ubrukelig helge-far

[Gjest Gjest_marstad_*]

håper noen kan hjelpe meg med noen gode løsninger her.

Er alene med to barn 3 og 5 år , og far stiller opp kun etter den avtalen han har blitt enig om , den avtalen som ble til ved megling bryr han seg ikke om. Hva kan jeg gjøre ? Han sier bare at den avtalen ikke passer inn i livet hans lenger , og da må jeg bare føye meg. Eller må jeg det ??? noen som har lignende erfaringer ? Kan fedre gjøre akkurat som de vil her i verden eller ?

Er rimelig fortvila her , ungene gråter jo å savner pappaen sin.

HJELP

[Gjest Gjest]

Går det ikke an å få hjelp til å megle frem en ny avtale da?

[Gjest Gjest_hm_*]

Det virker jo ut som at mekling ikke er tingen, da han ikke vil høre på den første meklingsavtalen?

Dette er leit og egoistisk av far.

Det er ingen lov som kan "tvinge" far til å følge den meklingsavtalen.

Det kan jo lønne seg å prøve med en ny mekling, da meklerne kanskje kan få far til å forstå hvor viktig faste avtaler er for barna deres og for deg.

Har desverre vært gjennom det samme selv.

Husk å få frem en ny bidragsavtale da, fordi bidraget fra far bla. skal regnes ut fra hvor mye han har barna.

Dette gjør du ved å skrive en "klage" til Trygdekontoret.

[Gjest Gjest]

Det virker jo ut som at mekling ikke er tingen, da han ikke vil høre på den første meklingsavtalen?

Dette er leit og egoistisk av far.

Det er ingen lov som kan "tvinge" far til å følge den meklingsavtalen.

ight]

Synes denne ordningen med mekling ikke fungerer helt som den skal.

Fedre kan halse og valse med unger,mekling,barnemoren osv.

Men hvis moren ikke møter opp til mekling...........ja da blir det dagsbøter og påskrevet at " mor ikke møtt"

Kanskje fedrene også skulle fått dagsbøter for hver dag de ikke følger den opprinnelige planen???

Ja likt skal være likt.

Barna har like mye rett til å bli kjent med far og ha et forhold til han,ja for det er barnas rett ikke sant.

Og dette er jo ikke nytt,men helt sikkert blitt presset frem av andre fedre oppigjennom tidene.

Skal det være likestillin så får man gjennomføre det,det mor blir pålagt,får far også bli pålagt,eller er det sås ynd på ham stakkar. he he

[Gjest Betty Boop]

Han sier bare at den  avtalen ikke passer inn i livet hans lenger , og da må jeg bare føye meg. Eller må jeg det ??? noen som har lignende erfaringer  ? Kan fedre gjøre akkurat som de vil her i verden eller ?

←

Ja det kan de!

Jeg har vært alene med mine siden de var 1 og 3 år. Pappaen hadde noen samværshelger i begynnelsen, da han fortsatt trodde på en gjenforening. Siden har han gitt blaffen. Vi var til megling og fikk en kvinnelig megler som åpenbart hadde valgt side før vi kom inn i rommet. Og det var ikke barnas side. Hun bekymret seg for at far skulle "knekke nakken" på å stille på en standard avtale som blir anbefalt i heftene du får i forbindelse med skilsmisse. Må nesten nevne at vi bor i samme by. Far har tatt gradvis mer og mer avstand til ungene sine. De siste par årene har han ikke en gang ringt for å gratulere med dagen.

Den gangen han fortsatt stillte til samværshelger hendte det flere ganger at bagene var pakket og ungene klare til å dra da telefonen kom om at det ikke passet denne helgen.

Når det gjelder dette med bidrag må jeg si at jeg har undret meg litt over den nye ordningen. Jeg og min eks ble enig om minstebidrag da vi skrev skilsmissepapirene. Da den nye ordningen kom i stand for noen år siden gikk bidraget ned med 800 kr for to barn. Dette til tross for at samværet er 0 og står ført opp som 0. Forstå det den som kan. Jeg bryr meg ikke. Vi overlever likevel. Men logikken har jeg nok litt problemer med å få øye på. Far mister ikke sine rettigheter uansett. Hadde en mor opptrådt på samme måte tror jeg faktisk det ville stillt seg litt anderledes.

