I påvente av Bup, hvordan håndtere vanskelig hverdag m/skolevegring og utagering?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jobbet en til en med en ganske lik gutt. Finnes det en interesse han har for noe dere kan dyrke videre på? Er han i nok aktivitet? Kan du få avlastning fra familie/venner som kunne ta han med på en fjelltur, lekeland, svømming?? Nå tenker jeg høyt men jeg tror mange gutter sliter fordi de har vanvittig behov for å være aktive men når dagene går i ett så blir det mye skjerm og avslapning at de blir understimulert rett og slett🙈 Og selvfølgelig skal man ta diagnosen på alvor hvis det er det han har.

Og jeg er enig i at skolevegring ikke skal belønnes med å slappe av hjemme foran IPaden og TV-en. Kan han hjelpe deg å vaske, rydde, måke snø osv? Og har han ikke lyst så neivell, da er alternativet skolen. Nå tenker jeg kanskje annerledes men verd å prøve. En gutt på 8 år med mye utagering trenger å bryne seg på noe og helst ikke deg..

Anonymkode: 83b59...98e

Skolevegring skal ikke belønnes med iPad og tv? Blir som å si at depresjon skal ikke belønnes med omsorg! Serriøst!!! Blir så møkk forbanna over «hjelpeapparatet» som tror at å plukke fra barn og unge alt som er «gøy» gjør at de vil på skolen igjen når de har blitt skolevegrere… «pisken» har aldri fungert ikke i dag og ikke for 100 år siden, skaper bare ulykke….kjære mamman til 8 åringen, la barnet ditt føle omsorg og kjærlighet, dere har allerede mange kamper hvorfor skal dere tilføre flere? 

Anonymkode: 3ac04...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du får min fulle sympati, dette er tøft å stå i!

Her kan sønnen på 8 også utagere litt, men det er ofte i forbindelse med avslutning på spillingen. Humøret er ofte litt dårlig de første 30 min etter spilling, men som regel går det fint. Her har jeg sett at det henger sammen med lavt blodsukker noen ganger, fordi barnet ikke har spist etter skoletid. Når jeg har fått i han mat raskt, har det vært som en transformasjon på humøret.

Men jeg støtter skolens råd om ingen skjerm! Vår gutt har ikke skolevegring, men synes skolen kan være kjedelig. De gangene han har vært syk og hjemme, så har vi fra dag en praktisert at spilling er ikke lov i skoletiden. Det har han slått seg til ro med og akseptert. Skal han spille, må han vente til skolen er ferdig. Dette er veldig viktig at barn i dag lærer! Fordi det kan for gutter spesielt, være mye mer spennende å være hjemme og få spille,enn å gå på skolen som kan være kjedelig for mange gutter.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å aktivere gutten med fysisk aktivitet. Gutter trenger ofte å få utløp for energi. Å skulle jobbe med studier selv, tror jeg bare du må glemme. Beklageligvis! Men! Er det noen andre som kunne ha tatt med gutten på noe? Kjenner du noen spreke pensjonister? Som evt kunne tatt med gutten din på noe? Vet det er vanskelig, men må bare høre. Om det er å gå en tur, være med å bake etc. 

Du nevner at han er redd for å bli sett. Han er jo i den alderen der de begynner å bry seg om hva andre mennesker mener. Kan det være at han sliter med selvtilliten og selvfølelsen? 

Jeg har ikke så mye flere råd, men har du hørt om barnas platform? Kanskje det kunne vært noe for akkurat ditt barn? Sjekk det ut, er noen fine historier der du kan lese om 🙂

Anonymkode: 2e79f...2fb

Takk erfaringsdeling og for tips om barnas plattform, skal sjekkes ut.

