I påvente av Bup, hvordan håndtere vanskelig hverdag m/skolevegring og utagering?

[AnonymBruker]

Sønnen vår på 8 år er til utredning hos Bup pga store utfordringer med følelsesregulering, utagering osv. Sett bort ifra to timer - anamnese og foreløpig tilbakemelding til foresatte - er alle timer tilegnet sønnen, naturlig nok. Vi savner råd og veiledning om hvordan å håndtere ham, men blir «avvist» med at de har ressursmangel og de må prioritere pasienten. Vi har tidligere fått litt veiledning fra Familieteam, men ettersom han ble tatt inn hos Bup så avsluttet de jo saken vår der. Har fullført cos kurs, og sto på venteliste på Duå kurs men ble også tatt bort derifra pga Bup og at de sikkert hadde eget tilbud, noe vi foreløpig ikke har sett noe til. Så det jeg vil frem til er, er det noen som har noen tips til hvordan å håndtere hverdagen?

Sønnen er periodevis ikke på skolen fordi det er for vanskelig. Uklart hvorfor men det kan jo ha sammenheng med mulig diagnose (hypotese hos Bup er Adhd/Add) Har fått klar beskjed fra Bup om at dagene hjemme fra skolen må være uten ipad, tlf, tv osv. Dette skal være i håp om at han skal kjede seg og få lyst å gå på skolen. Ser at dette av og til har virkning, men dagene hjemme med han blir jo et sant helvete pga dette. Det er så mye sinne og utagering i form av skriking, kasting, sparking, slåing, ødeleggelser at jeg blir helt utslitt. Jeg prøver å møte han rolig, men det går jo bare til et visst punkt for tålmodigheten sier stopp på et tidspunkt. Det verste er nesten at han ikke stopper ikke før jeg «klikker» og skriker til han at nå er det nok. Av og til må vi også holde rundt ham med makt for at han ikke skal skade seg selv eller andre. Jeg hater både det og skrikingen, og føler meg som verdens verste mor. Storesøster på 11 år blir også påvirket av denne uroen, og han kan også gå til angrip på henne av og til uten grunn. Idag sprang hun fra middagsbordet gråtende pga lillebroren og det gjør så vondt.., Jeg også gråter daglig fordi jeg er så fortvilet over situasjonen og både jeg og mannen min føler oss rådville.Det var lettere før når han gikk på skolen hver dag og vi foreldre på jobb, da fikk vi liksom en pause. Men tilfeldighetene ville det slik at skolevegringen begynte året jeg begynte på studier. Derfor er jeg og min sønn mye tett oppi hverandre, og det er utagering og uro nesten hver dag han er hjemme fra skolen. Er såpass ille at jeg vurdere å droppe studiet, få meg en jobb slik at mannen også må ta noen dager hjemme. Samtidig som det er bra for oss at jeg faktisk har denne ekstra tiden til han, men føler dessverre ikke at det fører noe godt med seg akkurat nå. Jeg føler alle i familien har det vondt, men  sønnen har det nok verst selvfølgelig, men er vanskelig å forstå seg på og hjelpe han når han ikke klarer å forklare hvordan han har det. Han sier bare; Dere forstår ikke hvordan jeg har det, skulle ønske jeg aldri var født osv😢

Må legge til at vi også har mye nærhet og kos når humøret er greit, vi sier daglig at vi elsker han, og er blitt ganske gode på å reparere de gangene vi ikke klarer å beholde roen slik vi burde.

Er det noen som har noen gode råd til hvordan å håndtere denne hverdagen med sinne og utagering? Eller må jeg bare vente til Bup kommer frem til noe?

Og er det vanlig med ipad/tv forbud ved skolevegring eller er det litt gammeldags? Er enig i at han ikke skal sitte fra 08-14 foran skjerm, men blir mange timer å aktivisere enn 8 år gammel gutt når jeg i tillegg skal prøve å lese.

Beklager langt innlegg, men håper noen har gode råd.

Hilsen fortvilet mor

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du aktivisere ham?

Han har vel ukeplaner og kan gjøre skolearbeid hjemme? Om så lese en bok/tegneserieroman. Det bør være forventningen når han er hjemme. Å ikke gå på skolen bør ikke bety kosedag hjemme.

Har han uro/rastløshet bør han få hjelp til å få utløp for den. Ut og gå, eller gjøre noe annet fysisk. Stable ved. Måkke snø. Gå til butikken og handle rundstykker til lunsj.

