Bitter under prøving?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hallo. Er da ingen som sier at man skal melde seg helt ut for det! Eller at man skal spy ut de stygge tingene man ufrivillig kanskje tenker. Men kanskje man periodevis bør skjerme seg selv litt. Og være litt raus med seg selv, det er for mange vondt og krevende å få midt i trynet alt man ønsker seg men ikke har fått til. Det er unødvendig å skambelegge det.

Anonymkode: 74067...6ca

Nå svarte jeg spesifikt på TS sitt innlegg. Hun skrev: Jeg ble spesielt irritert/bitter på en venninde som ble gravid med en fyr hun nettopp hadde truffet. Jeg syntes det var både uansvarlig og urettferdig. - Det er ikke noe man trenger å hverken si eller dele med sin venninne. Hvis de er glade for å være gravide, får man være glad på deres vegne. Ellers er man faktisk en dårlig venninne. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ærlig talt, folk er forskjellige. Har man nettopp hatt en spontanabort så er det kanskje ikke en babyshower du skal gå i. 

Anonymkode: d0702...1ae

Nå er spørsmålet generelt sett under prøving. Når man har prøvd lenge. Situasjonen er ikke at man har blitt gravid og mistet. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå er spørsmålet generelt sett under prøving. Når man har prøvd lenge. Situasjonen er ikke at man har blitt gravid og mistet. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Vel.., mange som sliter med å få barn har jo nettopp gjennomgått sånne tap. Enten kjemisk graviditet, SA eller MA. Gjerne flere.

Anonymkode: 40490...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vel.., mange som sliter med å få barn har jo nettopp gjennomgått sånne tap. Enten kjemisk graviditet, SA eller MA. Gjerne flere.

Anonymkode: 40490...eaa

Joda, men ingen sier man skal dra i babyshower dagen etter man mister. Og til syvende og sist, får man jo vurdere hva som er viktig for en generelt i prøvingen. Om man ikke klarer å være glad fordi noen i nær vennegjeng skal ha baby, eller dukke opp i babyshower til en nær venninne fordi man ikke er den som er gravid, så er det greit, men det kan støte bort mange. De fleste venner er støttende, men ikke i den grad at man kan gi helt blaffen i dem og deres liv, og ikke glede seg på deres vegne. Det er noe man bør tenke på. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Joda, men ingen sier man skal dra i babyshower dagen etter man mister. Og til syvende og sist, får man jo vurdere hva som er viktig for en generelt i prøvingen. Om man ikke klarer å være glad fordi noen i nær vennegjeng skal ha baby, eller dukke opp i babyshower til en nær venninne fordi man ikke er den som er gravid, så er det greit, men det kan støte bort mange. De fleste venner er støttende, men ikke i den grad at man kan gi helt blaffen i dem og deres liv, og ikke glede seg på deres vegne. Det er noe man bør tenke på. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Veit du hva, de som var omsorgsfulle og støttende for meg er det fortsatt, 10+ år senere. Da de vet det kan være et sårt tema. Det kalles gode venninner. 

Jeg klarte utmerket godt å ta en telefon og si; jeg er glad i deg, jeg er ekstremt glad for deg. Men akkurat denne dagen orker jeg ikke. Og møtte så full forståelse. 

Og det går selvfølgelig begge veier. Jeg har også brukt tid og energi på å forstå hva de føler, selv om jeg ikke kan relatere meg til samme situasjon (angst, brå dødsfall, krevende forhold). Og tar hensyn så lenge det kreves, på alle måter jeg kan. 

Anonymkode: 9646a...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veit du hva, de som var omsorgsfulle og støttende for meg er det fortsatt, 10+ år senere. Da de vet det kan være et sårt tema. Det kalles gode venninner. 

Jeg klarte utmerket godt å ta en telefon og si; jeg er glad i deg, jeg er ekstremt glad for deg. Men akkurat denne dagen orker jeg ikke. Og møtte så full forståelse. 

Og det går selvfølgelig begge veier. Jeg har også brukt tid og energi på å forstå hva de føler, selv om jeg ikke kan relatere meg til samme situasjon (angst, brå dødsfall, krevende forhold). Og tar hensyn så lenge det kreves, på alle måter jeg kan. 

