Kristne - hva skal jeg gjøre i forhold til min ateistiske samboer? Nykristen og forvirret over hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

tasmus82 skrev (39 minutter siden):

Vet ikke om mine tanker og erfaringer er spesielt relevante her, men jeg er en mann som har vokst opp som ateist men som har blitt troende med tiden. Det skjedde for meg en del veldig spesielle livshendelser som har fått meg til å innse at det finnes en Gud og en mening med det hele. 

Jeg satt meg ned å leste litt i bibelen, og det var noe som slo meg der at det som blir skrevet ser ut til å gå i mot det Jesus prøvde å lære vekk. Altså, jeg har inntrykk av at disiplene er både kritiske og dømmende, og det var jo akkurat det Jesus prøvde å lære oss å ikke være. Hvor var deres nestekjærlighet og dype forståelse? Jeg la fort vekk denne boken, og jeg forholder meg til Tomasevangeliet, hvor det står skrevet hva Jesus sa - og dette synes jeg virker som sanne ting som er enkle å forholde seg til. 

Og nå som jeg lever med min tro, så er det irrelevant for meg hva en partner måtte ha som tro. Det jeg velger å tro på, tror jeg er en sannhet for alle på denne planeten uansett om de er troende selv eller ikke, og så lenge de er gode mennesker så er de allerede på "riktig spor" sånn som jeg ser det sånn at det er ikke noe spesielt behov for de å måtte bli troende selv. Det eneste som vil være et "problem" er at vi aldri kan prate sammen om dette, og diskutere rundt det, og det kan jo selvsagt bli ett savn - men for min del så er det absolutt ingen nødvendighet. Dessuten faller min forståelse for Jesus og Gud såpass langt utenfor den typiske forståelsen at jeg uansett ville blitt ganske så alene med den...

Det tok meg lang tid før jeg tok motet til meg å skrive dette, så harde som folk er i dette innlegget, men siden du spurte om det er mulig å bli kristen etter å ha vært ateist så følte jeg et behov for å svare. Og når Jesus pratet om kjærlighet, og til og med å ikke hate våre skyldnere, så føler jeg at store deler av bibelen er skrevet av mennesker som ikke har forstått hva dette går ut på og er oppriktig irrelevant hva levesett angår. 

❤️

Anonymkode: 693e1...521

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ts

Jeg elsker samboeren min betingelsesløst, og det mener jeg med hele mitt hjerte. Han elsker meg betingelsesløst tilbake, det vet jeg. Jeg mener det jeg skrev i første innlegg, vår kjærlighet er spesiell og hele forholdet vårt, hva vi har gått gjennom de siste 3 årene, og hvor mye vi har hjulpet hverandre sjelemessig, er en spesiell kjærlighetshistorie. Alle kommentarene om at jeg sviker samboeren min bare av å tenke på disse tingene fra innlegget, gjør at jeg skjønner jeg ikke har fått frem tydelig nok hvor høyt jeg elsker han.

Jeg har for ikke lenge siden hatt en veldig sterk spirituell opplevelse, og jeg er veldig forvirret over hva Jesus vil jeg skal gjøre. Fordi for meg handler det ikke om å tro, jeg vet at dette er sannheten. Og det frarådes sterkt å gifte seg med en ikke-troende, men jeg håper innstendig at Guds plan var å føre oss sammen for å finne lyset sammen, uansett hvor lang tid det tar. Hvis ikke, knuses hjertet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å be og stole på at det blir hørt, for jeg kommer ikke til å bombardere samboeren min med dette, for det vil ha motsatt effekt... Så lenge vi bor sammen og er sammen nå lever jeg i praksis i synd, men jeg vet at Jesus vet at jeg vil jobbe mot å komme frem til der jeg vil, til slutt. 

Anonymkode: fb0e8...543

Sjelsmessig hjelp, faktisk. Hvordan foregår det?

