Dere med evner: hvordan kommer jeg meg opp av denne myren?

[AnonymBruker]

Den siste tiden har det et kjentes som om jeg står fast i ett synkehull, og at jeg ikke har krefter til å kjempe imot.

Jeg har alltid gitt 100% på jobb, og stått på for at kolleganene mine skal ha det bra, føle seg sett og få støtte.  Etter at det kom en ny vikar inne på teamet så har stemningen plutselig snudd. Det er blitt et drama, mye negativitet og klaging. Dette hadde jeg ikke forutsett, og vikaren virker ikke som en som lager drama, men hun er felles i det meste av misnøyen som det vises til. Jeg er kjempe skuffet, lei meg, forvirret,  men også slått ut av det hele.

Jeg har hatt en relasjon over mange år. Han har samboer nå, men treffer meg bak hennes rygg når det passer han. Jeg vet det ikke er riktig gjort ovenfor henne, og jeg vet at han behandler meg dårlig og utnytter meg, men jeg klarer ikke komme ut av det. Noen av grunnene er at jeg er redd for å bli ensom, redd for å angre, og redd for at jeg aldri kommer til å elske noen som elsker meg. På en måte er han bedre en inngenting, men på en annen måte ikke.

Disse to tingene har påvirket min hverdag i så stor grad at jeg ikke har overskudd til andre små oppgaver jeg skulle ha gjort, som å bestille eletrikker eller tannnlegetime. Jeg klarer å følge opp venner og familie, men jeg blir sliten og utmattet av det siden jeg er på minussiden energimessig i utgangspunktet.

Hvordan kan jeg få energien tilbake? Bør jeg jobbe meg gjennom det på jobb eller ta en liten time out før jeg møter veggen fullstendig? Hva er det egentlig som skjer på jobb?

Anonymkode: 9ce17...8b4

[AnonymBruker]

Kanskje du heller skal legge ut innlegget ditt på helse-forumet, TS? ❤️ 

Anonymkode: 9239d...c9e

[AnonymBruker]

Jeg får opp at du vet egentlig hva som trengs for å endre det som skjer på jobb, at hvis du setter deg ned og holder hendene foran ørene for andres stemmer og påvirkning, og lytter til din indre stemme, så vet du faktisk hva som er rett for deg. Du føler og vet egentlig ofte hva du skal gjøre, men føler det drukner litt i hva du tror andre forventer eller hva du burde gjøre? 

Angående fyren din ser jeg bare elendighet og sorg, for å være ærlig. Det er så jævlig, det er ingen før de i dette, det er som et betent sår som hverken dreper deg eller blir bedre, det tar ikke slutt, det kveler deg. Du har på en måte lagt alle eggene i samme kurv med denne mannen, men det er bare jobb, det er bare sorg, og det hindrer deg i å være lykkelig! Du har et helt liv, et godt liv som venter deg, men som blir blokkert av denne tafatte pappskallen. Jeg ser at du har investert mye i ham, at du er veldig fast i ham, og hvor ukjent det å gå fra det, det faktisk er for deg. 

Jeg har også vært i samme situasjon, han var ikke opptatt, men det var like bortkastet og jeg fikk de samme kortene for min situasjon som jeg ser for seg. Jeg var så besatt på ham at jeg blokkerte hele livet mitt vekk. Hvis du klarer å snu ryggen til ham, blokkere ham, gå videre, drite i ham, og velge det ukjente, så er det mye vakkert i vente. Du vil rett og slett få selvfølelsen din gradvis tilbake, behandle deg selv bedre og gi deg selv bedre. Det er gode opplevelser og mennesker der fremme, men mest av alt og viktigst, et godt forhold og kjærlighet til deg selv. Det du gjør nå, er å velge de  tafatte fyren fremfor deg selv, du bruker ham som en grunn til ikke å jobbe med å ordne forholdet med deg selv. Ærlig talt.. se på ham.. han oppfører seg som dritt og behandler dere begge som søppel. 