 

 

Anonymkode: 7eefc...e55

[AnonymBruker]

Jobbet en til en med en ganske lik gutt. Finnes det en interesse han har for noe dere kan dyrke videre på? Er han i nok aktivitet? Kan du få avlastning fra familie/venner som kunne ta han med på en fjelltur, lekeland, svømming?? Nå tenker jeg høyt men jeg tror mange gutter sliter fordi de har vanvittig behov for å være aktive men når dagene går i ett så blir det mye skjerm og avslapning at de blir understimulert rett og slett🙈 Og selvfølgelig skal man ta diagnosen på alvor hvis det er det han har.

Og jeg er enig i at skolevegring ikke skal belønnes med å slappe av hjemme foran IPaden og TV-en. Kan han hjelpe deg å vaske, rydde, måke snø osv? Og har han ikke lyst så neivell, da er alternativet skolen. Nå tenker jeg kanskje annerledes men verd å prøve. En gutt på 8 år med mye utagering trenger å bryne seg på noe og helst ikke deg..

Anonymkode: 83b59...98e

[AnonymBruker]

Forstår jeg deg sånn at du og sønnen din er hjemme hele dagen? Og mens du sitter og studerer så må han finne på noe på egen hånd, men får ikke bruke skjerm? 
Tenker i så fall at du bør søke permisjon fra studiene, og undersøke muligheten for pleiepenger. Sånn at du faktisk kan bruke dagene sammen med sønnen din. På å gå tur i skogen. Gå og svømme. Danse. Finne måter hvor han kan få ut energi. 

Anonymkode: eba56...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal du aktivisere ham?

Han har vel ukeplaner og kan gjøre skolearbeid hjemme? Om så lese en bok/tegneserieroman. Det bør være forventningen når han er hjemme. Å ikke gå på skolen bør ikke bety kosedag hjemme.

Har han uro/rastløshet bør han få hjelp til å få utløp for den. Ut og gå, eller gjøre noe annet fysisk. Stable ved. Måkke snø. Gå til butikken og handle rundstykker til lunsj.

 

 

Anonymkode: 7eefc...e55

Du spør hvorfor han skal aktiviseres, men allikevel foreslår aktivisering…? Ved og måke snø er ikke alternativ dessverre… Det er ønskelig fra både skolen og oss at han skal gjøre skolearbeid, men det også ender i utagering. Han gjør litt skolearbeid hver dag men det fører også med seg mye vondt.

Det eneste han vil er egentlig å sparke fotball for det elsker han, men da blir det jo igjen «belønning». Det er veldig vanskelig, for han er utrolig bestemt og utagerer på det meste som ikke fallet ham i smak… Og han er en stor og sterk gutt så ikke bare bare å tvinge han ut på tur heller, har prøvd og det fører med seg at han stikker til skogs, slår meg eller lignende.

Har du noen gang opplevd lignende forresten? Høres egentlig ikke slik ut på måten du skriver…

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jobbet en til en med en ganske lik gutt. Finnes det en interesse han har for noe dere kan dyrke videre på? Er han i nok aktivitet? Kan du få avlastning fra familie/venner som kunne ta han med på en fjelltur, lekeland, svømming?? Nå tenker jeg høyt men jeg tror mange gutter sliter fordi de har vanvittig behov for å være aktive men når dagene går i ett så blir det mye skjerm og avslapning at de blir understimulert rett og slett🙈 Og selvfølgelig skal man ta diagnosen på alvor hvis det er det han har.

Og jeg er enig i at skolevegring ikke skal belønnes med å slappe av hjemme foran IPaden og TV-en. Kan han hjelpe deg å vaske, rydde, måke snø osv? Og har han ikke lyst så neivell, da er alternativet skolen. Nå tenker jeg kanskje annerledes men verd å prøve. En gutt på 8 år med mye utagering trenger å bryne seg på noe og helst ikke deg..

Anonymkode: 83b59...98e

Han er en veldig aktiv gutt og på skoledager er han i mye aktivitet. Jeg prøver å aktivisere han men noe av problemet jeg ikke fikk med i innlegget er at han er redd at noen skal se at han finner på ting selv om han er hjemme «syk», så får han ikke ut av huset heller. Det hjelper ikke at vi kjører bort heller… Dvs hadde jeg foreslått kino eller Rush ville han nok det, men det er jo ikke aktuelt når han egentlig burde vært på skolen.