Han har definitivt lav selvfølelse, jobber mye med at han er god nok osv. Selv om det er lett å forstå det mister litt effekten når han gjennomskuer at vi synes det er vanskelig med all utageringen, så det er nok en vond sirkel. Det skal sies han har høy selvtillit på fysisk aktivitet og andre ting han er flink til, så det er iallefall bra. Men skulle gjerne ønske han var mer trygg i seg selv så har har vi som foreldre et evig prosjekt, og må nok bli ennå flinkere til å ikke sende «blanda signaler»

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vil komme med et par tips ang storesøster. Som søster til et barn med ekstra behov så ble jeg glemt. Jeg ser her også at det blir foreslått avlastning av venner og familie, men hva med å heller spørre om noen kan ta med storesøster på noe kjekt? Det er sikkert mindre slitsomt for avlasteren, og viktig og deilig for storesøster. Jeg kunne ønske noen så meg, og tenkte på at jeg også ville tas med i svømmehall, klatretur, lekeland og diverse. Det kan også hende det er lettere for dere å ha det hyggelig hjemme med sønnen når dere er to stykker, og dere også vet at storesøster har det fint. Bare ikke tenk «hun er flink, hun klarer seg» for ofte. 

Anonymkode: cb4d3...225

Storesøster er heldigvis heldig å bli tatt med av venners familier og av og til av besteforeldre, men hun foretrekker venner i den alderen🙈 Vi prøver også å få til kvalitetstid bare med henne, og bare med sønnen, og merker at begge deler gjør alle godt egentlig🥰

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Et tips! 

Jeg hadde en sønn med voldsom utagering. Jeg greide etter en del krangling å få på plass "inn på tunet" prosjekt til han 2x4 timer i uka i skoletiden. Så det er mulig. Her får han brukt kroppen og gjerne i samhandling med dyr. Søk litt opp på inn på tunet på nettet og sjekk hva som finnes i deres nærmiljø. 

Kommunen har ansvar for å finne et alternativ som passer for han. Det er ikke sikkert at han skal gå fulltid på skole. Her må nok skole/kommune og du tenke litt utenfor boksen. Hvis ikke brenner du inne med denne her og det blir mer fysisk krevende for deg for hvert år som går. 

Du kan og kreve at lærer kommer hjem til deg og tar seg av undervisningen. I forhold til relasjon mellom deg og sønnen, tenker jeg at dette ikke skal være ditt ansvar. 

Anonymkode: b088f...91b

Takk for tips, skal sjekkes ut😊

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Stor klem til deg, TS. Vil bare si at jeg føler med deg. Uten å ha konkrete råd.

Vi er i lignende situasjon, men med en tenåringsjente på 14 som nettopp har fått asperger-diagnose av BUP. Det er vanskelig når de blir eldre også, store og sterke, og når de utagerer i den alderen kan man ikke holde rundt dem til de roer seg, eller løfte dem fysisk bort fra en situasjon. BUP har ingen tilbud utover diagnose, hjemmet er i konstant krise og jeg og far vet ikke vår arme råd, BUP har ressursmangel, og vi har en lillebror som rett og slett bare holder seg unna eget hjem på grunn av at det er så vanskelig å være hjemme med storesøster som er sint HELE tiden.

Jeg har inntrykk av at BUPs holdning er at vi skal vente og se og krysse fingrene for at problemene avtar når barna blir eldre.... Helt hårreisende

Anonymkode: 1760b...469

Klem tilbake❤️ Høres ut som dere er i en vanskelig situasjon. Kanskje dere også kunne hatt godt av litt avlastning hvis det lar seg gjøre?

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er som å lese om vårt barn da han gikk på ungdomsskolen. V fikk også samme råd fra skole og bup - om å ikke gjøre det attraktivt å være hjemme. Resultatet var at barnet gikk inn i en langvarig og tung depresjon og utagerte enda mer. Barnet opplevde å bli tatt fra alt som betød noe. Han fungerte ikke i skolehverdagen på grunn av støy i klassen og alt for mye stimuli, og så skulle ha  altså i tillegg til tapet det er å ikke ha skole og det sosiale som følger med det, fratas alt annet som betød noe for ham - som gaming, musikk og fotball. Det førte jo bare til enda mer frustrasjon og utagering. Vårt barn, og relasjonen mellom foreldre, barn og søsken, tok varig skade av dette regimet og jeg vet ikke om den noensinne vil bli reparert. Barnet har senere fått en ADHD-diagnose og både barnet og vi forstår mye mer av hvordan han hadde det nå. Han var syk, og fikk i tillegg bare pes hjemme. Barnet er heldigvis av dem som responderer positivt på medisinering og har i dag et halvt år igjen på et masterstudie. Dette er en elev hvor sosiallærer på ungdomsskole sa at hun aldri hadde vært borti en så svak elev i matetematikk, og at han aldri ville klare seg i videregående skole. Barnet hadde karakter i halvparten av fagene og fravær på 50% på ungdomsskolen og gikk ut med 4 i matte fra vgs hvor undervisningen ble tilrettelagt. 