Reis deg fra søla og kom deg opp. Slutt med det du gjør. Det er nye begynnelser der for deg. 

Lykke til. 

Anonymkode: e9d5a...d0b

[Olaug Olsen]

Jeg ser at du bør investere litt i egen helse. Trening og mat som gir deg næring og vitaminer. Du trenger å komme i gang med aktiviteter ute når det er lyst. Du kan gjerne utforske nærområdene rundt deg. Jeg ser at en liten venn kommer inn i livet ditt som erstatning for den typen du nevner. Dette kan være en hund som du passer for en nabo, eller en katt som bor i nærheten, og som lar seg klappe når du er ute. Du er ikke klar for å binde deg til noe dyr på dette tidspunktet, men kanskje treffer du en hårete liten venn likevel?

[AnonymBruker]

Kan noen av dere klarsynte hjelpe meg også? Jeg har også lenge satt fast i en myr, av fysisk smerte, andre ekle fysiske plager, ensomhet, tunge tanker.. Jeg sitter fast i en vedvarende elendighet hvor kroppen min gir meg så sterke og varige plager at livet mitt hele tiden står på vent. Jeg er utslitt av å måtte være sterk, av å måtte holde ut, utslitt av å tviholde på håpet om noe bedre. Livet passerer mens jeg lever i en «hold ut»- tilstand. Ser dere om jeg snart vil få det bedre i den fysiske kroppen, og om lovet snart vil gi meg noen gleder? Og ser dere om det dukker opp en kjæreste? ❤️

Anonymkode: be6ef...55e

[Olaug Olsen]

Noen ganger må man bare ta grepet. Har du for mye smerte, anbefaler jeg at du selv utforsker sjamanismen, og ser hva den kan tilby deg selv. Vi som føler for mye på smerten kan være spesielt utvalgte til å gå denne veien.  Jeg anbefaler alltid trening (ski, løping, gå turer) og utesitting under kontrollerte omstendigheter (som i varm drikke og varme klær, evt utesitting sommerstid). Finn på noe nytt, men ikke gjør noe som kan virke helseskadelig, eller noe som du selv mener virker for farlig. Man kan f.eks forsøke å faste, men da skal man ha kunnskaper i bånn. Noen ganger må man ha folk med seg til å passe på mens man faster, andre ganger må man bryte fasten. Alt skal gjøres med måtehold. Alt dette er elementer som du kan finne fram til selv. Du trenger ikke noen "klarsynte", "guruer" eller "alternativbransje" til å forføre/ veilede deg. Men finn det som inspirerer deg personlig. Røkelse, krystaller, men også det med måte. Vi må leve i denne verden, men også finne vår egen vei innen det åndelige, og med det som inspirerer oss og holder oss oppe. Lykke til!

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (18 minutter siden):

Noen ganger må man bare ta grepet. Har du for mye smerte, anbefaler jeg at du selv utforsker sjamanismen, og ser hva den kan tilby deg selv. Vi som føler for mye på smerten kan være spesielt utvalgte til å gå denne veien.  Jeg anbefaler alltid trening (ski, løping, gå turer) og utesitting under kontrollerte omstendigheter (som i varm drikke og varme klær, evt utesitting sommerstid). Finn på noe nytt, men ikke gjør noe som kan virke helseskadelig, eller noe som du selv mener virker for farlig. Man kan f.eks forsøke å faste, men da skal man ha kunnskaper i bånn. Noen ganger må man ha folk med seg til å passe på mens man faster, andre ganger må man bryte fasten. Alt skal gjøres med måtehold. Alt dette er elementer som du kan finne fram til selv. Du trenger ikke noen "klarsynte", "guruer" eller "alternativbransje" til å forføre/ veilede deg. Men finn det som inspirerer deg personlig. Røkelse, krystaller, men også det med måte. Vi må leve i denne verden, men også finne vår egen vei innen det åndelige, og med det som inspirerer oss og holder oss oppe. Lykke til!

