Er dette innafor "straff?"

[AnonymBruker]

Jeg er på daglig basis alene med 2 barn. De ser pappaen i helger.

Største blir snart 7 år.

Vi hadde avtalt med ei I klassen at hun skulle komme på besøk på lørdag,  men han oppfører seg ikke bra for tiden hjemme.

F.eks kaster ting rundt, tegner med kritt på vegger, spredde i går en hel solkrem utover gulvet, osv. 

Så jeg må ta hardt til hardt, og sa hun ikke fikk komme på lørdag likevel, siden han må lære å oppføre seg bedre frem til han får besøk. 

Han har autisme,  men likevel må jeg ta strengt tak i det.

Er dette noe dere ville gjort, altså 0 besøk frem til bedre oppførsel?

 

Anonymkode: bfd52...6be

[AnonymBruker]

Tja. For barn er en umiddelbar konsekvens ofte det beste, og det at hun gjorde noe i går gir en konsekvens først noen dager senere kan være vrient å forstå for de små. Når hun har autisme i tillegg ville jeg nok valgt noe annet som konsekvens. Vennskap og egne relasjoner er så viktig. Kan du kanskje tenke ut noe annet lurt?

Anonymkode: 87bdc...a29

[AnonymBruker]

Nei. 

Og om du tror det kommer til å bedre samarbeidet mellom dere, så er min spådom at du kommer til å gå på en smell. 

Siden han er autist - kanskje skal du be om veiledning?

Anonymkode: 4ecd9...6d6

[AnonymBruker]

For et såpass lite barn har stort sett konsekvenser lengre frem i tid liten hensikt. Konsekvensen må komme umiddelbart, den må gjennomføres og man må ordne opp. 

Anonymkode: 8fb88...f49

[AnonymBruker]

Jeg syns straff skal høre sammen med det de får straff for. Besøk har ingenting med det som skjedde, og det blir for abstrakt for barnet (autist eller ei) at pga solkremsøl får ikke besøket komme..  

Her i huset ville straffen vært at barnet måtte vaske bort solkremen og feks kritt og div hadde blitt fjernet en stund. 

Anonymkode: 0c96b...13f

[~umulia~]

Straffen bør komme med en gang, og stå i samsvar med «forbrytelsen».  Tegner han med kritt på veggen så tar man fra han krittet, kliner han med solkrem må han vaske det opp igjen.

jeg vil ikke straffet han med å ta fra han lek og viktig sosialt samspill. Når han har autisme er venner og relasjoner spesielt viktig å vedlikeholde. Når du straffer ved å bryte avtalen, straffer du venninnen hans også.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at straff ang. sosial omgang nok ikke er det beste for autister. Jeg hadde tenkt det beste var å hjelpe og vaske (for regner med et så lite barn trenger hjelp), både griset han lagde og det du skulle ha vasket mens du heller måtte hjelpe ham.

Anonymkode: 7a9bd...894

[Pippi Lotta]

Nei, et 7 år gammelt barn er ikke «voksent» nok til å lære av en konsekvens som kommer flere dager senere. Det kommer bare til å føre til negativitet og ikke gi noen positive effekter. Det sosiale er også veldig viktig for alle barn spesielt nå etter corona og er barnet dit autistisk så trenger det ekstra støte i det sosiale ikke ekstra hindringer. Sier du ingen besøk før barnet oppfører seg bedre, risikerer du å nekte det besøk veldig lenge og det ville jo vært veldig syn spesielt for et autistisk barn. 
 

Jeg forstår deg er vanskelig å være alene med to barn. Det høres ut som du kunne trengt litt ekstra støte, har du ingen som veileder deg i forhold til autismen? Kan du ta kontakt med de som diagnostiserte han og si dere trenger litt hjelp? 

[AnonymBruker]

Jo da, jeg har alltid straffet på den måten. 

Anonymkode: 48b56...d6f

[Rotemor]

Nei. 
Det er helt feil.

I tillegg til gode argumenter ovenfor så trenger han sosial omgang. Det har ingen sammenheng, disse tingene.

Straff er sjeldent eller aldri hensiktsmesssig og særlig ikke ut av sammenheng.

[Arkana]

Jeg er enig med de andre i at konsekvenser må være umiddelbare og stå i samsvar med det som skjedde. I tillegg ville jeg ikke brukt sosial omgang med andre som straff, særlig ikke for et barn som har autisme og har (eller kan ha) problemer med dette og hvor man bør strekke seg langt for å støtte opp om vennskap og sosiale aktiviteter. Dessuten går jo den straffen ut over barnet som kommer for å leke med ditt barn også og det er ikke greit.

[AnonymBruker]

Jeg har også barn med autisme. De må også kjenne på konsekvenser når de ikke oppfører seg bra, MEN vennskap i denne situasjonen er så skjørt, at det skjermer vi for enhver pris. Bup sier man må velge sine kamper, og vi velger å ikke ta kamper som går ut over sosiale ting for barnet.

Anonymkode: 89d93...5b1

[AnonymBruker]

Tusen takk for innspill 😊  skal absolutt ha det I tankene. Det er ikke lett å være alene med 2 små, skulle tenke rasjonelt til enhver tid. Og hva som er innafor i forskjellig alder. Er takknemlig for svar 😊

Anonymkode: bfd52...6be

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (45 minutter siden):

Nei, et 7 år gammelt barn er ikke «voksent» nok til å lære av en konsekvens som kommer flere dager senere. Det kommer bare til å føre til negativitet og ikke gi noen positive effekter. Det sosiale er også veldig viktig for alle barn spesielt nå etter corona og er barnet dit autistisk så trenger det ekstra støte i det sosiale ikke ekstra hindringer. Sier du ingen besøk før barnet oppfører seg bedre, risikerer du å nekte det besøk veldig lenge og det ville jo vært veldig syn spesielt for et autistisk barn. 
 

