I påvente av Bup, hvordan håndtere vanskelig hverdag m/skolevegring og utagering?

[Flintis]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for gode råd❤️ Jeg er enig med deg, selv om jeg ser poenget i totalt skjermforbud f.eks så føler jeg det fører med seg mer vondt enn godt. Tror vi bør finne en mellomløsning, i form av en dagsplan/belønning eller noe.

Og ja, Bup har fokus på skole, samtidig kom de inn i bildet før skolevegring så de ser jo at den er et symptom på noe dypere. Vi føler egentlig vår sønn blir prioritert og at de prøver å finne ut av hans indre liv for å kunne hjelpe også altså. Savner bare mer veiledning for oss voksne, og mht søsken.

Spesielt perioder der han ikke er på skolen har lett for å bli overskygget av det vonde, så det er en fin påminnelse om å huske å skape gode opplevelser og ha fokus på det positive. Takk!❤️

Anonymkode: c121d...7b7

Lykke til😊👍

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for gode råd, selv om dette med skolearbeid er enklere sagt enn gjort🙈

TS

Anonymkode: c121d...7b7

Det skjønner jeg godt. Men tenker også at hvis han henger med faglig, då kan du også spørre lærer om han kan ha litt alternative lekser i noen uker - f.eks at han får leksebingo (om dette er noe han responderer på). Med feks husoppgaver, lese bøker under bord, hjelpe søsken med ting etc.

Etter flere års arbeid med barn med samme type problematikk så er det en ting de responderer godt på - å få ansvar med tilhørende mye ros til  

barn som har den type utfordringer som gutten din har, får vanvittig mye negative tilbakemeldinger fra alle rundt ham. Det er ikke akkurat det som bygger et positivt selvbilde  derfor - oppgaver som stiller krav til ansvar, som han får mye ros for

gjør dere forresten noe spesifikt for å jobbe med følelsesregulering hjemme? Det er ofte rot til mange av symptomene 

Endret 10. januar 2023 av Mrs Robinson

[AnonymBruker]

Du trenger at skolen tilrettelegger for han slik at han klarer å være mer på skolen. Søk på lærerguiden skrevet av adhd Norge. Selv om han ikke har offisiell diagnose skal skole tilrettelegge etter behov og med de vanskene du beskriver vil tiltakene der passe. Om han fortsatt ikke klarer å gå på skolen trenger dere hjelp av ppt for å vurdere hva han trenger av støtte og tilrettelegging for å få opplæring. Det er kommunen som har ansvar for opplæring og skolevegring. Diagnosen fra bup vil gi dere fint lite aney enn et papir å slå i bordet med. Dessverre. Det er en gruppe på Facebook "for foreldre til barn med adhd". Kanskje den kan hjelp. Så er det en gruppe for foreldre "skolevegring/ ufrivillig skolefravær -for foreldre". Der kan du få mange gode råd om hvordan du bør gå frem. Jeg skjønner ikke hva du mener med at du må lese? Studerer du? Om du må være hjemme pga sykdom/vansker hos barnet kan bup hjelpe deg å søke pleiepenger.

Anonymkode: 2df95...aad

[AnonymBruker]

Søk på Skolevegring/ufrivillig skolefravær - Foreldre på facebook. I den gruppa får du mange gode råd. 

 

Anonymkode: a29db...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor skal du aktivisere ham?

Han har vel ukeplaner og kan gjøre skolearbeid hjemme? Om så lese en bok/tegneserieroman. Det bør være forventningen når han er hjemme. Å ikke gå på skolen bør ikke bety kosedag hjemme.

Har han uro/rastløshet bør han få hjelp til å få utløp for den. Ut og gå, eller gjøre noe annet fysisk. Stable ved. Måkke snø. Gå til butikken og handle rundstykker til lunsj.

 

 

Anonymkode: 7eefc...e55

Ja her ser vi at du har full kontroll.. Tror du det er så lett med alle barn? Spesielt de som har utfordringer?! 

Du er så perfekt du?

Så nedlatende?

Skjerpings!