[AnonymBruker]

Her er det mye ymse i svarene, noe man også bør forvente med spørsmål om kristen livsførsel, stilt på KG😅

Når det gjelder konkret svar på om begge bør være døpt før dere evt giftes: jeg lover deg at det har ingenting å si verken for Gud eller for hvordan ekteskapet blir. 
 

Egen erfaring:

Jeg gikk fra et veldig konservativt kristent miljø (hvor sex før ekteskap er uhørt) til å forlate alt, inkludert tro, for så å få samboer. Nå er jeg tilbake i et trosmiljø hvor de aksepterer at jeg er samboer, men  jeg kunne ikke hatt ansvar eller vært i ledergrupper osv. og det er jeg helt ok med. For jeg mener også at man i utgangspunktet bør gifte seg.

Jeg har likevel konkludert med at å såre/skade andre mennesker (eller skaperverket, som Gud jo elsker så mye at han gav sin sønn) er den største synden man kan gjøre mot Gud. Hvis jeg skulle gått fra samboeren min pga et kristent standpunkt hadde han 

1. blitt ufattelig såret

2. Fått et skikkelig dårlig forhold til Gud. 
 

Jeg ønsker ingen av delene. Men vi har planer om å gifte oss, så da velger jeg å leve med han. Min ene. Det er jo egentlig mer «synd» om jeg skulle ha levd med han her i fire år, slå opp for så å ha sex (etter ekteskap) med noen andre 😜

Men jeg kan kjenne på litt dårlig samvittighet i blant. Også kan jeg ærlig si at ulike verdier og livsførsel er litt vanskelig i blant. Det skjer ikke ofte, men når det skjer prøver jeg å tenke at dersom Guds kjærlighet kan stråle litt gjennom meg til han, eå er det verdt det.

Men tror det er ekstremt viktig å ikke ha krav, forventninger eller store håp om at han skal bli kristen.
 

Det er helt opp til deg om du vil stille krav til å gifte seg osv. Tenk godt over konsekvensene på alle måter, også gjør du det hjertet ditt sier og det du har fred med. 

Anonymkode: de053...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2023 den 23.32):

Her er det mye ymse i svarene, noe man også bør forvente med spørsmål om kristen livsførsel, stilt på KG😅

Når det gjelder konkret svar på om begge bør være døpt før dere evt giftes: jeg lover deg at det har ingenting å si verken for Gud eller for hvordan ekteskapet blir. 
 

Egen erfaring:

Jeg gikk fra et veldig konservativt kristent miljø (hvor sex før ekteskap er uhørt) til å forlate alt, inkludert tro, for så å få samboer. Nå er jeg tilbake i et trosmiljø hvor de aksepterer at jeg er samboer, men  jeg kunne ikke hatt ansvar eller vært i ledergrupper osv. og det er jeg helt ok med. For jeg mener også at man i utgangspunktet bør gifte seg.

Jeg har likevel konkludert med at å såre/skade andre mennesker (eller skaperverket, som Gud jo elsker så mye at han gav sin sønn) er den største synden man kan gjøre mot Gud. Hvis jeg skulle gått fra samboeren min pga et kristent standpunkt hadde han 

1. blitt ufattelig såret

2. Fått et skikkelig dårlig forhold til Gud. 
 

Jeg ønsker ingen av delene. Men vi har planer om å gifte oss, så da velger jeg å leve med han. Min ene. Det er jo egentlig mer «synd» om jeg skulle ha levd med han her i fire år, slå opp for så å ha sex (etter ekteskap) med noen andre 😜

Men jeg kan kjenne på litt dårlig samvittighet i blant. Også kan jeg ærlig si at ulike verdier og livsførsel er litt vanskelig i blant. Det skjer ikke ofte, men når det skjer prøver jeg å tenke at dersom Guds kjærlighet kan stråle litt gjennom meg til han, eå er det verdt det.

Men tror det er ekstremt viktig å ikke ha krav, forventninger eller store håp om at han skal bli kristen.
 

Det er helt opp til deg om du vil stille krav til å gifte seg osv. Tenk godt over konsekvensene på alle måter, også gjør du det hjertet ditt sier og det du har fred med. 

