Mistet mammaen min

[AnonymBruker]

Hei! Dette blir et halvveis langt innlegg, men aner ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg mistet mammaen min for en uke siden, er 22 år. Jeg synes det er veldig tungt, men… mamma har ikke vært tilstede i livet mitt annet enn over telefon de siste 10 årene.. Jeg måtte true med å avbryte all kontakt for at hun skulle møte i konfirmasjonen min, jeg møtte hun sist for fem år siden. Hun hadde forferdelig angst, blandet med noe rusmisbruk. Som har gjort at jeg har distansert meg, og hun har heller aldri vært fryktelig lett å få til møte med.. Jeg var hos hun når hun gikk bort, og den dårlige samvittigheten dreper meg. Vrenger seg på innsiden av at hun har vært ensom, da vi var i leiligheten var det tydelig at det eneste som betydde noe var oss barna. Men mamma har alltid vært ekstra glad i meg, noe som også var tydelig i leiligheten.. 
Uansett, nå er jeg ene ansvarlig for alt med begravelse osv da storesøster ikke er i tilstand til å bidra, og lillebror synes det hele er for vondt og distanserer seg..

Og for å kompensere for den ræva samvittigheten jeg bærer, som jeg vet veldig godt ikke er min samvittighet å bære, ønsker jeg å gi hun en fin og verdig avslutning.. Skal møte presten over helgen, og vet det da blir spørsmål om tale.. Jeg føler på at jeg MÅ holde en tale, samtidig som jeg ikke aner hva den talen skal inneholde.. Jeg har ingen minner med mamma, fra etter jeg fylte 13 og flyttet i fosterhjem.. Jeg vil gjerne stå der og si hun var den beste mammaen hun kunne være, men det er jo flere tilstede enn kun meg, og ønsker ikke å holde en tale hvor jeg må «lyve»… Hva gjør man i en sånn situasjon?😩 

Jeg bærer absolutt ingen nag til mamma, da jeg vet hvor fæl angsten var, faktisk så ille at hun ikke oppsøkte legehjelp som resulterte i død. Men jeg skjønner ikke hva den talen i det hele tatt skal dreie seg om.. Jeg vil jo ikke stå der og snakke om hvor psykisk syk hun var heller..

Anonymkode: dcabf...143

[Lorieen]

Klem til deg! ❤️

Hold en ærlig tale, fokuser på de gode minnene. Hun hadde noen utfordringer som gjorde at hun ikke klarte å være den mammaen hun burde være, men hun var glad i dere og det visste dere! 

[AnonymBruker]

Klem til deg! Det er vondt å miste en mamma, eller en pappa, på denne måten. Jeg vet....

Du må ikke holde tale. Du kan lese et dikt istedenfor. Eksempel: 

Blå Salme

Jeg synger meg en blå, blå salme
Når dagen svinger hatten til farvel
Og ror med sakte åretak mot strender
Dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
Ved treets trygge rot
Mens sankthansormer gløder grønt
I gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.

 

Jeg synger meg en blå, blå salme
Og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
Og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
Som aldri unte ro
Men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto.
Da synger jeg min salme.

 

Jeg synger meg en blå, blå salme
Til deg, du Hånd som sanker og som sår
Og senker deg med signing over jorden
Med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
Stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel
Gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.

Anonymkode: 03207...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ingen minner med mamma, fra etter jeg fylte 13 og flyttet i fosterhjem.. Jeg vil gjerne stå der og si hun var den beste mammaen hun kunne være, men det er jo flere tilstede enn kun meg, og ønsker ikke å holde en tale hvor jeg må «lyve»… Hva gjør man i en sånn situasjon?😩 

Kjære deg du trenger ikke å lyve eller si sannheten, i lignende situasjoner har jeg hørt folk snakke om hva kjærlighet de hadde og følte, hba de har fått av denne forelderen, lagt vekt på ett spesielt minne eller verdi fremfor å si at det ikke er så mange av de, fokusere på noe lite og kjært. Føler med deg, stor klem ❤

Anonymkode: 26099...28b

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

 

Synes du skriver mye fint her, som absolutt er mulig å ta med i en tale. Det er antakelig ikke noen overraskelse for de fremmøtte i begravelsen at ting har vært vanskelig for din mor. Men at du ser at til tross for alt hun og dere har vært igjennom, og selv om hun ikke alltid klarte å vise det på en god måte, så var hun utrolig glad i dere. 
 

