Kristne - hva skal jeg gjøre i forhold til min ateistiske samboer? Nykristen og forvirret over hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort som en annen her skriver, tatt meg et år på bibelskole alene og tenkt meg grundig om. En ting er nå, det er bare deg og han. Men hva når dere får barn? Det er da de store utfordringene kommer. Hva skal de tenke når mamma er kristen og pappa overhodet ikke? Når pappa banner og mamma sier det er synd. Skal barna døpes? Skal dere gå i kirken? Det kommer til å bli ensomt for deg å finne felleskap med andre kristne og barna deres, uten mannen. I de fleste kristne miljø med familier så er både mann og kone involvert. Så dette kan by på en stor utfordring, det at din mann ikke er involvert, det kan bli vanskelig å få innpass og venner for deg og barna.

Anonymkode: d6e52...860

[AnonymBruker]

Så hvis troen din er så viktig for deg som det virker, så ville jeg nok ikke gått videre med denne mannen, fordi det vil bli så ufattelig vanskelig og utfordrende i fremtiden, men barn. Dersom du har tenkt å bli forbli barnløs, så er saken litt annerledes.

Anonymkode: d6e52...860

[Gjest Agent smith]

Les 1 korinterbrev kapitel 7 vers 13-15

[AnonymBruker]

On 1/6/2023 at 1:03 AM, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

Kristen? 
Hva mener du med det? 

Det nærmeste man kommer ordentlig kristendom, er hvis du er med i den Koptiske kirke, noe jeg antar du ikke er. 
Jeg vil tilogmed påstå at du ikke har peiling på hva den Koptiske kirken er for noe i det hele tatt.

Så hvis vi skal fortsette å anta ting, så vil jeg anta at du anser deg selv som en protestantisk kristen, som er en avlegger av den katolske kirken, som igjen inkorporerer en del germanske og norrøne skikker.

Så gratulere, du er en hedning som har byttet ut Odin med navnet Gud, og tror at du er kristen.

Jeg kan ikke fordra 3 gangs-kristne (dåp, bryllup, begravelse), samt folk som ikke har satt seg inn i kristendommen.

Anonymkode: ab984...aea

[RedPimpernell]

Du kan jo ikke gå inn i et forhold med mål om å endre noen! Det er ikke rettferdig mot noen av dere eller forholdet. Du må velge å leve sammen med partneren din slik han er nå. Du kommer kun til å bli ulykkelig og skuffet hvis du håper han skal endre seg etterhvert.  Hvis han endre seg i din retning med tiden er det kun en bonus.

Du bør heller ikke ha noe håp om at han vil endre seg fra ateist til troende. Det er lite trolig. Regn heller med at han vil bli ekstra motvillig som reaksjon på dine forsøk på å omvende ham eller fordi han føler på at du fordømmer det han er. 

Bare se for deg all skuffelsen du vil oppleve hver gang han ikke ønsker å delta i dine religiøse aktiviteter, tradisjoner eller merkedager.  

Som ateist så forstår jeg mannen din godt. Vi kan fint tolerere at du har din tro og utøver den, men det er din tro - ikke resten av familien sin. Hvis du aksepterer dette så har kanskje forholdet en sjanse. Men du må være forberedt på å sluke mange kameler på veien. 

 

[Kalmusrot]

Gå fra hverandre. Like barn leker best.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 1.03):

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

Din samboer burde løpe!

Anonymkode: c75fa...435

[Gjest Maatte_ha_konto]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 2.11):

Bokstavelig fra gresk så betyr agnostiker "uten kunnskap". Mens ateist betyr "uten gud".

Ethvert fornuftig menneske, både troende og ikke-troende, er agnostikere. Da (en generell) guds eksistens er umulig å bevise eller motbevise.

Anonymkode: e1019...e3b

Ja siste setning er forsåvidt sant; Det blir på linje med å påstå «Area 51» har romvesener med store hoder fra krasjet i ørkenen.

Men igjen, historiene religion gir oss er ikke noe nært det jeg kjenner igjen. Jeg har hatt opplevelser med div. Omfang av ulike grunner i flere faser i livet.  Kan aldri si spøkelser og guder kan eksistere selv om jeg anser meg som åpen for spirituelle opplevelser.

Hvordan kan dette stemme? Min mening er religion er bra ifht det de sier om livsstil/menneskesyn/ja sånne ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 1.03):

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

Prest Sunniva Gylver var gift med en ikke-troende mann og det ekteskapet varte helt til han døde. Det går om en respekterer hverandre. 

Anonymkode: 1bddc...182

[Kalmusrot]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Prest Sunniva Gylver var gift med en ikke-troende mann og det ekteskapet varte helt til han døde. Det går om en respekterer hverandre. 

Anonymkode: 1bddc...182

Det blir et forhold basert på falske forutsetninger.