Innsett på lørdag, kranglet i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har innsett på lørdag, men jeg og samboer kranglet i dag.

Samboer er forkjølet og er stressa i forbindelse med jobb. Når han har kommet inn i stua fra hjemmekontoret de siste dagene så har han pustet tungt og vært oppgitt over det som skjer på arbeid. Mye klaging og tunge utpust med oppblåste kinn og jeg har tatt imot frustrasjonen hans.

Jeg sa tidligere i dag at jeg må holde meg unna negativitet i noen dager nå, spesielt før innsettet. Akupunktøren min ba meg omgi meg med positivitet og glede, ta avstand fra alt som skjer i verden og gå inn i en positiv boble.

Når samboer da igjen nå kommer bort til meg og puster tungt så gjentar jeg det med rolig stemme, som info.

Samboer reagerer sterkt og sier han skal flytte inn på hotell for å la meg være. At han ikke kan leve opp til mine krav, at han ikke får være seg selv og være syk og stressa. Slike ting. Jeg blir helt satt ut, skjønner ikke hvor dette kommer fra.

Jeg spør om han faktisk mener at jeg setter høye krav her, når jeg ber om å få omgi meg med positivitet før innsettet, og han sa at uansett om jeg setter høye krav eller ikke så kan han ikke gi meg det jeg trenger nå. Jeg sier at jeg ikke vil at han skal bo på hotell, det eneste er jo at jeg ikke kan ta imot frustrasjonen og negativiteten hans og bli trigget av at han kommer til meg og puster tungt og slår ut med armene. Da sier han at alt han gjør er galt, jeg vil ikke ha han hjemme eller la han bo på hotell.

Så gikk han ut. Jeg sitter her og lurer på hva som egentlig skjedde.

Hva gjør jeg nå??

Jeg leser om kvinner som blir helt gærne i denne prosessen med alle hormonene og det som følger med. Og så får jeg ikke si ifra om at jeg ikke er mottakelig for negativitet noen dager. Ellers krever jeg ingen spesialbehandling.

Jeg skjønner at han er stressa, men det er jo jeg på min side også, for om dette innsettet (sjette innsett) går bra osv. Har hatt en kjemisk graviditet, det er det lengste vi har kommet. Har virkelig prøvd å holde meg rolig og meditere og gjøre gode ting for meg selv den siste uken. Så dette.

Måtte bare få det ut, dette er for skamfullt å snakke med en venninne om.

Anonymkode: 26b85...944

Unnskyld meg, men du klarer vel å lytte til mannen din når han har det så tungt på arbeid. Hvis du blir så påvirket av han, så må du begynne å kjenne mer etter og øve på å skille mellom dine følelser og andre sine følelser. Og da kan du ikke ignorerer partneren din. Syntes også du er helt urimelig her, mannen din er åpenbart i en vanskelig prossess nå og alt handler ikke om deg. Du burde lytte til han, istedenfor å sitte "sjokkert" og ikke forstå din egen rolle oppi det hele. Måten du beskriver dette på, får du deg selv til å virke helt malplassert - når det er du som er pådriver for avvisning og mer frustrasjon. 

Anonymkode: c9dd0...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Unnskyld meg, men du klarer vel å lytte til mannen din når han har det så tungt på arbeid. Hvis du blir så påvirket av han, så må du begynne å kjenne mer etter og øve på å skille mellom dine følelser og andre sine følelser. Og da kan du ikke ignorerer partneren din. Syntes også du er helt urimelig her, mannen din er åpenbart i en vanskelig prossess nå og alt handler ikke om deg. Du burde lytte til han, istedenfor å sitte "sjokkert" og ikke forstå din egen rolle oppi det hele. Måten du beskriver dette på, får du deg selv til å virke helt malplassert - når det er du som er pådriver for avvisning og mer frustrasjon. 

Anonymkode: c9dd0...5f6

Vel vel. Mannen er enig med meg og det er det som betyr noe for meg.

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har bare gått til akupunktør to ganger. Har ingen krystaller hjemme, ei heller en amulett fra Durek. Går med svarte jeans, kjøpestrikk med puffærmer og "dun"jakke fra Twentyfour. Diamanter i ørene. Er alt annet enn eksentrisk mener jeg selv.

Som sagt har jeg ikke ytret ønske om positivitet fra mannen tidligere i de to årene vi har prøvd. Jeg har derimot lagt mye tilrette for at han skal ha det bra. Han har aldri gjort noe annerledes overfor meg når jeg har gått på medisiner, hatt uttak e.l.