Det var et godt forslag med avlastning som jeg egentlig ikke har tenkt på. Jeg har jo en far som er pensjonist så han kunne nok tatt han med på snekring eller noe. Fysiske aktiviteter funker ikke da han min far har fysiske begrensninger. Ellers er jo alle andre på jobb, så vanskelig å få avlastning i skoletid.

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er en veldig aktiv gutt og på skoledager er han i mye aktivitet. Jeg prøver å aktivisere han men noe av problemet jeg ikke fikk med i innlegget er at han er redd at noen skal se at han finner på ting selv om han er hjemme «syk», så får han ikke ut av huset heller. Det hjelper ikke at vi kjører bort heller… Dvs hadde jeg foreslått kino eller Rush ville han nok det, men det er jo ikke aktuelt når han egentlig burde vært på skolen.

Det var et godt forslag med avlastning som jeg egentlig ikke har tenkt på. Jeg har jo en far som er pensjonist så han kunne nok tatt han med på snekring eller noe. Fysiske aktiviteter funker ikke da han min far har fysiske begrensninger. Ellers er jo alle andre på jobb, så vanskelig å få avlastning i skoletid.

Anonymkode: c121d...7b7

Jeg skjønner.. Det hadde sikkert vært gøy for han med snekring eller noe ja, bare for å bytta miljø og være sammen med en han ikke er så varm i trøya med som deg kanskje😄

Anonymkode: 83b59...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forstår jeg deg sånn at du og sønnen din er hjemme hele dagen? Og mens du sitter og studerer så må han finne på noe på egen hånd, men får ikke bruke skjerm? 
Tenker i så fall at du bør søke permisjon fra studiene, og undersøke muligheten for pleiepenger. Sånn at du faktisk kan bruke dagene sammen med sønnen din. På å gå tur i skogen. Gå og svømme. Danse. Finne måter hvor han kan få ut energi. 

Anonymkode: eba56...880

Vel jeg burde studert, men det blir jo ekstremt lite fordi jeg må aktivisere han på noe vis. Hvis han leser, pusler, holder på med lego varer det jo maks en kvarter før han er på igjen med masing/utagering osv. Er ekstremt lite selvgående inne i huset. Ute er han veldig selvstendig, men får han ikke ut av huset på dagene han er hjemme fra skolen pga han er redd folk skal se at han er ute men ikke på skolen.

Jeg har hørt det skal ekstremt mye til for å få innvilget permisjon fra Universitetet, men det går jo an å undersøke. Og hvordan funker pleiepenger egentlig? Kan egentlig ikke tro at det kan gjelde oss ettersom skolevegringen er periodevis. Plutselig er han tilbake 3 uker på skolen, hjemme 2 uker, tilbake 3 dager, hjemme en uke. Men takk for tips, verdt å sjekke ut.

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[Mrs Robinson]

Struktur. Samme hver dag

Klare forventninger til atferd. Gi ham alternativer til hvordan han kan agere når ham er sinna.

(Er han utagerende trenger han muligens også en pause. Men HAN må trekke seg unna)

Klare forventninger til skolearbeid - f.eks 10 min lekser, så 20 min valgfri aktivitet

Masse ros og god oppmerksomhet når du kan ta ham i noe godt 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du spør hvorfor han skal aktiviseres, men allikevel foreslår aktivisering…? Ved og måke snø er ikke alternativ dessverre… Det er ønskelig fra både skolen og oss at han skal gjøre skolearbeid, men det også ender i utagering. Han gjør litt skolearbeid hver dag men det fører også med seg mye vondt.

Det eneste han vil er egentlig å sparke fotball for det elsker han, men da blir det jo igjen «belønning». Det er veldig vanskelig, for han er utrolig bestemt og utagerer på det meste som ikke fallet ham i smak… Og han er en stor og sterk gutt så ikke bare bare å tvinge han ut på tur heller, har prøvd og det fører med seg at han stikker til skogs, slår meg eller lignende.

Har du noen gang opplevd lignende forresten? Høres egentlig ikke slik ut på måten du skriver…

TS

Anonymkode: c121d...7b7

Hva med å forsøke oppdragelse? 

Anonymkode: 27c42...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å forsøke oppdragelse? 