Var dette til meg? Takk for svar, isåfall. Jeg har vært sterk i mange år, og prøvd det aller meste. Nå er jeg for dårlig til å trene, og også til å gå tur. Det er en lang vei opp og frem før jeg kan gå turer igjen. Jeg er interessert i det åndelige, men det hjelper ikke livet mitt så veldig her og nå, når kroppen min ikke fungerer godt nok til at jeg kan gjøre det jeg er glad i. Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer, og «holder ut». Jeg trenger sårt at noen ser på fremtiden min, om det fins noe håp der, noe å se frem til. Det er derfor jeg spør her.

Anonymkode: be6ef...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Var dette til meg? Takk for svar, isåfall. Jeg har vært sterk i mange år, og prøvd det aller meste. Nå er jeg for dårlig til å trene, og også til å gå tur. Det er en lang vei opp og frem før jeg kan gå turer igjen. Jeg er interessert i det åndelige, men det hjelper ikke livet mitt så veldig her og nå, når kroppen min ikke fungerer godt nok til at jeg kan gjøre det jeg er glad i. Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer, og «holder ut». Jeg trenger sårt at noen ser på fremtiden min, om det fins noe håp der, noe å se frem til. Det er derfor jeg spør her.

Anonymkode: be6ef...55e

Ja, det finst håp. Då eg var så fysisk dårleg at eg ikkje kunne gjere så mykje (verken jobb, trening, bilkøyring) så vendte eg blikket innover. Starta å utforske det universet som er der. Eg starta med ulike meditasjonstypar før eg fann vegen vidare for meg. Kanskje du også vil ha nytte av podcasten Meditation Oasis eller Smertelindrande meditasjonen. Sistnemnde gjer eg framleis av og til, sjølv om det fysiske er på veg på plass igjen og eg kan ta til med å gå småturar og gjere litt yoga igjen osv. 

Ein annan ting eg starta med er å kvar kveld finne ting eg er takksam for. Det kan vere så enkelt som å vere takksam for kven ein har snakka med ila dagen, ein fin fugl eller regnboge eg såg, at eg hadde favoritte-eple mitt osv. 

Anonymkode: 9239d...c9e

[Forundret..]

Jeg ville også gjerne fått høre hvordan jeg kan komme meg ut av denne sirups smørja som jeg befinner meg i..

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (22 minutter siden):

Jeg ville også gjerne fått høre hvordan jeg kan komme meg ut av denne sirups smørja som jeg befinner meg i..

Du veit korleis ❤️ 

Anonymkode: 9239d...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du veit korleis ❤️ 

Anonymkode: 9239d...c9e

Hvordan da?

Anonymkode: e3b1b...3b0

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du veit korleis ❤️ 

Anonymkode: 9239d...c9e

Ja, jeg vet at jeg egentlig vet det. Men jeg står fortsatt fast, klarer ikke å spille på lag med meg selv.. 

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (3 timer siden):

Ja, jeg vet at jeg egentlig vet det. Men jeg står fortsatt fast, klarer ikke å spille på lag med meg selv.. 

Er du også fysisk forhindret fra å gjøre det du egentlig har lyst til?

Anonymkode: 9239d...c9e

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er du også fysisk forhindret fra å gjøre det du egentlig har lyst til?

Anonymkode: 9239d...c9e

Ja 

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (20 timer siden):

Ja 

Då vil eg gje deg dei samme råda som til AB ❤️ 

Anonymkode: 9239d...c9e

[AnonymBruker]

Kanskje D-vitaminmangel?😅

Anonymkode: 19062...7bf

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 19.19):

Den siste tiden har det et kjentes som om jeg står fast i ett synkehull, og at jeg ikke har krefter til å kjempe imot.

Jeg har alltid gitt 100% på jobb, og stått på for at kolleganene mine skal ha det bra, føle seg sett og få støtte.  Etter at det kom en ny vikar inne på teamet så har stemningen plutselig snudd. Det er blitt et drama, mye negativitet og klaging. Dette hadde jeg ikke forutsett, og vikaren virker ikke som en som lager drama, men hun er felles i det meste av misnøyen som det vises til. Jeg er kjempe skuffet, lei meg, forvirret,  men også slått ut av det hele.