Er overrasket over hvor lite vi kvinner krever av menn dersom de som har svart i tråden faktisk mener det de skriver. At man ikke skal kunne kreve noe av sin mann, bare gi til han. Nå skrev jeg denne tråden for å få ut frustrasjon, ikke for å få støtte. Vet hvordan KG er.

Vet ikke hva du synes var festlig, men en sur gubbe kan kanskje være festlig en stund. Deretter blir man påvirket og dratt ned selv. 

Mannen kom hjem i stad og unnskyldte seg for å ha vært helt urimelig. Han synes selv han burde kunne gi meg det jeg etterspør nå. Jeg spurte om han enda mener ønskene mine er uoppnåelige eller urimelige. Han sa absolutt ikke. Det hjelper å tenke over ting i frisk luft av og til. 

Anonymkode: 26b85...944

Høres ut som at du trenger å øve på hva som er ditt, og hva som er andres. Jeg har øvd mye på dette, og kunne hør ta veldig til meg hvordan andre hadde det - begynne å gråte og bli nedstemt. En ting er å være empatisk, det er jeg, men det er noe annet å ta til seg andre sine sinnstemninger å bære dem selv. Det er ikke bra i lengden, og noe man må jobbe med, man må være veldig bevisst og ha selvinnsikten til å jobbe med det. Og høres ut som at det er noe du burde jobbe med også ☺️

Anonymkode: c9dd0...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Høres ut som at du trenger å øve på hva som er ditt, og hva som er andres. Jeg har øvd mye på dette, og kunne hør ta veldig til meg hvordan andre hadde det - begynne å gråte og bli nedstemt. En ting er å være empatisk, det er jeg, men det er noe annet å ta til seg andre sine sinnstemninger å bære dem selv. Det er ikke bra i lengden, og noe man må jobbe med, man må være veldig bevisst og ha selvinnsikten til å jobbe med det. Og høres ut som at det er noe du burde jobbe med også ☺️

Anonymkode: c9dd0...5f6

Takk! Det er faktisk noe jeg jobber med. 😊 Som du skjønner har jeg fortsatt en lang vei å gå. 😅

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

Jeg blir så irritert på alle som bare skyller på hormoner. Det å gå i gang med en slik prosess er krevende. Det kan være tungt fordi man kanskje har prøvd i flere år og er redd for å forbli barnløs. Det er mye håp, glede, tristhet og frustrasjon. Alt på en gang. Det er faen meg ikke rart at humøret kan snu raskt da. Men det er faktisk normalt at sinnet endrer seg under slike prosesser. Men det er ikke gitt at det bare er hormoner. Det går an å være stresset bare pga selve prosessen. 

Og hvorfor før ts mye pes? Hva med mannen som bare buser ut, puster tungt og er gretten? Hvorfor skal han få oppføre seg slik, men ts får ikke rolig si i fra at hun må fokusere på det positive. Kanskje det er mannen som er en gretten hormonbombe?

Anonymkode: f7cc7...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2023 den 17.12):

Jeg har innsett på lørdag, men jeg og samboer kranglet i dag.

Samboer er forkjølet og er stressa i forbindelse med jobb. Når han har kommet inn i stua fra hjemmekontoret de siste dagene så har han pustet tungt og vært oppgitt over det som skjer på arbeid. Mye klaging og tunge utpust med oppblåste kinn og jeg har tatt imot frustrasjonen hans.

Jeg sa tidligere i dag at jeg må holde meg unna negativitet i noen dager nå, spesielt før innsettet. Akupunktøren min ba meg omgi meg med positivitet og glede, ta avstand fra alt som skjer i verden og gå inn i en positiv boble.

Når samboer da igjen nå kommer bort til meg og puster tungt så gjentar jeg det med rolig stemme, som info.

Samboer reagerer sterkt og sier han skal flytte inn på hotell for å la meg være. At han ikke kan leve opp til mine krav, at han ikke får være seg selv og være syk og stressa. Slike ting. Jeg blir helt satt ut, skjønner ikke hvor dette kommer fra.

Jeg spør om han faktisk mener at jeg setter høye krav her, når jeg ber om å få omgi meg med positivitet før innsettet, og han sa at uansett om jeg setter høye krav eller ikke så kan han ikke gi meg det jeg trenger nå. Jeg sier at jeg ikke vil at han skal bo på hotell, det eneste er jo at jeg ikke kan ta imot frustrasjonen og negativiteten hans og bli trigget av at han kommer til meg og puster tungt og slår ut med armene. Da sier han at alt han gjør er galt, jeg vil ikke ha han hjemme eller la han bo på hotell.

