Ivf - Fortelle andre hva som skjer

[AnonymBruker]

Fortalte du/dere folk rundt dere at dere holdt på med ivf? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvem fortalte dere det til? Hvor mye delte dere? Andrer dere på at dere fortalte det/ikke fortalte det?

Anonymkode: 55b70...f6b

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det kun til søsken frem til vi ble gravide. For vi hadde minimal sjans å få barn. Orket ikke få andres forhåpninger opp. I etterkant har jeg fortalt det til alle hvordan han ble til, fra graviditeten, for jeg syns det er bra å være åpen om  Innså flere av mine venner har fått barn eller holder på med IVF. Så jeg syns det er fint å være en støtte for andre nå. 

Anonymkode: 32838...584

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til de nærmeste, samt noen få kollegaer som jeg jobber svært tett med. Det var en ganske heftig påkjennelse, og jeg klarte ikke å yte det like mye og var også ganske psykisk ustabil i den perioden. 

Jeg er veldig glad for at jeg delte, og da jeg mistet var det en stor støtte i de nærmeste. 

Anonymkode: a7a16...511

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til to venninner som også har gjennomgått IVF. Jeg valgte å ikke fortelle det til noen andre da jeg ofte føler at folk som ikke har gått gjennom det samme kommer med velmenende råd - som f.eks kjerringråd/historier de har hørt/ ikke stress etc. Jeg ønsket heller å fokusere på råd og fakta som man får av fagfolk. 

Jeg ønsket heller ikke å få masse spørsmål om hvor vi var i prosessen etc. Det tror jeg hadde vært mer belastende for meg i prosessen. Ingen som spør folk som kan få barn på naturlig måte om når de har eggløsning, og om de da skal ligge og om de har fått positiv prøve to uker etterpå.

Mannen fikk fortelle det til hvem han ønsket og han delte det med to venner.

Selvom jeg har holdt det meste stort sett for meg selv, så har jeg funnet mye støtte i dette forumet gjennom prosessen 😊

 

Anonymkode: 1fc0e...069

[AnonymBruker]

Du må gjerne fortelle meg som kollega at du holder på med ivf, så slipper jeg å irritere meg over fraværet ditt. Men jeg trenger ikke detaljer, det interesserer meg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: dcf4c...e7f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du må gjerne fortelle meg som kollega at du holder på med ivf, så slipper jeg å irritere meg over fraværet ditt. Men jeg trenger ikke detaljer, det interesserer meg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: dcf4c...e7f

Hvorfor du irriterer deg over kollegers fravær får du ta på egen kappe. Så lenge en kollega har sykmelding eller fravær godkjent av leder er det greit. 

Eller må du vite om grunnen er godkjent av deg for å ikke irritere deg? 

Det er allerede vanskelig nok å gå igjennom dette, og å faktisk fortelle det til noen er en tillitserklæring. Jeg hadde kun fortalt dette til mennesker jeg stoler på ikke forteller det videre, og som jeg er trygg på at møter meg på en ok måte. 

Anonymkode: fcbd2...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må gjerne fortelle meg som kollega at du holder på med ivf, så slipper jeg å irritere meg over fraværet ditt. Men jeg trenger ikke detaljer, det interesserer meg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: dcf4c...e7f

Det var nokså lite fravær, så forstår ikke hvorfor du skulle irritert deg. «Vanlige ansatte» som ikke gikk gjennom IVF hadde mer fravær med sykdom i de ukene IVF pågikk. 

Anonymkode: 32838...584

[AnonymBruker]

Nei, jeg holdt kjeft til alle. De fleste visste ikke at vi holdt på med det. Foreldre og et-par utvalgte venninner visste det, men fikk aldri vite datoer og slikt. 

Hvorfor; 

Jeg har aldri hørt så mye dumt som da jeg var prøver, av tips, råd, og den evinnelige "bare slappe av", "skjer når det skjer". Om du ikke har vært der selv klarer du ikke å si noe som høres fornuftig ut for en som er i situasjonen.

Mor og svigermor var av typen som bar følelsene for barna utenpå kroppen, for å beskrive det slik. De ville blitt mer opphengt i prosessen enn vi som stod i det var, og det ville ført til 1) gnål om hvordan det gikk, 2) mye humør og tristhet hos dem. 

Anonymkode: 3f355...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må gjerne fortelle meg som kollega at du holder på med ivf, så slipper jeg å irritere meg over fraværet ditt. Men jeg trenger ikke detaljer, det interesserer meg ikke i det hele tatt.

Anonymkode: dcf4c...e7f

Og der illustrerer du det første av mine poeng;

Alt det latterlige de som ikke har vært der selv klarer å lire av seg, fordi de kan nada om dette. 

Det er nesten ikke fravær. For meg som kan flekse litt var totalt antall egenmeldingsdager 1-2 dager per forsøk, da jobbet jeg dels på telefonen hjemmefra. Ellers tok jeg timer kl 8 eller 15, eller kjørte innom klinikken i lunsjen. Sikkert tilsvarende det du trenger om du har et-par barn som har familiefrokost i barnehagen, eller har litt feber en dag.

 

Og uavhengig av dette, om jeg hadde vært blant de som trengte mer på grunn av reisevei eller noe. Hva gjør egentlig at du føler deg berettiget til å vite hva random kollegaer gjør om de er borte en dag? Har du stor interesse av om faren deres har fått et hjerteinfarkt, om de ligger spyende over doskåla, eller om de er på en fertilitetsklinikk og får satt inn et befruktet egg? Eller klarer du bare å stole på at kollegaen din har en grunn til å være borte, uten å stille egen nysgjerrighet? 