Anonymkode: 27c42...10c

Forstår du aldri har hatt unger som har det vanskelig..? Datteren vår oppfører seg eksemplarisk om det er noe som heter det, så oppdragelsen er det ikke noe i veien med. Hadde vært enkelt om det var så lett, da hadde jeg ikke ligget våken midt på natten og skrevet her😢

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Stor klem til deg, TS ❤️ Du er en fantastisk mamma som gjør alt du kan for sønnen deres og det vises! Selvsagt er det tøft, og å holde ut skriking og utagering uten å miste hodet selv etterhvert er lettere sagt enn gjort.

Tips hvis du kjenner det begynner å koke over eller føler deg overveldet: skyld ansiktet i kaldt vann, evt ta opp en pose frosne grønnsaker eller isbiter og hold den til brystet, og start/avslutt gjerne dagen med en skikkelig kalddusj. Akutt kulde hjelper å roe nervesystemet ditt og senker fight or flight-responsen.

Aktivisering er viktig for barn med ADHD, men for de gjelder det å finne dopamin, som alt på skjerm er laget for å gi overflod av. Derfor blir man avhengig, og det kan bli vanskelig å få dopamin-hit av andre ting. Dopamin er et belønningshormon, så prøv å finn små, korte aktiviteter med steg som er enkle å følge og som gir en konkret følelse av å bli ferdig. For eks. bygge Lego, puslespill o.l. Dere kan evt. forsterke dopaminet fra kjedelige oppgaver med et eget belønningssystem. 

Sønnen vår har mest sannsynlig adhd, men er mye yngre og ikke veldig utagerende. Men når han har fyrer seg opp og går i vranglås fikk vi et tips om å si eller gjøre noe fullstendig uventet som er overraskende nok på han til å bryte den vante loopen i hjernen, en forstyrrelse i algoritmen, for hjernen går etter mønster og reagerer automatisk. Bli helt klovn, dans og syng macarena som om livet står på spill, jeg har for eks. ropt «SE! EN SVÆR EDDERKOPP!!» og latt som den forsvant. Da har han stoppet helt opp, og har vi klart å vinne nok tid til at han sporet helt av har vi mulighet til å kommunisere med den mer rasjonelle delen av hjernen og ikke en hjerne som styres ene og alene av amygdala i det øyeblikket - da er man dømt til å feile.

Du kan også lese deg opp på PDA, Pathological Demand Avoidance eller Persistent Drive for Autonomy, og se om du finner metoder du kan bruke for å ikke vekke voldsom respons i ham hver gang du setter krav eller ber ham om noe. Veldig vanlig hos barn med ADHD! 

Ikke mye annet jeg kan bidra med dessverre. Gir deg igjen en kjempestor klem. Jeg ser deg! ❤️

Anonymkode: 9409e...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Stor klem til deg, TS ❤️ Du er en fantastisk mamma som gjør alt du kan for sønnen deres og det vises! Selvsagt er det tøft, og å holde ut skriking og utagering uten å miste hodet selv etterhvert er lettere sagt enn gjort.

Tips hvis du kjenner det begynner å koke over eller føler deg overveldet: skyld ansiktet i kaldt vann, evt ta opp en pose frosne grønnsaker eller isbiter og hold den til brystet, og start/avslutt gjerne dagen med en skikkelig kalddusj. Akutt kulde hjelper å roe nervesystemet ditt og senker fight or flight-responsen.

Aktivisering er viktig for barn med ADHD, men for de gjelder det å finne dopamin, som alt på skjerm er laget for å gi overflod av. Derfor blir man avhengig, og det kan bli vanskelig å få dopamin-hit av andre ting. Dopamin er et belønningshormon, så prøv å finn små, korte aktiviteter med steg som er enkle å følge og som gir en konkret følelse av å bli ferdig. For eks. bygge Lego, puslespill o.l. Dere kan evt. forsterke dopaminet fra kjedelige oppgaver med et eget belønningssystem. 

Sønnen vår har mest sannsynlig adhd, men er mye yngre og ikke veldig utagerende. Men når han har fyrer seg opp og går i vranglås fikk vi et tips om å si eller gjøre noe fullstendig uventet som er overraskende nok på han til å bryte den vante loopen i hjernen, en forstyrrelse i algoritmen, for hjernen går etter mønster og reagerer automatisk. Bli helt klovn, dans og syng macarena som om livet står på spill, jeg har for eks. ropt «SE! EN SVÆR EDDERKOPP!!» og latt som den forsvant. Da har han stoppet helt opp, og har vi klart å vinne nok tid til at han sporet helt av har vi mulighet til å kommunisere med den mer rasjonelle delen av hjernen og ikke en hjerne som styres ene og alene av amygdala i det øyeblikket - da er man dømt til å feile.