Anonymkode: 5717a...46d

[AnonymBruker]

Tar utgangspunkt i at jeg ikke kjenner dere og vet alt som er prøvd. Men tenker:

-ingenting magisk endrer seg ved oppstart på bup. Jobben gjøres hjemme.

- Skolen er pliktig å gi barnet ditt undervisning. 

- sånn umiddelbart tenker jeg det er uheldig du går hjemme, og det kan være noe av problemet. Si du skal på jobb, tilby deg å kjøre barnet til skolen når du uansett skal på jobb. Dra til biblioteket, studer der.

- om barnet har store atferdsproblemer som fører til skokevegring og potensielt kunnskapshull er det lurt med koordinerte tjenester. Ansvarsgruppe kan være lurt, samle skole, bup, ppt, helsesykepleier osv. 

- søk hjelp hos barneverntjenesten. Der kan dere få råd og veiledning og avlastning/fritidskontakt.

- fritidsaktivitet: bygge selvfølelse, innrette seg, og ikke minst aktivisering for å brenne av noe energi. 

- Gå en tur FØR det smeller. Frisk luft og fysisk aktivitet frigjør de gode hormonene og regulerer oss naturlig.

- RUTINER = forutsigbarhet = trygghet.

- Slutt å sprekk daglig. Lettere sagt enn gjort, men det forsterker den onde sirkelen dere har kommet i. 

- det skal ikke være gøy å være hjemme fra skolen. Ingen skole = ingen skjerm. Kun 1 time vanlig  tv per dag etter kl. 15.00.  Skole/bvtj hjelper å finne ordning med en voksen som følger han til skolen om han ikke vil sitte på med deg/far.

- uansett om det er adhd i bunn leser jeg også mye atferd. Det betyr medisiner kan ikke trylle, det er dere foreldrene som må endre dere før situasjonen vil endre seg.

Husk: barnet ER ikke vanskelig, det HAR det vanskelig. ❤️

Lykke til, det kommer til å gå bra ❤️

Anonymkode: ca316...151

[AnonymBruker]

Du får min fulle sympati, dette er tøft å stå i!

Her kan sønnen på 8 også utagere litt, men det er ofte i forbindelse med avslutning på spillingen. Humøret er ofte litt dårlig de første 30 min etter spilling, men som regel går det fint. Her har jeg sett at det henger sammen med lavt blodsukker noen ganger, fordi barnet ikke har spist etter skoletid. Når jeg har fått i han mat raskt, har det vært som en transformasjon på humøret.

Men jeg støtter skolens råd om ingen skjerm! Vår gutt har ikke skolevegring, men synes skolen kan være kjedelig. De gangene han har vært syk og hjemme, så har vi fra dag en praktisert at spilling er ikke lov i skoletiden. Det har han slått seg til ro med og akseptert. Skal han spille, må han vente til skolen er ferdig. Dette er veldig viktig at barn i dag lærer! Fordi det kan for gutter spesielt, være mye mer spennende å være hjemme og få spille,enn å gå på skolen som kan være kjedelig for mange gutter.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å aktivere gutten med fysisk aktivitet. Gutter trenger ofte å få utløp for energi. Å skulle jobbe med studier selv, tror jeg bare du må glemme. Beklageligvis! Men! Er det noen andre som kunne ha tatt med gutten på noe? Kjenner du noen spreke pensjonister? Som evt kunne tatt med gutten din på noe? Vet det er vanskelig, men må bare høre. Om det er å gå en tur, være med å bake etc. 

Du nevner at han er redd for å bli sett. Han er jo i den alderen der de begynner å bry seg om hva andre mennesker mener. Kan det være at han sliter med selvtilliten og selvfølelsen? 

Jeg har ikke så mye flere råd, men har du hørt om barnas platform? Kanskje det kunne vært noe for akkurat ditt barn? Sjekk det ut, er noen fine historier der du kan lese om 🙂

Anonymkode: 2e79f...2fb

[AnonymBruker]

Still krav til BUP, det er ikke ditt ansvar at de har få ressurser, krev å få kurs og oppfølging for dere også fordi uten dette er det fullstendig bortkastet at de skal bruke timer med gutten. 