Så gikk han ut. Jeg sitter her og lurer på hva som egentlig skjedde.

Hva gjør jeg nå??

Jeg leser om kvinner som blir helt gærne i denne prosessen med alle hormonene og det som følger med. Og så får jeg ikke si ifra om at jeg ikke er mottakelig for negativitet noen dager. Ellers krever jeg ingen spesialbehandling.

Jeg skjønner at han er stressa, men det er jo jeg på min side også, for om dette innsettet (sjette innsett) går bra osv. Har hatt en kjemisk graviditet, det er det lengste vi har kommet. Har virkelig prøvd å holde meg rolig og meditere og gjøre gode ting for meg selv den siste uken. Så dette.

Måtte bare få det ut, dette er for skamfullt å snakke med en venninne om.

Anonymkode: 26b85...944

Her må du gå i deg selv, Ts. Herregud... 

Anonymkode: 75f00...8ab

[Perleblomst]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2023 den 23.33):

Du virker jo kjempe bitter på mannen! Og ved å ikke vise at du ønsker å ha han med på timer så kan han jo føle seg utelatt fra prosessen. Forholdet deres er jo dømt. Ser du ikke det selv? 

Anonymkode: 66a30...8e0

Hun utelater ikke mannen. Hun lar det være opp til han om han ønsker å bli med eller jobbe/hobby. Han velger sistnevnte. Du sa de er to om det? Så hvorfor lar mannen henne være alene om det likevel? Det er hans valg. Og jeg vil si det er mannen som er lite støttende da. Å be om et par dager uten negativitet er innenfor. Det handler nok ikke om sjansen for å lykkes, men for å ha ro rundt prosessen og det som skjer rundt ts. Det er ts som skal ha innsett, selv om begge er med på det. Og det er et inngrep. Og det er det kvinnen som skal gjennom, ikke mannen. Jeg syns ikke det er noe å be om to dagers pause fra negativitet. Ts er faktisk veldig tålmodig som orker at mannen jobber mye, bruker mye tid på hobby og ikke gjør en dritt husarbeid. 

Hva er det med kvinner på kg? Jeg tror mange her tar mannen i forsvar nå, men hvis det hadde vært dere som var ts, så hadde nok tonen vært annerledes!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg blir så irritert på alle som bare skyller på hormoner. Det å gå i gang med en slik prosess er krevende. Det kan være tungt fordi man kanskje har prøvd i flere år og er redd for å forbli barnløs. Det er mye håp, glede, tristhet og frustrasjon. Alt på en gang. Det er faen meg ikke rart at humøret kan snu raskt da. Men det er faktisk normalt at sinnet endrer seg under slike prosesser. Men det er ikke gitt at det bare er hormoner. Det går an å være stresset bare pga selve prosessen. 

Og hvorfor før ts mye pes? Hva med mannen som bare buser ut, puster tungt og er gretten? Hvorfor skal han få oppføre seg slik, men ts får ikke rolig si i fra at hun må fokusere på det positive. Kanskje det er mannen som er en gretten hormonbombe?

Anonymkode: f7cc7...d41

Om mannen er en gretten hormonbombe, så er de ikke adekvate i forhold til et felles samliv, og kan umulig være på samme sted når det gjelder familieforøkelse. De burde vente. Å få barn er hverken enkelt eller mindre hormonstyrt. I tillegg er det et lite barn med sine behov og som kan skifte humør og være ressurskrevende. Foreldre bør være i harmoni og være forberedt på det som kommer. Å være foreldre er ingen enkel oppgave, selv om barnet gjør lite av seg, så kan døgnrytme og lite søvn påvirke humøret.

Anonymkode: 578cc...d46

[AnonymBruker]

Perleblomst skrev (1 time siden):

Hun utelater ikke mannen. Hun lar det være opp til han om han ønsker å bli med eller jobbe/hobby. Han velger sistnevnte. Du sa de er to om det? Så hvorfor lar mannen henne være alene om det likevel? Det er hans valg. Og jeg vil si det er mannen som er lite støttende da. Å be om et par dager uten negativitet er innenfor. Det handler nok ikke om sjansen for å lykkes, men for å ha ro rundt prosessen og det som skjer rundt ts. Det er ts som skal ha innsett, selv om begge er med på det. Og det er et inngrep. Og det er det kvinnen som skal gjennom, ikke mannen. Jeg syns ikke det er noe å be om to dagers pause fra negativitet. Ts er faktisk veldig tålmodig som orker at mannen jobber mye, bruker mye tid på hobby og ikke gjør en dritt husarbeid. 