Anonymkode: 9646a...f30

Det er jo noe helt annet når man investerer i begge parter og relasjonen. Problemet er at mange tror at vennskap kommer til å være der, uansett. At man bare tenker, som prøvende, at venner skal kun støtte deg, men du skal ikke være tilstede eller glede deg over deres liv. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er jo noe helt annet når man investerer i begge parter og relasjonen. Problemet er at mange tror at vennskap kommer til å være der, uansett. At man bare tenker, som prøvende, at venner skal kun støtte deg, men du skal ikke være tilstede eller glede deg over deres liv. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Da vil man slite med å finne gode vennskap i livet. Uavhengig av om man er prøver eller ikke. 

Anonymkode: 9646a...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det andre som har kjent på en bitterhet etter å ha prøvd lenge?

Som synes det er forferdelig og treffe andre gravide? Eller som unngår babyshowers o.l?

Jeg ble spesielt irritert/bitter på en venninde som ble gravid med en fyr hun nettopp hadde truffet. Jeg syntes det var både uansvarlig og urettferdig. Og ble et sjalumonster inni meg. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

Ja litt. Mistet i uke 13 og fikk samtidig vite at svigerinne var gravid med samme termin som jeg skulle hatt. De kalte også barnet samme navn som vi hadde sett oss ut.( det visste jo selvsagt ikke de,de aner ingenting)   

Anonymkode: 77ebe...ebc

[AnonymBruker]

Bitterhet og sjalusi er naturlige følelser og det er helt greit å ha de en liten stund, selv om mange nekter for dette. Det viktigste er at man ikke blir i bitterheten, og det kan man forebygge ved å ta vare på seg selv. For noen kan det bety å gi seg selv litt rom, og kanskje si fra til nære at man må trekke seg unna i perioder. Det er ingenting å skamme seg over, og dere som snakker så hardt imot dette bør tenke dere om. 

Ingen følelser er forbudte, man må bare ikke bli en fange av de ❤️. Man kommer seg som regel videre, men man må gi det tid. 

Anonymkode: cdd08...a8c

[AnonymBruker]

Denne helgen skal jeg besøke en venninne som snart får nummer tre. Herregud, som jeg elsker de barna, og som jeg oppriktig gleder meg til å leke med lego og bygge jernbane, og bli vekket av at de står og ser på meg og prøver å være stille At de skal bli en trippel-trussel-banditt-gjeng gjør meg så latterlig glad!

Så er det en annen venninne som begynte prøvingen samtidig som oss, men mens hun er gravid i sjette måned, så måtte jeg sterilisere menskoppen igjen forleden. For å være rundt henne akkurat nå, så må jeg ha overskudd, det må være en god dag, helst rundt dager der vi lever i uvisshet om hvorvidt det kan ha gått denne gangen eller ikke.

Anonymkode: 7992b...032

[pop up bruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2023 den 20.24):

Er det andre som har kjent på en bitterhet etter å ha prøvd lenge?

Som synes det er forferdelig og treffe andre gravide? Eller som unngår babyshowers o.l?

Jeg ble spesielt irritert/bitter på en venninde som ble gravid med en fyr hun nettopp hadde truffet. Jeg syntes det var både uansvarlig og urettferdig. Og ble et sjalumonster inni meg. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

Jeg var mer bitter som sigel enn som barnløs faktisk. For da jeg var singel var jeg BÅDE singel og barnløs. Nå er jeg jo bare barnløs, og på det tidspunktet visste jeg ikke at det var en fare for at jeg forble barnløs heller. 

Samtidig er det jo ikke til å stikke under en stol at jeg føler på en viss misunnelse om ikke annet ovenfor de som bare "oisann jeg ble gravid", når man selv vet hvor vanskelig det kan være. Jeg finner imidlertid en veldig trygghet i å ha en partner, så det hjelper mye for min del. Jeg er ikke alene, vi er to om dette 💖

[pop up bruker]

.

Endret 18. januar 2023 av pop up bruker

[CatMom82]

26 minutter siden, pop up bruker said:

Jeg finner imidlertid en veldig trygghet i å ha en partner, så det hjelper mye for min del. Jeg er ikke alene, vi er to om dette 💖

Jeg husker veldig godt hvor vondt som singel det var å høre venninner som var prøvere eller gravide fortelle om sine utfordringer. Da måtte jeg mange ganger kjempe mot tårene da jeg tenkte at jeg kanskje kommer aldri til å være der de er, at jeg har noen. Da tenkte jeg at de som er to er uansett sykt heldige. 