Anonymkode: 3766e...adc

[AnonymBruker]

Vil komme med et par tips ang storesøster. Som søster til et barn med ekstra behov så ble jeg glemt. Jeg ser her også at det blir foreslått avlastning av venner og familie, men hva med å heller spørre om noen kan ta med storesøster på noe kjekt? Det er sikkert mindre slitsomt for avlasteren, og viktig og deilig for storesøster. Jeg kunne ønske noen så meg, og tenkte på at jeg også ville tas med i svømmehall, klatretur, lekeland og diverse. Det kan også hende det er lettere for dere å ha det hyggelig hjemme med sønnen når dere er to stykker, og dere også vet at storesøster har det fint. Bare ikke tenk «hun er flink, hun klarer seg» for ofte. 

Anonymkode: cb4d3...225

[AnonymBruker]

Et tips! 

Jeg hadde en sønn med voldsom utagering. Jeg greide etter en del krangling å få på plass "inn på tunet" prosjekt til han 2x4 timer i uka i skoletiden. Så det er mulig. Her får han brukt kroppen og gjerne i samhandling med dyr. Søk litt opp på inn på tunet på nettet og sjekk hva som finnes i deres nærmiljø. 

Kommunen har ansvar for å finne et alternativ som passer for han. Det er ikke sikkert at han skal gå fulltid på skole. Her må nok skole/kommune og du tenke litt utenfor boksen. Hvis ikke brenner du inne med denne her og det blir mer fysisk krevende for deg for hvert år som går. 

Du kan og kreve at lærer kommer hjem til deg og tar seg av undervisningen. I forhold til relasjon mellom deg og sønnen, tenker jeg at dette ikke skal være ditt ansvar. 

Anonymkode: b088f...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vil komme med et par tips ang storesøster. Som søster til et barn med ekstra behov så ble jeg glemt. Jeg ser her også at det blir foreslått avlastning av venner og familie, men hva med å heller spørre om noen kan ta med storesøster på noe kjekt? Det er sikkert mindre slitsomt for avlasteren, og viktig og deilig for storesøster. Jeg kunne ønske noen så meg, og tenkte på at jeg også ville tas med i svømmehall, klatretur, lekeland og diverse. Det kan også hende det er lettere for dere å ha det hyggelig hjemme med sønnen når dere er to stykker, og dere også vet at storesøster har det fint. Bare ikke tenk «hun er flink, hun klarer seg» for ofte. 

Anonymkode: cb4d3...225

Viktig det du sier her!

Vi har vært svært forsiktige med å bruke familie til avlastning, nettopp pga dette. 

Anonymkode: b088f...91b

[AnonymBruker]

Stor klem til deg, TS. Vil bare si at jeg føler med deg. Uten å ha konkrete råd.

Vi er i lignende situasjon, men med en tenåringsjente på 14 som nettopp har fått asperger-diagnose av BUP. Det er vanskelig når de blir eldre også, store og sterke, og når de utagerer i den alderen kan man ikke holde rundt dem til de roer seg, eller løfte dem fysisk bort fra en situasjon. BUP har ingen tilbud utover diagnose, hjemmet er i konstant krise og jeg og far vet ikke vår arme råd, BUP har ressursmangel, og vi har en lillebror som rett og slett bare holder seg unna eget hjem på grunn av at det er så vanskelig å være hjemme med storesøster som er sint HELE tiden.

Jeg har inntrykk av at BUPs holdning er at vi skal vente og se og krysse fingrene for at problemene avtar når barna blir eldre.... Helt hårreisende

Anonymkode: 1760b...469

[AnonymBruker]

Har en 13-åring med ADHD og det er faen ikke lett alltid. 

Jeg synes du skal ringe kommunen og presse på. Ikke gi deg. Krev at dere får hjelp, ingen skal måtte leve i en slik situasjon. Kan barnevernet feks hjelpe? Smør på og si du holder på å gå på en real smell. Det er viktig at hjelpa kommer før du går under. 

Og så må faktisk mannen din mer på banen også her. 

Anonymkode: ea845...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva med å forsøke oppdragelse? 