Hva er det med kvinner på kg? Jeg tror mange her tar mannen i forsvar nå, men hvis det hadde vært dere som var ts, så hadde nok tonen vært annerledes!

Takk!

Jeg har vært på KG lenge nok til å vite hva som kommer. Vi har en egen tråd som handler om at TS alltid skal tas f.eks. Og jeg VET at det å legge tilrette for mannen i 2 år for så å kreve 2 dager for egne behov ikke er feil. Hele samlivsforumet er fullt av damer som klager på at mennene deres ikke bidrar nok. Og da er det ikke bare snakk om å ønske 2 dager fri fra negativitet... Hadde det vært standarden til kvinner kunne vi lagt ned samlivsforumet fordi kvinner ikke hadde klaget. Menn som bidrar mer enn min får virkelig slengt karakteristikker mot seg og kvinner som stiller flere og høyere krav får støtte.

Hadde jeg skrevet om at jeg lot mannen bedrive egen hobby og jeg tok alt husarbeid og spurt om det var en grei fordeling i et samliv så vet jeg jo at 99% hadde sagt nei. Men så blandet jeg inn hormoner og et dryss alternative greier og det provoserte. 😅 Innlegget mitt var ikke vinklet etter riktig KGstandard for å få støtte. 

Når mannen min la seg flat så sier det egentlig alt. Han skulle aldri gått fra meg slik, snakket til meg slik eller behandlet meg sånn. Å kreve 2 dager fri fra negativitet er virkelig ingenting, dersom man i et forhold ønsker hverandre godt.

Jeg synes nesten synd på kvinnene som mener jeg overdriver, for de har jo enda lavere selvrespekt/standard enn meg. Ikke rart at kvinner sliter seg ut i samliv med enkelte menn, når ting bare skal gå én vei.

Jeg har lært at jeg må sette høyere krav og det skal jeg jobbe for videre. Jeg skal ikke lenger være en dørmatte, som jeg har skjønt ut ifra denne tråden at jeg har vært.

For jeg har tenkt, at hvis en venninne fortalte meg samme historie, hadde jeg virkelig sagt at hun overdrev? Nei.

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir så irritert på alle som bare skyller på hormoner. Det å gå i gang med en slik prosess er krevende. Det kan være tungt fordi man kanskje har prøvd i flere år og er redd for å forbli barnløs. Det er mye håp, glede, tristhet og frustrasjon. Alt på en gang. Det er faen meg ikke rart at humøret kan snu raskt da. Men det er faktisk normalt at sinnet endrer seg under slike prosesser. Men det er ikke gitt at det bare er hormoner. Det går an å være stresset bare pga selve prosessen. 

Og hvorfor før ts mye pes? Hva med mannen som bare buser ut, puster tungt og er gretten? Hvorfor skal han få oppføre seg slik, men ts får ikke rolig si i fra at hun må fokusere på det positive. Kanskje det er mannen som er en gretten hormonbombe?

Anonymkode: f7cc7...d41

Takk! 

Mannen lot sitt indre stress gå ut over meg. Han sa at det egentlig ikke var meg han var sur på. Sånt skjer. Vi har hatt fine dager etter dette og jeg har lagt det bak meg hvertfall.

Så må vi jobbe med ting videre begge to. Hver for oss og sammen.

Innsettet gikk fint, selv om det ikke gikk helt etter planen da de på sykehuset hadde hentet feil embryo til rommet. 😅 Bra de sjekker personnummer på skåla før de implanterer det i noen. 

Anonymkode: 26b85...944

[Anonym28]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg blir så irritert på alle som bare skyller på hormoner. Det å gå i gang med en slik prosess er krevende. Det kan være tungt fordi man kanskje har prøvd i flere år og er redd for å forbli barnløs. Det er mye håp, glede, tristhet og frustrasjon. Alt på en gang. Det er faen meg ikke rart at humøret kan snu raskt da. Men det er faktisk normalt at sinnet endrer seg under slike prosesser. Men det er ikke gitt at det bare er hormoner. Det går an å være stresset bare pga selve prosessen. 