Anonymkode: c0b1b...5ca

Takk for du deler og godt å høre at det går bedre🥰 Viser viktigheten av å møte barnet på riktig måte for akkurat dette barnet, å følge magefølelsen og ikke bare gjør alt en blir fortalt…

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sønnen vår på 8 år er til utredning hos Bup pga store utfordringer med følelsesregulering, utagering osv. Sett bort ifra to timer - anamnese og foreløpig tilbakemelding til foresatte - er alle timer tilegnet sønnen, naturlig nok. Vi savner råd og veiledning om hvordan å håndtere ham, men blir «avvist» med at de har ressursmangel og de må prioritere pasienten. Vi har tidligere fått litt veiledning fra Familieteam, men ettersom han ble tatt inn hos Bup så avsluttet de jo saken vår der. Har fullført cos kurs, og sto på venteliste på Duå kurs men ble også tatt bort derifra pga Bup og at de sikkert hadde eget tilbud, noe vi foreløpig ikke har sett noe til. Så det jeg vil frem til er, er det noen som har noen tips til hvordan å håndtere hverdagen?

Sønnen er periodevis ikke på skolen fordi det er for vanskelig. Uklart hvorfor men det kan jo ha sammenheng med mulig diagnose (hypotese hos Bup er Adhd/Add) Har fått klar beskjed fra Bup om at dagene hjemme fra skolen må være uten ipad, tlf, tv osv. Dette skal være i håp om at han skal kjede seg og få lyst å gå på skolen. Ser at dette av og til har virkning, men dagene hjemme med han blir jo et sant helvete pga dette. Det er så mye sinne og utagering i form av skriking, kasting, sparking, slåing, ødeleggelser at jeg blir helt utslitt. Jeg prøver å møte han rolig, men det går jo bare til et visst punkt for tålmodigheten sier stopp på et tidspunkt. Det verste er nesten at han ikke stopper ikke før jeg «klikker» og skriker til han at nå er det nok. Av og til må vi også holde rundt ham med makt for at han ikke skal skade seg selv eller andre. Jeg hater både det og skrikingen, og føler meg som verdens verste mor. Storesøster på 11 år blir også påvirket av denne uroen, og han kan også gå til angrip på henne av og til uten grunn. Idag sprang hun fra middagsbordet gråtende pga lillebroren og det gjør så vondt.., Jeg også gråter daglig fordi jeg er så fortvilet over situasjonen og både jeg og mannen min føler oss rådville.Det var lettere før når han gikk på skolen hver dag og vi foreldre på jobb, da fikk vi liksom en pause. Men tilfeldighetene ville det slik at skolevegringen begynte året jeg begynte på studier. Derfor er jeg og min sønn mye tett oppi hverandre, og det er utagering og uro nesten hver dag han er hjemme fra skolen. Er såpass ille at jeg vurdere å droppe studiet, få meg en jobb slik at mannen også må ta noen dager hjemme. Samtidig som det er bra for oss at jeg faktisk har denne ekstra tiden til han, men føler dessverre ikke at det fører noe godt med seg akkurat nå. Jeg føler alle i familien har det vondt, men  sønnen har det nok verst selvfølgelig, men er vanskelig å forstå seg på og hjelpe han når han ikke klarer å forklare hvordan han har det. Han sier bare; Dere forstår ikke hvordan jeg har det, skulle ønske jeg aldri var født osv😢

Må legge til at vi også har mye nærhet og kos når humøret er greit, vi sier daglig at vi elsker han, og er blitt ganske gode på å reparere de gangene vi ikke klarer å beholde roen slik vi burde.

Er det noen som har noen gode råd til hvordan å håndtere denne hverdagen med sinne og utagering? Eller må jeg bare vente til Bup kommer frem til noe?

Og er det vanlig med ipad/tv forbud ved skolevegring eller er det litt gammeldags? Er enig i at han ikke skal sitte fra 08-14 foran skjerm, men blir mange timer å aktivisere enn 8 år gammel gutt når jeg i tillegg skal prøve å lese.

Beklager langt innlegg, men håper noen har gode råd.