Jeg har hatt en relasjon over mange år. Han har samboer nå, men treffer meg bak hennes rygg når det passer han. Jeg vet det ikke er riktig gjort ovenfor henne, og jeg vet at han behandler meg dårlig og utnytter meg, men jeg klarer ikke komme ut av det. Noen av grunnene er at jeg er redd for å bli ensom, redd for å angre, og redd for at jeg aldri kommer til å elske noen som elsker meg. På en måte er han bedre en inngenting, men på en annen måte ikke.

Disse to tingene har påvirket min hverdag i så stor grad at jeg ikke har overskudd til andre små oppgaver jeg skulle ha gjort, som å bestille eletrikker eller tannnlegetime. Jeg klarer å følge opp venner og familie, men jeg blir sliten og utmattet av det siden jeg er på minussiden energimessig i utgangspunktet.

Hvordan kan jeg få energien tilbake? Bør jeg jobbe meg gjennom det på jobb eller ta en liten time out før jeg møter veggen fullstendig? Hva er det egentlig som skjer på jobb?

Anonymkode: 9ce17...8b4

Du må nok ut kutte ut den mannen og søke hjelp hos lege/psykolog. Fortell hvordan du har det og start derfra.

[AnonymBruker]

TS her, jeg er så taknemmelig for å ha fått svar og hjelp, så her kommer en liten oppdatering.

Det gikk sikkelig ille på jobb. Jeg hadde mye tankjekjør og uro i helgene og på natten. I ukedagene arbeidet jeg lage dager,dro bare hjem for å legge meg. Jeg kjente jeg var sliten og den mentale kapasiteten for å ta inn ting ble smalere, men jeg klare å få gjort det som oppstod akutt og gjøre en god nok jobb. Jeg ble tilbudt sykemelding av legen, men tok ikke imot. Jeg fant ut at dersom jeg går ut nå blir det vanskelig å komme tilbake, jeg vil stå i stormen, selv om det koster mye er det også læring og mestring å ta med seg videre. Det har blitt litt og litt bedre. Jeg og lederen min oppdaget av mye av kaoset og uroen på jobb skyldes en nyansatt som er "giftig"/ det er nok psykiatri her. Bare det at lederen min ser dette og håndterer det så godt har hjulpet mye. Jeg takler alle oppgavene som blir kastet min vei, men det denne personen har gjort hadde jeg store vansker med å håndtere.

Jeg har tatt til meg rådene i tråden om å ta til meg næring, jeg er mer obs på å få i meg frukt, grønnsaker og næringsrik mat, jeg går litt turer innimellom og prøver å være ute i dagslys. Det har føltes godt å være litt snill med meg selv, ikke ha så store krav annet enn at jeg skal komme gjennom det på jobb og ha det ok . Jeg har kontakt med familie og venner, treffer noen innimellom, men det er ikke nå jeg har overskudd til å være veldig sosial.

Vedrørende han mannen så har jeg ikke gjort noe ennå. De siste ukene har det vært stille fra han, men vi møttes for en måned siden. Jeg føler at han ikke respekterer meg eller bryr seg om meg, men jeg kommer meg ikke ut av det.

Tusen takk for støtte og gode råd fra dere som ser ting. Jeg har ikke sunket lengre ned i myren, men jeg er langt i fra oppe på stødig grunn enda. Kan dere se hva jeg kan gjøre videre for å klare dette? Er det noe som kommer til å skje som jeg bør være forberedt på? Hvor lenge vil det vare?

Anonymkode: 9ce17...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 19.19):

Den siste tiden har det et kjentes som om jeg står fast i ett synkehull, og at jeg ikke har krefter til å kjempe imot.

Jeg har alltid gitt 100% på jobb, og stått på for at kolleganene mine skal ha det bra, føle seg sett og få støtte.  Etter at det kom en ny vikar inne på teamet så har stemningen plutselig snudd. Det er blitt et drama, mye negativitet og klaging. Dette hadde jeg ikke forutsett, og vikaren virker ikke som en som lager drama, men hun er felles i det meste av misnøyen som det vises til. Jeg er kjempe skuffet, lei meg, forvirret,  men også slått ut av det hele.

