Gå til innhold

Innsett på lørdag, kranglet i dag.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Her var det mye strenge o ufine tilbakemeldinger. 

Syns ikke det er mye å be om litt ro akkurat rundt og etter innsett. Men når det er sagt så sitter egget uansett om du er stresset, sur, lei deg eller blid uansett om det er meningen. 

Ønsker deg lykke til, og håper det ordner se for dere. 

Anonymkode: c98f7...e8f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

"Akupunktøren min sier jeg må omgåes positivitet" altså kokoooooo.

 

Ned på jorda igjen sammen med resten av oss.

 

Ta deg sammen!

Anonymkode: e5a6e...9c2

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår behovet ditt, men jeg forstår også mannen din godt. Hvis problemet er at han har dårlige svømmere, så gnager nok det her en del på han også. Kombinert med sykdom og stress på jobb, så skjønner jeg jo godt behovet hans for å ventilere. 

Det er ikke en halvtime med klaging fra mannen din fra eller til som kommer til å være utslagsgivende for om det sitter.. 

Anonymkode: cc745...1ed

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at om du skal stresse med å lage en positiv boble så er du like langt i forhold til "energier". Når det er sagt så påvirker det nok ikke innsettet om boblen din er positiv eller negativ. Men du får det hyggeligere, det er klart og det er jo litt viktig å ha det fint når man tross alt går gjennom noe ganske utfordrende og tøft. Det virker som om du og mannen har det tøft begge to. Jeg synes han overreagerer, men det er fort gjort å overreagere når man er veldig presset.

Anonymkode: deb36...917

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er partneren din - dere skal da kunne blåse ut til hverandre? Her er det du som er urimelig. En helt positiv problemfri boble er urealistisk i en normal hverdag, dere må ta vare på hverandre. 

Anonymkode: 9275e...45c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En liten skjerpings her, kanskje? Hun går gjennom den jævlige ivf behandlingen, det eneste han har gjort er å ronke i en kopp, men HUN skal møte HANS behov? 

Nei, ærlig talt!

Anonymkode: 51ea5...fb8

De er sammen, de har valgt å være sammen å få barn sammen. 

Da må man støtte hverandre for at det skal kunne fungere. 

Hva skal ts si til sitt barn når hun skal feks føde neste barn?

En fire åring skal da få beskjed om å ikke være så sint å trassig fordi mamma trenger positivitet og god energi 😆

Positivt god energi er noe du skaper selv, ikke noe du finner.

Anonymkode: 9f29d...51c

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes ditt ønske om positivitet er helt rimelig.

Men det var den kombinasjonen av akupunktur, positiv boble og meditasjon som maler et bilde av deg som en litt eksentrisk, selvhøytidelig skrulle som kommer med belærende formaninger til sin mann. Spesielt med ordlyd som " så gjentar jeg det med rolig stemme, som info..." Da fremstår du som fullstendig uberørt og avvisende til din manns frustrasjon. Men jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å si fra til han om dette er en daglig, gjentagende prosedyre fra hans side. Da må det være lov å si ifra, IVF eller ei.

Så jeg tror egentlig det inntrykket du kanskje gir her i tråden ikke nødvendigvis er et riktig bilde av den du er som person, og jeg synes som sagt ønsket ditt er helt rimelig. 

Og sånn helt off topic synes jeg beskrivelsene av din mann er kjempefestlig. 😆

Anonymkode: 972c2...e9f

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker deg all lykke TS, men dette hørtes veldig urimelig ut. Stakkars, stakkars mann. Han må da få lov til å lufte frustrasjon ifbm jobb. Jeg tror ikke at suksessen for at innsett lykkes, faller kun alene på godt humør.

Endret av Turtellure12
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ditt ønske om positivitet er helt rimelig.

Men det var den kombinasjonen av akupunktur, positiv boble og meditasjon som maler et bilde av deg som en litt eksentrisk, selvhøytidelig skrulle som kommer med belærende formaninger til sin mann. Spesielt med ordlyd som " så gjentar jeg det med rolig stemme, som info..." Da fremstår du som fullstendig uberørt og avvisende til din manns frustrasjon. Men jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å si fra til han om dette er en daglig, gjentagende prosedyre fra hans side. Da må det være lov å si ifra, IVF eller ei.

Så jeg tror egentlig det inntrykket du kanskje gir her i tråden ikke nødvendigvis er et riktig bilde av den du er som person, og jeg synes som sagt ønsket ditt er helt rimelig. 