Anonymkode: de053...8fe

Tusen tusen takk for svar, som faktisk var konstruktivt og det jeg var ute etter, og spurte om (samt de andre kristne)! Jeg har selv komt til lignende konklusjon den siste tiden... TS

Anonymkode: fb0e8...543

[Rucula]

Topsi skrev (På 6.1.2023 den 20.31):

Det som mange i denne tråden ikke ser, er at hvis en tror at Jesus er den eneste vei til frelse,  så er det respektløst overfor den andre å IKKE misjonere....

Folk som prøver å frelse folk som ikke vil mener jeg at fortjener å få en knytneve midt i ansiktet. 
 

Hold driten din for deg selv!!

[AnonymBruker]

Helt ærlig; dere passer ikke sammen lengre. Gjør det slutt og finn noen som deler dine verdier. Da kan han også gjøre det samme.

Anonymkode: a5c0d...96d

[Katta Strofe]

Rucula skrev (21 minutter siden):

Folk som prøver å frelse folk som ikke vil mener jeg at fortjener å få en knytneve midt i ansiktet. 
 

Hold driten din for deg selv!!

Folk som fysisk vil skade andre som i god tro vil en godt, burde sperres inne. Det finnes utallige ikkevoldelige metoder for å hindre frelsing eller andre ting du ikke liker.

Lærte du ikke om kommunikasjon i oppveksten?

[Rucula]

Katta Strofe skrev (23 minutter siden):

Folk som fysisk vil skade andre som i god tro vil en godt, burde sperres inne. Det finnes utallige ikkevoldelige metoder for å hindre frelsing eller andre ting du ikke liker.

Lærte du ikke om kommunikasjon i oppveksten?

Jo,greit. Vold er egentlig aldri greit.  Men sånne folk gir seg ikke! De har et totalt sykt syn på verden og tror de gjør oss andre en tjeneste ved å presse sin tro på andre. 
 

Jeg har noen sånne i nær familie og de tar for pokker ikke nei for et nei. Det er så ille at vi ikke kan la ungene være alene med bestemoren sin, for hun klarer ikke la være. 
 

Man blir så vanvittig irritert etter en stund at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg.  

Endret 9. januar 2023 av Rucula

[Katta Strofe]

Rucula skrev (57 minutter siden):

Jo,greit. Vold er egentlig aldri greit.  Men sånne folk gir seg ikke! De har et totalt sykt syn på verden og tror de gjør oss andre en tjeneste ved å presse sin tro på andre. 
 

Jeg har noen sånne i nær familie og de tar for pokker ikke nei for et nei. Det er så ille at vi ikke kan la ungene være alene med bestemoren sin, for hun klarer ikke la være. 
 

Man blir så vanvittig irritert etter en stund at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg.  

Godt svar Rucula. Jeg trodde heller ikke du mente det, egentlig, men jeg igjen ble irritert over kommentaren din og måtte nesten beherske meg for å ikke ta i litt:) Vold avler vold...

Derfor burde du ta en alvorlig samtale med dem og be de respektere det du sier. Om ikke ville jeg unngått dem, selv om at det ikke er lett det heller.

Det er en ukristelig oppførsel å tvinge seg på noen som ikke vil. Det er også en form for vold selv om at det er i beste hensikt. Det betyr også at budskapet deres ikke er godt nok...

[AnonymBruker]

8 hours ago, Rucula said:

Jo,greit. Vold er egentlig aldri greit.  Men sånne folk gir seg ikke! De har et totalt sykt syn på verden og tror de gjør oss andre en tjeneste ved å presse sin tro på andre. 
 

Jeg har noen sånne i nær familie og de tar for pokker ikke nei for et nei. Det er så ille at vi ikke kan la ungene være alene med bestemoren sin, for hun klarer ikke la være. 
 

Man blir så vanvittig irritert etter en stund at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg.  

At svigermoren din er slitsom betyr ikke at kristne generelt er "sånne folk".

