Innsett på lørdag, kranglet i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes jeg gjør mye for han. Jeg går ikke til han med mine ting når jeg vet han er stressa. F.eks. har jeg ikke sagt noe om mine redsler og følelser rundt dette innsettet, ettersom jeg vet at han er stressa. Og jeg tar alt husarbeid slik at han slipper å ha noe annet enn jobb å tenke på. Han har en hobby som har bruker mye tid på da.

Tror bare jeg hadde forventet noe av det samme tilbake... litt hensyn.

Anonymkode: 26b85...944

Det virker som dere har en del usnakket. Dere burde avvente innsett og begynne i parterapi. 

Anonymkode: 70f68...d51

[altflyter]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du vet tydeligvis ingenting om hva ivf innebærer. 

Mannens rolle ER faktisk å ronke i en kopp. Om man står sammen eller whatever er jo ikke saken her, han forventer å kunne bruke henne som sin personlige søppelbøtte for å ventilere alle sine negative følelser for ørtende gang, selv om ts ber han la være. Han burde klare å snakke med noen andre, få utløp for det på annen måte eller i alle fall vise hensyn akkurat nå. 

 

Anonymkode: 51ea5...fb8

Du har misforstått fullstendig. Dessuten degraderer du menn til å være en runkemaskin uten et nevneverdig følelsesliv. Det er forferdelig nedlatende og stygt. 

Og jo. Jeg og samboer har gått igjennom flere runder så det vet jeg alt om. Og jeg har ingen problemer med å se at det var tøft for samboeren min også.

Endret 19. januar 2023 av altflyter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes jeg gjør mye for han. Jeg går ikke til han med mine ting når jeg vet han er stressa. F.eks. har jeg ikke sagt noe om mine redsler og følelser rundt dette innsettet, ettersom jeg vet at han er stressa. Og jeg tar alt husarbeid slik at han slipper å ha noe annet enn jobb å tenke på. Han har en hobby som har bruker mye tid på da.

Tror bare jeg hadde forventet noe av det samme tilbake... litt hensyn.

Anonymkode: 26b85...944

Har du en jobb? 

Anonymkode: 1619b...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har innsett på lørdag, men jeg og samboer kranglet i dag.

Samboer er forkjølet og er stressa i forbindelse med jobb. Når han har kommet inn i stua fra hjemmekontoret de siste dagene så har han pustet tungt og vært oppgitt over det som skjer på arbeid. Mye klaging og tunge utpust med oppblåste kinn og jeg har tatt imot frustrasjonen hans.

Jeg sa tidligere i dag at jeg må holde meg unna negativitet i noen dager nå, spesielt før innsettet. Akupunktøren min ba meg omgi meg med positivitet og glede, ta avstand fra alt som skjer i verden og gå inn i en positiv boble.

Når samboer da igjen nå kommer bort til meg og puster tungt så gjentar jeg det med rolig stemme, som info.

Samboer reagerer sterkt og sier han skal flytte inn på hotell for å la meg være. At han ikke kan leve opp til mine krav, at han ikke får være seg selv og være syk og stressa. Slike ting. Jeg blir helt satt ut, skjønner ikke hvor dette kommer fra.

Jeg spør om han faktisk mener at jeg setter høye krav her, når jeg ber om å få omgi meg med positivitet før innsettet, og han sa at uansett om jeg setter høye krav eller ikke så kan han ikke gi meg det jeg trenger nå. Jeg sier at jeg ikke vil at han skal bo på hotell, det eneste er jo at jeg ikke kan ta imot frustrasjonen og negativiteten hans og bli trigget av at han kommer til meg og puster tungt og slår ut med armene. Da sier han at alt han gjør er galt, jeg vil ikke ha han hjemme eller la han bo på hotell.

Så gikk han ut. Jeg sitter her og lurer på hva som egentlig skjedde.

Hva gjør jeg nå??

Jeg leser om kvinner som blir helt gærne i denne prosessen med alle hormonene og det som følger med. Og så får jeg ikke si ifra om at jeg ikke er mottakelig for negativitet noen dager. Ellers krever jeg ingen spesialbehandling.

Jeg skjønner at han er stressa, men det er jo jeg på min side også, for om dette innsettet (sjette innsett) går bra osv. Har hatt en kjemisk graviditet, det er det lengste vi har kommet. Har virkelig prøvd å holde meg rolig og meditere og gjøre gode ting for meg selv den siste uken. Så dette.

Måtte bare få det ut, dette er for skamfullt å snakke med en venninne om.

Anonymkode: 26b85...944

Hvorfor trur du en positiv boble hjelper? 

Anonymkode: 1619b...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var han som ville prøve IVF og det er han som har dårlige svømmere.