Eller er det selvsagt ingen krav om at du skal holde tale, og ikke kjenn på noe press rundt dette. 
 

klem til deg ❤️

Anonymkode: 327e2...526

[AnonymBruker]

Hei du, 

Snakk med presten, vær åpen om alt med han. Presten vil gi deg mange gide råd med tanke på den situasjonen du er i. 

 

Anonymkode: 2ef13...361

[AnonymBruker]

La presten ta seg av korte trekk fra livet hennes. Helt sikkert mye positivt også. Så synes jeg forslaget om å lese et dikt var fint. 
 

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.

Tor Jonsson

 

Anonymkode: f3854...1ad

[AnonymBruker]

Mye av det du har sagt i dette innlegget passer godt i en tale ❤️ Det samme med diktet over her, en vakker avslutning. 

Ellers var vi fire barn i min mors begravelse. Alle voksne mennesker, men ingen av oss ønsket å holde tale. Så presten sa det som vi ønsket å formidle. Og det ble en fantastisk fin begravelse til et ikke så vakkert menneske. 

Anonymkode: e8bb9...3d2

[AnonymBruker]

Jeg var veldig tett med min mamma, men holdt allikevel ingen tale. Ble ikke spurt av presten eller begravelsesagenten heller. Vi skrev ned ord om mamma som presten satte sammen til en tale. 

Om du allikevel vil skrive en tale så er det fint å være ærlig. Prestene har ofte erfaring med den problemstillingen og kan kanskje gi noen råd rundt formuleringen. 

Kondolerer med tapet av din mamma ❤️

Anonymkode: cfb48...054

[Helene1982]

Kondolerer ❤️ Jeg har alltid syntes at det er litt kaldt ord, men det er også fint, når ingen ord kan beskrive hva du går igjennom akkurat nå. Jeg kjenner meg litt igjen i historien din. Jeg har også to søsken som føler at det er for vanskelig å bidra, spesielt når de kan la meg håndtere alt det praktiske, da jeg er litt som deg – det er viktig for meg å gi de jeg har mistet en verdig begravelse. Jeg har blant annet bestukket en kirkeansatt med 1000 kr, men det er en annen historie.

Moren min døde for litt over 10 år siden. Forskjellen mellom deg og meg, er at hun var frisk til jeg var voksen, men de siste 10 årene av hennes liv, var hun alvorlig psykisk syk. Jeg var også da den eneste som la henne inn på tvang, ikke fikk julegave, fordi hun var trygg på at jeg var der uansett, og jeg ble truet verbalt og med kniv. Jeg var også den som lette etter henne og fant henne, da hun var for paranoid til å bo hjemme, og den som besøkte henne minimum hver eneste uke da hun var innlagt.

Før hun døde, var jeg utslitt, og tekte ofte at det hadde vært bedre om hun fikk slippe å leve. Det har jeg brukt mange teraptimer på. Jeg ønsket henne slevsagt ikke død, men det er vondt å se noen du er glad i ha det vondt, og ja – jeg var sliten og frustrert selv.

Men over til begravelsen: Gjør det som føles rett for deg. Du sier mange fine ting om moren din, som at dere barna var alt for henne. Ofte er det bedre med én god historie som forteller noe om henne som person enn et resymé av hennes liv. (det er forresten lurt å tenke på resyméet da presten kommer til å spørre om det på mandag). Jeg sa i moren min sin begravelse at hun ble syk, og at de siste årene ikke var så lette for noen av oss, men fokuserte på de gode minnene.