Og sånn helt off topic synes jeg beskrivelsene av din mann er kjempefestlig. 😆

Anonymkode: 972c2...e9f

Har bare gått til akupunktør to ganger. Har ingen krystaller hjemme, ei heller en amulett fra Durek. Går med svarte jeans, kjøpestrikk med puffærmer og "dun"jakke fra Twentyfour. Diamanter i ørene. Er alt annet enn eksentrisk mener jeg selv.

Som sagt har jeg ikke ytret ønske om positivitet fra mannen tidligere i de to årene vi har prøvd. Jeg har derimot lagt mye tilrette for at han skal ha det bra. Han har aldri gjort noe annerledes overfor meg når jeg har gått på medisiner, hatt uttak e.l.

Er overrasket over hvor lite vi kvinner krever av menn dersom de som har svart i tråden faktisk mener det de skriver. At man ikke skal kunne kreve noe av sin mann, bare gi til han. Nå skrev jeg denne tråden for å få ut frustrasjon, ikke for å få støtte. Vet hvordan KG er.

Vet ikke hva du synes var festlig, men en sur gubbe kan kanskje være festlig en stund. Deretter blir man påvirket og dratt ned selv. 

Mannen kom hjem i stad og unnskyldte seg for å ha vært helt urimelig. Han synes selv han burde kunne gi meg det jeg etterspør nå. Jeg spurte om han enda mener ønskene mine er uoppnåelige eller urimelige. Han sa absolutt ikke. Det hjelper å tenke over ting i frisk luft av og til. 

Anonymkode: 26b85...944

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor anerkjente du ikke hans følelser? Om du bare hadde "sett" ham noen minutter, så kunne du lullet deg inn i positivitet etterpå. Så lenge stresset ikke var rettet mot deg personlig kunne du uansett ha lyttet uten å la "negativiteten" påvirke deg. Det du sitter igjen med nå er mer negativitet en positivitet. Du kunne i hvert fall ha latt ham dra på hotell, slik at han har rom til å føle det han gjør. Dere er vel likeverdig i forholdet? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor hjelpsomt dette er TS men jeg får litt Maiken i Parterapi vibber 😂 Hormoner er ingen spøk altså, så jeg forstår at dette kan skje.

Jeg foreslår at eu tar deg en dyr og deilig dusj og at dere legger dere i senga nakne og holder rundt hverandre. Lytt til hjertet og pusten hans og vær glad for at han er der.

Anonymkode: a095b...e99

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har bare gått til akupunktør to ganger. Har ingen krystaller hjemme, ei heller en amulett fra Durek. Går med svarte jeans, kjøpestrikk med puffærmer og "dun"jakke fra Twentyfour. Diamanter i ørene. Er alt annet enn eksentrisk mener jeg selv.

Som sagt har jeg ikke ytret ønske om positivitet fra mannen tidligere i de to årene vi har prøvd. Jeg har derimot lagt mye tilrette for at han skal ha det bra. Han har aldri gjort noe annerledes overfor meg når jeg har gått på medisiner, hatt uttak e.l.

Er overrasket over hvor lite vi kvinner krever av menn dersom de som har svart i tråden faktisk mener det de skriver. At man ikke skal kunne kreve noe av sin mann, bare gi til han. Nå skrev jeg denne tråden for å få ut frustrasjon, ikke for å få støtte. Vet hvordan KG er.

Vet ikke hva du synes var festlig, men en sur gubbe kan kanskje være festlig en stund. Deretter blir man påvirket og dratt ned selv. 

Mannen kom hjem i stad og unnskyldte seg for å ha vært helt urimelig. Han synes selv han burde kunne gi meg det jeg etterspør nå. Jeg spurte om han enda mener ønskene mine er uoppnåelige eller urimelige. Han sa absolutt ikke. Det hjelper å tenke over ting i frisk luft av og til. 

Anonymkode: 26b85...944

Har absolutt ingenting med kvinner, menn eller kjønn, eller hva man forventer av menn, men støtte og gjensidig respekt i forholdet. Bare fordi du ikke får svarene og støtten du ville ha, trenger du ikke komme med ting som «vet hvordan kg er». Reflekterer ikke noe bedre på deg ;) 

Anonymkode: 1619b...054

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du er litt bitter på mannen din.. ikke bare nå...du skriver at han har vært stresset og jobbet mye siste 2 årene..du skriver at du gjør alt hjemme og at han skal få dyrke sine hobbyer.

Du setter jo deg selv sist..og plutselig nå skal du ha litt positive tenking....om du har vært mamma for han i 2 år så må du jo forstå at det plutselig blir vanskelig for han å ikke tenke på seg selv.