Du kan også lese deg opp på PDA, Pathological Demand Avoidance eller Persistent Drive for Autonomy, og se om du finner metoder du kan bruke for å ikke vekke voldsom respons i ham hver gang du setter krav eller ber ham om noe. Veldig vanlig hos barn med ADHD! 

Ikke mye annet jeg kan bidra med dessverre. Gir deg igjen en kjempestor klem. Jeg ser deg! ❤️

Anonymkode: 9409e...99f

Tusen takk, denne varmet🥰 Og flott med så konkrete råd, en del her jeg ikke visste. Tusen takk, du bidrog masse🙏❤️

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[Novel]

Hva med å utarbeide en dagsplan i samarbeid med sønnen din, med ulike premier etter fullført aktivitet/oppgave? Det vil gi en viss struktur til dagene og vil være forutsigbart for både deg og barnet. 

Planen kan basere seg på en miks av skolearbeid og husarbeid, og om sønnen din utfører oppgaven får han en belønning enten i form av en umiddelbar belønning som feks 15 min på ipad eller at han kan få et klistremerke for å "samle" opp til en større premie. Listen for "premie" legges lavt til å starte med og økes så etterhvert. Et slik system har ofte god effekt på barn med uønsket atferd. Det krever litt av dere begge, men kan jo være verdt et forsøk?

[Softgun]

Jeg leser ikke noe om hva skolen gjør for å legge tilrette for at han kommer på skolen. Det er viktig! Koble på Ppt om de ikke allerede er inne. 
 

Jeg vil anbefale å ta kontakt med familieteam igjen. Kommunen har plikt til å veilede. Det skal ikke ha noe å si at han er til utredning hos bup. 
 

Pleiepenger erstatter tapt arbeidsinntekt opptil 6G. Når du er student tror jeg ikke du kan få dette. 
 

Jeg vil anbefale å roe ned med krav om skole og ting som fører til utagering (som ikke er svært nødvendige), og fokusere på interesser og det som er positivt. Når bup har utredet ferdig vet en mer hvordan dere skal gå fram. Å presse på kan gjøre ting verre. 
 

Å ha total skjermfri tid når en er hjemme fra skolen er etter mitt syn litt gammeldags  Han lar nok ikke være å gå på skolen fordi han ikke vil, men fordi han ikke klarer. 
 

[AnonymBruker]

Novel skrev (13 minutter siden):

Hva med å utarbeide en dagsplan i samarbeid med sønnen din, med ulike premier etter fullført aktivitet/oppgave? Det vil gi en viss struktur til dagene og vil være forutsigbart for både deg og barnet. 

Planen kan basere seg på en miks av skolearbeid og husarbeid, og om sønnen din utfører oppgaven får han en belønning enten i form av en umiddelbar belønning som feks 15 min på ipad eller at han kan få et klistremerke for å "samle" opp til en større premie. Listen for "premie" legges lavt til å starte med og økes så etterhvert. Et slik system har ofte god effekt på barn med uønsket atferd. Det krever litt av dere begge, men kan jo være verdt et forsøk?

Det var et godt forslag! Han fikk aktivitetsklokke (juniorversjon må være sagt) til jul der han får oppgaver, og sparer poeng til Rush og det er veldig stas! At vi ikke har kommet på å bruke den mer aktivt på hjemmedag fra skolen! Det var veldig lurt i kombinasjon med dagsplan, tusen takk! Blir litt blind i krise og utslitthet🙈

TS

Anonymkode: c121d...7b7

[Flintis]

Må bare presisere at jeg har ikke noen faglig tyngde bak det jeg skriver nå.

Det lille dere har hatt med bup å gjøre later til å ha fokus på å få gutten på skolen samme hva. 

At gutten er syk på en eller annen måte eller at noe er galt er liksom ikke så farlig.

Så hva skal du som forelder gjøre eller ikke gjøre?

Ikke gjør noe som ikke føles riktig bare fordi en autoritet sier det.

Ta avstand fra "cowboymetoder".

Ta vare på forholdet til gutten din hva er det dere gjør sammen som er bra.

Bli med han ut og si at det er greit han er hjemme om noen spørr. Senere kanskje han kan gjøre dette selv.

Kanskje han kan tegne eller skrive om det vanskelige om det ikke kan prates om.

