AnonymBruker Skrevet 31. januar 2023 #1 Del Skrevet 31. januar 2023 Hei, Jeg og min samboer er i en ivf prosess som har tatt lenger tid enn vi trodde, med operasjoner, mange tester, egguttak som førte til overstimulering m/langvarig sykemelding i tillegg til tidligere sykemeldinger for egguttak, ultralyder, egginnsett osv. jeg har ikke sagt noe til sjefene mine om ivf da jeg er i en mannsdominert bransje, så tror ikke at de forstår og synes egentlig at det er ganske privat prosess. Men begynner å lure etterhvert om det er kunne vært bedre å være åpen om det.. Nå har jeg etter en langvarig sykemelding pga overstimulering tre ganger så mye jobb så jeg henger etter på, kroppen er totalt utmatta etter hormonene og jeg føler meg deprimert og sliten. hvordan gjør dere andre det med ivf og jobb? jeg vet ikke hvordan jeg skal takle å begynne på hormoner igjen. Er så sliten. Anonymkode: f2221...c87 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pantoten Skrevet 31. januar 2023 #2 Del Skrevet 31. januar 2023 Jeg skal ikke si at du må fortelle det på jobb, det gjør du om du er komfortabel med det. Men vil bare si at det kan hende du blir overrasket over responsen. En av mine kolleger er i 60-åra nå, han har to barn hvor det er sånn 9-10 år mellom. Og det er fordi kona hans hadde mange, mange spontanaborter på de åra. Og plutselig ble det en vellykket graviditet så de fikk nr.2. Man vet aldri hva folk har i bagasjen, kanskje har disse mennene du jobber med selv trengt hjelp for å få barn? Eller kjenner noen som har behøvd det. Noen ganger er det godt å være åpen om sånt som er vanskelig og strevsomt i privatlivet, plutselig kommer det gode samtaler ut av det. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2023 #3 Del Skrevet 31. januar 2023 Man er ulike når det gjelder hvor åpen en ønsker å være, og støtte og forståelse vil nok også variere etter hvem en forteller til. Men jeg vil også si at jeg er veldig glad jeg var åpen om IVF-prosessen på arbeidsplassen. Lederen min, en mann i 50-åra var svært støttende. Det samme var sjefen over ham igjen, også en mann i 50-åra, og det ble jeg ganske overrasket over. En kollega fortalte at han hadde en bror som holdt på med IVF. En annen at hun hadde hatt 5 spontanaborter før hun fikk barn. Jeg personlig syns det var veldig ensomt å ikke være åpen om det. Og det var en lettelse å fortelle, både fordi da visste kolleger og ledelse om at jeg hadde det tøft til tider. Og fordi det fjernet en del praktisk stress, som f.eks. hvordan forklare at jeg gjerne vil bytte den vakten, når årsaken er at jeg skal på ultralyd for å sjekke hvordan egg-posene har vokst, men det skal ingen vite. Anonymkode: 0e520...698 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2023 #4 Del Skrevet 1. februar 2023 Jeg informerte mannlige ledere om hva jeg holdt på med. Det var til god hjelp og støtte rent praktisk på arbeidsplassen. Selv om de sikkert ikke forstod så mye av det vet jo de fleste hva det går i, og ikke minst har de fleste hatt sitt i livet på en eller annen måte. Anonymkode: c6561...6dd Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2023 #5 Del Skrevet 1. februar 2023 22 hours ago, AnonymBruker said: Hei, Jeg og min samboer er i en ivf prosess som har tatt lenger tid enn vi trodde, med operasjoner, mange tester, egguttak som førte til overstimulering m/langvarig sykemelding i tillegg til tidligere sykemeldinger for egguttak, ultralyder, egginnsett osv. jeg har ikke sagt noe til sjefene mine om ivf da jeg er i en mannsdominert bransje, så tror ikke at de forstår og synes egentlig at det er ganske privat prosess. Men begynner å lure etterhvert om det er kunne vært bedre å være åpen om det.. Nå har jeg etter en langvarig sykemelding pga overstimulering tre ganger så mye jobb så jeg henger etter på, kroppen er totalt utmatta etter hormonene og jeg føler meg deprimert og sliten. hvordan gjør dere andre det med ivf og jobb? jeg vet ikke hvordan jeg skal takle å begynne på hormoner igjen. Er så sliten. Anonymkode: f2221...c87 Uff kjenner meg så igjen, bare at vi har hatt 2 år med masse spontanaborter, utredninger, operasjon osv. Ikke ivf behandling. Jeg har nå vært langtidssykemeldt. Jeg var åpen om spontanaborter/fertilitet med arbeidsgiver, men møtte ingen forståelse overhode. Ble bedt om å vente med eventuell ivf behandling pga. Jobben. Når jeg tilslutt ble sykemeldt var det masse tlf, og utskjellinger over hvor dårlig gjort dette var av meg. Nå er jeg 12 uker på vei og fortsatt sykemeldt og prøver å finne meg en ny jobb. Jeg ønsker virkelig ikke å dra tilbake til den arbeidsplassen. Bare tanken gir meg mageknip. Anonymkode: 10da6...578 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå