Panikk over å bli 35

[Anonym-bruker]

Blir 35 år om noen uker. Og kjenner jeg får helt panikk når jeg tenker på det. Jeg eier hus med samboer, ingen barn. Har fast jobb. 

Men bare blir så stressa når jeg tenker på å bli 35 år. Føler jeg bor for langt unna familien min, 2 timer, men samboer vil bo her. Jeg vil bare trives å være lykkelig. Men får det ikke til. Ønsker meg barn, og begynner å bli redd det ikke skal gå. 

Andre som følte det sånn når de ble 35?

[AnonymBruker]

Jeg blir også 35 år i år. Eier egen leilighet, er singel og ønsker barn. 
Jeg gruer meg også til å skulle bli 35, trodde alltid at jeg innen da skulle ha funnet meg en mann og fått barn. Innser nå at det kanskje aldri vil skje… Det å ikke få egne barn føles som en sorg da venninnene mine begynnner å få barn nå. 

Anonymkode: 93599...799

[Anonymburker]

Jeg blir 37 i vår (klarer ikke helt å relatere meg selv til et slikt tall), og likte heller ikke å bli 35. Like nærme 50 som 20, liksom.

Kan ikke si så mye annet enn at jeg kjenner meg igjen. Men livet går bare en vei- fremover. Og det i et forrykende tempo. Jeg har gitt opp å henge med i svingene og innsett at jeg aldri blir en ansvarlig voksen med partner og barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir også 35 år i år. Eier egen leilighet, er singel og ønsker barn. 
Jeg gruer meg også til å skulle bli 35, trodde alltid at jeg innen da skulle ha funnet meg en mann og fått barn. Innser nå at det kanskje aldri vil skje… Det å ikke få egne barn føles som en sorg da venninnene mine begynnner å få barn nå. 

Anonymkode: 93599...799

Donor ❤️

Anonymkode: cfc61...add

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir også 35 år i år. Eier egen leilighet, er singel og ønsker barn. 
Jeg gruer meg også til å skulle bli 35, trodde alltid at jeg innen da skulle ha funnet meg en mann og fått barn. Innser nå at det kanskje aldri vil skje… Det å ikke få egne barn føles som en sorg da venninnene mine begynnner å få barn nå. 

Anonymkode: 93599...799

Jeg har også alltid trodd livet skulle se annerledes ut når jeg ble 35. Føler og på sorgen over ikke ha barn. 

[AnonymBruker]

Får håp det går over når du blir 36 neste år..

Anonymkode: b9209...56a

[AnonymBruker]

gled dere til 40. Jeg er 39 . Har ikke barn. Kjenner veldig på 40 års krisa nå. Har ikke mann. Har hatt mange menn, ble aldri barn. De ville ikke ha. tror ikke jeg orker noe fødsel nå. Kjenner jeg er sliten og gammel. 

Anonymkode: d94f1...64a

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (9 timer siden):

Blir 35 år om noen uker. Og kjenner jeg får helt panikk når jeg tenker på det. Jeg eier hus med samboer, ingen barn. Har fast jobb. 

Men bare blir så stressa når jeg tenker på å bli 35 år. Føler jeg bor for langt unna familien min, 2 timer, men samboer vil bo her. Jeg vil bare trives å være lykkelig. Men får det ikke til. Ønsker meg barn, og begynner å bli redd det ikke skal gå. 

Andre som følte det sånn når de ble 35?

Helt normalt. Den biologiske klokka di forteller deg at du har hastverk, men du må virkelig tenke etter om det er DU eller den biologiske klokka som vil ha barn. Vil du (og han) ha barn så er det ikke noe å vente med. Menn føler derimot ikke på biologisk klokke. De er i stand til å reprodusere i mange tiår uten konsekvens for helse. 

Anonymkode: d487c...5e3

[AnonymBruker]

Jeg var samboer på andre året, men barnløs da jeg ble 35. Jeg traff kjærleiken sent i livet, og hadde småpanikk for at jeg skulle ende opp uten barn - å få barn alene var ikke aktuelt for meg pga null-eksisterende nettverk. 

