellivet og han synes det er en fin ordning for oss begge at vi møtes og er elskere. Han vet at jeg aldri vil finne på å ringe samboeren hans eller røpe han.

Vi var på en pub i går der det også var felles bekjente. Vi måtte late som om vi kun var venner. Han gikk dit først, og ti minutter etterpå kom jeg. Han dro på et annet sted og jeg dro hjem. Men han kom hjem til meg etterpå, og vi har visst en avtale i dag også.

Men jeg tror noen vet at vi er mer enn bare venner. Byen er ikke så stor og en gang jeg kom på et utested der det var felles bekjente, glødet det mellom oss. Vi hadde ingen avtale så det var vanskelig å ta på seg en profesjonell maske der og da. Noen dager etterpå fikk jeg spørsmål, men jeg avviste dem.

Jeg savnet han egentlig ikke og tar avstand fra å være den andre utro parten rent prinsipielt. Men jeg har altså havnet i denne situasjonen og jeg merker at han både gjør meg glad og frustrert på samme tid. Lå lenge våken i natt og tenkte gjennom situasjonen og følte meg som en dritt. Jeg liker ikke å såre folk, og jeg kan tenke meg at samboeren hans føler på seg at noe er på gang.

I følge han vet samboeren hans at han har vært utro før. Men hun vet ikke om meg. Men jeg er helt sikker på at han ville hatt en elskerinne selv om jeg ikke var elskerinnen hans. Han er sjelden hjemme og det er sannsynlig at han har flere enn meg også, men det avviser han. Det har jeg jo i grunnen ikke noe med heller og det gyldiggjør ikke forholdet.

Hvis samboeren hans og han hadde et åpent forhold der de var ærlige og hun visste om f.eks. meg, så ville det kanskje vært enklere. Teoretisk passer det meg bra å ha en elsker men å leve i skjul er ikke noe å skryte av.

Sist jeg gjorde det slutt angret jeg ikke, men gruet meg for å møte han igjen. Det var et kaos inni meg men kaoset ble mindre da jeg avsluttet forholdet. Jeg er nødt til å snakke med han etterpå og forklare at jeg ikke fikser å være i et seksuelt forhold sammen med han. Jeg virker selvsikker og tøff utad, men jeg er ikke det.

Han er en menneskekjenner så jeg antar at han vet det. Jeg tror samboeren hans er jevnaldrende med meg, dvs. langt yngre enn han.

Han er selvsikkerheten selv så det er vanskelig å snakke med han om mitt syn på saken. Han feier bare tingene under teppet.

Da må jeg gjøre det på den harde måten igjen, men jeg kjenner at jeg vingler.

Heldigvis er det jul snart og jeg slipper å se han igjen på en stund og kanskje jeg klarer samle tankene og gjøre det slutt en gang for alle...

Jeg er kanskje nødt til å involvere en eller annen som ikke skravler om dette og som ikke kjenner han og som gir meg feedback. Men til syvende og sist står og faller alt på meg, hvis han ikke blir lei meg først.

Jeg har prøvd å være drittsekk og gjøre feil ting, alt man ikke gjør, men han gjennomskuer meg. Og jeg merket i natt hvor deilig det var å ligge inntil han, ha en arm rundt meg, nærhet og hudkontakt.

Jeg har mannlige venner som overnatter av og til og da ligger de i senga mi, men det er som å ligge ved siden av en venninne.

Jeg er glad i han og jeg skulle ønske jeg aldri hadde involvert meg følelsesmessig og seksuelt. Jeg var en av de som sa at det aldri skulle skje meg, men jeg tok visst for store ord i min munn.

Singellivet mitt er komplisert og det er jeg selv som roter det til.

Denne tråden passer kanskje bedre under samliv og relasjoner, men siden jeg er singel og dette er en del av mitt singelliv så skrev jeg innlegget her.

Jeg er ikke ute etter råd for jeg vet jo innerst inne svaret selv, men måtte få ut litt av frustrasjonen.

Og tenk, jeg fikk til og med skryt. Han oppdaget at jeg er flink på kjøkkenet. Det hadde han vel aldri trodd, og jeg føler det ikke som en oppmuntring.

Kanskje jeg passer inn i rollen som nr. 2, men det føles ikke slik når alt er bygget på løgn.

