IVF og følelser rundt det

[AnonymBruker]

Da skal vi i gang med IVF etter å ha prøvd i nærmere tre år. Er ganske ung, så har hele veien fått høre av legene at vi ikke vil trenge IVF, men få det til selv med hjelp av litt tid. Er veldig glad for at vi skal begynne med IVF nå, men kjenner plutselig på en skikkelig sorg over at det ikke gikk på egenhånd. Er et år siden vi ble henvist, så føler meg veldig klar for at det endelig er vår tur, mens en annen del av meg synes det er trist at vi skal begynne nå. Noen flere som har kjent på dette? Noen som har noen gode råd i prosessen?

Anonymkode: 42c73...3e1

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 42c73...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 12.33):

Da skal vi i gang med IVF etter å ha prøvd i nærmere tre år. Er ganske ung, så har hele veien fått høre av legene at vi ikke vil trenge IVF, men få det til selv med hjelp av litt tid. Er veldig glad for at vi skal begynne med IVF nå, men kjenner plutselig på en skikkelig sorg over at det ikke gikk på egenhånd. Er et år siden vi ble henvist, så føler meg veldig klar for at det endelig er vår tur, mens en annen del av meg synes det er trist at vi skal begynne nå. Noen flere som har kjent på dette? Noen som har noen gode råd i prosessen?

Anonymkode: 42c73...3e1

Hvorfor syns du det er trist at dere skal starte nå? Tenker du at dere burde prøvd mer på egenhånd?  Jeg har ikke kjent på akkurat dette, men jeg ble veldig fascinert etterhvert av IVF og prosessen. Hvordan det skulle sitte en baby ved siden av meg som ikke ble til «på vanlig måte». Prøvde fokusere på alt som muliggjorde at vi skulle få hjelp!

Anonymkode: 51ac1...b82

[Pillowtalk]

Jo, jeg kjente på akkurat det samme som deg. «Feilen» visste jeg i tillegg at lå hos meg (endometriose), og jeg følte meg trist og skuffet over at kroppen min ikke klarte å bli gravid på egenhånd. 
Da vi startet IVF var barneønsket så stort, at jeg ville gjort hva som helst for å bli gravid. Jeg ble gravid via IVF, og har nå en datter på snart 2 år. Vi måtte gjennom ny IVF for barn nr 2, som jeg nå bærer på❤️ Er uendelig glad for at jeg lever i 2023 og IVF er et alternativ, selvom det er en kjip (og dyr) prosess å gå igjennom. 
Ønsker deg masse lykke til!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 12.33):

Da skal vi i gang med IVF etter å ha prøvd i nærmere tre år. Er ganske ung, så har hele veien fått høre av legene at vi ikke vil trenge IVF, men få det til selv med hjelp av litt tid. Er veldig glad for at vi skal begynne med IVF nå, men kjenner plutselig på en skikkelig sorg over at det ikke gikk på egenhånd. Er et år siden vi ble henvist, så føler meg veldig klar for at det endelig er vår tur, mens en annen del av meg synes det er trist at vi skal begynne nå. Noen flere som har kjent på dette? Noen som har noen gode råd i prosessen?

Anonymkode: 42c73...3e1

Du er ung og du får hjelp. Sikkert lett for meg å si, men jeg ville vært optimistisk. Skjønner at du kan føle på en sorg, at det blir litt styr etc. Men, tenk på at barnet du får vil være akkurat like bra som om dere hadde fått det til naturlig. Det blir ikke noe dårligere barn.

Har du ikke blitt gravid en eneste gang på nærmere tre år? I så fall er det jo supert at du får hjelp nå og ikke trenger å prøve enda lenger. Lykke til, håper alt går bra for dere.

Anonymkode: bcf4d...132

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Vært gravid tre ganger, men mister alltid samme dag som jeg kommer til uke 5. 

Er kjempeglad for å endelig få hjelp, men er så skuffa over meg selv for at vi ikke fikk det til på egenhånd og må bruke mye tid og penger på noe som liksom skal være så enkelt å få til 😅 Er så redd for at det ikke skal gå med Ivf og at vi forblir barnløse. Fram til vi skulle starte med ivf har vi prøvd på egenhånd og allrid tenkt at «jaja vi kan jo få det til med ivf», men nå er redselen så stor..

Anonymkode: 42c73...3e1

[AnonymBruker]

Jeg tenke aldri på IVF som et nederlag. Jeg fokuserte heller på at vi var så heldig som fikk hjelp, og det nesten gratis. Og jeg følte meg heldig som hadde en fantastisk og støttende mann som ønsket dette sammen med meg. Jeg har fortsatt venninner som er ufrivillig barnløse fordi den rette mannen aldri dukket opp. 

Jeg synes imidlertid det er veldig rart at legene har fokusert så mye på alderen din og at det derfor går bra. Det gjorde de aldri med oss selv om absolutt alt lå til rette for at det skulle lykkes (unge, sunne, slanke, ikke feil ved noen), så visste de jo som fagpersonell at noe var galt når det ikke hadde gått på ett år. 

Anonymkode: 9f74b...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenke aldri på IVF som et nederlag. Jeg fokuserte heller på at vi var så heldig som fikk hjelp, og det nesten gratis. Og jeg følte meg heldig som hadde en fantastisk og støttende mann som ønsket dette sammen med meg. Jeg har fortsatt venninner som er ufrivillig barnløse fordi den rette mannen aldri dukket opp. 

Jeg synes imidlertid det er veldig rart at legene har fokusert så mye på alderen din og at det derfor går bra. Det gjorde de aldri med oss selv om absolutt alt lå til rette for at det skulle lykkes (unge, sunne, slanke, ikke feil ved noen), så visste de jo som fagpersonell at noe var galt når det ikke hadde gått på ett år. 

Anonymkode: 9f74b...e32

Jeg tror dette er noe av grunnen til at det føles ut som et nederlag, for jeg har følt på motstand fra helsepersonell nettopp fordi de har ment at vi vil få det til selv..

Anonymkode: 42c73...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror dette er noe av grunnen til at det føles ut som et nederlag, for jeg har følt på motstand fra helsepersonell nettopp fordi de har ment at vi vil få det til selv..

Anonymkode: 42c73...3e1

De fleste får høre det. Nettopp fordi det er x antall prosent som klarer det på egenhånd etter 1 år, 2 år, 3 år. Jo lenger tid man prøver  Men så gjør det ikke det for alle. Kanskje dere hadde klart det etter 5 år. Det er noen som har opplevd at den sitter rett før IVF starter!

Anonymkode: 51ac1...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg tror dette er noe av grunnen til at det føles ut som et nederlag, for jeg har følt på motstand fra helsepersonell nettopp fordi de har ment at vi vil få det til selv..

Anonymkode: 42c73...3e1

Du kan ikke fokusere slik, da kommer denne prosessen til å knekke deg.

Jeg har aldri fått så mye tull og svada slengt mot meg som da jeg var prøver. "Bare å slappe av", "skjer når det skjer", og ikke minst hostesaft her og bidronningele der.

Alt som får kvinnen til å føle at de selv er skyld i situasjonen, og kan gjøre noe med det. Når faktum er at nei, her er det noe fysisk feil, et medisinsk tilfelle der leger må på banen om det skal gå. 

Anonymkode: 9f74b...e32