hvordan skal dette gå?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er litt dumt å fortelle andre folk om mine og min kjærestes problemer, får litt dårlig samvittighet. Men jeg trenger å snakke ut, få litt råd og litt objetive syn på saken. Jeg og min kjære kranglet for et par dager siden. Vi er vedlig st begge to, og ingen vil gi seg. Det pleier alltid være jeg som kommer krypende på knærne og sier unnskyld. Ikke nødvendigvis for at jeg tror jeg har tatt feil, men fordi jeg er livredd for å miste ham. For en stund tilbake sa han at det ikke nyttet at vi var sammen fordi vi bare kranglet. Jeg elsker denne gutten. Men jeg er ikke alltid sikker på om han føler det på samme måte.

Han savner meg ikke når jeg ikke er der. HAn vil ikke ha meg med på fest/byen, fordi han er redd for at kameratene skal baksnakke meg. Og da måtte han slå opp, og det vil han ikke. Han mener jeg er for lite med egne venner. Det stemmer nok, og jeg ser at jeg trenger dem. Men da han sa at han synes jeg var for lite med venner, følte jeg meg som en taper. :-?

Og ofte kommenterer han at, " det må du slutte med" eller lignende. Føler jeg ikke strekker til.

Han er ekstremt snill og god som oftest. men av og til er han som jeg har fortalt. Noen råd? Noen som har opplevd noe lignende?

Hilsen utilstrekkelig.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er han redd for at kameratene vil baksnakke deg?Syntes det hørtes litt merkelig ut... Tør han ikke stå for det valget han har gjort ved å velge deg? MÅ han slå opp hvis kameratene baksnakker deg? Tror dette sier litt om kameratene hans da! Kan ikke være særlig voksne hvertfall.

Jeg tror jeg hadde prøvd å være veldig sosial med vennene mine. Få han til å vite at jeg ikke alltid var der når han knipset. Kanskje det er derfor han ikke savner deg, fordi dere er sammen 24 timer i døgnet?

Jeg hadde prøvd å gjort meg litt viktig, for ikke å virke som om jeg var avhengig av han. Ikke alltid krype til korset for å føye han. Jeg mener i et forhold så skal det være to person, riktignok så skal de fungere sammen, men en skal ikke alltid føye den andre.

Dette var bare noen av mine tanker...

Du er aldeles ikke utilstrekkelig! Bare vis han hvor skapet skal stå og at du ikke er total avhengig av han.

Lykke til! :blunke:

[Kosejente]

Har alltid hatt litt vanskelig for å forstå at kvinner gjør seg så avhengige av deres menn.....ser på d som viktig å være selvstendig.....

Får menn "servert" alt på "gullfat".....så vet de at du er der "no matter what".....

Enig i at d er en ide at du gjør deg litt "kostbar" og viser at du har faktisk har et eget liv.....et forhold der den ene gjør seg totalt avhengig av den andre og baserer livet sitt på d er etter min mening dømt til å misslykkes.....

Ikke utslett deg selv.....

Du fortjener bedre enn dette.....

[Gjest Anonymous]

takk for gode råd.

Jeg skal prøve å bli mer uavhengig. Men det er bare det at vi bor ganske langt i fra hverandre, og når han vil/kan være med meg, så vil jeg jo være med ham.

Føler meg så teit, når han sier enkelte ting til meg. Jeg har ikke vert i noe forhold før, og noen ganger foteller han meg at, slik og slik er det ingen par som har det. Jeg føler meg så liten og frustrert til tider.

[Catzy]

Hvordan kan han vite hva som er normalt i et forhold? Har han hatt veldig mange seriøse og langvarige forhold bak seg??? Bare les litt her på Kvinneguiden, og du vil se at det er mange forskjellige forhold der ute, og at grenser for toleranse eller avhengighet er veldig forskjellige!

Jeg skjønner godt at du vil ære sammen med ham mye, hvis det er litt vanskelig for dere å møtes. Før jeg flyttet inn til min kjære, så endte jeg med å se fotballkamper hos en kamerat av ham bare for å være sammen med ham. Kunne sikkert besøkt andre venner, men jeg så så lite til ham at jeg heller så fotball med ham. (Og sovnet på sofaen, faktisk. ) Det kan være hardt å spille isdronning når du aller mest har lyst til å sitte inntil ham og kose! Venner er og blir ikke det samme som kjærester, selv om de kanskje er mer langvarige. Men du bør kanskje være litt mer sammen med dem. Noen gutter har det med å få litt angst av kjærester som vil være sammen med dem hele tiden, og dumper dem fordi de føler seg kvalt. Det er vel ikke det du vil? Du får la ham få tid til å savne deg litt, uten at du blir totalt avvisende.

Gjør avtaler med venner, så du kan si at "Sorry, kan ikke møte deg på fredag, for da skal vi på kino. Men vi kan møtes på lørdag, da vil jeg være sammen med deg."

- Og hvis han er dum og gjør det slutt fordi kameratene hans er idioter, så har du i hvertfall vennene dine å falle tilbake på, uten at de føler at du bare er sammen med dem når du ikke har noen kjæreste. Venner som får den følelsen, slutter etterhvert å være vennene dine.

Catzy