Anonymkode: 26b85...944

Om du klarer å slenge ut noe slikt på et offentlig forum så tviler jeg ikke på at han også har fått med seg din holdning her.

Ja, jeg har vært gjennom ICSI (regner med det er det du mener, og ikke IVF, når det er svømmerne som er problemet). Det har aldri handlet om meg eller han, men om oss. 

Anonymkode: bb6a7...c6a

[AnonymBruker]

Parterapi. Og deretter kan dere kanskje begynne å tenke på barn. 

Anonymkode: 872dd...a73

[AnonymBruker]

«Positiv boble» har ingenting å si for resultatet. Helt seriøst. Jeg har mange runder med ivf bak meg. Jeg har også gått til akupunktur selv om jeg både før, under og etter behandling føler det er humbug, men hva gjør man ikke når man er desperat? 
 

Her har du overreagert helt maks. Jeg har også gjort ivf tilnærmet aleine under covid, mannen fikk ikke være med under uttak, innsett eller noen av kontrollene. Så jeg skjønner hva du står i, men du er like fullt urimelig. 

Anonymkode: 57933...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har innsett på lørdag, men jeg og samboer kranglet i dag.

Samboer er forkjølet og er stressa i forbindelse med jobb. Når han har kommet inn i stua fra hjemmekontoret de siste dagene så har han pustet tungt og vært oppgitt over det som skjer på arbeid. Mye klaging og tunge utpust med oppblåste kinn og jeg har tatt imot frustrasjonen hans.

Jeg sa tidligere i dag at jeg må holde meg unna negativitet i noen dager nå, spesielt før innsettet. Akupunktøren min ba meg omgi meg med positivitet og glede, ta avstand fra alt som skjer i verden og gå inn i en positiv boble.

Når samboer da igjen nå kommer bort til meg og puster tungt så gjentar jeg det med rolig stemme, som info.

Samboer reagerer sterkt og sier han skal flytte inn på hotell for å la meg være. At han ikke kan leve opp til mine krav, at han ikke får være seg selv og være syk og stressa. Slike ting. Jeg blir helt satt ut, skjønner ikke hvor dette kommer fra.

Jeg spør om han faktisk mener at jeg setter høye krav her, når jeg ber om å få omgi meg med positivitet før innsettet, og han sa at uansett om jeg setter høye krav eller ikke så kan han ikke gi meg det jeg trenger nå. Jeg sier at jeg ikke vil at han skal bo på hotell, det eneste er jo at jeg ikke kan ta imot frustrasjonen og negativiteten hans og bli trigget av at han kommer til meg og puster tungt og slår ut med armene. Da sier han at alt han gjør er galt, jeg vil ikke ha han hjemme eller la han bo på hotell.

Så gikk han ut. Jeg sitter her og lurer på hva som egentlig skjedde.

Hva gjør jeg nå??

Jeg leser om kvinner som blir helt gærne i denne prosessen med alle hormonene og det som følger med. Og så får jeg ikke si ifra om at jeg ikke er mottakelig for negativitet noen dager. Ellers krever jeg ingen spesialbehandling.

Jeg skjønner at han er stressa, men det er jo jeg på min side også, for om dette innsettet (sjette innsett) går bra osv. Har hatt en kjemisk graviditet, det er det lengste vi har kommet. Har virkelig prøvd å holde meg rolig og meditere og gjøre gode ting for meg selv den siste uken. Så dette.

Måtte bare få det ut, dette er for skamfullt å snakke med en venninne om.

Anonymkode: 26b85...944

Jeg har lyst å hive gubben på dør hver gang han er det minste syk. Det er utrolig provoserende å høre pusten endre seg og hosting og nysing eskalere idet han innser at jeg er innen hørevidde. Jeg vet han er forkjøla, ingen grunn til å bli demonstrativ. Samtidig ville jeg blitt like oppgitt om snakk om akkupunktør, meditasjon og "positiv energi", det er bare tre hakk unna fotsoneterapi og homeopati.

Jeg vil si at dere begge har potensiale for å skape et bedre hjemmemiljø, og at dere begge er ansvarlige for denne kranglingen. 

 

Anonymkode: 338b0...f0a

[AnonymBruker]

Høres ut som dere burde jobbe med forholdet og ikke få en unge oppi alt dette… 

Anonymkode: 3e040...a25

[Gjest Anonymus Notarius]

Her må du roe deg ned og skjerpe deg, rett og slett.

Og akupunktur er jo bare tull. Du må ikke ta råd fra sånne seriøst. Evnen til å bli gravid har null og niks med positivitet å gjøre. Husk at kvinner blir gravide også under ekstreme forhold. Hverdagsstress i Norge har absolutt INGEN påvirkning på fertiliteten. Slutt å oppsøke alternativ svindel.