Og hvorfor før ts mye pes? Hva med mannen som bare buser ut, puster tungt og er gretten? Hvorfor skal han få oppføre seg slik, men ts får ikke rolig si i fra at hun må fokusere på det positive. Kanskje det er mannen som er en gretten hormonbombe?

Anonymkode: f7cc7...d41

AMEN!

[AnonymBruker]

Anonym28 skrev (51 minutter siden):

AMEN!

❤️

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

hvordan gikk det? ble det insett?

Anonymkode: c98f7...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 14.16):

Takk! 

Mannen lot sitt indre stress gå ut over meg. Han sa at det egentlig ikke var meg han var sur på. Sånt skjer. Vi har hatt fine dager etter dette og jeg har lagt det bak meg hvertfall.

Så må vi jobbe med ting videre begge to. Hver for oss og sammen.

Innsettet gikk fint, selv om det ikke gikk helt etter planen da de på sykehuset hadde hentet feil embryo til rommet. 😅 Bra de sjekker personnummer på skåla før de implanterer det i noen. 

Anonymkode: 26b85...944

wow 😲 Virkelig viktig å være tydelig på personnummeret før de setter inn! 

Anonymkode: 7ed12...62b

[AnonymBruker]

Jeg hadde også bjeffa hvis jeg ikke fikk være sliten og syk i mitt eget hjem, fordi min partner hadde fått beskjed av akupunktøren (!!!) sin om å omgi seg med positivitet. Positivitet?? Er du seriøs? Tror du virkelig at det har noe å si før et innsett? Jeg hadde slitt med å ta deg seriøst, og det kan jo hende at samboeren din heller ikke tror på alternative behandlinger og aura og slikt. Et innsett medfører vanskelige følelser for begge to, og han er sikkert også nervøs. Hva med å snakke sammen, i stedet for å be ham dempe seg fordi han forstyrrer din positive babyboble? Jeg synes det er du som har skapt denne situasjonen, ikke han. 
 

Du har en syk og sliten samboer, da foreslår jeg at du spør om det er noe du kan gjøre for han. Hvis du letter litt for han, vil han kanskje lette litt selv, og da får du positiviteten din. 

Anonymkode: 4a3b8...361

[AnonymBruker]

Herlighet!😳

Nå har jeg lest nesten 4 sider med møkk servert til en person som hadde det vanskelig og trengte litt støtte! Jeg blir faktisk flau, for jeg regner med at endel av dere som har svart og skrevet her vet hva det vil si med ivf, og alt som følger med. Men all støtte og forståelse går til denne hjelpeløse, egoistiske, sutrete og bortskjemte mannebabyen, oh lord..!

Leser vi egentlig det samme? Det eneste "gale" ts har gjort, er å skjemme bort denne "mannen" og satt seg selv sist. Men dere mener altså at ts bør gjøre enda mer, forstå denne stakkars mannen enda mer osv? 

Fy, så lite empati og sympati dere klarer å oppvise til en som er full i hormoner, følelser og tanker! Noe hun står alene i, hvertfall uten støtte av han som egentlig deler dette med henne, men han kjører sitt eget egoløp istedet. Jeg kan bare riste på hodet.

AnonymBruker skrev (På 19.1.2023 den 23.50):

Mannen er partneren din - dere skal da kunne blåse ut til hverandre? Her er det du som er urimelig. En helt positiv problemfri boble er urealistisk i en normal hverdag, dere må ta vare på hverandre. 

Anonymkode: 9275e...45c

Ja, til hverandre! Men her går det jo bare ene veien?! Hvordan er ts urimelig? Hun får jo ikke blåse ut sin frustrasjon?

AnonymBruker skrev (På 20.1.2023 den 10.32):

Veldig mye meg, meg, meg, her....

Anonymkode: 7e538...d68

Hva annet skulle den handle om? Den er skrevet av ts, tema er henne, så jeg er nysgjerrig på hvordan hun ellers skulle skrevet temaet?

Anonymkode: 4bc7c...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Herlighet!😳

Nå har jeg lest nesten 4 sider med møkk servert til en person som hadde det vanskelig og trengte litt støtte! Jeg blir faktisk flau, for jeg regner med at endel av dere som har svart og skrevet her vet hva det vil si med ivf, og alt som følger med. Men all støtte og forståelse går til denne hjelpeløse, egoistiske, sutrete og bortskjemte mannebabyen, oh lord..!