Hva med når babyen kommer...skal han jobbe like mye? Klarer han å rydde hjemme etter jobb, vaske klær og sette i oppvaskmaskinen? Klarer han å eks sette bort sin hobby 6-12 mnd?

Klarer han å innse at han må begynne å gjøre ting?

For tro meg...det p få baby er en stor om skifting for menn....har selv 2 barn og min man ble tatt på sengen med nr 2.  

Om hvor mye han måtte gjøre, at selv når han kom hjem fra jobb måtte han fortsette å "jobbe" og være pappa 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg jobber.

Anonymkode: 26b85...944

Jeg synes mange som kommenterer her er helt utrolig stygge, og vrir og vrenger på ting, kommer med utsagn om parterapi uten at de vet noe som helst om deres forhold. Ikke bry deg om det!

Jeg forstår at du ønsker å ha litt positivt fokus, dette er en ekstremt sårbar tid. Og jeg synes ikke du var urimelig som nevnte det. Min opplevelse er at menn noen ganger ikke er så flinke til å "legge bort" ting. 

Har dere prøvd å prate rolig om dette, når dere begge er i et ok humør og litt mer mottagelige til å lytte til hverandre? 

 

 

Anonymkode: 5b69d...6d8

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har bare gått til akupunktør to ganger. Har ingen krystaller hjemme, ei heller en amulett fra Durek. Går med svarte jeans, kjøpestrikk med puffærmer og "dun"jakke fra Twentyfour. Diamanter i ørene. Er alt annet enn eksentrisk mener jeg selv.

Som sagt har jeg ikke ytret ønske om positivitet fra mannen tidligere i de to årene vi har prøvd. Jeg har derimot lagt mye tilrette for at han skal ha det bra. Han har aldri gjort noe annerledes overfor meg når jeg har gått på medisiner, hatt uttak e.l.

Er overrasket over hvor lite vi kvinner krever av menn dersom de som har svart i tråden faktisk mener det de skriver. At man ikke skal kunne kreve noe av sin mann, bare gi til han. Nå skrev jeg denne tråden for å få ut frustrasjon, ikke for å få støtte. Vet hvordan KG er.

Vet ikke hva du synes var festlig, men en sur gubbe kan kanskje være festlig en stund. Deretter blir man påvirket og dratt ned selv. 

Mannen kom hjem i stad og unnskyldte seg for å ha vært helt urimelig. Han synes selv han burde kunne gi meg det jeg etterspør nå. Jeg spurte om han enda mener ønskene mine er uoppnåelige eller urimelige. Han sa absolutt ikke. Det hjelper å tenke over ting i frisk luft av og til. 

Anonymkode: 26b85...944

Veldig mye meg, meg, meg, her....

Anonymkode: 7e538...d68

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, AnonymBruker said:

Det virker som dere har en del usnakket. Dere burde avvente innsett og begynne i parterapi. 

Anonymkode: 70f68...d51

Herregud og du drar det langt! Skjerp deg, har du bare dritt å komme med burde du holde deg unna å skrive. 

Anonymkode: 5b69d...6d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner deg godt jeg TS, ble irritert på mannen din bare av å lese innlegget.

Selv om man er i et forhold kan man tenke litt på at man ikke trenger å bruke partner som en slags søppelbøtte for all stress og frustrasjon man føler om feks jobb. Det er utrolig kjipt å høre på klaging hver dag, helt uavhengig av IVF.

 

(Forøvrig tror jeg ikke det vil ha noen effekt på IVF-forsøket om du er omgitt av "negativitet" eller "positivitet" så akkurat det synes jeg høres ut som tull og svada. Men ville tatt en prat med mannen om det er mye klaging hele tiden at du blir ganske stresset av å hele tiden høre om problemene på jobb og ville satt pris på om dere feks kunne holdt samtaler om det til en tid på døgnet etter jobb eller bare iblant, slik at du ikke ble forstyrret i din jobbdag av at han kommer og må klage)

Anonymkode: 90975...5eb

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det hjelper å tenke over ting i frisk luft av og til. 

Ja, noen ganger er det rett og slett det som skal til. Det trenger ikke være at den ene har rett og den andre helt feil heller, men man er litt for opprørt og inni følelsene til å prate om det og nå frem med budskapet sitt. Ofte slik her, at det hjelper å få roe seg litt ned i fred og tenke gjennom hva man egentlig trenger. 