Anonymkode: 3f355...13b

[AnonymBruker]

Jeg fortalte alle mine nære venner, sjefen og de nærmeste kollegaer, nær familie på begge sider (foreldre og søsken), han fortalte de han ønsket på jobb og venner ellers. For min del var det veldig praktisk med åpen dialog på jobb mtp fravær som ikke kunne planlegges. Og for familie og venner så var det fint at de visste, vi var så gamle at det ikke var unaturlig at vi var i gang med en slik prosess ettersom alle visste vi ønsket barn. For meg var det fint å være åpen, min familie funker bra på sånne greier, og hans familie også. Og vi har begge søsken som har gått gjennom det samme. 

Anonymkode: 0cb87...9fb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke begynt med IVF, men har snart prøvd i et år. For oss er det nesten ikke mulig å ikke være åpen.

Vi har vært sammen i mange år, nærmer oss 35+ og de rundt oss vet at vi ønsker oss barn. Så det begynner nok å bli åpenbart for de fleste at vi kanskje snart må ha hjelp. Jeg har delt litt med et par venninner om at det ikke har gått naturlig så langt, men det er kun på mitt initiativ. Opplever at folk er veldig redde for å spørre, forståelig nok.

Anonymkode: 3f575...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke begynt med IVF, men har snart prøvd i et år. For oss er det nesten ikke mulig å ikke være åpen.

Vi har vært sammen i mange år, nærmer oss 35+ og de rundt oss vet at vi ønsker oss barn. Så det begynner nok å bli åpenbart for de fleste at vi kanskje snart må ha hjelp. Jeg har delt litt med et par venninner om at det ikke har gått naturlig så langt, men det er kun på mitt initiativ. Opplever at folk er veldig redde for å spørre, forståelig nok.

Anonymkode: 3f575...07b

Hvorfor er det umulig, tenker du?

Jeg er nå 40. Det gikk aldri for oss, tross flere forsøk. 

De fleste jeg har rundt meg vet likevel ikke hva vi har vært gjennom, og antar nok bare at barn ikke var noe for oss likevel. 

Anonymkode: 3f355...13b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det umulig, tenker du?

Jeg er nå 40. Det gikk aldri for oss, tross flere forsøk. 

De fleste jeg har rundt meg vet likevel ikke hva vi har vært gjennom, og antar nok bare at barn ikke var noe for oss likevel. 

Anonymkode: 3f355...13b

Når det gjelder venninner av meg vet de jo at jeg ønsker meg barn. Og fordi vi er i en alder hvor de fleste enten har fått barn eller planlegger barn og vi begynner nå å bli det eneste paret vi kjenner som ikke har fått barn eller er gravide. Så det er nok ganske åpenbart for alle at vi har forsøkt en stund. 

Anonymkode: 3f575...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når det gjelder venninner av meg vet de jo at jeg ønsker meg barn. Og fordi vi er i en alder hvor de fleste enten har fått barn eller planlegger barn og vi begynner nå å bli det eneste paret vi kjenner som ikke har fått barn eller er gravide. Så det er nok ganske åpenbart for alle at vi har forsøkt en stund. 

Anonymkode: 3f575...07b

Men det er jo bare å la være å si noe. Jeg har i alle fall aldri opplevd det som problematisk. Selv om jeg tidlig uttrykte at barn var noe jeg så for meg, og at alt lå i kortene for at det var "vår tur". 

Anonymkode: 3f355...13b

[AnonymBruker]

Vi var åpne om det mens vi holdt på med IVF. Slik at når vi fikk spørsmål ala "skal dere ha barn?" svarte vi at vi holdt på med IVF, og håpet vi fikk barn. Da fant vi ut at det var flere rundt oss som var eller hadde vært ufrivillig barnløse. Folk flest var hyggelige og støttende. De gangene vi fikk kommentarer som "husk at den biologiske klokka tikker nå da!", kjentes det litt godt å si noe om hvor vi var i prosessen, for de ble gjerne paffe. 

Vi svarte altså ærlig når folk spurte. Og utover det fortalte vi uten å bli spurt til nær familie og noen venner, samt at jeg sa det på jobb. Jeg jobbet skift, og måtte ta hormonsprøyter og progesteronstøtte i arbeidstiden innimellom. Og ville syntes det var ordentlig slitsomt å skjule det for de jeg jobbet tettest med, for det var ikke bare bare å snike seg unna sånn uten videre. Å late som jeg måtte på do, og så gå for å sette sprøyte eller legge meg på badegulvet (måtte ligge litt etter å ha tatt Crinone), hadde kjentes ordentlig ensomt. Jeg opplevde alle som støttende på jobb også. Noen spurte mye, men det var en oppriktig og vennlig nysgjerrighet, og jeg syntes egentlig bare det var litt fint at noen brydde seg om å høre om det vi stod i. 

Anonymkode: 07e76...a73

[Helene90]

Når vi startet sa vi det til nærmeste familie. Etterhvert har der blitt flere som vet fordi det har blitt en "naturlig del" å fortelle om. Men jeg informerer ikke alle som vet om hvor vi er i løpet i forsøkene. Våre nærmeste vet, og ett par nære venninner. Man forteller vel ytterst skjelden alt om man prøver naturlig.. men er nok mye variasjon hvor mye hver enkel deler 👍 Følg magefølelsen 

[AnonymBruker]

Tror det kommer veldig an på person til person. Ei god venninne av meg fortalte det bare til sine og hans foreldre mens de holdt på, og en annen bekjent postet det på snap story og private snaps både når mannens sæd skulle sjekkes, og de skulle i gang med ivf. 😳 Ble litt mye info fra en man ikke har truffet på et par år.. 

Anonymkode: 4c440...cf1