Leser vi egentlig det samme? Det eneste "gale" ts har gjort, er å skjemme bort denne "mannen" og satt seg selv sist. Men dere mener altså at ts bør gjøre enda mer, forstå denne stakkars mannen enda mer osv? 

Fy, så lite empati og sympati dere klarer å oppvise til en som er full i hormoner, følelser og tanker! Noe hun står alene i, hvertfall uten støtte av han som egentlig deler dette med henne, men han kjører sitt eget egoløp istedet. Jeg kan bare riste på hodet.

Ja, til hverandre! Men her går det jo bare ene veien?! Hvordan er ts urimelig? Hun får jo ikke blåse ut sin frustrasjon?

Hva annet skulle den handle om? Den er skrevet av ts, tema er henne, så jeg er nysgjerrig på hvordan hun ellers skulle skrevet temaet?

Anonymkode: 4bc7c...6a0

Takk for støtten! 🥰

Jeg klarte ikke ta de verste innleggene seriøst, for som du sier så skal jo ikke ting gå én vei 100% av tiden i et parforhold.

Jeg vet også at jeg setter mine egne behov etter mannens og at jeg må jobbe med dette for at han skal få noe mer respekt for meg. Og hittil har det gått veldig fint. Jeg har krevd mer plass og jeg har satt han mer på plass. Han var enig i at han behandlet meg dritt den kvelden og han vet veldig godt hva jeg gjør for han ellers. Så han skulle skjerpe seg til neste innsett, da jeg selvfølgelig fortjener støtte når jeg støtter han 99% av tiden utenom innsett. Kjærlighetsspråket mitt er tjenester, inkludert å ikke være en byrde for partneren min. Men det kan være selvutslettende i mange tilfeller, og det må jeg unngå. Jeg er også viktig.

Og jeg er glad for at jeg opprettet tråden fordi jeg ble sikrere i min sak, da de mest angripende innleggene fikk meg til å forstå at dersom det er så viktig at mannen skal få ha sine følelser og vise dem så er det jo like viktig for meg å ha mine følelser og vise dem.

Man er to i et forhold, selv om mange her mener at det bare er en som skal ha eneretten til å føle og utøve sine følelser. Det er kanskje riktig måte å leve på for dem, men et sånt forhold vil ikke jeg ha, så derfor endrer jeg dynamikken vi har hatt i forholdet jeg er i. Mannen behandler meg mye bedre og virker mer tilfreds selv også nå som han har skiftet litt vekk fra det negative fokuset han hadde på ting/livet. Vi ler masse og har det fint.

Vi skal ha nytt forsøk til sommeren og vi har en plan for hvordan vi skal kommunisere det kommende innsettet. Vi har det bedre generelt og mannen har hatt overskudd til å ta opp hobbyen sin igjen, kommer hjem blid og fornøyd og snakkesalig. Win Win.

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

Kunne du ha byttet ut ordet innsett, med noe annet.  For meg ble det en gjettelek igjennom hele teksten.

Men jeg antar det er barn. Ser, er du så lite empatiak med din mann. Han må da få lov å puste slik han puster som syk uten å bli beskyldt for å være negativ.  Hadde jeg vært han, ville jeg revurdert fremtid med deg iallefall 

Anonymkode: d08c1...d39

[Polyester]

Så kjæresten din har det vanskelig på jobb samtidig som han er syk, og når han åpner seg om hvordan han har det og ønsker å bli sett i sin frustrasjon så sier du at han skal slutte å snakke om det? Det er ganske slemt og veldig avvisende mot kjæresten din. Skjønner at han føler han gjør "alt galt" når han ikke kan snakke om crunch på jobben uten å bli kritisert av deg! Du er jo sprø!

[AnonymBruker]

Polyester skrev (2 minutter siden):

Så kjæresten din har det vanskelig på jobb samtidig som han er syk, og når han åpner seg om hvordan han har det og ønsker å bli sett i sin frustrasjon så sier du at han skal slutte å snakke om det? Det er ganske slemt og veldig avvisende mot kjæresten din. Skjønner at han føler han gjør "alt galt" når han ikke kan snakke om crunch på jobben uten å bli kritisert av deg! Du er jo sprø!

Hvis jeg er så sprø så er det jo rart at han har bedt om unnskyldning for å ha vært en idiot da? Mannen min er altså uenig med deg, og vi har snakket om at begges følelser er viktige, ikke bare han sine.

Anonymkode: 26b85...944