Anonymkode: 27c42...10c

Gud bedre 

Anonymkode: c159f...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sønnen vår på 8 år er til utredning hos Bup pga store utfordringer med følelsesregulering, utagering osv. Sett bort ifra to timer - anamnese og foreløpig tilbakemelding til foresatte - er alle timer tilegnet sønnen, naturlig nok. Vi savner råd og veiledning om hvordan å håndtere ham, men blir «avvist» med at de har ressursmangel og de må prioritere pasienten. Vi har tidligere fått litt veiledning fra Familieteam, men ettersom han ble tatt inn hos Bup så avsluttet de jo saken vår der. Har fullført cos kurs, og sto på venteliste på Duå kurs men ble også tatt bort derifra pga Bup og at de sikkert hadde eget tilbud, noe vi foreløpig ikke har sett noe til. Så det jeg vil frem til er, er det noen som har noen tips til hvordan å håndtere hverdagen?

Sønnen er periodevis ikke på skolen fordi det er for vanskelig. Uklart hvorfor men det kan jo ha sammenheng med mulig diagnose (hypotese hos Bup er Adhd/Add) Har fått klar beskjed fra Bup om at dagene hjemme fra skolen må være uten ipad, tlf, tv osv. Dette skal være i håp om at han skal kjede seg og få lyst å gå på skolen. Ser at dette av og til har virkning, men dagene hjemme med han blir jo et sant helvete pga dette. Det er så mye sinne og utagering i form av skriking, kasting, sparking, slåing, ødeleggelser at jeg blir helt utslitt. Jeg prøver å møte han rolig, men det går jo bare til et visst punkt for tålmodigheten sier stopp på et tidspunkt. Det verste er nesten at han ikke stopper ikke før jeg «klikker» og skriker til han at nå er det nok. Av og til må vi også holde rundt ham med makt for at han ikke skal skade seg selv eller andre. Jeg hater både det og skrikingen, og føler meg som verdens verste mor. Storesøster på 11 år blir også påvirket av denne uroen, og han kan også gå til angrip på henne av og til uten grunn. Idag sprang hun fra middagsbordet gråtende pga lillebroren og det gjør så vondt.., Jeg også gråter daglig fordi jeg er så fortvilet over situasjonen og både jeg og mannen min føler oss rådville.Det var lettere før når han gikk på skolen hver dag og vi foreldre på jobb, da fikk vi liksom en pause. Men tilfeldighetene ville det slik at skolevegringen begynte året jeg begynte på studier. Derfor er jeg og min sønn mye tett oppi hverandre, og det er utagering og uro nesten hver dag han er hjemme fra skolen. Er såpass ille at jeg vurdere å droppe studiet, få meg en jobb slik at mannen også må ta noen dager hjemme. Samtidig som det er bra for oss at jeg faktisk har denne ekstra tiden til han, men føler dessverre ikke at det fører noe godt med seg akkurat nå. Jeg føler alle i familien har det vondt, men  sønnen har det nok verst selvfølgelig, men er vanskelig å forstå seg på og hjelpe han når han ikke klarer å forklare hvordan han har det. Han sier bare; Dere forstår ikke hvordan jeg har det, skulle ønske jeg aldri var født osv😢

Må legge til at vi også har mye nærhet og kos når humøret er greit, vi sier daglig at vi elsker han, og er blitt ganske gode på å reparere de gangene vi ikke klarer å beholde roen slik vi burde.

Er det noen som har noen gode råd til hvordan å håndtere denne hverdagen med sinne og utagering? Eller må jeg bare vente til Bup kommer frem til noe?

Og er det vanlig med ipad/tv forbud ved skolevegring eller er det litt gammeldags? Er enig i at han ikke skal sitte fra 08-14 foran skjerm, men blir mange timer å aktivisere enn 8 år gammel gutt når jeg i tillegg skal prøve å lese.

Beklager langt innlegg, men håper noen har gode råd.

Hilsen fortvilet mor

Anonymkode: c121d...7b7

Lytt til podcasting adhd Norge. Han kan utagerende fordi alt blir for mye for han.

Teknikker er bla korte beskjeder og korte enkle oppgaver. De sliter ofte med søvn problemer så fysisk aktivitet er super viktig for god søvn. Jeg sendte min adhd unge på kampsport. Fordi der vekt legges selvbeherskelse ganske høyt. Og det fungerte ganske bra.