Så nei, vi har ingen mulighet til å true far til samvær. Men er det noen som har noe å tjene på det? Jeg "presset" min eks til å ta noen uker permisjon da den yngste ble født. (Siste måneden er jo til far.) Resultatet var at far var hjemme, men han tok ikke vare på barnet. Han matet altså, men bleia jeg kom hjem til var rimelig full. Han gjorde heller ikke noe annet i huset. Han nøt rett og slett ferien.

[Gjest Gjest]

Men er det bra for barna og bli prakket på en far som ikke vil ha dem, selv om barna har krav på samvær med far? Tror det tærer på dem mer enn at de ikke ser han.

Gjør det beste ut av det, vis heller barna at du er glad de heller kan være hos deg. Klart de viser savn etter far når de føler at mor heller ikke vil ha barna hos seg siden det egentlig er far som skulle hatt de.

Og nei, det er ikke kult at alt skal gå på fars premisser, men er det valget så er vel det bedre enn ingenting for barna?

Tror det er vondere for barna når de føler at mor heller ikke vil ha dem hos seg siden det egentlig er far som skal ha dem.

Det hjelper ikke at det er barnas rett til å treffe far aldri så mye når han ikke vil. Men dagsbøter kunne vært en fin ting.

[Gjest Betty Boop]

Tror det er vondere for barna når de føler at mor heller ikke vil ha dem hos seg siden det egentlig er far som skal ha dem.

←

Dette dreier seg, for min del, ikke om mors rett til et sosialt liv. Den delen av livet har jeg parkert på ubestemt tid. Det dreier seg om at ungene fortjener to foreldre selv om de foreldrene har valgt å leve adskilt. Det dreier seg om å ta ansvar. Huske at du har fått barn og at du har et ansvar for de menneskene som vokser opp. Det er der enkelte fedre svikter. Når de ser mor og barn som en symbiose og glemmer at dette barnet også er en del av dem selv. Og at det er barnet de straffer i sitt desperate forsøk på å straffe mor.

[Gjest Gjest]

Dette dreier seg, for min del, ikke om mors rett til et sosialt liv. Den delen av livet har jeg parkert på ubestemt tid. Det dreier seg om at ungene fortjener to foreldre selv om de foreldrene har valgt å leve adskilt. Det dreier seg om å ta ansvar. Huske at du har fått barn og at du har et ansvar for de menneskene som vokser opp. Det er der enkelte fedre svikter. Når de ser mor og barn som en symbiose og glemmer at dette barnet også er en del av dem selv. Og at det er barnet de straffer i sitt desperate forsøk på å straffe mor.

←

Selvfølgelig fortjener alle barn to foreldre. Men når den ene svikter og ikke tar ansvar, hva da? Skal man tvinge barna på en som ikke vil ha barna hos seg? Hvilket opphold får barna da? Om faren straffer mor med og ikke ha barna så får det være hans ansvar, selv det er veldig synd for barna. Barn MÅ ikke ha to foreldre for enhver pris.

Jeg ville aldri sendt barna mine til noen som ikke var innstilt på å ville ha dem hos seg.

Den verste straffen jeg kunne fått var at faren ville ha ungene etter 'normalt' samvær, annenhver jul osv.

[Gjest Gjest_hønemor_*]

Når det gjelder dette med bidrag må jeg si at jeg har undret meg litt over den nye ordningen. Jeg og min eks ble enig om minstebidrag da vi skrev skilsmissepapirene. Da den nye ordningen kom i stand for noen år siden gikk bidraget ned med 800 kr for to barn. Dette til tross for at samværet er 0 og står ført opp som 0. Forstå det den som kan. Jeg bryr meg ikke. Vi overlever likevel. Men logikken har jeg nok litt problemer med å få øye på. Far mister ikke sine rettigheter uansett. Hadde en mor opptrådt på samme måte tror jeg faktisk det ville stillt seg litt anderledes.

←

Den nye ordningen er slik at beløpet blir regnet ut fra antal samværsdager den B.P. har og etter (i ditt tilfelle) fars inntekt kontra din inntekt.

Jeg er enig i at fedre slipper lett unna, og jeg begriper meg ikke på fedre som ikke vil være mest mulig sammen med barna sine.

Tror det ville blitt hvisket og tisket i dørene, dersom en mor hadde oppført seg slik som enkelte uansvarlige fedre gjør.

Jeg er i samme situasjonen, og syntes dette er så utrolig leit for barnet mitt.

[Gjest Miloine]

Den nye ordningen er slik at beløpet blir regnet ut fra antal samværsdager den B.P. har og etter (i ditt tilfelle) fars inntekt kontra din inntekt.