[AnonymBruker]

CatMom82 skrev (13 timer siden):

Jeg husker veldig godt hvor vondt som singel det var å høre venninner som var prøvere eller gravide fortelle om sine utfordringer. Da måtte jeg mange ganger kjempe mot tårene da jeg tenkte at jeg kanskje kommer aldri til å være der de er, at jeg har noen. Da tenkte jeg at de som er to er uansett sykt heldige. 

Dette er mye av grunnen til at jeg aldri følte bitterhet. For slik sorg er relativ. 

Jeg har ei venninne som mistet sitt 4 år gamle barn til kreft mens jeg holdt på med prøverør. Og for meg ville jeg valgt sorgen ved å være barnløs foran sorgen ved å miste et barn når som helst. 

Anonymkode: 9646a...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er mye av grunnen til at jeg aldri følte bitterhet. For slik sorg er relativ. 

Jeg har ei venninne som mistet sitt 4 år gamle barn til kreft mens jeg holdt på med prøverør. Og for meg ville jeg valgt sorgen ved å være barnløs foran sorgen ved å miste et barn når som helst. 

Anonymkode: 9646a...f30

Enig i dette.

Anonymkode: 77ebe...ebc

[Theresecsk]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2023 den 20.24):

Er det andre som har kjent på en bitterhet etter å ha prøvd lenge?

Som synes det er forferdelig og treffe andre gravide? Eller som unngår babyshowers o.l?

Jeg ble spesielt irritert/bitter på en venninde som ble gravid med en fyr hun nettopp hadde truffet. Jeg syntes det var både uansvarlig og urettferdig. Og ble et sjalumonster inni meg. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

Klart man kan bli det. Har du sjekka deg om du har prøvd så lenge?

[AnonymBruker]

Ja, kjenner litt på bitterhet. Spesielt fordi jeg har mistet to ganger i 2022. Men kan ikke si jeg er direkte sjalu på de som er gravide, jeg unner jo andre glede. Skulle bare ønske at jeg også fikk oppleve den gleden.

Anonymkode: 62b1d...443

[AnonymBruker]

On 1/17/2023 at 4:11 PM, AnonymBruker said:

Vel.., mange som sliter med å få barn har jo nettopp gjennomgått sånne tap. Enten kjemisk graviditet, SA eller MA. Gjerne flere.

Anonymkode: 40490...eaa

Hei TS her, det er akkurat det jeg mener, prøving er også de som har hatt MA, spontanaborter eller annet. Det gjelder ikke bare de som ikke blir gravide. 

I mitt tilfelle har ikke det å bli gravid vært problemet, heller at vi har mistet 14 ganger på 2,5 år. Og da har det for meg vært forferdelig å skulle gå i babyshower og lignende. 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Theresecsk said:

Klart man kan bli det. Har du sjekka deg om du har prøvd så lenge?

Ja, vi har hatt full utredning. Hos oss har gjentatte spontanaborter vært problemet. 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

On 1/17/2023 at 4:21 PM, AnonymBruker said:

Joda, men ingen sier man skal dra i babyshower dagen etter man mister. Og til syvende og sist, får man jo vurdere hva som er viktig for en generelt i prøvingen. Om man ikke klarer å være glad fordi noen i nær vennegjeng skal ha baby, eller dukke opp i babyshower til en nær venninne fordi man ikke er den som er gravid, så er det greit, men det kan støte bort mange. De fleste venner er støttende, men ikke i den grad at man kan gi helt blaffen i dem og deres liv, og ikke glede seg på deres vegne. Det er noe man bør tenke på. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Du har tydeligvis ikke mistet. Når man har opplevd gjentatte spontanaborter, så er det det siste man vil å dra i en babyshower. Og det må det være lov å si. Selvfølgelig unner man andre godt, men det må også være lov å ta vare på seg selv og å kjenne på alle følelser og tanker. Det er helt naturlig. 

Anonymkode: d0702...1ae