[Gjest Ms.Artem]

Jeg er ikke ute etter råd for jeg vet jo innerst inne svaret selv, men måtte få ut litt av frustrasjonen.

Og tenk, jeg fikk til og med skryt. Han oppdaget at jeg er flink på kjøkkenet. Det hadde han vel aldri trodd, og jeg føler det ikke som en oppmuntring.

Kanskje jeg passer inn i rollen som nr. 2, men det føles ikke slik når alt er bygget på løgn.

←

jeg skjønner.

jeg har ikke så mange råd heller - jeg er også prinsipielt imot utroskap, og mener alle involverte parter har et ansvar. jeg har aldri vært utro, og håper aldri jeg blir det - heller ikke at jeg får din rolle som nummer to. men man skal aldri si aldri - man vet ikke slikt på forhånd.

jeg vil bare ønske deg lykke til, og håper du klarer å løsrive deg. både for din egen og hans kjærestes skyld.

jeg tror forresten ikke du "passer til å være nummer to"... ingen passer som det. du fortjener å være førsteprioritet, kanskje det er her du må jobbe med å innse at du er verdt litt mer enn dette?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg skrev om det i dag tidlig på Samliv og Relasjoner der jeg bruker navnet Låst.

Det er over, i alle fall føler jeg det slik. Jeg orker ikke flere adskillelser, flere løgner og frustrasjoner. I går lå jeg ikke med han. Han ville men jeg ville ikke, og jeg merker at magien er minsket. Den første kvelden var tiltrekningen tilstede, men jeg har hatt uker på å tenke nå.

Men igjen sitter jeg her og føler meg empty osv. Har bare lyst å dra dyna over hodet og bli i senga.

Jeg vet at det går over, men det er så slitsomt. Jeg kan aldri kontakte han for jeg vet aldri når han er hjemme. Jeg orker ikke være den andre lenger. Jeg bruker energi på noe som er mindre verdt enn ingenting.

I tillegg løy han bevisst i begynnelsen. Jeg trodde han var singel og han hadde flere anledninger til å fortelle at han har dame, men gjorde det ikke...

Jeg gjorde det slutt da. Jeg gjorde det slutt i høst.

Det er cirka åtte uker siden jeg så han sist før denne uka, og jeg har hatt tid til å tenke og fordøye alt som er skjedd.

Jeg angrer på at jeg møtte han igjen nå, men samtidig er jeg lettet fordi jeg oppdaget at ingenting stemmer og at følelsene mine er i ferd med å blekne.

Unner ingen å komme i en slik situasjon, og jeg håper at jeg ikke faller tilbake for fristelsen igjen.

Jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg er altfor glad i singellivet mitt og jeg vil aldri kunne stole på han, om han ble singel en dag.

Jeg tok en valium i sted. Tankene var kaotiske og følelsen av tomhet var til de grader sterk.

Det er jo latterlig å være i et forhold som gjør en så frustrert at jeg tok beroligende. Det holder ikke. (Det er sjelden jeg tar valium, bare noen ganger når jeg ikke får sove)

Jeg mister matlysta, blir deprimert og hele situasjonen gjør meg kvalm.

Kanskje jeg skal bytte telefonnummer. Da slipper jeg telefon fra han når han igjen er i byen og jeg slipper å forholde meg til spørsmål om å møte han. Jeg stoler ikke helt på meg selv lenger etter at jeg to ganger har gått tilbake til han.

Jeg er sint, både på meg selv og på han. Jeg merker at jeg savner han, men jeg vet at det går over. Det er alltid slik når vi har møtt hverandre, og jeg synes nesten det blir verre for hver gang.

Ikke har jeg noen rett til å sørge heller, i alle fall kan jeg ikke snakke om dette forholdet til felles venner av oss.

[Gjest Gjest]

Syns det høres ut som om du trenger en god venninne du kan snakke med det her om og som kan gi deg den støtten du trenger for å holde deg unna denne mannen. Det virker jo absolutt som om du vet hva du bør gjøre men mangler styrken til å gå videre.