[AnonymBruker]

Du skal ikke føle at du må holde tale. Snakk med presten og vær ærlig om hvordan ting er, han har erfaring i å lage slike taler. Du trenger ikke lyve, men du trenger heller ikke ta fram det verste. 

Anonymkode: caf7f...635

[Rødstrupa]

Tenker på deg i en vanskelig stund😔♥️
 

Du har fått noen gode råd her inne.

Dersom du føler for å si noen ord så kan du si noe sånn som:

at du var glad for at du var til stede da hun gikk bort og fikk tatt farvel med henne. Og at leiligheten ga et  tydelig preg av at hun var glad i dere barna,. Det er det fint å vite og å kunne tenke på. At dere skulle ønske at ting var blitt gjort annerledes men det evnet hun dessverre ikke.

Noe sånn.

Ønsker deg lykke til med begravelsen. Det blir godt for dere å få lagt det bak dere. Ønsker alt godt for deg og søsknene dine. Husk at mammaen din var glad i dere/elsket dere men hun evnet kke å gjøre ting annerledes😌♥️

[Tradegy]

Varme tanker i sorgen  Du må absolutt ingenting. Håper virkelig du får en flink prest, som samarbeider godt. 

Det er ikke hva som blir sagt fra hvem, som er viktigst.

Man kan si hva man mener og mene hva man sier, uten å si alt. Fortell presten akkurat det du skriver her. Sterkt å dele dette

[AnonymBruker]

TS her❤️

Vil bare gi oppdatering hvis denne tråden skulle hjelpe noen i lignende situasjon❤️

Tusen takk for alle tilbakemeldingene, rådene og støtten❤️ Og til de som har åpnet seg om lignende historier❤️ Jeg leste alle, jeg bare evnet ikke å bruke hodet til å uttrykke takknemligheten og føler selvsagt  med alle som deler den vonde erfaringen..

Jeg tok med meg alle tips i bakhodet, og fortalte presten at jeg følte på ett enormt svik - men samtidig at det som var riktig for meg var å la presten ta seg av det hele❤️ Og det gikk veldig fint, selvom jeg og søsknene hadde få minner med mamma, så klarte han å lage en verdig tale ut av informasjonen han fikk. Jeg ønsket ikke å fokusere for mye på hvor syk hun var, da alle var fullstendig klar over det - men det var også en naturlig del å nevne da det preget hele livet hennes. Alt i alt så ble dagen «finere» enn forventet, og jeg begynner sakte men sikkert å slippe opp på skyldfølelsen, og heller godta sorgen som den er.. Det føles brutalt ut nå, men har tro på at hver dag - lærer jeg å leve med sorgen❤️

Forelsket meg også i forslaget om blå blå salme, da den traff veldig❤️ Ble derfor brukt som en salme istedenfor dikt, så tusen takk til deg som delte den❤️

Anonymkode: dcabf...143

[AnonymBruker]

Synd å at jeg ikke så denne før, men godt å lese hva du endte opp med. Her lot jeg også presten ta hand om talen/oppsummeringen av livet, og vi hoppet over de vonde tingene og fokusere på det gode. Blå salme ble brukt etter råd fra presten.

Du har mange følelser som skal bearbeides. For dette er også en person som har vært veldig glad i deg, og som du har hatt fine stunder med. Det du skal fokusere på er å ikke ha dårlig samvittighet. Du tok dine valg, for å beskytte deg selv. Og det skal du være stolt av selv om hun gikk ut av livet før dere fikk ordnet opp. 

Anonymkode: 8a1ba...897

[AnonymBruker]

Du må ikke holde tale. Presten snakker om henne i kirka på vegne av familien. 
hadde hun søsken? Foreldre? Som du kan bidra ved å fortelle om livet hennes? 
Du kan ta med hvor hun ble født og oppvokst, skole hun har gått på, interesser osv. 

Når det kommer til deres relasjon trenger du ikke ta med noe.. eller du kan si at din mor har vært syk i mange år, som har gjort det vanskelig å holde en tett relasjon. 
 

Anonymkode: e5b30...e78