Jeg forstår deg er vanskelig å være alene med to barn. Det høres ut som du kunne trengt litt ekstra støte, har du ingen som veileder deg i forhold til autismen? Kan du ta kontakt med de som diagnostiserte han og si dere trenger litt hjelp? 

Jo jeg og pappaen til barnet har veiledning fra barnevernet som vi har hatt fra 6åringen var 2.5 år 🥰 vi får god hjelp og støtte. Men plutselig oppstår det litt vanskelige situasjoner. Jeg ble jo litt usikker på akkurat dette med besøket og følte litt på det. Så jeg er glad man spontant her kan lufte situasjoner og få et lite dytt her også. Vil nok feile mye, men man lærer av det😊

Anonymkode: bfd52...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for innspill 😊  skal absolutt ha det I tankene. Det er ikke lett å være alene med 2 små, skulle tenke rasjonelt til enhver tid. Og hva som er innafor i forskjellig alder. Er takknemlig for svar 😊

Anonymkode: bfd52...6be

Det er sant, det er kjempevanskelig å være rasjonell med barn med denne utfordringen. Det er mange dilemmaer i hverdagen, og det føles som alt for mye ansvar å ha for en forelder å skulle ta rette beslutningene hele tiden. Man får prøve og feile og lykkes om hverandre, og håpe at noen som skjønner hva du går gjennom har noen gode råd innimellom

Anonymkode: 89d93...5b1

[AnonymBruker]

Som andre nevner er dette ikke en god måte å gjøre det på. Straff blir heller ikke bedre av at man setter det i hermetegn.

Anonymkode: da3e7...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sant, det er kjempevanskelig å være rasjonell med barn med denne utfordringen. Det er mange dilemmaer i hverdagen, og det føles som alt for mye ansvar å ha for en forelder å skulle ta rette beslutningene hele tiden. Man får prøve og feile og lykkes om hverandre, og håpe at noen som skjønner hva du går gjennom har noen gode råd innimellom

Anonymkode: 89d93...5b1

Ja det er ikke enkelt. Problemet her er jo det at da far til barna bodde hjemme måtte de skjermes av meg, for han var så mye sint. Så jeg måtte være den rolige. Nå er situasjonen omvendt, at jeg må sette grenser og ta tak. Det er jo 1.5 år siden jeg ble alene med dem, men veien har vært lang, og i fjor sommer var første sommeren jeg plutselig hadde barna alene. Så da ferien var over, var da jeg begynte ordentlig å ta tak i ting 😅 så jeg kan forstå barna blir forvirra, med at jeg først var myk og rolig, for så å ta tak. Men det er viktig å jobbe med og fremover. 6åringen er heldigvis flink å åpne seg opp, så vi bruker tid å prate med han om ting han føler på😊

Anonymkode: bfd52...6be

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er ikke tilhenger av straff. Barn er under enorm utvikling og kan ha vansker for å forstå egne følelser og handlinger. 
Selv er jeg opptatt av å prate med barnet når det skjer og forklare konsekvensen av handlingene til barnet. Det kan også være noe underliggende som barnet ikke klarer å forstå og som gjør at barnet oppfører seg slik. 
 

Straff er ikke veien til samarbeid, det skaper bare mer avstand mellom forelder og barn.

Anonymkode: c3efd...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei. Jeg er ikke tilhenger av straff. Barn er under enorm utvikling og kan ha vansker for å forstå egne følelser og handlinger. 
Selv er jeg opptatt av å prate med barnet når det skjer og forklare konsekvensen av handlingene til barnet. Det kan også være noe underliggende som barnet ikke klarer å forstå og som gjør at barnet oppfører seg slik. 
 

Straff er ikke veien til samarbeid, det skaper bare mer avstand mellom forelder og barn.

Anonymkode: c3efd...a23

Jo altså han forstår det ikke er greit å tegne på vegger og spre solkrem på gulvet, det er kun for å gjøre rampestreker😅  Bruker som regel å prate med han, han er helt åpen om ting selv. Og først et år etter bruddet begynte han å spørre hvorfor jeg og barnefar ikke er sammen, ikke bor sammen. Så det er veldig mye å tenke på. At han får sammenbrudd er forståelig,  da får han trøst og kos og vi prater om det.  Ofte prater vi om ting ved sengetid hvor han er helt rolig så han får lufta tankene. 

Men her tenker jeg at han trenger konsekvenser i ting han gjør han ikke skal. Når han f.eks hiver ting rundt, eller tegner der han ikke skal, eller som sagt smøre solkrem utover gulvet, for så å le av det, nytter det ikke kun med rolig prat. Han vet jo disse tingene ikke er greit. Så jeg må jo bare finne en måte å løse det ordentlig på. Noen ganger feiler man, som dette 🙈 så får bare ta lærdom av det, og finne andre måter😊

Anonymkode: bfd52...6be

[AnonymBruker]

Tenker også at konsekvens bør komme umiddelbart, helga er langt unna for et barn. Samme med belønning Tegne på vegg = vaske vegg. Sitte rolig = se på Ipad. At noe du gjorde på tirsdag har konsekvens på lørdag kan være vanskelig å huske og sette i sammenheng.

Anonymkode: fc9e0...b23