Har ikke vært i samme situasjon selv men hatt muligheten til å innlede et forhold med en som var opptatt. Jeg hadde vært interessert i han lenge før han fikk kjæreste, og han i meg. Vi fikk bare ikke til å innlede et forhold da vi begge var for tilbakeholdne. Når han da etterhvert ble sammen med en annen møttes vi tilfeldig etter en tid. Det var ingen tvil om at vi fortsatt var veldig tiltrukket av hverandre og han ville at vi skulle treffes igjen. Vi snakket sammen på telefonen og jeg gjorde det klart for ham at jeg kun ville treffe ham hvis det var slik at det var for å vurdere et ordentlig forhold. Han kunne fortelle at han ikke var klar for å gå ut av det forholdet han hadde. Det gjorde det hele ganske enkelt og vi ble enige om å ikke treffes. Jeg aner ikke om hva han egentlig ville men tenker at han gjorde et lite forsøk på å leve ut "gamle forestillinger" om meg eller få i både pose og sekk. Jeg er utrolig glad for at vi ikke møttes, for ellers ville det bli vanskelig å komme ut av.

Så jeg forstår veldig godt at du har det vanskelig nå!

Mitt råd må vere at du er tvers gjennom ærlig med deg selv og elskeren din. Hva vil DU? Vil du ha han som kjæreste? Da bør du stille krav til deg selv og han at det er kun det han kan vere for deg. Det valget må du ta! Han må ta sine valg. Hvis han virkelig vil deg vel er han ærlig og lar deg gå videre uten å forvente at du fortsatt er med på hans sidesprang. Hvis han seriøst vudererer å gå ut av forholdet sitt; ja så bør han ta sine egne valg uten å involvere deg. Deretter kan dere evt innlede et EKTE forhold istedenfor det dere tuller med nå.

Lykke til!!

[Gjest Elskerinnen]

Gjest, jeg vet det. Men han vil ikke gå fra samboeren sin. De har barn sammen. Jeg har ikke spurt han men jeg kjenner han tross alt litt...

Han har det fint nå og får i pose og sekk. Men JEG er drittlei av å være elskerinnen. Jeg trodde aldri det ville skje MEG, og vil ut av dette "forholdet"...

En eks av meg kommer på besøk etterpå. Han vet at jeg har rotet til livet mitt med denne mannen.

Jeg skal ta valget. Det er jo enkelt. Enklere enn å forbli i et håpløst forhold som består av løgner.

[Gjest Elskerinne2]

Jeg forstår så godt hvordan du har det. Når jeg leser hva du skriver, er det akkurat som å lese mine egne tanker og slik jeg har det. Til forskjell fra deg, så jobber jeg med denne mannen. Ser ham hver dag....har store vanskeligheter med å komme over ham. Liker egentlig veldig godt singellivet mitt jeg også, men han er en stor forstyrrelse i livet mitt. Jeg har også gjort det slutt 2-3 ganger, men....

"Min" har aldri vært utro før, sier han er forelsket i meg, men er ikke typen å gi slipp på noe bare for noe bedre dukker opp...Dette sliter utrolig på meg psykisk. Jeg føler meg som i en berg- og dalbane, opp og ned i humøret og følelsesmessig...

Vi fortjener bedre enn dette her!! Skal vi prøve sammen å holde oss borte fra disse mennene? Starte året 2006 med blanke ark og gjøre det slutt en gang for alltid? Men vi MÅ ville det da, ok! Jeg er klar. Jeg har rett og slett fått nok!

Hva sier du elskerinne?

[Gjest Eks-elskerinnen]

Jeg er trådstarter. Det må være tøft å jobbe sammen med han du er utro med. I alle fall om du ikke kan bytte jobb?

Jeg føler at jeg er ferdig med rollen som elskerinne. Det er ikke verd alle følelsesvingningene, og jeg mister kontrollen over mitt eget liv og sjansen til å møte en som er fri eller å nyte singellivet fullt ut.

Du kan jo ikke vite om han har hatt andre før deg... Min sa også til meg at han elsker meg, men jeg hadde på følelsen av at det var tomme ord og at det i alle fall ikke innebar at han gikk fra samboeren sin.

Lykke til! Du fortjener bedre enn å være nummer to.