Anonymkode: 6d0e5...ce7

[Sofakona]

Helt ærlig...du burde finne deg en med samme verdier...for din samboer kommer til 0 gjøre mye feil ..som ikke går på dine kristen verdier..skal du gå i kirken hver søndag?..hva om han ikke vil...hva med alkohol... porno... banning etc.

Om dere får barn... kommer dere til å bli enig om deres verdier..eller mener du at disse også skal følge Guds ord?

Jeg tror dessverre din samboer kanskje vil gå fra deg.. ikke deg...men din tro...men igjen det kommer på hvor mye du kommer til å praktisere dette og hvor mye du vil forandre din samboer.

Vil han kunne ha kompiser over og drikke? Hvor mye mener du han nå skal forandre seg?

[Silva Pluvialis]

Jeg tror dessverre heller ikke dette kommer til å fungere i lengden, selv om dere er glad i hverandre. Det vil bli altfor mange uenigheter og skjær i sjøen. Med en ateist vil det bli svært, svært, vanskelig. Min ærlige mening.

Endret 11. mars 2023 av Silva Pluvialis

[Snok1]

Sjeldent åpenbar trolling.

Alternativt sjeldent nut-case.

 

[Rucula]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

At svigermoren din er slitsom betyr ikke at kristne generelt er "sånne folk".

Anonymkode: 6d0e5...ce7

Åjo... det er ikke bare svigermor, det er hele det miljøet av konservativt kristne

[AnonymBruker]

1 hour ago, Rucula said:

Åjo... det er ikke bare svigermor, det er hele det miljøet av konservativt kristne

Nei, det er ikke det.

Det vet jeg fordi jeg har vokst opp i, og fortsatt befinner meg i, konservative kristne miljøer, uten å dele troen. En og annen slitsom raddis finner du i de fleste lavkirkelige sammenhenger, kanskje spesielt de karismatiske. Men de aller fleste har normal folkeskikk.

Anonymkode: 6d0e5...ce7

[Rucula]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det er ikke det.

Det vet jeg fordi jeg har vokst opp i, og fortsatt befinner meg i, konservative kristne miljøer, uten å dele troen. En og annen slitsom raddis finner du i de fleste lavkirkelige sammenhenger, kanskje spesielt de karismatiske. Men de aller fleste har normal folkeskikk.

Anonymkode: 6d0e5...ce7

Godt å høre.

 

[AnonymBruker]

Dropp mannen. Nå. Jesus er viktigere.

Anonymkode: 52655...5ad

[AnonymBruker]

Du høres syk ut og trenger hjelp. 
samboeren din fortjener bedre enn deg. 

Anonymkode: 147dd...7ab

[AnonymBruker]

Som en ateist må jeg si at hvis en religiøs person hadde prøvd å prakke på meg sin egen tro, ville det vært å tale for døve øret. 
 

Du har funnet jesus. Javel, fint for deg. Men det er din tro (eller viten som du selv påstår). Jeg er ikke interesser i å høre om det. Hvis du hadde fortsatt å prakke din tro på meg etter å ha fått beskjed om å slutte, så må du tåle noen alvorsord om min mening om religion. Deretter hadde jeg kutta all kontakt med deg. 

Om den kjærligheten mellom dere virkelig er betingelsesløs, så holder du din tro for deg selv.

Anonymkode: 4b17d...65b

[Gjest theTitanic]

Du blir blindet av din målbevissthet etter å leve livet etter et religiøst regelverk. Du kan være troende uten at du trenger at han er det. Du tenker bare på deg selv og ser ut til å være lite fleksibel ovenfor andre. Det er ikke det religion handler om. Du skal se andre og respektere dem for den de er. Hvertfall din samboer. Nå er du villig til å kaste ekte kjærlighet på båten fordi din tro blir rigid. Gud kan ikke erstatte den kjærlighet du får fra en kjæreste. Og din jobb som troende er vel å utvise godhet, ikke å være andres dommer og bøddel.