Jeg er enig i at fedre slipper lett unna, og jeg begriper meg ikke på fedre som ikke vil være mest mulig sammen med barna sine.

Tror det ville blitt hvisket og tisket i dørene, dersom en mor hadde oppført seg slik som enkelte uansvarlige fedre gjør.

Jeg er i samme situasjonen, og syntes dette er så utrolig leit for barnet mitt.

←

FRA MEG.

[Gjest vsn]

Ja, dessverre.

Far kan ha så lite samvær han vil. Men nekter du han samvær, så kan han lage bra mye styr (du kan også få bøter, evt miste omsorgen).

Det skulle vært slik at samværsforeldre som ikke stiller opp får bøter de også. Det er neimen ikke enkelt å være alene med unger!!

Den eneste trøsten du har er at du selv får et mye nærmere og bedre forhold til ungene enn far får. Sikkert en mager trøst når man er utslitt og sårt trenger avlastning

[Gjest Miloine]

Jeg har selv forsøkt å få til en ordning med barnefaren, har strekt meg utrolig langt i mange sammenhenger (i flere år), har forsøkt mekling som fungerte ca. 4 mnd. så var det akurat den samme holdningen fra far sin side som før.

Dette er en del år siden.

Han har aldri vært på et eneste foreldremøte, ikke en gang første skoledag stilte han opp osv. osv. ferier var bare å glemme-det tok han som det kom... blæ

De gangene sønnen min var hos ham, gjorde han ingen "pappating" med han.

Lå å sov til langt på dagen, sønnen min måtte vaske gulv,vaske opp osv...

Så klart jeg ble sjokert da sønnen min var gammel nok til å fortelle om dette

Han bare kritiserte sønnen min, og slang dritt om meg og mine venner.

Sønnen min er nå 14 år, og velger å ikke være sammen med far.

Sønnen min går til psykolog pga. fars opførsel.

Jeg har gudskjelov en samboer som behandler sønnen min som sin egen sønn.

samt et stort sosial nettverk, og "onkler" som gjør "gutteting" med han å prater om "gutteting" altså saker som de kun helst vil sankke med gutter om (og ikke mødre)

Fedre (IKKE ALLE ER SLIK) kan gjøre som de vil mht. barna og samvær, uten at det får konsekvenser for dem selv, men jeg kan ikke fatte at de ikke vil ha noe med sitt eget barn å gjøre, eller være mest mulig sammen med dem.

Barn trenger begge foreldrene - helt klart, men ikke til en hver pris.

Endret 20. desember 2005 av Miloine

[Gjest Gjest]

Jeg har selv forsøkt å få til en ordning med barnefaren, har strekt meg utrolig langt i mange sammenhenger (i flere år), har forsøkt mekling som fungerte ca. 4 mnd. så var det akurat den samme holdningen fra far sin side som før.

Dette er en del år siden.

Han har aldri vært på et eneste foreldremøte, ikke en gang første skoledag stilte han opp osv. osv. ferier var bare å glemme-det tok han som det kom... blæ

De gangene sønnen min var hos ham, gjorde han ingen "pappating" med han.

Lå å sov til langt på dagen, sønnen min måtte vaske gulv,vaske opp osv...

Så klart jeg ble sjokert da sønnen min var gammel nok til å fortelle om dette

Han bare kritiserte sønnen min, og slang dritt om meg og mine venner.

Sønnen min er nå 14 år, og velger å ikke være sammen med far.

Sønnen min går til psykolog pga. fars opførsel.

Jeg har gudskjelov en samboer som behandler sønnen min som sin egen sønn.

samt et stort sosial nettverk, og "onkler" som gjør "gutteting" med han å prater om "gutteting" altså saker som de kun helst vil sankke med gutter om (og ikke mødre)

Fedre (IKKE ALLE ER SLIK) kan gjøre som de vil mht. barna og samvær, uten at det får konsekvenser for dem selv, men jeg kan ikke fatte at de ikke vil ha noe med sitt eget barn å gjøre, eller være mest mulig sammen med dem.

Barn trenger begge foreldrene - helt klart.

←

Etter alt det andre du skrev så ville jeg trodd at sønnen din ville hatt bedre av å IKKE treffe sin far..?

[Gjest Miloine]

Etter alt det andre du skrev så ville jeg trodd at sønnen din ville hatt bedre av å IKKE treffe sin far..?

←

Det har du helt rett i.

Han er nå 14 år og har ikke kontakt med sin far.