[Gjest Eks-elskerinne2]

Ja, jeg fortjener mye bedre enn dette! Etter jeg skrev innlegget i går, kontaktet jeg "ham" og gjorde det slutt. I dag på jobb har jeg unngått ham, ikke sett på ham eller noe. Det har vært en god følelse!! Han ville absolutt snakke, men jeg avviste ham og sa at det var ikke noe å snakke om, at han bare kom til å snakke meg rndt igjen, og det var jeg ikke interessert i lengre. Nå var det helt nok!

I kveld skal jeg ut med noen venninner. Bare kose meg og ha det kjekt!

[Gjest Eks-elskerinnen]

Jeg var på butikken i sted og i det jeg parkerte bilen, så jeg en som lignet komme ut fra butikken... Det var mørkt, men jeg ble sittende i tanker og disse tankene varte i timer.

Det var tøft av deg å kutte han. Jeg vet det er vanskelig, og i dag ble jeg igjen minnet på hvor vanskelig det er. Men at jeg ble litt satt ut av å se en som ligner, er ingenting i forhold til følelsene etter de stadige oppbruddene og alle løgnene.

Hvis det ikke var tøft å bryte opp som elskerinne, ville ingen vært elskerinner...

Men mange har klart det før oss, så da klarer vi det også.

[Gjest Gjest]

Nettopp kommet hjem fra byen...uff...."han"har vært i tankene mine meste parten av kvelden...kjipt!! Dette er pyton!!! Har ikke hatt det så kjekt...

Jaja, måtte år 2006 føre med seg mye hell og lykke for oss!! Og ikke minst styrke!

[Gjest 2005-elskerinnen]

I dag er det Nyttårsaften og vi kan legge 2005 bak oss sammen med elskerne våre...

Ønsker et Godt Nytt og mer fornuftig år til alle elskerinner, elskere, eks-elskerinner, trofaste, single, osv.

Å bryte fra et elskerinneforhold er ikke verre enn å bryte fra et dårlig fungerende ekteskap, og jeg tror det er lettere..

Det er vanskelig, men langt fra umulig. Vi gjør det kun vanskelig for oss selv og forestiller oss at det er mer vanskelig enn det er, ved å stadig søke en utrygg favn som bare er trygg i få øyeblikk...

Og det er ikke hva vi ønsker oss.

[Gjest eks-elskerinne2]

Godt nyttår alle sammen.

Var en rolig kveld for meg i gårkveld, sammen med jenta mi og noen venner med barn. Da klokka ble 00.00 dunket det inn 2-3 Godt nyttår-meldinger...fra bare gifte menn.....bl.a. "han". Hva er det med gifte menn egentlig? Har merket ekstra godt nå når jeg er singel hvor flørtene gifte menn er...utrolig og skremmende!

Vel, vel, dette skal bli et godt år, og denne tråden har hjulpet meg godt på vei. Takk trådstarter og takk dere som har fått øynene mine opp.

[Gjest 2005-elskerinnen]

Hva det går av gifte menn som møter på single damer? Jeg tror de er så innbilske og selvgode at de tror de gjør oss en tjeneste ved å gi oss noen runder i senga. Jeg har i alle fall mistet alt som heter respekt for utro gifte menn. Når jeg ser på det i ettertid, er det bare ekkelt.

Det har i alle fall ingenting med kjærlighet og respekt å gjøre.

[Gjest 2005 trådstarter]

Han ringte i går. Jeg svarte ikke men ble betenkt osv. Jeg var ikke hjemme, men da jeg rundet hjørnet og skulle låse meg inn... Hvem stod på trappa?

Han...

Mer trenger jeg ikke si. Vi gikk ut og spiste.

Jeg har aldri vært tilhenger av nyttårsløfter, så det er ikke problemet. Problemet består i at han ligger i senga mi nå, og at sexen var god og at jeg ikke aner om han kommer i dag igjen og når, om han har andre (de skal visst skilles...) - og at jeg gikk rett i rotterfella.

Jeg var ikke kåt, i begynnelsen, men flørten tok seg opp...

Jeg kunne gått hjem ti minutter før eller etterpå, så hadde jeg sluppet møte han. Men mulig vi fortjener hverandre.

To drittsekker passer sikkert godt sammen.

Ikke fordi jeg tror det blir oss, annet enn på det planet vi er på nå.

Har ikke fått tid til å tenke, han er i senga mi nå og jeg kommer til å krype dit jeg også men jeg har på meg pysj...'