Gjør noe hyggelig sammen hele familien.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Softgun skrev (18 minutter siden):

Jeg leser ikke noe om hva skolen gjør for å legge tilrette for at han kommer på skolen. Det er viktig! Koble på Ppt om de ikke allerede er inne. 
 

Jeg vil anbefale å ta kontakt med familieteam igjen. Kommunen har plikt til å veilede. Det skal ikke ha noe å si at han er til utredning hos bup. 
 

Pleiepenger erstatter tapt arbeidsinntekt opptil 6G. Når du er student tror jeg ikke du kan få dette. 
 

Jeg vil anbefale å roe ned med krav om skole og ting som fører til utagering (som ikke er svært nødvendige), og fokusere på interesser og det som er positivt. Når bup har utredet ferdig vet en mer hvordan dere skal gå fram. Å presse på kan gjøre ting verre. 
 

Å ha total skjermfri tid når en er hjemme fra skolen er etter mitt syn litt gammeldags  Han lar nok ikke være å gå på skolen fordi han ikke vil, men fordi han ikke klarer. 
 

Lærer koblet inn ressursteam og sosiallærer før jul. De prøver å kartlegge hva som er vanskelig, men ikke lett men en som svarer at alt er fint når det åpenlyst ikke er det. De har også forslag til at han kan ta pause fra timer, gå på grupperom, ha kortere dager osv, men siden han er så opptatt av hva alle de andre i klassen tror og mener om han så blir dette vanskelig for han. Og så tror jeg litt at skolen venter på noe vettugt fra Bup så de har noe mer håndfast å gå etter. Ellers er lærer veldig grei og setter lite krav til skolearbeid siden han foreløpig henger greit med på lesing, skriving og matte. Han legger til rette, men sier det er viktigst han kommer på skolen for det sosiale og rutinen i hverdagen så der er vi heldigvis enige.  Det er også derfor vi oppmuntrer til å gå på trening og være med kamerater etter skoletid, selv om han har vært hjemme fra skolen.

Takk for god info om diverse😊 Leste litt om pleiepenger og innser jeg burde nok søkt om dette da jeg jobbey istedet for å hoppe på nytt studie. Tenkte det ville gi meg en unik mulighet til både ny utdannelse og mer tid med ungene, men slo litt feil ut gitt…

 

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Flintis skrev (14 minutter siden):

Må bare presisere at jeg har ikke noen faglig tyngde bak det jeg skriver nå.

Det lille dere har hatt med bup å gjøre later til å ha fokus på å få gutten på skolen samme hva. 

At gutten er syk på en eller annen måte eller at noe er galt er liksom ikke så farlig.

Så hva skal du som forelder gjøre eller ikke gjøre?

Ikke gjør noe som ikke føles riktig bare fordi en autoritet sier det.

Ta avstand fra "cowboymetoder".

Ta vare på forholdet til gutten din hva er det dere gjør sammen som er bra.

Bli med han ut og si at det er greit han er hjemme om noen spørr. Senere kanskje han kan gjøre dette selv.

Kanskje han kan tegne eller skrive om det vanskelige om det ikke kan prates om.

Gjør noe hyggelig sammen hele familien.

 

 

 

 

Takk for gode råd❤️ Jeg er enig med deg, selv om jeg ser poenget i totalt skjermforbud f.eks så føler jeg det fører med seg mer vondt enn godt. Tror vi bør finne en mellomløsning, i form av en dagsplan/belønning eller noe.

Og ja, Bup har fokus på skole, samtidig kom de inn i bildet før skolevegring så de ser jo at den er et symptom på noe dypere. Vi føler egentlig vår sønn blir prioritert og at de prøver å finne ut av hans indre liv for å kunne hjelpe også altså. Savner bare mer veiledning for oss voksne, og mht søsken.

Spesielt perioder der han ikke er på skolen har lett for å bli overskygget av det vonde, så det er en fin påminnelse om å huske å skape gode opplevelser og ha fokus på det positive. Takk!❤️

Anonymkode: c121d...7b7

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (1 time siden):

Struktur. Samme hver dag

Klare forventninger til atferd. Gi ham alternativer til hvordan han kan agere når ham er sinna.

(Er han utagerende trenger han muligens også en pause. Men HAN må trekke seg unna)

Klare forventninger til skolearbeid - f.eks 10 min lekser, så 20 min valgfri aktivitet

Masse ros og god oppmerksomhet når du kan ta ham i noe godt 

Takk for gode råd, selv om dette med skolearbeid er enklere sagt enn gjort🙈

TS

Anonymkode: c121d...7b7