Det er faktisk en del år siden kontakten ble brutt, da det var den beste løsningen,desverre, i dette tilfelle.

Bedre å ha null kontakt, enn at barnet skal mistrives til de grader med en "udugelig" og lite ansvarsbevisst far.

Endret 20. desember 2005 av Miloine

[Gjest enslig mor]

Etter alt det andre du skrev så ville jeg trodd at sønnen din ville hatt bedre av å IKKE treffe sin far..?

←

Til Gjest:

Det sto da faktisk at ordningen er slik at sønnen er nå 14 år å velger å ikke ha noen kontakt med far!

Det er ikke dermed sagt at ordningen først fant sted da sønnen var 14 år.

Sønnen min er nå 14 år, og velger å ikke være sammen med far.

Barn trenger begge foreldrene - helt klart, men ikke til en hver pris.

←

lese alt og sammenhengen kanskje er en god ide før man svarer.

[Gjest Gjest]

Enslig mor: Miloine endret sitt innlegg etter at jeg svarte, se på klokkeslettene!

Uansett så hjelper det dårlig å prakke på noen et barn som ikke vil ha besøk av barnet. At noen ikke vil det er og blir uforståelig for meg.

Mulig den som mekler kan få faren til å se at det faktisk er viktig og verdt å ta vare på barnet sitt.

[Gjest Miloine]

Enslig mor: Miloine endret sitt innlegg etter at jeg svarte, se på klokkeslettene!

Uansett så hjelper det dårlig å prakke på noen et barn som ikke vil ha besøk av barnet. At noen ikke vil det er og blir uforståelig for meg.

Mulig den som mekler kan få faren til å se at det faktisk er viktig og verdt å ta vare på barnet sitt.

←

DU GJEST!

Ja, det gjorde jeg, og det hadde ikke så veldig mye med hva jeg skrev vedr. min sønn og hans samvær med faren.

Ta deg sammen.

Sønnen min har ikke hatt kontakt med sin far siden han var 9 år - så bare slapp av.

Å prate sånn om et så stort problem, som du ikke vet noen ting om, sier mest om deg!!!

Det jeg la til da jeg endret var:..."ikke til en hver pris"

Endret 20. desember 2005 av Miloine

[Gjest hallo]

Gjest sier mye før dem tenker - desverre1

Har lest en del andre innleg av deg Miloine, hvor du har nevnt dette før - så Gjest kan tie stille.

[Gjest Miloine]

Når jeg leser dette, tenker jeg at det kunne like godt ha vært meg som skrev det!

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!

Har hatt det sånn jeg også, og har det sånn fortsatt!

Sønnen min er nå 14 år, og det er han som ikke vil være sammen med faren sin!

Faren ser ikke ut til å bry seg så mye om det 

Årsaken til min sønns valg er mange, men far har alltid vært veldig likegyldig og da sønnen min ble eldre skjønte han det selv.

Mitt og min sønns ønske er jo så klart at far hadde vært en "ordentlig" pappa, men sånn er det altså ikke!

Desverre.

←

og dette skrev jeg faktisk for 7 dager siden i en annen tråd.!

Nå vil ikke jeg at tråden skal skli ut, derfor siterer jeg trådstarter

håper noen  kan hjelpe meg med noen gode løsninger her.

Er alene med to barn 3 og 5 år , og far stiller opp kun etter den avtalen han har blitt enig om , den avtalen som ble til ved megling bryr han seg ikke om. Hva kan jeg gjøre ? Han sier bare at den  avtalen ikke passer inn i livet hans lenger , og da må jeg bare føye meg. Eller må jeg det ??? noen som har lignende erfaringer  ? Kan fedre gjøre akkurat som de vil her i verden eller ?

Er rimelig fortvila her , ungene gråter jo å savner pappaen sin.

HJELP

←

[Gjest enslig mor]

Jeg ser bort fra innlegget til GJEST!

Syntes det var tåpelig sagt!

så, sa jeg, så sa hun, bare se, bla, bla, bla,klokeslett, endringer osv.

er i en lignende situasjon og hvis noen som jeg ikke kjenner sier noe om min problemstilling, er det dem det er noe galt med!

Man skryter ikke av et problem, men betror seg om fakta - så du har min fulle støtte søte Miloine.

Jeg kan vel bare si til trådstarter at det eneste som kanskje kan hjelpe er en tredje person.

Det er leit når et voksent menneske ikke forstår hvor mye verdt det er for et lite barn.

Lykke til.