Jeg har hatt en relasjon over mange år. Han har samboer nå, men treffer meg bak hennes rygg når det passer han. Jeg vet det ikke er riktig gjort ovenfor henne, og jeg vet at han behandler meg dårlig og utnytter meg, men jeg klarer ikke komme ut av det. Noen av grunnene er at jeg er redd for å bli ensom, redd for å angre, og redd for at jeg aldri kommer til å elske noen som elsker meg. På en måte er han bedre en inngenting, men på en annen måte ikke.

Disse to tingene har påvirket min hverdag i så stor grad at jeg ikke har overskudd til andre små oppgaver jeg skulle ha gjort, som å bestille eletrikker eller tannnlegetime. Jeg klarer å følge opp venner og familie, men jeg blir sliten og utmattet av det siden jeg er på minussiden energimessig i utgangspunktet.

Hvordan kan jeg få energien tilbake? Bør jeg jobbe meg gjennom det på jobb eller ta en liten time out før jeg møter veggen fullstendig? Hva er det egentlig som skjer på jobb?

Anonymkode: 9ce17...8b4

Jeg tror den dårlige energien er hos deg fordi du er med på å bidra til utroskap som er forkastelig!

Du vil vel heller ikke ha en mann som puler bak ryggen på sin partner, for hvis deres blir sammen engang kommer han sannsynligvis vil å gjøre det samme mot deg.

Jeg snakker av erfaring.

Anonymkode: 99d0e...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 21.48):

Jeg får opp at du vet egentlig hva som trengs for å endre det som skjer på jobb, at hvis du setter deg ned og holder hendene foran ørene for andres stemmer og påvirkning, og lytter til din indre stemme, så vet du faktisk hva som er rett for deg. Du føler og vet egentlig ofte hva du skal gjøre, men føler det drukner litt i hva du tror andre forventer eller hva du burde gjøre? 

Angående fyren din ser jeg bare elendighet og sorg, for å være ærlig. Det er så jævlig, det er ingen før de i dette, det er som et betent sår som hverken dreper deg eller blir bedre, det tar ikke slutt, det kveler deg. Du har på en måte lagt alle eggene i samme kurv med denne mannen, men det er bare jobb, det er bare sorg, og det hindrer deg i å være lykkelig! Du har et helt liv, et godt liv som venter deg, men som blir blokkert av denne tafatte pappskallen. Jeg ser at du har investert mye i ham, at du er veldig fast i ham, og hvor ukjent det å gå fra det, det faktisk er for deg. 

Jeg har også vært i samme situasjon, han var ikke opptatt, men det var like bortkastet og jeg fikk de samme kortene for min situasjon som jeg ser for seg. Jeg var så besatt på ham at jeg blokkerte hele livet mitt vekk. Hvis du klarer å snu ryggen til ham, blokkere ham, gå videre, drite i ham, og velge det ukjente, så er det mye vakkert i vente. Du vil rett og slett få selvfølelsen din gradvis tilbake, behandle deg selv bedre og gi deg selv bedre. Det er gode opplevelser og mennesker der fremme, men mest av alt og viktigst, et godt forhold og kjærlighet til deg selv. Det du gjør nå, er å velge de  tafatte fyren fremfor deg selv, du bruker ham som en grunn til ikke å jobbe med å ordne forholdet med deg selv. Ærlig talt.. se på ham.. han oppfører seg som dritt og behandler dere begge som søppel. 

Reis deg fra søla og kom deg opp. Slutt med det du gjør. Det er nye begynnelser der for deg. 

Lykke til. 

Anonymkode: e9d5a...d0b

«Får opp»? Dette er jo generelle råd som ts ville fått av folk i vennskapsforum e.l. også. Så idiotisk av deg å late som du er klarsynt.

 

 

Anonymkode: cd3fc...122