[AnonymBruker]

Mannen din har behov for å prate/få bekreftelse på at du skjønner at han har mye på gang akkurat nå, og du bare avviser han? Jeg skjønner at han reagerte på det.

Anonymkode: 05447...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen din har behov for å prate/få bekreftelse på at du skjønner at han har mye på gang akkurat nå, og du bare avviser han? Jeg skjønner at han reagerte på det.

Anonymkode: 05447...066

Hva med mine behov? Ikke så viktige?

Som sagt tar jeg alt husarbeid for han slik at han får jobbet. Jeg hører på han mye ellers. Jeg snakker ikke om mine tanker til han fordi han er stresset. Jeg lar han gjøre det han vil med sin hobby istedenfor å bli med meg på sykehuset (lar han prioritere).

Føler jeg gjør ganske mye for han og spurte bare om noen dager med mindre negativitet.

Og hvis han mener det er tull med akupunktur så kan han si det, ikke bli forbanna på noe som ikke har noe med saken å gjøre.

Anonymkode: 26b85...944

[Sofakona]

Du er veldig negativt til din mann....du gjør alt alene..han stresser hele tiden...

Om han er så ofte negativt og hele tiden stresser mer jobb... hvordan blir det når dere får baby da?

Vil du da være den som skriver her inne om 14 mnd at du har baby og en mann som ikke gjøre noe hjemme,jobber hele tiden og bare stresser og bare er negativt 

[AnonymBruker]

Høres ut som du er alene med å få barn… 

Anonymkode: 3e040...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva med mine behov? Ikke så viktige?

Som sagt tar jeg alt husarbeid for han slik at han får jobbet. Jeg hører på han mye ellers. Jeg snakker ikke om mine tanker til han fordi han er stresset. Jeg lar han gjøre det han vil med sin hobby istedenfor å bli med meg på sykehuset (lar han prioritere).

Føler jeg gjør ganske mye for han og spurte bare om noen dager med mindre negativitet.

Og hvis han mener det er tull med akupunktur så kan han si det, ikke bli forbanna på noe som ikke har noe med saken å gjøre.

Anonymkode: 26b85...944

Du er veldig opptatt av at du tar alt husarbeidet så han får jobbet - men er du hjemmeværende eller har du en jobb? 

Anonymkode: 1619b...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er veldig opptatt av at du tar alt husarbeidet så han får jobbet - men er du hjemmeværende eller har du en jobb? 

Anonymkode: 1619b...054

Jeg jobber.

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for langt svar.

Jeg sier "jeg" har innsett fordi jeg alltid sier at mannen kan være hjemme for å jobbe når jeg må på sykehuset slik at han ikke skal være så stressa. Jeg går på konsultasjonene alene, tar sprøytene alene og gjør det meste av dette alene for at han skal være minst mulig stresset i denne forbindelse.

Som sagt har jeg ikke stilt krav rundt egne behov, før nå.

Anonymkode: 26b85...944

Går du på tå hev for at mannen ikke skal være stresset? Mannen virker å være mye stresset, så hvordan tror du det går når babyen kommer? Lover ikke bra.

Anonymkode: 578cc...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Går du på tå hev for at mannen ikke skal være stresset? Mannen virker å være mye stresset, så hvordan tror du det går når babyen kommer? Lover ikke bra.

Anonymkode: 578cc...d46

Ja. Og ja.

Han sier det er midlertidig mye på jobb, men har vær sånn i over to år nå...

Anonymkode: 26b85...944

[AnonymBruker]

Du virker jo kjempe bitter på mannen! Og ved å ikke vise at du ønsker å ha han med på timer så kan han jo føle seg utelatt fra prosessen. Forholdet deres er jo dømt. Ser du ikke det selv? 

Anonymkode: 66a30...8e0

[AnonymBruker]

Skjønner fortsatt ikke hvorfor dere skal sette barn til verden med det forholdet som utgangspunkt. Et barn krever ganske mye! Og dere aner ikke hvordan baby blir. Hva om dere får et barn med kolikk som gråter 20 timer i døgnet, hver natt i 3 mnd? Hva om ungen ikke sover om natten, eller blir født med en sykdom? Dere har (utifra det du skriver her) i utgangspunktet ikke et veldig godt forhold nå, og en baby er en ganske stor omveltning i livet. Han er stresset nå, hvordan blir det da med en liten sjef i huset? Hvordan har dere tenkt å fordele oppgavene hjemme og med babyen? Du sier du gjør alt hjemme nå, det er ikke sikkert du kan det når ungen er født. 

Anonymkode: 3e040...a25