Når alt bare blir for mye

[AnonymBruker]

Noen ganger er det slik at livet endrer seg, en vet ikke hva som vil skje i nær fremtid, og tankene kan bli mange.

Noen ganger kan dette bli for mye. 

Jeg er i en slik periode i livet nå, og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg går rundt med konstant «småangst» og på gråten. Jeg er som en tikkende bombe som bare venter på å falle sammen når som helst.

Det er når en har det slik at en innser hvor viktig det er å ha noen å snakke med, men hva gjør en når ingen trygge tillitspersoner er tilgjengelig? 

Hvordan håndterer dere slikt som dette?

Anonymkode: 05b9a...b83

[Wednesday Addams]

Om du absolutt ikke har noen å snakke med, så finnes det jo hjelpetelefoner eller chatter som du kan bruke. Forstår godt hvordan du har det, selv om jeg vet at det ikke er til noen trøst at jeg sier det. Styrkeklem til deg. 

[AnonymBruker]

Vixella skrev (1 minutt siden):

Om du absolutt ikke har noen å snakke med, så finnes det jo hjelpetelefoner eller chatter som du kan bruke. Forstår godt hvordan du har det, selv om jeg vet at det ikke er til noen trøst at jeg sier det. Styrkeklem til deg. 

Takk for svar og gode ord❤️ 

Dette er dessverre ikke noe hjelpetelefon og chat kan hjelpe til med, da det handler mye om logistikk problemer. Det er også så komplisert å forklare til en vilt fremmed.

Det jeg trenger er å gråte i armene på noen som forstår situasjonen min hahahaha

Anonymkode: 05b9a...b83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen ganger er det slik at livet endrer seg, en vet ikke hva som vil skje i nær fremtid, og tankene kan bli mange.

Noen ganger kan dette bli for mye. 

Jeg er i en slik periode i livet nå, og jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg går rundt med konstant «småangst» og på gråten. Jeg er som en tikkende bombe som bare venter på å falle sammen når som helst.

Det er når en har det slik at en innser hvor viktig det er å ha noen å snakke med, men hva gjør en når ingen trygge tillitspersoner er tilgjengelig? 

Hvordan håndterer dere slikt som dette?

Anonymkode: 05b9a...b83

Det du beskriver høres ut som du kan være oppi en livskrise? Om det ikke er det, høres det ut som det kan være en form for angst. Disse faller ofte sammen.

De fleste kommuner har tilbud om gratis samtaler hos psyk team, da oftest en psykiatrisk sykepleier. Men det kan også være psykolog. Jeg ville sjekket ut på kommunen din sine hjemmesider.

Ellers har vi jo mange ulike hjelpetelefoner. Mange av dem er døgnåpne. Ville kanskje startet der. Så vil du sikkert få mange god råd videre❤️
 

Anonymkode: 531df...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det du beskriver høres ut som du kan være oppi en livskrise? Om det ikke er det, høres det ut som det kan være en form for angst. Disse faller ofte sammen.

De fleste kommuner har tilbud om gratis samtaler hos psyk team, da oftest en psykiatrisk sykepleier. Men det kan også være psykolog. Jeg ville sjekket ut på kommunen din sine hjemmesider.

Ellers har vi jo mange ulike hjelpetelefoner. Mange av dem er døgnåpne. Ville kanskje startet der. Så vil du sikkert få mange god råd videre❤️
 

Anonymkode: 531df...3dc

https://psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp/hjelpetelefoner-og-nettsteder/

Anonymkode: 531df...3dc

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke så mange gode råd, men ville si at du er ikke alene ❤

Jeg er i en slik fase i livet selv, og føler at om det dukker opp én eneste liten utfordring til nå, da knekker jeg fullstendig sammen. 

Vet ikke hva du går gjennom, men for meg har det bare ballet på seg siste årene; samlivsbrudd, tett fulgt av fallulykke som gjorde at jeg nå går på aap og sliter med å komme meg i arbeid.

Foreldre som begge fikk hver sin alvorlige diagnose ila samme året, og de har kort tid igjen å leve.

Ene barnet har vært alvorlig syk i flere måneder og blir ikke bedre ser det ut som. Andre barnet fikk også nylig en diagnose som gjør at h*n må ta sprøyte med medisiner daglig i mange år. 

Boligen jeg leier skal selges, og siden det er svært lite leieboliger her, så aner jeg ikke engang om jeg og barna har en plass å bo snart.... Alternativet da blir å flytte lenger vekk, og da kommer barna mine til å bli enda mer traumatisert om de må rives opp fra tryggheten i skolen og venner....

I tillegg er det så dyrt å leve nå, at som alenemor på aap, ligger jeg våken hver natt og bekymrer meg over hvordan jeg skal få endene til å møtes. 

Men ellers går alt fint 😂

Anonymkode: 54115...107