Et adhd hode kan stoppe helt feks iht å få beskjed om å rydde rommet. Der må du mulig inn å si du må plukke opp klærne fra gulvet. Ikke gi beskjeder før du har fått kontakt og da er det korte og tydelig beskjeder som gjelder. Babler du får han ikke med seg noe, og det går rundt i hodet. Tenk over hvorfor ungen blir sint, se det som noe som må løses på utradisjonelle måter. Mitt barn kunne feks bli fysisk med andre barn på skolen.  Men det var pga mangel på å vite om alternativ.  Så fikk rektor til å innse at han måtte ha friplass til en voksen. Slik at når han kjente på sinnet, kunne ha gå til et par faste voksne å få ut frustrasjonen verbalt.  Det funket. Og de andre barna fikk fred.

Anonymkode: 46761...253

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om vårt barn da han gikk på ungdomsskolen. V fikk også samme råd fra skole og bup - om å ikke gjøre det attraktivt å være hjemme. Resultatet var at barnet gikk inn i en langvarig og tung depresjon og utagerte enda mer. Barnet opplevde å bli tatt fra alt som betød noe. Han fungerte ikke i skolehverdagen på grunn av støy i klassen og alt for mye stimuli, og så skulle ha  altså i tillegg til tapet det er å ikke ha skole og det sosiale som følger med det, fratas alt annet som betød noe for ham - som gaming, musikk og fotball. Det førte jo bare til enda mer frustrasjon og utagering. Vårt barn, og relasjonen mellom foreldre, barn og søsken, tok varig skade av dette regimet og jeg vet ikke om den noensinne vil bli reparert. Barnet har senere fått en ADHD-diagnose og både barnet og vi forstår mye mer av hvordan han hadde det nå. Han var syk, og fikk i tillegg bare pes hjemme. Barnet er heldigvis av dem som responderer positivt på medisinering og har i dag et halvt år igjen på et masterstudie. Dette er en elev hvor sosiallærer på ungdomsskole sa at hun aldri hadde vært borti en så svak elev i matetematikk, og at han aldri ville klare seg i videregående skole. Barnet hadde karakter i halvparten av fagene og fravær på 50% på ungdomsskolen og gikk ut med 4 i matte fra vgs hvor undervisningen ble tilrettelagt. 

Anonymkode: c0b1b...5ca

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (7 timer siden):

Det skjønner jeg godt. Men tenker også at hvis han henger med faglig, då kan du også spørre lærer om han kan ha litt alternative lekser i noen uker - f.eks at han får leksebingo (om dette er noe han responderer på). Med feks husoppgaver, lese bøker under bord, hjelpe søsken med ting etc.

Etter flere års arbeid med barn med samme type problematikk så er det en ting de responderer godt på - å få ansvar med tilhørende mye ros til  

barn som har den type utfordringer som gutten din har, får vanvittig mye negative tilbakemeldinger fra alle rundt ham. Det er ikke akkurat det som bygger et positivt selvbilde  derfor - oppgaver som stiller krav til ansvar, som han får mye ros for

gjør dere forresten noe spesifikt for å jobbe med følelsesregulering hjemme? Det er ofte rot til mange av symptomene 

Enig i at han responderer godt på praktiske oppgaver, kan veldig fint være med på å lage mat, dekke bord osv, men liker det best hvis han kommer på det selv😉 Disse bingoene har funket dårlig før men kan være fordi de bare har kommet på toppen av vanlige lekser, så kan være verdt å prøve hvis det brukes som et alternativ og ikke ekstra lekser. Vi har uansett flinke på å rose når han gjør noe bra, da du har rett i det fort kan bli negativt fokus.

 

Når det gjelder å jobbe med følelsesregulering har vi nok en vei å gå selv om vi prøver. Vi prøver å snakke om ting når det har roet seg, men han sier selv han ikke forstå hvorfor han gjør sånn og sånn, så ikke så enkelt. Men hvis det er åpenlyst hvorfor han reagerer så validerer vi på det, f.eks viser forståelse for at han blir lei (=han viser sinne) hvis han blir ikke finner noen kamerater å være med f.eks. Tar gjerne imot tips til å jobbe med følelsesregulering.