Anonymkode: 88162...166

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofakona skrev (3 timer siden):

Jeg tror du er litt bitter på mannen din.. ikke bare nå...du skriver at han har vært stresset og jobbet mye siste 2 årene..du skriver at du gjør alt hjemme og at han skal få dyrke sine hobbyer.

Du setter jo deg selv sist..og plutselig nå skal du ha litt positive tenking....om du har vært mamma for han i 2 år så må du jo forstå at det plutselig blir vanskelig for han å ikke tenke på seg selv.

Hva med når babyen kommer...skal han jobbe like mye? Klarer han å rydde hjemme etter jobb, vaske klær og sette i oppvaskmaskinen? Klarer han å eks sette bort sin hobby 6-12 mnd?

Klarer han å innse at han må begynne å gjøre ting?

For tro meg...det p få baby er en stor om skifting for menn....har selv 2 barn og min man ble tatt på sengen med nr 2.  

Om hvor mye han måtte gjøre, at selv når han kom hjem fra jobb måtte han fortsette å "jobbe" og være pappa 

Det at han jobber mye og bruker mye tid på seg selv istedenfor meg og forholdet er noe vi har snakket om med parterapeut. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle ta så lang tid å bli gravid, så jeg sa til han at han skulle få gjøre som han ville frem til jeg ble høygravid/fødte og trengte han. Så har det tatt to år da...

Jeg kjenner flere som gjennomgår IVF og der setter mannen sprøyter, blir med på konsultasjoner som den største selvfølge, masserer kvinnen, fikser middag, henter varmeflaske og biter i seg kommentarer hvis kvinnen er hormonell. Han ene kompisen min sa at det var det minste han kunne gjøre for kvinnen, når det er hun som må igjennom meste fysiske. Jeg har virkelig satt null krav. Frem til nå.

Jeg har som du sier skjemt bort mannen og det vet jeg. Det sier han selv jevnlig også. Han sier at han er fullstendig klar over at ikke så mange andre kvinner hadde giddet. Parterapeuten har spurt hvor jeg blir av i forholdet og har bedt meg ta mer plass fordi mannen ikke ser mine behov. Mannen har også sagt i terapi at han nok ikke bryr seg så mye som han burde. Ordrett.

Hans mor er også streng med han når vi er sammen. Hun kan slå han litt i armen og smatter med tungen når hun mener at han er urimelig overfor meg og hun har sagt til han at hvis han ikke er snill med meg så mister han meg.

Derfor tar jeg meg ikke nær av hva folk sier her, jeg vet hva som er sant og ikke i vårt forhold. Jeg trengte bare å tømme meg i går.

Mannen bekreftet også at jeg hadde grunn til å reagere, når han kom hjem var han lei seg for det han hadde gjort og han unnskyldte seg. Det hadde han aldri gjort dersom han mente at han hadde rett, såpass kjenner jeg han. Han har mild grad av asberger.

At folk også kommer med nedverdigende svar på bakgrunn av at de tror jeg er eksentrisk og hadde lyst til å være i en positiv boble er heller ikke noe jeg blir lei meg over. Uansett om jeg hadde vært eksentrisk så hadde det vært greit om folk hadde fordommer mot det, det faller på deres kappe. Jeg ville bare prøve noe nytt denne runden fordi vi har så mange innsett som har feilet. Derfra denne "positive boblen".

Jeg har forstått at jeg må ta grep og må sette flere krav, før jeg blir høygravid eller føder. For hvis dette er hva som venter meg når den tid kommer så er det ganske krise. Som du sier så vil han da måtte stå på uansett om han vil eller ikke. Man har ikke et valg når barnet er født.

Anonymkode: 26b85...944

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes mange som kommenterer her er helt utrolig stygge, og vrir og vrenger på ting, kommer med utsagn om parterapi uten at de vet noe som helst om deres forhold. Ikke bry deg om det!

Jeg forstår at du ønsker å ha litt positivt fokus, dette er en ekstremt sårbar tid. Og jeg synes ikke du var urimelig som nevnte det. Min opplevelse er at menn noen ganger ikke er så flinke til å "legge bort" ting. 

Har dere prøvd å prate rolig om dette, når dere begge er i et ok humør og litt mer mottagelige til å lytte til hverandre? 

 

 

Anonymkode: 5b69d...6d8

Folk lager seg mange rare forestillinger og svarer med utgangspunkt i dem. Ja, vi fikk snakket sammen da han kom hjem, jeg er ikke langsint. Han la seg flat.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Veldig mye meg, meg, meg, her....

Anonymkode: 7e538...d68

Ja, det er jeg som skriver tråden fra mitt perspektiv.

Anonymkode: 26b85...944

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...