Jeg sa ifra til samboeren (da hadde vi vært sammen i litt over 2,5 år, og samboere i et år), at nå måtte vi begynne prøvingen. 

Fikk barn da jeg var 36 o g 39

Anonymkode: f81a4...369

[AnonymBruker]

Hvorfor vente så lenge ...?

For 50 år siden fikk man barn gjerne tidlig i 20-årene; livet var heller ikke uproblematisk da, men folk tok likevel sjansen på å få barn.

Idag, derimot, skal man først bli ferdig med utdannelse og ha økonomien i orden før man tar sjansen på unger, og i mellomtiden er det prevensjon som gjelder.

Så kan man spørre seg om ikke samfunnet har valgt en feil vei i forhold til veien naturen har laget; får man barn sent i livet, er faren for sykdommer og misdannelser større enn om man får barn tidlig; det er en grunn til dette, og et hjerteskjærende eksempel på hva som skjer når man begynner å tukle med naturen, er Kinas ett-barns-politikk, og hvilke konsekvenser den har fått.

Anonymkode: bb949...988

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var samboer på andre året, men barnløs da jeg ble 35. Jeg traff kjærleiken sent i livet, og hadde småpanikk for at jeg skulle ende opp uten barn - å få barn alene var ikke aktuelt for meg pga null-eksisterende nettverk. 

Jeg sa ifra til samboeren (da hadde vi vært sammen i litt over 2,5 år, og samboere i et år), at nå måtte vi begynne prøvingen. 

Fikk barn da jeg var 36 o g 39

Anonymkode: f81a4...369

Jeg også traff kjæresten min sent. Eller ikke sent, men jeg var 31 da vi møttes. Har alltid tenkt jeg skal ha barn, men at jeg ville være helt sikker når jeg ble over 30. Nå er jeg straks 35 og er fortsatt ikke sikker om jeg er klar. Er kanskje noe man bare må hoppe i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor vente så lenge ...?

For 50 år siden fikk man barn gjerne tidlig i 20-årene; livet var heller ikke uproblematisk da, men folk tok likevel sjansen på å få barn.

Idag, derimot, skal man først bli ferdig med utdannelse og ha økonomien i orden før man tar sjansen på unger, og i mellomtiden er det prevensjon som gjelder.

Så kan man spørre seg om ikke samfunnet har valgt en feil vei i forhold til veien naturen har laget; får man barn sent i livet, er faren for sykdommer og misdannelser større enn om man får barn tidlig; det er en grunn til dette, og et hjerteskjærende eksempel på hva som skjer når man begynner å tukle med naturen, er Kinas ett-barns-politikk, og hvilke konsekvenser den har fått.

Anonymkode: bb949...988

Herregud... 

Hva er det som får deg til å hoppe i konklusjonen at folk har valgt å vente, når de ikke har fått barn før de er oppi tredveårene? 

For det første: man må ha noen å ha barn MED! Å få barn med donor i utlandet, og bli aleneforelder, er ikke et godt alternativ om man har lite nettverk og ingen som kan hjelpe med barnet - og alle trenger til tider barnepass, hjelp når man selv er syk, etc. 

For det andre: om du er så heldig å finne en partner, må denen personen også være klar for å få barn. 

For det tredje: det er ikke bare økonomi og jobb osv som står i veien. Man kan også slite med sykdom og annet som gjør at man ikke kan få barn. 

Jeg fikk barn sent rett og slett fordi jeg fant en mann sent, og siden jeg ikke hadde nettverk, var det uaktuelt å få barn alene. 

En venninne fikk barn sent fordi hun var syk, og risikerte å dø om hun sluttet med medisinene, og fosteret ikke kom til å overleve om hun GIKK på medisinene. 

Så hva med å drite i fordommene? 

Anonymkode: f81a4...369