Hilsen fortvilet mor

Anonymkode: c121d...7b7

Jeg hadde båret ham til skolen. Og gikk han derifra hadde jeg båret ham tilbake  igjen og igjen. 

Han trenger stimuli og å bare være hjemme med deg vil føre frustrasjonsnivået i taket og gå hardt utover deg. Kanskje er konfliktnivået høyt på skolen, men sånn jeg ser det er det like usunt å sitte hjemme og bli  understimulert 24/7. 

Anonymkode: e084c...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Skolevegring skal ikke belønnes med iPad og tv? Blir som å si at depresjon skal ikke belønnes med omsorg! Serriøst!!! Blir så møkk forbanna over «hjelpeapparatet» som tror at å plukke fra barn og unge alt som er «gøy» gjør at de vil på skolen igjen når de har blitt skolevegrere… «pisken» har aldri fungert ikke i dag og ikke for 100 år siden, skaper bare ulykke….kjære mamman til 8 åringen, la barnet ditt føle omsorg og kjærlighet, dere har allerede mange kamper hvorfor skal dere tilføre flere? 

Anonymkode: 3ac04...93d

Det er akkurat dette jeg føler på, at dette skjermforbudet tilfører enda mer negativt til en allerede vanskelig hverdag. Jeg vet jo at det er ikke pga at han vil spille han blir hjemme, det er fordi skolen er vanskelig😢

Jeg tror vi ender på å ta tilbake litt skjerm, men selvfølgelig fylle dagene med andre ting også så det blir en balanse alle kan leve med.

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde båret ham til skolen. Og gikk han derifra hadde jeg båret ham tilbake  igjen og igjen. 

Han trenger stimuli og å bare være hjemme med deg vil føre frustrasjonsnivået i taket og gå hardt utover deg. Kanskje er konfliktnivået høyt på skolen, men sånn jeg ser det er det like usunt å sitte hjemme og bli  understimulert 24/7. 

Anonymkode: e084c...657

Vel du om det, been there, done that, funker absolutt ikke! Kommer aldri til å utføre fysisk makt igjen for å få han på skolen😢 

Er selvfølgelig enig han burde vært på skolen i en perfekt verden, du har misforstått om du tror jeg ikke mener noe annet.

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Skolevegring skal ikke belønnes med iPad og tv? Blir som å si at depresjon skal ikke belønnes med omsorg! Serriøst!!! Blir så møkk forbanna over «hjelpeapparatet» som tror at å plukke fra barn og unge alt som er «gøy» gjør at de vil på skolen igjen når de har blitt skolevegrere… «pisken» har aldri fungert ikke i dag og ikke for 100 år siden, skaper bare ulykke….kjære mamman til 8 åringen, la barnet ditt føle omsorg og kjærlighet, dere har allerede mange kamper hvorfor skal dere tilføre flere? 

Anonymkode: 3ac04...93d

Å være hjemme og spille er jo en premiering for ikke gå på skolen. Alle barn vil heller spille enn å gå på skolen. 

Anonymkode: e084c...657

[AnonymBruker]

Hvorfor får han vær hjemme i det hele tatt? Det er jo skoleplikt, samme om hvor vrang en unge skulle være. Det er jo ikke 8 år gamle unger som bestemmer om de skal på skolen eller ikke..

Anonymkode: b8eba...121

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å være hjemme og spille er jo en premiering for ikke gå på skolen. Alle barn vil heller spille enn å gå på skolen. 

Anonymkode: e084c...657

Barn vil droppe samspill og lek med andre barn til fordel for en passiv skjerm? 

Ikke ifølge forskning. Det er ingenting som tyder på at barn frivillig velger seg ut av fellesskap med andre mennesker...

[AnonymBruker]

Hadde et barn som ikke ville på skolen. Trengte ikke bære, men leide det i hånden og motvillig måtte det bli med. Satt der hele første time og påpekte at jeg gjør dette hver dag om det trengs. Barnet tvilte ikke på mine ord. Alle dager siden gikk det på skolen. Mange år siden dette. Barnet går på universitetet i dag. Så jo det kan hjelpe. 

Anonymkode: e084c...657

[AnonymBruker]

Hvorfor følger du ham ikke bare til skolen og er der sammen med ham?

Anonymkode: 81f88...f96

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (45 minutter siden):

Jeg tenker:

Dere skal ikke legge opp til en hverdag hvor en liten gutt på 8 år, som faktisk ikke bestemmer over egen hjerne og kropp - konstant skal stå i motgang og konflikt.

Jeg hadde gitt blanke blaffen i dette med Ipadrådet, og vært tydelig ovenfor BUP at hele familien er i krise her. Dere skal ha HJELP for å tilrettelegge for at han faktisk klarer skolehverdagen.

Man vet at en større andel av de med ufrivillig skolefravær (det er ikke skolevegring - det er UFRIVILLIG skolefravær) er barn med adhd, tourettes og autisme.

Det handler om at skolen ikke er lagt opp til at disse gjeldende elevene klarer være der.

Så:

- Søk pleiepenger (permisjon fra jobb eller studier)

- Snakk åpent med sønnen deres om dette, og at dagene hjemme skal være arena for å lære nyttige ting

- Vær aktive, og se om dere kan legge inn litt læring innimellom. Type liten tur i skogen om han liker det, helt lavterskel. Men kanskje ha en liten quiz om natur, utforske litt tretyper/insekter eller hvaenn. 
 

- Skoler bruker MASSE IPad, så han kan gjerne ha økter på IPad. Men da programmer med litt læringsutbytte. 
 

- Liker han tegne? Skrive historier? Kanske skrive eller se på noe engelsk? 
 

Gutten her fortjener ikke straff fordi skolen ikke er lagt opp til at han klarer være tilstede. Og hvertfall ikke straff for at BUP ikke klarer gi rask hjelp. 
 

Du kan gi ham hjemmelekse. Ting vi har til lekse for 3.trinn har vært «lese X minutt» (bok han liker, kanskje krim eller liknende).  Intervju en voksen om tema X (påsketradisjon, hva gjør du for miljø og klima). Ta bilder med IPad av kildesorteringen.

Liker han å ta bilder kan han feks få låne mobil til å dokumentere tema X og Y når dere er ute. Temaer som interesserer ham. 
 

Eller matfag, musikk osv. 

«Lage boller, lære hvordan gjær virker. Hvilke vitaminer er i grønnsakene til dagens middag». 
 

Ikke gjør alt på en dag, men lite nok til at han er motivert. Og skriv dagens tema opp på en plan han ser, og la ham velge ukas tema hvilke dager.

Om mat er hver dag ei uke og natur/svømming/gym ei uke er ikke det nøye. 
 

Om han ikke klarer disse tingene nå er det helt greit, da er fokuset «overleve dagene så OK som mulig». Kanskje et krav kan være å hjelpe med noe etellerannet. 
 

Men om han har adhd så er nok forutsigbarhet og fysisk aktivitet en lur ting. 
 

Heller sykle ute og samle steiner på ei strand enn å krangle inne. 

 

Enig med deg❤️ Her var veldig mange gode tips,  tusen takk!😊

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Hva med skjerm med BARE læringsapper? Masse dopamin og læring samtidig. 

Anonymkode: bda7e...2e5

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode råd fra de som skjønner situasjonen. Setter stor pris på all hjelp❤️

Til dere som tror det er SÅ lett at vi bare kan følge han til skolen, tror dere virkelig ikke vi har prøvd? Hadde det funket så hadde vi selvfølgelig gjort det. Håper for deres del at dere ikke kommer i samme situasjon som oss. Det er så fortvilende å ha et barn som har det så vondt at han ikke klarer å gå på skolen😢 Verden er jammen ikke så svart hvitt som noen av dere ser ut til å tro…

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Har du spurt sønnen din hva han tenker? Spurt hva dere kan gjøre på dager hjemme som ikke innebærer skjermbryk.  

Har han noen tanker om hva som kan hjelpe han å slutte å utagere?

Det er viktig å få han til å reflektere så han kan lære seg selv og kjenne og endre reaksjonsmønstrene sine. 

Anonymkode: 3de40...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva med skjerm med BARE læringsapper? Masse dopamin og læring samtidig. 

Anonymkode: bda7e...2e5

Takk for tips, skal sjekke ut😊 

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Vil også anbefale boken skjermhjernen. Veldig informativ bok som beskriver både positive og negative sider basert på forskning. 

 

Anonymkode: 3de40...1a3