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tar utgangspunkt i at jeg ikke kjenner dere og vet alt som er prøvd. Men tenker:

-ingenting magisk endrer seg ved oppstart på bup. Jobben gjøres hjemme.

- Skolen er pliktig å gi barnet ditt undervisning. 

- sånn umiddelbart tenker jeg det er uheldig du går hjemme, og det kan være noe av problemet. Si du skal på jobb, tilby deg å kjøre barnet til skolen når du uansett skal på jobb. Dra til biblioteket, studer der.

- om barnet har store atferdsproblemer som fører til skokevegring og potensielt kunnskapshull er det lurt med koordinerte tjenester. Ansvarsgruppe kan være lurt, samle skole, bup, ppt, helsesykepleier osv. 

- søk hjelp hos barneverntjenesten. Der kan dere få råd og veiledning og avlastning/fritidskontakt.

- fritidsaktivitet: bygge selvfølelse, innrette seg, og ikke minst aktivisering for å brenne av noe energi. 

- Gå en tur FØR det smeller. Frisk luft og fysisk aktivitet frigjør de gode hormonene og regulerer oss naturlig.

- RUTINER = forutsigbarhet = trygghet.

- Slutt å sprekk daglig. Lettere sagt enn gjort, men det forsterker den onde sirkelen dere har kommet i. 

- det skal ikke være gøy å være hjemme fra skolen. Ingen skole = ingen skjerm. Kun 1 time vanlig  tv per dag etter kl. 15.00.  Skole/bvtj hjelper å finne ordning med en voksen som følger han til skolen om han ikke vil sitte på med deg/far.

- uansett om det er adhd i bunn leser jeg også mye atferd. Det betyr medisiner kan ikke trylle, det er dere foreldrene som må endre dere før situasjonen vil endre seg.

Husk: barnet ER ikke vanskelig, det HAR det vanskelig. ❤️

Lykke til, det kommer til å gå bra ❤️

Anonymkode: ca316...151

Takk for tips. Godt poeng dette med at jeg er hjemme, men vil bare si at jeg pleide gå på skolen hver dag men nå må jeg være en del hjemme fordi det er fysisk umulig å få han på skolen og en på 8 år kan ikke være hjemme alene i timesvis. Skal sies at far også tar hjemmekontor av og til, men har falt litt ekstra på meg nå pga lang ferie. Og ja, han vet ikke jeg har ferie (tar noen hvite løgner), så tror ikke det handler om at han vil være hjemme med meg. Jeg later som jeg er på vei ut hver dag, uten at det hjelper🙈

Er fullt klar over at vi voksne må gjøre mye av jobben for å få det bedre, det er jo derfor vi har fått støtte fra Familieteam i flere år men ble tilslutt henvist til Bup fordi de så ikke helt hva mer vi kunne gjøre og psykologen der så tegn til at det kanskje kunne ligge noe dypere bak problemene. Men vi jobber hver dag med å bli en bedre utgave av oss selv, men er jammen ikke alltid lett å stå i. Og ja, minner selv daglig på at han har det vanskelig, har er ikke vanskelig❤️

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Enig i at han responderer godt på praktiske oppgaver, kan veldig fint være med på å lage mat, dekke bord osv, men liker det best hvis han kommer på det selv😉 Disse bingoene har funket dårlig før men kan være fordi de bare har kommet på toppen av vanlige lekser, så kan være verdt å prøve hvis det brukes som et alternativ og ikke ekstra lekser. Vi har uansett flinke på å rose når han gjør noe bra, da du har rett i det fort kan bli negativt fokus.

 

Når det gjelder å jobbe med følelsesregulering har vi nok en vei å gå selv om vi prøver. Vi prøver å snakke om ting når det har roet seg, men han sier selv han ikke forstå hvorfor han gjør sånn og sånn, så ikke så enkelt. Men hvis det er åpenlyst hvorfor han reagerer så validerer vi på det, f.eks viser forståelse for at han blir lei (=han viser sinne) hvis han blir ikke finner noen kamerater å være med f.eks. Tar gjerne imot tips til å jobbe med følelsesregulering.

