Å miste hele familien.

[AnonymBruker]

Jeg mistet min farmor da jeg var 4.
Når jeg var 5 mistet jeg mormor.
6 år mistet jeg min bonus morfar. 
11 år mistet jeg mamma.
14 år mistet jeg pappa.
18 år mistet jeg min bestevenn.
21 år mistet jeg farfar.
24 år mistet jeg tvillinger i spontanabort.

Nå er jeg 27 og min morfar er dessverre blitt så syk at det er bare snakk om tid før jeg mister han også..

Noen dager er så grusomme, savnet er så stort! Jeg føler meg så alene og føler meg håpløs. 
Livet føles nesten ikke verdt å leve uten en familie. Jeg søkte psykolog men fikk avslag.
Hvordan komme seg igjennom di verste dagene? 😟

Anonymkode: 34414...3cf

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Ingen gjenlevende nær familie.

Fokuserer på det jeg faktisk har, en god kjæreste, noen gode venner. En flott tante.

Anonymkode: 73efd...122

[AnonymBruker]

Det føles vanskelig å miste alle de eldre i familien, man blir den eldste og har ingen å lene seg på og søke råd hos. Da kan man finne kloke snille folk utenfor familien. Naboer, en grei kollega,noen på frivillighetssentralen osv.. Ikke alltid lett, men prøv.. Ofte må man prøvekjøre flere folk for å finne noen med riktig kjemi, noen som man kan ha gjensidig tillit til som om det skulle være familie. 

 

Anonymkode: 8fc59...507

[AnonymBruker]

Hei!
Ville bare si at jeg føler med deg ❤️ Det er tøft uten familie og i hvert fall så ung (jeg er også 27), men håper en dag at både jeg og du kan få våre "egne" familier som vi kan fortelle om de som ikke er med oss lengre til. Ser fram til en dag der jeg kan fortelle mitt barn om mine foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, søskenbarn og min gudmor 💜

Anonymkode: 551b2...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2023 den 10.20):

Jeg mistet min farmor da jeg var 4.
Når jeg var 5 mistet jeg mormor.
6 år mistet jeg min bonus morfar. 
11 år mistet jeg mamma.
14 år mistet jeg pappa.
18 år mistet jeg min bestevenn.
21 år mistet jeg farfar.
24 år mistet jeg tvillinger i spontanabort.

Nå er jeg 27 og min morfar er dessverre blitt så syk at det er bare snakk om tid før jeg mister han også..

Noen dager er så grusomme, savnet er så stort! Jeg føler meg så alene og føler meg håpløs. 
Livet føles nesten ikke verdt å leve uten en familie. Jeg søkte psykolog men fikk avslag.
Hvordan komme seg igjennom di verste dagene? 😟

Anonymkode: 34414...3cf

Skulle ønske jeg hadde deg her så vi kunne være alene sammen💔 jeg er ikke like alene som deg, jeg har en far og en bror, men forholdet til dem er ikke så bra etter alt som har skjedd oss, så ensomheten jeg sitter med er så drepende vond likevel. Er ufør og har ikke noe eget nettverk utenom

Anonymkode: cba18...259

[Maskinfører]

Det har nesten jeg gjort og det er ikke noe særlig ☹️ 

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ts, og dere andre.

Noen mister sine kjære til døden, mens andre mister den til andre årsaker.

Der er ikke godt å føle seg alene og forlatt. Selv har vi i min familie vært veldig splittet. Alt startet nok med at mor og far flyttet bort fra sine familier og stifter sin familie som etterhvert fikk i oppløsning. Deretter viet en av søsknene mine livet til rusen, dermed ble vi næreste også splittet. Etterpå så skjedde den ene tragedien etter den andre. En kan jo få angst av mindre. Det gjør hvertfall noe med en.

Anonymkode: 695cb...068

[Duff]

Jeg mistet alle besteforeldre når jeg var 12, de døde med to ukers mellomrom. Morfar og farmor. Farfar og mormor døde før jeg ble født. Stebestefar (farfar) døde når jeg var 27. Jeg har lite kontakt med min familie og ingen kontakt med min manns familie. Kunne du tenke å være min kusine?