TS

Anonymkode: c121d...7b7

Benytt bøker og filmer. Eks: filmer: innsiden ut, Alfred og skyggen. 

Bøker: hva er følelser? Den store følelsesboka. 

Tanken er at om han lærer seg å gjenkjenne følelser og skille de fra hverandre, vil det være lettere for ham å sette ord på hvorfor han er frustrert.

Både sliten, lei seg og sinne kan komme ut som utagering, så det å skille på følelsene vil kanskje hjelpe ham ved å gjenkjenne følelsen når den bygger seg opp, for så å finne egnet tiltak for å stoppe følelsen før det kommer ut som utbrudd. Sliten kan forebygges ved time out/trekke seg unna, og lei seg kan forebygges ved å snakke med en voksen om hva som er galt. Samme følelsesuttrykk, to forskjellige fremgangsmåter

Det kan også hjelpe dere å finne triggere  

Og som du sier.. ta samtaler i fredstid. Når han utagerende har rullgardina gått ned, og han vil ikke være mottagelig for å ta imot råd. Men det kan hjelpe å gi tilbud når han har utbrudd (som dere da snakker om i fredstid):  enten så trekker du deg unna til rommet ditt for å roe deg ned, eller så kan du komme til mamma og få kos frem til du roer deg ned. 

Stå på, dere gjør en god jobb ❤

[AprilLudgate]

Jeg tenker:

Dere skal ikke legge opp til en hverdag hvor en liten gutt på 8 år, som faktisk ikke bestemmer over egen hjerne og kropp - konstant skal stå i motgang og konflikt.

Jeg hadde gitt blanke blaffen i dette med Ipadrådet, og vært tydelig ovenfor BUP at hele familien er i krise her. Dere skal ha HJELP for å tilrettelegge for at han faktisk klarer skolehverdagen.

Man vet at en større andel av de med ufrivillig skolefravær (det er ikke skolevegring - det er UFRIVILLIG skolefravær) er barn med adhd, tourettes og autisme.

Det handler om at skolen ikke er lagt opp til at disse gjeldende elevene klarer være der.

Så:

- Søk pleiepenger (permisjon fra jobb eller studier)

- Snakk åpent med sønnen deres om dette, og at dagene hjemme skal være arena for å lære nyttige ting

- Vær aktive, og se om dere kan legge inn litt læring innimellom. Type liten tur i skogen om han liker det, helt lavterskel. Men kanskje ha en liten quiz om natur, utforske litt tretyper/insekter eller hvaenn. 
 

- Skoler bruker MASSE IPad, så han kan gjerne ha økter på IPad. Men da programmer med litt læringsutbytte. 
 

- Liker han tegne? Skrive historier? Kanske skrive eller se på noe engelsk? 
 

Gutten her fortjener ikke straff fordi skolen ikke er lagt opp til at han klarer være tilstede. Og hvertfall ikke straff for at BUP ikke klarer gi rask hjelp. 
 

Du kan gi ham hjemmelekse. Ting vi har til lekse for 3.trinn har vært «lese X minutt» (bok han liker, kanskje krim eller liknende).  Intervju en voksen om tema X (påsketradisjon, hva gjør du for miljø og klima). Ta bilder med IPad av kildesorteringen.

Liker han å ta bilder kan han feks få låne mobil til å dokumentere tema X og Y når dere er ute. Temaer som interesserer ham. 
 

Eller matfag, musikk osv. 

«Lage boller, lære hvordan gjær virker. Hvilke vitaminer er i grønnsakene til dagens middag». 
 

Ikke gjør alt på en dag, men lite nok til at han er motivert. Og skriv dagens tema opp på en plan han ser, og la ham velge ukas tema hvilke dager.

Om mat er hver dag ei uke og natur/svømming/gym ei uke er ikke det nøye. 
 

Om han ikke klarer disse tingene nå er det helt greit, da er fokuset «overleve dagene så OK som mulig». Kanskje et krav kan være å hjelpe med noe etellerannet. 
 

Men om han har adhd så er nok forutsigbarhet og fysisk aktivitet en lur ting. 
 

Heller sykle ute og samle steiner på ei strand enn å krangle inne.